Den store depresjonstråden

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Utrolig at voksne mennesker kan oppføre seg slik, samtidig så hørtes det ut som et dårlig forsøk på humor? Ikke vet jeg...

Er denne personen uhyggelig ellers?

 

Det er så tåpelig at mange tror at uføre bare skal bli inneburet i huset sitt og ikke få delta på noe...

Anonymkode: 6f7f7...e55

Han kommer med mye nedsettende kommentarer og stikk som han kamuflerer og unnskylder som humor når han blir tatt på det. Han er hyggelig mot de andre der, men mot meg og han andre som er ufør er han svært kort med og snakker sjeldent direkte til oss. Han har også ved ett par anledninger stått og snakket med andre ( mens han har forsikret seg om at jg stod nærme nok til å overhøre ) og sagt ting som " det blir spennende å skje hva som skjer den dagen velferden kollapser" og " det er blitt så moderne å si at man er psykisk syk nå for tiden ".  Jeg skjønner jo at han mener meg når han holder på sånn i og med at jeg svarte ærlig da en annen kollega lurte på hvorfor jeg var ufør da jeg startet der ( jeg har borderline personlighetsforstyrrelse og ganske kraftig sosial angst ).

Anonymkode: ef0b3...305

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan folk lukte det liksom ? 😕 Synes også det er rart å dømme uføre man ikke kjenner sykdomshistorien til.

Anonymkode: 6f7f7...e55

Tror ikke det er vanskelig å se. Jeg er f.eks svært usikker og konfliktsky av meg, og dette merker andre fort ( særlig de so mer ute etter å ta de som er svakere enn seg selv ). 

Anonymkode: ef0b3...305

[Gjest supernova_87]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han kommer med mye nedsettende kommentarer og stikk som han kamuflerer og unnskylder som humor når han blir tatt på det. Han er hyggelig mot de andre der, men mot meg og han andre som er ufør er han svært kort med og snakker sjeldent direkte til oss. Han har også ved ett par anledninger stått og snakket med andre ( mens han har forsikret seg om at jg stod nærme nok til å overhøre ) og sagt ting som " det blir spennende å skje hva som skjer den dagen velferden kollapser" og " det er blitt så moderne å si at man er psykisk syk nå for tiden ".  Jeg skjønner jo at han mener meg når han holder på sånn i og med at jeg svarte ærlig da en annen kollega lurte på hvorfor jeg var ufør da jeg startet der ( jeg har borderline personlighetsforstyrrelse og ganske kraftig sosial angst ).

Anonymkode: ef0b3...305

Hva med å spørre ham rett ut hva han tror hjelper deg nærmere arbeidslivet: a) at han mobber og kommer med stygge kommentarer bak ryggen din, eller b) å føle seg inkludert og mottatt som den man er. 

Skjønner at det er ubehagelig at han er sånn. Jævlig frekt er det. Men du har mye å tjene på å klare å stå opp for deg selv. Men kanskje det er noe du sliter med pga problemene dine? 

Konfrontasjoner for meg var døden når jeg hadde sosial angst. Men i ettertid når jeg nå har blitt mye bedre tenker jeg av og til tilbake og tenker faen skulle sagt ditt og datt, for det var jammen mange som hadde trengt å høre det.

[Anonymburker]

På 4.2.2020 den 18.00, AnonymBruker skrev:

Jeg tror på at hobbyer er det som kan holde folk gående, ihvertfall hos meg... Når man ikke har noe annet å se frem til liksom..

 

Sant... Jeg tror faktisk at uansett hvor mye positivt innstilt man er , så er mye ut av ens kontroll likevel. En må jo få reagere på ting realistisk også. 

Anonymkode: 6f7f7...e55

Jeg har begrenset med overskudd etter jobb. Blir fotball 2 kvelder i uka, og kanskje 2 løpeturer i tillegg, enten alene eller med en kamerat. Hadde slitt med å ha ork til noe mer, dessverre.

Jobben er min største sosiale arena, og selv her opplever jeg meg til tider som mindre ønsket enn andre. Jeg får nok jobb som ringevikar til å overleve, men selv om jeg alt i alt har vært der lengst, er jeg ikke den som får mest jobb.

Det er bare et eller annet ved meg som ikke får det til. Noen ganger tenker jeg det er en forbannelse, uansett hvor sykt det høres ut. Hvordan ellers er det logisk at det aldri går veien, uansett arena i livet, når jeg prøver hardt og er positivt innstilt?

Jeg vet jeg ikke høres positivt innstilt ut her, men det er alltid tilfellet i f.eks jobbsammenheng og i det sosiale der. Ingen ville tenke at jeg er en negativ person.

Endret 5. februar 2020 av Fornuftig-mann

[AnonymBruker]

11 timer siden, Rainstorm skrev:

Hva med å spørre ham rett ut hva han tror hjelper deg nærmere arbeidslivet: a) at han mobber og kommer med stygge kommentarer bak ryggen din, eller b) å føle seg inkludert og mottatt som den man er. 

Skjønner at det er ubehagelig at han er sånn. Jævlig frekt er det. Men du har mye å tjene på å klare å stå opp for deg selv. Men kanskje det er noe du sliter med pga problemene dine? 

Konfrontasjoner for meg var døden når jeg hadde sosial angst. Men i ettertid når jeg nå har blitt mye bedre tenker jeg av og til tilbake og tenker faen skulle sagt ditt og datt, for det var jammen mange som hadde trengt å høre det.

Ja, man kan jo spørre seg, men tro meg, han er virkelig ikke den første jeg har møtt som har den holdningen til sånne som meg. Det er ikke alle som forstår det at selv om man ikke kan ha en vanlig jobb så kan man jobbe frivillig noen få timer i uken alt etter som. I det jeg ble ufør mistet jeg også en haug med venner som hadde samme holdningen, og det kombinert med en traumatisk oppvekst har nok gjort meg veldig kuet og redd. Det har ført til at jeg gruer meg til noe så enkelt som frisørtimer og tannlegetimer, siden det første de alltid spør om der er "jobber/studerer du? ".

 Jeg kommer til å holde meg borte derfra en stund, så får vi se hva jeg gjør videre. Akkurat nå er jeg allerede på god vei til å bryte sammen psykisk, så jeg orker ikke dra dit. 

Jeg har jo innsett og godtatt at jeg aldri kommer til å fungere i en vanlig jobb, og nettopp derfor er det å få jobbe som frivillig og /eller ha en hobby hvor jeg også kan være sosial så innmari viktig. Jeg har kun en samboer som jobber mye, men  alt av familie er på andre siden av norge og jeg har ingen venner så det å bare skulle bli sittende hjemme bortsett fra når jeg er i gruppeterapi en gang i uka blir så jævlig ensomt.

Anonymkode: ef0b3...305

[Missbehave]

Klarer ikke å finne meg til rette med tanken på at jeg skal leve resten av livet alene. Kommer aldri til å finne meg en mann. Skulle så gjerne hatt meg et dyr, men har ikke lov til å ha dyr der jeg bor. Det gjør meg mye mer ensom.

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Missbehave skrev:

Klarer ikke å finne meg til rette med tanken på at jeg skal leve resten av livet alene. Kommer aldri til å finne meg en mann. Skulle så gjerne hatt meg et dyr, men har ikke lov til å ha dyr der jeg bor. Det gjør meg mye mer ensom.

Har du mulighet til å flytte ett sted hvor du kan ha dyr?

Anonymkode: ef0b3...305

[Missbehave]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du mulighet til å flytte ett sted hvor du kan ha dyr?

Anonymkode: ef0b3...305

Det blir for dyrt. Jeg har en av de rimeligste leilighetene i området jeg bor til størrelsen jeg har. De fleste leiligheter til samme pris på markedet er på 45-50 kvm, et soverom og det er ikke inkludert strøm og internett. Så jeg bor billig til stedet jeg bor å være. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Missbehave skrev:

Det blir for dyrt. Jeg har en av de rimeligste leilighetene i området jeg bor til størrelsen jeg har. De fleste leiligheter til samme pris på markedet er på 45-50 kvm, et soverom og det er ikke inkludert strøm og internett. Så jeg bor billig til stedet jeg bor å være. 

Må du bo i sentrum da? Kan du ikke leie en leilighet i en enebolig elns litt utafor byen og heller ta buss når du trenger det?

Anonymkode: fb058...8d1

[Missbehave]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Må du bo i sentrum da? Kan du ikke leie en leilighet i en enebolig elns litt utafor byen og heller ta buss når du trenger det?

Anonymkode: fb058...8d1

Jeg har ikke behov for det. Men jeg har sjekket markedet og alle leilighetene utenfor sentrum koster fra 9000 kr og oppover uten strøm og internett. Og leilighetene er på 50 kvm og ett soverom. Jeg betaler 2000 kr mindre for 80 kvm, to soverom inkludert strøm og internett, for å bo 10 minutter gangavstand unna sentrum. Jeg må nesten ha to soverom pga barnet mitt. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, Missbehave skrev:

Jeg har ikke behov for det. Men jeg har sjekket markedet og alle leilighetene utenfor sentrum koster fra 9000 kr og oppover uten strøm og internett. Og leilighetene er på 50 kvm og ett soverom. Jeg betaler 2000 kr mindre for 80 kvm, to soverom inkludert strøm og internett, for å bo 10 minutter gangavstand unna sentrum. Jeg må nesten ha to soverom pga barnet mitt. 

Er det mulig å spørre/søke om å få ha husdyr likevel? Vet noen som har søkt i borettslaget de bor og fått lov pga begrunnelsen. 

Anonymkode: 849b0...1ef

[AnonymBruker]

5 timer siden, Missbehave skrev:

Jeg har ikke behov for det. Men jeg har sjekket markedet og alle leilighetene utenfor sentrum koster fra 9000 kr og oppover uten strøm og internett. Og leilighetene er på 50 kvm og ett soverom. Jeg betaler 2000 kr mindre for 80 kvm, to soverom inkludert strøm og internett, for å bo 10 minutter gangavstand unna sentrum. Jeg må nesten ha to soverom pga barnet mitt. 

Men isted så skrev du "Klarer ikke å finne meg til rette med tanken på at jeg skal leve resten av livet alene". Du må jo ikke akkurat leve alene resten av livet når du tross alt har et barn... Du er jo stuck med det barnet ditt forever liksom. Du er vel aldri alene da.

Anonymkode: fb058...8d1

[Missbehave]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men isted så skrev du "Klarer ikke å finne meg til rette med tanken på at jeg skal leve resten av livet alene". Du må jo ikke akkurat leve alene resten av livet når du tross alt har et barn... Du er jo stuck med det barnet ditt forever liksom. Du er vel aldri alene da.

Anonymkode: fb058...8d1

Barnet bor ikke fast hos meg, men likevel vil jeg ha rom til barnet dersom jeg blir sterk nok til å kunne få omsorgen tilbake. Det ser mørkt ut. Har ikke akkurat et bra forhold til familien heller. 

Det jeg mener med å leve resten av livet alene er at familien ikke bryr seg om meg, de gamle vennene jeg hadde bryr seg ikke. Jeg spør ofte om å treffe to personer, den ene bor i nærheten, men vil ikke, den andre bor lenger unna, men sier aldri i fra når hun er i området, selv om det er ofte. Jeg er ikke en person som er lett å bli kjent med, så jeg tviler på jeg vil finne noen som kan holde ut med meg. 

Endret 6. februar 2020 av Missbehave

[_popcorn_]

Ryddet for selvmordstanker. 

_popcorn_, mod

[AnonymBruker]

Jeg er så ensom at jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre mer. Livet mitt er så ufattelig meningsløst, og jeg er bare en uglesett og patetisk byrde. Jeg skulle ønske jeg bare kunne legge meg under dyna for alltid og bare bli borte.

Anonymkode: ef0b3...305

[Missbehave]

Jeg savner min "bestemor" så sårt. Det er så vondt å leve uten henne. Hun var den tryggeste personen jeg hadde i livet mitt. Hun døde for 12 år siden og jeg tenker på henne hver dag. Jeg angrer sånn på at jeg ikke fikk snakke med henne før hun gikk bort. Jeg fikk aldri sagt farvel og jeg fikk aldri sagt hvor glad jeg var i henne og hvor mye hun betød for meg 😭

[AnonymBruker]

På 9.2.2020 den 16.17, AnonymBruker skrev:

Jeg er så ensom at jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre mer. Livet mitt er så ufattelig meningsløst, og jeg er bare en uglesett og patetisk byrde. Jeg skulle ønske jeg bare kunne legge meg under dyna for alltid og bare bli borte.

Anonymkode: ef0b3...305

Jeg og.. jeg er så ensom at jeg noen ganger tror jeg er den eneste i verden som føler meg så alene. Å stå opp om morgenen og pusse tennene har vært en jobb i flere måneder. Kan ikke huske de dagene jeg våknet og tenkte at dette kommer til å bli en fin dag, det er mange år siden.

Anonymkode: fcb4d...b4b

[AnonymBruker]

På 4.2.2020 den 18.23, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan folk lukte det liksom ? 😕 Synes også det er rart å dømme uføre man ikke kjenner sykdomshistorien til.

Anonymkode: 6f7f7...e55

Man har bare en slags "tell". Mobbere kan feks 'lukte' svake mennesker, pedofile kan 'lukte' lette ofre man kan manipulere... man kan føle energien og personligheten til mennesker, det ligger i vår natur dessverre. 

Anonymkode: fcb4d...b4b

[Gjest supernova_87]

2 timer siden, Missbehave skrev:

Jeg savner min "bestemor" så sårt. Det er så vondt å leve uten henne. Hun var den tryggeste personen jeg hadde i livet mitt. Hun døde for 12 år siden og jeg tenker på henne hver dag. Jeg angrer sånn på at jeg ikke fikk snakke med henne før hun gikk bort. Jeg fikk aldri sagt farvel og jeg fikk aldri sagt hvor glad jeg var i henne og hvor mye hun betød for meg 😭

Hva tror du hun hadde ønsket å si til deg hvis du var her nå? 

Det høres ut som dere hadde et godt og nært forhold. Tror du det er mulig hun visste at hun betydde mye for deg selv om du aldri fikk sagt det?

[Missbehave]

11 timer siden, Rainstorm skrev:

Hva tror du hun hadde ønsket å si til deg hvis du var her nå? 

Det høres ut som dere hadde et godt og nært forhold. Tror du det er mulig hun visste at hun betydde mye for deg selv om du aldri fikk sagt det?

Det vet jeg ikke. Jeg kan ikke forestille meg at hun ville sagt noe positivt, men det er nok fordi jeg ikke er i stand til å ta i mot noe positivt for tiden. 

Vi hadde et veldig nært forhold da jeg var barn. Hun bodde langt unna meg og traff kun hverandre om somrene, men jeg tilbragte 2 måneder hver dag sammen med henne om sommeren og jeg ville ikke hjem. Hennes livsmotto var "der det er hjerterom, er det husrom". Hun tok til seg mennesker i krise, hjalp mange. Jeg skulle bare ønske jeg kunne gitt henne en god klem. 

Jeg har utelukkende gode minner. Hun var den eneste som fikk meg til å spise fisk som barn fordi hun alltid klarte å ta bort alle fiskebeinene. Jeg husker hvert eneste måltid med henne, hva hun lagde, hvordan det smakte. 

Hver gang jeg er i området der hun bodde, på andre siden av landet, kjøper jeg blomster og legger på graven hennes. Jeg savner tryggheten og varmen hun lot meg føle. Jeg har ikke følt den siden siste gang hun ga meg en klem.