Den store depresjonstråden

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Kjenner følelsene, spørsmålene, er det håp, hva skjer, var det ekte? Føler så sterkt at det blir for livet, omså hva - det ekte ved det var bare våres, det blir aldri ødelagt. 

Hodet e på puta...sovne lamme..

Anonymkode: e501f...939

Huff, ja... 

Jeg har skrevet dikt i kveld (noe jeg gjør regelmessig. Har vel 80 stk på to år). Når jeg gjør det har jeg det tøft. 

Jeg drikker i kveld jeg...

Anonymkode: 8b918...12e

[AnonymBruker]

Jeg skifter så fort. I det ene øyeblikket føler jeg meg normal og glad, i det andre øyeblikket bombarderes jeg av selvhatende tanker om meg selv, at alt er håpløst og at jeg ikke klarer mer. Det skjer flere ganger i løpet av samme dag. Jeg har vært alvorlig deprimert før og da var jo de negative tankene der konstant. Men jeg forstår ikke den skiftingen som har skjedd i de siste dagene? det føles ikke normalt i det hele tatt. Har noen opplevd noe lignende?

Anonymkode: 15ba8...305

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skifter så fort. I det ene øyeblikket føler jeg meg normal og glad, i det andre øyeblikket bombarderes jeg av selvhatende tanker om meg selv, at alt er håpløst og at jeg ikke klarer mer. Det skjer flere ganger i løpet av samme dag. Jeg har vært alvorlig deprimert før og da var jo de negative tankene der konstant. Men jeg forstår ikke den skiftingen som har skjedd i de siste dagene? det føles ikke normalt i det hele tatt. Har noen opplevd noe lignende?

Anonymkode: 15ba8...305

Ja. Det er ikke uvanlig. Altså jeg har slitt med deoresjoner fra jeg var et lite barn. I 20-årene var mine evner til å regulere følelser så ødelagt av mishandling og diverse at tung tung depresjon gikk over i emosjonell ustabilitet. Altså jeg var stort sett deprimert, men jeg gikk fra å føle meg nøytral til suicidal flere ganger i løpet av en dag. 

Men kan jo bare være at du ikke er fullstendig deprimert. Enten på vei inn eller på vei ut av depresjon, men at det ikke er fullstendig enda. 

Anonymkode: 8b918...12e

[Missbehave]

Putene mine er full av tårer. Klarer ikke sove. Ligger og skjelver. Får knapt puste. Jeg blir kvalt av depresjon. 

[AnonymBruker]

Klarer ikke å spise, så jeg går ned ekstremt i vekt. Dytter alle vekk fordi jeg føler jeg bare er en byrde uansett. Klarer ikke å spille glad lengre. Orker ikke mer

Anonymkode: 15ba8...305

[AnonymBruker]

Jeg har ikke spist middag siden Lørdagskveld for å spare penger til regninger. Ingen krise altså, jeg har ingen apetitt og finnes ikke sulten, så jeg lider ingen nød. Hvorfor spise bare for å spise når jeg ikke er sulten.
Jeg har droppet 2 av 3 medisiner fordi jeg har ikke råd til dem. Sagt ifra til psykologen at jeg må gå 1 gang i mnd frem til frikort pga økonomi, som egentlig ikke er sant for jeg har råd om jeg ikke spiser middag hver dag, men jeg gidder ikke å se henne akkurat nå. Sitte der å late som at jeg ønsker å bli frisk, det er det siste jeg ønsker akkurat nå. Føler jeg har gitt opp for lenge siden. 

Samtidig så bestilte jeg nettopp 8 bøker til tusen kroner. Fordi jeg gir faen i mat og medisiner. Det er tusen kroner jeg ikke har, som egentlig skal gå til mat og medisiner. Og jeg angrer ikke. Det er jo bare ca 10 middager og jeg har allerede spart inn 3 middager, så hva er vell 7 til. Normalt hadde jeg fått panikk, nå sitter jeg å ser på flere bøker jeg skal kjøpe. Gidder ikke å bry meg lengre. 

Prioritering når man er deprimert er ikke til å forstå seg på🙄

Anonymkode: db5a0...42a

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker said:

Prioritering når man er deprimert er ikke til å forstå seg på

Følte den. Sliter med penger selv akkurat nå, får ikke lenger studielån siden jeg henger for langt bak i studiene. Så nå spiser jeg kun ris og bønner til middag hver eneste dag, likevel sløser jeg penger på unødvendige ting jeg absolutt ikke trenger. Eneste gangene jeg føler på et lite snev av lykke er når jeg kjøper noe, uansett hvor lite og unødvendig det er, også får jeg dårlig samvittighet når det kommer frem i posten og angrer som faen... Skjønner meg ikke på meg selv.

Anonymkode: 8d24b...61d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke spist middag siden Lørdagskveld for å spare penger til regninger. Ingen krise altså, jeg har ingen apetitt og finnes ikke sulten, så jeg lider ingen nød. Hvorfor spise bare for å spise når jeg ikke er sulten.
Jeg har droppet 2 av 3 medisiner fordi jeg har ikke råd til dem. Sagt ifra til psykologen at jeg må gå 1 gang i mnd frem til frikort pga økonomi, som egentlig ikke er sant for jeg har råd om jeg ikke spiser middag hver dag, men jeg gidder ikke å se henne akkurat nå. Sitte der å late som at jeg ønsker å bli frisk, det er det siste jeg ønsker akkurat nå. Føler jeg har gitt opp for lenge siden. 

Samtidig så bestilte jeg nettopp 8 bøker til tusen kroner. Fordi jeg gir faen i mat og medisiner. Det er tusen kroner jeg ikke har, som egentlig skal gå til mat og medisiner. Og jeg angrer ikke. Det er jo bare ca 10 middager og jeg har allerede spart inn 3 middager, så hva er vell 7 til. Normalt hadde jeg fått panikk, nå sitter jeg å ser på flere bøker jeg skal kjøpe. Gidder ikke å bry meg lengre. 

Prioritering når man er deprimert er ikke til å forstå seg på🙄

Anonymkode: db5a0...42a

Dette. Jeg spiser kun annenhver dag til hver tredje dag og tar ikke medisiner hver dag heller, for jeg brukte nesten 3500 kr på microbladene bryn istedet..

Anonymkode: ef0b3...305

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette. Jeg spiser kun annenhver dag til hver tredje dag og tar ikke medisiner hver dag heller, for jeg brukte nesten 3500 kr på microbladene bryn istedet..

Anonymkode: ef0b3...305

Litt morsomt at jeg ikke er den eneste. Da ene psykologen jeg fortalte det til, freaket helt ut!  Begynte å snakke om spiseforstyrrelse og innleggelse og jeg bare.. "slapp no litt av da, jeg er bare deprimert, det er helt normalt for meg det her". 
Samme med medisinene, de første som går er sovetablettene. For jeg er jo deprimert så jeg sover jo mer enn normalt. Mangel på dyp søvn bryr jeg meg ikke noe om, for jeg føler meg så dritt fra før av. 
De mentale smertene overdøver de fysiske, så jeg trenger ikke smertestillende. 
Dårlig i magen? Null problem om jeg er isolert hjemme 24/7 allikevel, jeg har toalettet rett ved. Hva er forskjellen på å sitte der med dårlig mage og å sitte i sofaen med god mage? Nettopp, ingen, penger spart. Bøker kan leses i senga, på sofaen og på dass. Så da velger jeg heller bøker fremfor medisiner. Penger spart og penger godt brukt. 
Et måltid kan fint være 2 nudler og 1 yoghurt. Det er 3 hele måltid det om jeg sprer dem iløpet av dagn. Og det koster meg sånn 15-20 kr. En vanlig middag når fort 100 kr, og det på budsjett. Når apetitten er på minus så er nudler og yoghurt ekstremt fyllende for meg og jeg føler meg stappmett i to døgn etterpå. Jeg finnes ikke sulten før dag 3, og det sliter vist folk med å forstå. Jeg lider ingen nød, burger eller nudler spiller ingen rolle når jeg er deprimert. 
Depresjon-logikken er kanskje ikke så lett å forstå seg på for andre, men for meg så gir det fullstendig mening. 

Anonymkode: db5a0...42a

[AnonymBruker]

Ringte en av de få jeg føler jeg kan betro meg til og som jeg har hjulpet og støttet mye før. Hun avviste meg med at hun var litt sliten etter jobb og ikke orket å snakke.. Har ingen andre jeg kan snakke med og har en skikkelig dårlig dag. Føler meg veldig avvist med tanke på at jeg så og si aldri ringer henne når jeg sliter. Er vel ingen som bryr seg når jeg sliter, kun når jeg kan hjelpe de med noe eller ikke virker deprimert  Føler meg så alene

Anonymkode: 15ba8...305

[Purple_Pixiedust]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ringte en av de få jeg føler jeg kan betro meg til og som jeg har hjulpet og støttet mye før. Hun avviste meg med at hun var litt sliten etter jobb og ikke orket å snakke.. Har ingen andre jeg kan snakke med og har en skikkelig dårlig dag. Føler meg veldig avvist med tanke på at jeg så og si aldri ringer henne når jeg sliter. Er vel ingen som bryr seg når jeg sliter, kun når jeg kan hjelpe de med noe eller ikke virker deprimert  Føler meg så alene

Anonymkode: 15ba8...305

Jeg forstår følelsen av å være avvist, men prøv også å snu tankene dine litt her. Det trenger ikke være så negativt som du tenker og føler. Det kan rett og slett bare være at hun er så sliten nå at hun ikke maktet å ta innover seg andre sine problemer. Kanskje bruker hun frasen "sliten etter jobb" for å dekke over at hun selv sliter akkurat nå. Da kan det føles vanskelig eller umulig å stille opp for andre. Det kan være andre grunner også. Som noe så banalt at hun hadde besøk, men det er en ny flamme hun ikke vil fortelle om. 

Det MÅ ikke være slik du beskriver. Det kan være slik, men det må ikke være det. 

[AnonymBruker]

Nettopp fått frikort! Venter på 1500 kr tilbakebetaling fra Helfo. Det er sårt trengt, for registreringen til Helfo har gått tregt! 

Anonymkode: ef874...443

[AnonymBruker]

Er så fortvilt og lei meg. Her sitter jeg og det eneste jeg vil er å ha en jobb, jeg nekter å blande meg inn i NAV sitt system og lever på sparepenger fra tidligere jobber jeg har hatt. Jeg søker jobber og prøver alt jeg kan, men får ikke et eneste intervju. Jeg har ingen sykdommer og er en helt frisk oppegående person som dessverre ikke har vitnemål... jeg blir mer og mer nede for hver eneste dag som går. Snart gir jeg opp. Jeg kan ikke noe for hvem jeg er og at jeg er en stille og innadvendt person som er det motsatte av hva alle arbeidsgivere vil ha.... hva skal jeg gjøre med livet mitt. Kan ikke gå måned på måned uten arbeid. Føler meg som et elendig menneske hvor folk tror jeg er lat..

Anonymkode: fcb4d...b4b

[Lady1995]

På 22.2.2017 den 20.44, dillyduzit skrev:

 

DEN STORE TRÅDEN FOR DEPRESJON

Først og fremst, noen regler for at tråden skal ikke skal bli sett på med ørneøyne, ei heller stengt. 

  Vis skjult innhold

 

• Suicidaletanker/Selvmordstanker eller lufting av slike tanker er ikke lov
• Ingen hets, her skal alle få lov til å lufte sine tanker, deprimert eller ikke. 

Vi har ingen regler mot å diskutere depresjon og mental helse, og vi har ganske stor toleranse for hva vi godtar av "lufting av tanker" rundt hvor vanskelig man har det, depresjoner, og om ting ser svart ut. Problemet oppstår når en bruker sier at han/hun har tenkt til å ta livet av seg eller uttrykker et ønske om å ville dø hvor vi ikke kan la det være opp til tolkning om bruker er sliten og lei, eller har tenkt å utføre en handling som ender livet. Så det er greit med en tråd som du skisserer, men vi vurderer alltid alle innleggene opp mot reglene om selvmordstanker og til fare for liv og helse. 

ninusk_, adm

 

 

 

 

Noen ganger er det godt å få ting ut, få snakket ut litt om det tunge man sitter med hvor det å dele det med sine nærmeste kanskje ikke frister. Dette er tråden for alle og enhver, dette er en tråd hvor du skal få lov til å skrive nøyaktig det du ønsker uten å bli sett ned på. Dette er også en tråd hvor pårørende kan få et innblikk i hvordan det er å sitte med mørke og tunge tanker. Jeg håper dere respekterer reglene som er satt for gruppen, mtp på selvmordstanker. Har du slike tanker håper jeg du kontakter 113 (ambulanse), 116 123 (mental helse) eller 22 40 00 40 (Kirkens SOS, hele døgnet) 

Tråden er åpen for alle som sliter mentalt, både med depresjon, angst og den uheldige rekken bortover. 

 

 

 

Føler denne passer denne tråden godt. Takk til alle som har skrevet og bidratt, hjulpet og støttet. 

Jeg sliter med depresjon på grunn av store søvnvansker. Søvnvanskene fikk jeg begrunn traumer ifra soverom.

[Missbehave]

Jeg er mislykket. Jeg lykkes ikke i en eneste ting jeg prøver på. Alt blir feil. Jeg har ikke konsentrasjon, noe som fører til at alt blir utsatt. Jeg prøver å lage mat. Whoops, så var alt brent fordi hjernen går i stå. Føler alt har gått i vranglås og ingenting løsner det. 

[AnonymBruker]

Jeg er deprimert. Har vært det i mange år,og gått på medisiner i mange år. Psykolog i snart 10 år av og på. Varierer mellom alvorlig og moderat. Akkurat nå vil jeg si selv på grensen to en alvorlig depresjon. Sliter med å ha vondt i kroppen og føler ingen tror meg. Har vært på utallige utrendninger, og fikk nå avslag på ny henvisning på sykehuset, grunnet ingen funn sist jeg var der for ca 5 år siden. Så det vil si at jeg igjen starter på nytt med å prøve å finne ut hva som feiler meg. Nav prakker på med jobbutprøving og avklaring, og jeg føler meg helt ubrukelig som samboer og mor. Jeg er så sliten! 😞

Anonymkode: d4e34...d22

[Anonymburker]

Det er ikke noen mening med mitt liv, uansett hva andre skulle mene..

Det sies at mennesker er like mye verdt, men ikke kom og påstå at ikke den virkelige verdien ligger i hvor mange og gode sosiale relasjoner man har. Selvfølgelig ville langt færre sørget over meg, som nesten ikke har noe nettverk, sammenlignet med en som har flust av venner.

Hvordan skal man føle at man har noen verdi som menneske, når man ikke har noe nettverk? Da er det åpenbart at det er noe galt med en selv.

Jeg har totalt gitt opp det å få et normalt liv. Man er født inn i dette livet med et sett egenskaper. Jeg mener det er begrenset hva man kan endre av dette. Jeg er ikke fornøyd med noe av "egenskapene" jeg har fått utdelt, hverken fysisk eller intellektuelt. Jeg mener, helt objektivt, at jeg er under snittet på det aller meste som er viktig. Sosial intelligens, fysiske attributter.. Ambisjoner, grad av utdannelse, inntekt osv. Alt er under middels. Det samme med høyde, muskler og maskulinitet generelt. Selvfølgelig er jeg også han som blir tynn i håret, og ikke får skjegg.

Jeg kjenner på tanker om at jeg vil forsvinne mens jeg enda er ung. Ikke bli så gammel at folk sier "uff, han fikk det aldri helt til", men heller "han var jo så ung, ting kunne jo ha ordnet seg".

[AnonymBruker]

4 timer siden, Fornuftig-mann skrev:

Det er ikke noen mening med mitt liv, uansett hva andre skulle mene..

Det sies at mennesker er like mye verdt, men ikke kom og påstå at ikke den virkelige verdien ligger i hvor mange og gode sosiale relasjoner man har. Selvfølgelig ville langt færre sørget over meg, som nesten ikke har noe nettverk, sammenlignet med en som har flust av venner.

Hvordan skal man føle at man har noen verdi som menneske, når man ikke har noe nettverk? Da er det åpenbart at det er noe galt med en selv.

Jeg har totalt gitt opp det å få et normalt liv. Man er født inn i dette livet med et sett egenskaper. Jeg mener det er begrenset hva man kan endre av dette. Jeg er ikke fornøyd med noe av "egenskapene" jeg har fått utdelt, hverken fysisk eller intellektuelt. Jeg mener, helt objektivt, at jeg er under snittet på det aller meste som er viktig. Sosial intelligens, fysiske attributter.. Ambisjoner, grad av utdannelse, inntekt osv. Alt er under middels. Det samme med høyde, muskler og maskulinitet generelt. Selvfølgelig er jeg også han som blir tynn i håret, og ikke får skjegg.

Jeg kjenner på tanker om at jeg vil forsvinne mens jeg enda er ung. Ikke bli så gammel at folk sier "uff, han fikk det aldri helt til", men heller "han var jo så ung, ting kunne jo ha ordnet seg".

Kjære vene, du skriver som en gud! Små tynne menn uten skjegg er ikke det verste jeg vet, tvertimot, men tren litt styrke og dyrk noen hobbier og lær deg matlaging, så får du nok både venner og egen familie !

Anonymkode: 4faac...437

[Missbehave]

Depresjonen har nådd nye høyder. Eller bunner, alt etter hvordan man tolker det. Jeg er i allefall veldig, veldig deprimert. 

[AnonymBruker]

Jeg visner bare bort sier mamma. Og ja, det gjør jeg. Innimellom gjør jeg noe destruktivt fordi det gjør så vondt, men for det meste visner jeg bare. Mamma er redd jeg skal dø av det denne gangen. Det har vært nære på tidligere. Jeg prøver å holde ut. Er henvist til innleggelse på DPS, men det kan ta uker. Jeg trenger hjelp NÅ. 

Anonymkode: 8b918...12e