Den "hvite løgnen" om Penisstørrelse

[Gjest canacas]

28 minutter siden, orion42 skrev:

Betryggende og jeg skal ikke tvile på deg men kanskje ingen av dere har "dumpa" borti noen med det dere måtte mene var liten ?  

Hva vi måtte mene var liten? Vel, jeg har i alle fall gjort det. 

[orion42]

På 9.12.2016 den 11.47, canacas skrev:

 

Endret 11. desember 2016 av orion42

[Gjest canacas]

5 minutter siden, orion42 skrev:

Ok.Da er jeg glad det finnes sånne som deg  Jeg skal frastå i å delta i en debatt om hva som måtte være gjennomsnittet,og hva kvinner eventuelt måtte mene er stor eller liten,da dette helt sikkert er individuelt ! Men nettopp fordi det er individuelt (eller uansett)ber jeg alle tenke etter hvordan man omtaler andre,for det kan faktisk ødelegge folk ! spesielt dette med penisstørrelse og kvinners kjønnsorgan (selv om jeg aldri i min vennekrets har hørt noen gi detaljerte beskrivelser av det) Om man blir baksnakket og omtalt som stygg feit,for tynn,for høy,for lav så er det ille nok,men den type baksnakking gir iallefall folk en muligheten til å bedømme selv ,men i min situasjon og helt sikkert mange andres,har man dessverre ikke det privilegiet .

Desverre er det slik at mange kvinner bruker dette med størrelse som et skjellsord når de er sint på en mann, eller ønsker å straffe/være kjip mot en mann. Jeg er langt fra perfekt, men jeg ønsker ikke være en person som dømmer andre basert på utseende generelt. Jeg har nok gjort det selv, og må fortsatt stoppe meg selv i det noen ganger. Men det ER lavmål. Uansett hvem det kommer fra.  Når det gjelder penis har jeg aldri uttalt slike ting som ofte fremkommer her på forumet. 

Og selv om vi er anonyme brukere på et nettforum burde alle med et snev av fornuft og medmenneskelighet innse at slike utsagn sårer, og kan såre dypere enn vi aner. 

[revidert_utkast]

3 timer siden, canacas skrev:

Og selv om vi er anonyme brukere på et nettforum burde alle med et snev av fornuft og medmenneskelighet innse at slike utsagn sårer, og kan såre dypere enn vi aner. 

Jeg kan ikke få sagt hvor rett du har i det du sier her, og det er slike utsagn som dette som gjør at man ikke helt har gitt opp menneskeheten. Det som oppleves "uskyldig" for andre, kan være den verste tortur i helvete for den det gjelder. Spesielt når det har å gjøre med ting som er umulig å gjøre noe med, uten en altfor stor risiko for at det går galt.

Ja for min del snakker jeg om operasjon. Noe jeg selvsagt har tenkt på. Det har seg nemlig slik at saken min opptrer som den reneste jojo hva angår størrelse i slapp form. Av og til kryper den og testiklene bokstavelig talt inn i sitt eget skinn og det er nesten så jeg bør være stolt av størrelsen i erigert tilstand. Andre ganger er den nesten lik størrelsen i slapp som erigert, og jeg begynner å lure på om noen sitter med en fjernkontroll et sted bare for å jævles.

Men det å få en lusen cm lengre penis og litt innsprøytet fett for å gjøre den en promille tykkere, blir ikke aktuellt pga risiko og ikke minst hva man får for prisen. Da får det bare være.

[AnonymBruker]

9 timer siden, revidert_utkast skrev:

Når har det seg slik at jeg er så heldig å ha en drøss med andre utfordringer å hanskes med også. Og det hele har blitt en fin suppe som over tid har resultert i at man ser mindre og mindre håp fremover og isolasjon har blitt den eneste "trygge" løsningen. Det blir til at man synker ned i en mørk kjeller og spør seg selv hva meningen med min eksistens faktisk egentlig er. Kommer jeg noen gang til å få oppleve lykke og glede igjen? Smile fordi jeg automatisk gjør det og fordi det er ekte. Føle at jeg kan bli fri fra det evige fenglset jeg har levd i.

Akkurat nå føles det bare som å ha totalt mørke rundt seg, hvor man sitter å håper å se et lysglimt og det å kunne føle litt ekte varme dukke opp i horisonten. Men det dukker ikke opp, tiden går og det blir ingen forandring. Jeg er ikke religiøs, men tro meg, jeg har sittet og sippet som en liten unge og bedt på mine knær om hjelp, og spurt ut i løse lufta om hvis noen virkelig kan hjelpe eller hører meg, så vær så snill å gi meg et sekund om så bare av din tid. Ja jeg innrømmer, det har jeg gjort.

Du nevner medikamenter. Og ja, jeg har gått den veien også, med samtaler med psykolog og prøvd x antall ulike pilleløsninger. Men det har ikke hatt noen effekt. Det eneste fysiske jeg har kjent med slikt er ubehag i form av bivirkninger. Kan feks våkne opp midt på natta hvor jeg ligger å bader i svette akkurat som man kan få under høy feber. Så ja, jeg gav det en sjanse, men på meg hadde det ingen god virkning.

Interesser.., jeg har mange av de. Eller kanskje mer korrekt å si jeg hadde, siden få om ingen praktiseres lengre. Du skjønner, når man kommer langt nok ned, så er det en enorm utfordring å fortelle seg selv at disse interessene skal gi deg glede og innhold i livet med ekte mening.  Feks trening som jeg jo er glad i. Jeg trente en lengre periode, og så på det som en slags "jobb" til slutt, hvor jeg gikk ned, trente, og bare gjennomførte det. Helt til dagen hvor jeg spurt meg selv, hvorfor gjør jeg dette... Det spiller jo ingen rolle om jeg trener, jeg vil ikke være interessant for en kvinne allikevel. Ikke er jeg millionær, ikke har jeg en "normal" familie, ikke har jeg et lass med venner og finner på en masse sosiale ting, og ikke har jeg spesielt mye å by på nedentil. Mao ganske så sjanseløst. So whats the point.. Og da sluttet jeg etterhvert med det også, selv om jeg fra tid til annen har streifet innom tanken med å begynne igjen.  

Har du prøvd mange forskjellige medikamenter? Jeg prøvde et (husker ikke hva det het) hvor jeg konstant var trøtt, men så fikk jeg skrevet ut zoloft som hadde en ønsket effekt. Over tid merket jeg at ting virket mer stabilt, var mer følelsesmessig avstumpet. Dessverre fjernet den ikke sexlysten, slik det er for mange som bruker antidepressiva. Det er en effekt jeg ser på som positiv, som jeg gjerne skulle hatt. Kanskje jeg skal prøve noe annet enn zoloft.

Det med interesser så er jeg i akkurat samme situasjon. Jeg sliter med det selv, klarer liksom ikke å se noe poeng i å etterfølge disse interessene, det er bare meningsløst. Men har fortsatt ikke helt gitt opp håpet på at jeg skal finne tilbake til mine gamle interesser. Og med trening, har du vært med på noen form for lagidrett? Fotball eller noe sånt. Det er gøy og du sosialiserer deg. Samma faen om det er interessant for kvinner eller ikke? Du har det gøy der og da, det er noe å gjøre. 

Blir du ikke lei av å føle deg som en dritt? Jeg merket at jeg begynner å bli lei, og håper jeg snart bare kan godta mitt handicap. Komme til det punktet hvor det føles godt å bare gi opp... Føler apatien setter inn, kanskje jeg klarer å fokusere på noe annet snart

Anonymkode: 47496...706

[AnonymeBukser]

Jeg vil råde trådstarter til å gjøre det samme som andre menn i samme båt.

-Kjøp deg en Audi!😂

[revidert_utkast]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du prøvd mange forskjellige medikamenter? Jeg prøvde et (husker ikke hva det het) hvor jeg konstant var trøtt, men så fikk jeg skrevet ut zoloft som hadde en ønsket effekt. Over tid merket jeg at ting virket mer stabilt, var mer følelsesmessig avstumpet. Dessverre fjernet den ikke sexlysten, slik det er for mange som bruker antidepressiva. Det er en effekt jeg ser på som positiv, som jeg gjerne skulle hatt. Kanskje jeg skal prøve noe annet enn zoloft.

Det med interesser så er jeg i akkurat samme situasjon. Jeg sliter med det selv, klarer liksom ikke å se noe poeng i å etterfølge disse interessene, det er bare meningsløst. Men har fortsatt ikke helt gitt opp håpet på at jeg skal finne tilbake til mine gamle interesser. Og med trening, har du vært med på noen form for lagidrett? Fotball eller noe sånt. Det er gøy og du sosialiserer deg. Samma faen om det er interessant for kvinner eller ikke? Du har det gøy der og da, det er noe å gjøre. 

Blir du ikke lei av å føle deg som en dritt? Jeg merket at jeg begynner å bli lei, og håper jeg snart bare kan godta mitt handicap. Komme til det punktet hvor det føles godt å bare gi opp... Føler apatien setter inn, kanskje jeg klarer å fokusere på noe annet snart

Jeg prøvde det meste av slike antidepressive preparater. Men det resultat at jeg mistenkte det kun er humbug og mulig nok en "konstruert" inntektskilde for medisinbransjen. Helt seriøst, jeg hadde absolutt ingen effekt og følte null forandring på noe. Så for meg ble det meningsløst å knaske piller kun for å "tro" det hadde noen effekt. Fint om det har fungert for andre, men for meg var det som å stikke fingern opp i lufta, drikke et glass vann, stikke fingern opp i lufta igjen, og konstantere at ingenting hadde skjedd.

Hva angår trening har jeg holdt meg langt unna alle idretter som medfører fellesdusjing (vet ikke om du har lest det første innlegget mitt, men der står det litt om min avsky til slike dusjer og hvorfor). I grunn synd, siden jeg som ung svært gjerne skulle ha vært med på fotball/håndball og andre lagaktiviteter. Treningen min har vært på helsestudio, hvor jogging/sykling frem og tilbake fra hjemmet har løst problemet med å ikke dusje i fellesanlegget etter trening.

Jeg er veldig lei av å føle meg som en dritt, mindreverdig, udugelig, lat, mislykket, uintelligent, misfoster nedentil og å være der jeg er i livet i dag. Fryktelig lei.  Som yngre skulle jeg så gjerne heller hatt fokuset på skole og utdanning fremfor å konstant kjempe mot min demon som fremdeles forfølger meg i dag. Det føles helt jævlig at jeg har måttet leve slik jeg har gjort, og enda verre at fremtiden garantert vil fortsette i samme sporet. Hvor lenge man holder ut får man se, men når tankene begynner å spinne rundt hvorfor man skal bruke et helt liv i en slik situasjon og meningsløsheten rundt det, så er det klart at den ultimate bunnen begynner å nærme seg.

Men sånn er det. Jeg får ikke gjort noe med dette. Annet enn å skravle om det her inne som en liten avveksling fra tankekjør,  og dele hvor nitrist mitt liv er og har vært. Kanskje jeg skulle skrevet en bok om livet mitt, stått frem og publisert hele møkka. Da hadde jeg hvertfall kommet ut av "skapet" på et sett og vis, og sluppet hele problemet om en kvinne ville finne meg interessant og hvordan jeg skulle unngått henne for å slippe ydmykelser (ja for meg er det motsatt av hva de fleste andre gutter håper og ønsker). Problemet er bare at min historie for allmennheten er like interessant som det jeg har mellom beina for kvinner, så jeg kan skrinlegge det også.

[AnonymBruker]

1 time siden, revidert_utkast skrev:

Jeg prøvde det meste av slike antidepressive preparater. Men det resultat at jeg mistenkte det kun er humbug og mulig nok en "konstruert" inntektskilde for medisinbransjen. Helt seriøst, jeg hadde absolutt ingen effekt og følte null forandring på noe. Så for meg ble det meningsløst å knaske piller kun for å "tro" det hadde noen effekt. Fint om det har fungert for andre, men for meg var det som å stikke fingern opp i lufta, drikke et glass vann, stikke fingern opp i lufta igjen, og konstantere at ingenting hadde skjedd.

Hva angår trening har jeg holdt meg langt unna alle idretter som medfører fellesdusjing (vet ikke om du har lest det første innlegget mitt, men der står det litt om min avsky til slike dusjer og hvorfor). I grunn synd, siden jeg som ung svært gjerne skulle ha vært med på fotball/håndball og andre lagaktiviteter. Treningen min har vært på helsestudio, hvor jogging/sykling frem og tilbake fra hjemmet har løst problemet med å ikke dusje i fellesanlegget etter trening.

Jeg er veldig lei av å føle meg som en dritt, mindreverdig, udugelig, lat, mislykket, uintelligent, misfoster nedentil og å være der jeg er i livet i dag. Fryktelig lei.  Som yngre skulle jeg så gjerne heller hatt fokuset på skole og utdanning fremfor å konstant kjempe mot min demon som fremdeles forfølger meg i dag. Det føles helt jævlig at jeg har måttet leve slik jeg har gjort, og enda verre at fremtiden garantert vil fortsette i samme sporet. Hvor lenge man holder ut får man se, men når tankene begynner å spinne rundt hvorfor man skal bruke et helt liv i en slik situasjon og meningsløsheten rundt det, så er det klart at den ultimate bunnen begynner å nærme seg.

Men sånn er det. Jeg får ikke gjort noe med dette. Annet enn å skravle om det her inne som en liten avveksling fra tankekjør,  og dele hvor nitrist mitt liv er og har vært. Kanskje jeg skulle skrevet en bok om livet mitt, stått frem og publisert hele møkka. Da hadde jeg hvertfall kommet ut av "skapet" på et sett og vis, og sluppet hele problemet om en kvinne ville finne meg interessant og hvordan jeg skulle unngått henne for å slippe ydmykelser (ja for meg er det motsatt av hva de fleste andre gutter håper og ønsker). Problemet er bare at min historie for allmennheten er like interessant som det jeg har mellom beina for kvinner, så jeg kan skrinlegge det også.

Skulle kanskje presisert det, angående fellesdusj angående lagidrett. Driver med det selv, og det er kun noen få som dusjer i garderoben etter trening. De fleste reiser rett hjem og dusjer (antar jeg). Jeg gjør i alle fall det. 

Antidepressiva hadde en begrenset effekt på meg og, følte jeg. Men det tok i bort de verste nedturene. For jeg var langt nede en periode, suicidal. Var helt fortvilet og fant en nettverkskabel som jeg surret rundt halsen. Gikk rundt og vurderte om jeg skulle gjøre det, kjente litt på presset den hadde rundt halsen. Følte en impuls som ville bare få det overstått, noe å bare å hoppe i. Jeg klarte ikke å gjennomføre det og følte meg jævligere enn noen gang. Disse desperate følelsene ble så og si borte. Har forsåvidt stoppet å ta zoloft, kuttet dem helt ut, men har ikke hatt noen tilbakefall, ennå. Det går, livet er ikke spesielt kult akkurat nå men heller ikke så ille at jeg vil ta livet mitt. 

Det er kjipt å ha blitt utdelt et utstyr av en størrelse som kvinner ikke har noe spesielt glede av, men hva skal man gjøre? Jeg vet ikke, jeg prøver i hvertfall å finne tilbake et fokus på andre ting. Begynner selv å nærme meg et punkt hvor jeg føler jeg kan godta mitt handicap og klar for å gi opp, kanskje jeg da klarer å oppnå mine andre drømmer? Jeg vet ikke hva jeg skal si, sliter fælt selv. Det hjelper ikke å komme hit på seksualitetsforumet på KG, eller på andre fora for den saks skyld. Lett å få bekreftet sine mistanker, men hvorfor stadig oppsøke dem når du allerede vet hva svaret er? Det er en besettelse.

Anonymkode: 47496...706

[revidert_utkast]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det hjelper ikke å komme hit på seksualitetsforumet på KG, eller på andre fora for den saks skyld. Lett å få bekreftet sine mistanker, men hvorfor stadig oppsøke dem når du allerede vet hva svaret er? Det er en besettelse.

Nei det vet jeg jo veldig godt. Jeg har ikke vært på KG på en stund, og travet mer eller mindre tilfeldig innom. På forsiden så jeg x antall penistråder og x antall svar fra kvinner i disse trådene rundt hva de foretrekker og hva som blir en skuffelse. En kombinasjon av oppgitthet for min egen situasjon samt litt lite å gjøre, og rett og slett bare en gang dele mine egne opplevelser jeg har stengt inne i alle år, gjorde at jeg skrev innlegget mitt.

Jeg vet det ikke forandrer noe. Og jeg har levd i denne aksepten ganske lenge nå, og sånn ellers surfer jeg ikke denne problemstillingen veldig ofte slik at det kan karakteriseres som en besettelse.

[Peter007]

Dette penisstørrelsen handler vel mye om selvtillitt hos mannen. Det er sikkert lett å miste selvfølsen om en kvinne gjøe narr av penisen og det som kommer ut av den. Men de færreste kvinner kritiserer den direkte, eller i det hele tatt vil jeg tenke. 

Det hele er vel litt slik at noen kvinner er engstelig for hva mannen vil si om hennes bryster.Men det handler om selvtillitt for henne med. Får hun kritikk vil det kanskje være sårt, slik som mannen får med penisen. Det er vel de færreste menn som gir kvinner med små bryster negative tilbake meldinger.

Med et godt selvbilde står både kvinner og menn over kritikk for de edle deler en gang, selv om det lager spor. Men er det gjentagene blir det så klart værre. Noen kan få ekstra komplekser i tilegg til det de har fra før.

For meg som mann tenker jeg ikke så mye... på hennes pupper. Klart jeg danner meg et bilde når jeg ser henne. Men det er hennes utstråling, og hvordan hun bruker kroppen og pupper i sexakten som er avgjørende. 

Siden jeg er en hetrofil mann regner jeg med at det er noe lignende kvinner tenker om mannen og hans penis. Hvordan han bruker kroppen, og penis under sexakten er avgjørende for hennes opplevelse.

Jeg kan vel ikke utale meg om hvordan menn med små peniser direkte har det, enten uten eller med kritikk. . Men jeg har vært borti kvinner med små bryster som har vært fantasikse elskere. Likeså kvinner med store bryster. Lubne og tynne kvinner er flotte elskere uansett figur. 

Nå er det en uting og direkte uhøflig å kritisere noen som delere det edleste med meg, så den tanken har aldri vært hos meg.

[revidert_utkast]

38 minutter siden, Peter007 skrev:

Jeg kan vel ikke utale meg om hvordan menn med små peniser direkte har det

Det kan jeg. Og det er et rent helvete i dans med selve djevelen. Vær overlykkelig om du har en stor/normal penis, akkurat det løser ufattelig mye for vi menn som ustanselig sloss og bukker for å få kvinner. Du vil i det lange løp alltid være vinneren! Og jeg miskunner deg mer enn du sikkert aner.

Jeg for min del skulle ønske jeg ble født med min lille penis 2 millioner år inn i fremtiden, hvor helt andre kriterier... enn stor penis, naturlig påfølgende av best selvtillit, feit lommebok, hus og båt og mest brautende stil, ikke var fullkstendig avgjørende for å tirre det motsatte kjønn.

Hva angår små bryster, finner jeg intet galt i det.  En kvinne, om hun tilltaler deg (hvertfall meg) så spiller bryststørrelsens rolle sånn ca null. Og har de selv komplekser med det, så er innlegg en løsning uten at de mister katastrofal følelse.

En penis operasjon er gambling med å miste all glede rundt sexualitet. Og 1 lusen cm får ikke meg til å riskere det "lille" jeg fremdeles sitter på.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, revidert_utkast skrev:

Det kan jeg. Og det er et rent helvete i dans med selve djevelen. Vær overlykkelig om du har en stor/normal penis, akkurat det løser ufattelig mye for vi menn som ustanselig sloss og bukker for å få kvinner. Du vil i det lange løp alltid være vinneren! Og jeg miskunner deg mer enn du sikkert aner.

Jeg for min del skulle ønske jeg ble født med min lille penis 2 millioner år inn i fremtiden, hvor helt andre kriterier... enn stor penis, naturlig påfølgende av best selvtillit, feit lommebok, hus og båt og mest brautende stil, ikke var fullkstendig avgjørende for å tirre det motsatte kjønn.

Hva angår små bryster, finner jeg intet galt i det.  En kvinne, om hun tilltaler deg (hvertfall meg) så spiller bryststørrelsens rolle sånn ca null. Og har de selv komplekser med det, så er innlegg en løsning uten at de mister katastrofal følelse.

En penis operasjon er gambling med å miste all glede rundt sexualitet. Og 1 lusen cm får ikke meg til å riskere det "lille" jeg fremdeles sitter på.

*klem* 

Du må ikke tenke som du gjør! Jeg skal ikke ljuge for deg, penisstørrelse har noe å si for hvordan selve penetreringen føles. Det betyr ikke at du ikke kan gi penetrasjonsglede til en kvinne. Det er bare annerledes å ha sex med små peniser kontra større.

Du virker som en herlig mann, og jeg er overbevist om at hvis du legger like mye energi i å elske din kvinne og lære å kjenne kroppen hennes, som du gjør i å forakte penisen din, så vil du kunne glede kvinnen på en like god måte som en med større penis. Beveg deg med henne, begjær henne, knull henne hardt, penetrer henne rolig, kyss henne, se på henne, kjenn på henne, fortell henne hvor skjønn hun er inni og utenpå, smak på henne... Sex handler om så mye mer enn bare penis! Min dårligste elsker hadde også den minste penisen. Men det var ikke penisen som var problemet, det var hans uinteresse i meg og kroppen min som gjorde han dårlig. Inn, ut, ferdig... Ingen kos verken under sexen eller etterpå. Han holdt ikke engang på meg, bare vasket hendene på badet, skrudde på TV-en og "lå der". 

Så elsk med din kvinne og knull henne som hun ønsker, DA vil du bli en fantastisk partner! 

Anonymkode: f00c0...40a

[AnonymBruker]

2 timer siden, revidert_utkast skrev:

Nei det vet jeg jo veldig godt. Jeg har ikke vært på KG på en stund, og travet mer eller mindre tilfeldig innom. På forsiden så jeg x antall penistråder og x antall svar fra kvinner i disse trådene rundt hva de foretrekker og hva som blir en skuffelse. En kombinasjon av oppgitthet for min egen situasjon samt litt lite å gjøre, og rett og slett bare en gang dele mine egne opplevelser jeg har stengt inne i alle år, gjorde at jeg skrev innlegget mitt.

Jeg vet det ikke forandrer noe. Og jeg har levd i denne aksepten ganske lenge nå, og sånn ellers surfer jeg ikke denne problemstillingen veldig ofte slik at det kan karakteriseres som en besettelse.

Ok. Det er en besettelse for meg, prøve å finne noe som kan gi meg håp om at penisen min ikke er helt ubrukelig. Tror ikke jeg har klart å akseptere det ennå, at større enn min vil alltid være bedre. Det begynner å synke inn nå, kjenner depresjonen kommer inn nå, så tror jeg bare legger meg nedpå. Min situasjon er like håpløs. Jeg gir opp. Takk for meg. 

Anonymkode: 47496...706

[revidert_utkast]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min dårligste elsker hadde også den minste penisen. Men det var ikke penisen som var problemet,

Tro meg, det var akkurat penisen som var problemet. Og grunnen til det, var hans dårlige selvtillit om å "ikke strekke til" som resulterte i en laber akt fra han.

Jeg kjenner meg igjen så vanvittig mye i denne seanesen kjære deg.

Hva angår hans behandling av deg i etterkant, så står den til stryk.  Men det sagt, så kan jeg enda forstå at det kan være underliggende årsaker til at han reagerte slik.  Og jeg tror du vet hvilke tanker jeg tenker på.

[Gjest Trex90]

På 12/7/2016 den 23.08, AnonymBruker skrev:

M man ikke er fornøyd med mannen kan man jo betale for operasjon? Problem solved.

Anonymkode: 5e7ce...69d

tror du virkelig noen menn gidder å betale mange tusen for å få et par cm på penisen ? det kommer til å gå ut over sensiviteten på penis. GLEM det!  størrelsen på penis er ikke viktig så fremt den er kjempeliten...

[SlemUlv]

13 minutter siden, revidert_utkast skrev:

Tro meg, det var akkurat penisen som var problemet. Og grunnen til det, var hans dårlige selvtillit om å "ikke strekke til" som resulterte i en laber akt fra han.

Jeg kjenner meg igjen så vanvittig mye i denne seanesen kjære deg.

Hva angår hans behandling av deg i etterkant, så står den til stryk.  Men det sagt, så kan jeg enda forstå at det kan være underliggende årsaker til at han reagerte slik.  Og jeg tror du vet hvilke tanker jeg tenker på.

Og igjen blir kvinner som sier at størrelsen ikke har noe å si, kalt for løgnere. 

Kvinner er LIKE forskjellige i underlivet som dere menn!! Noen kvinner klarer faktisk ikke en stor/normal penis, fordi de er for små! 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, revidert_utkast skrev:

Tro meg, det var akkurat penisen som var problemet. Og grunnen til det, var hans dårlige selvtillit om å "ikke strekke til" som resulterte i en laber akt fra han.

Jeg kjenner meg igjen så vanvittig mye i denne seanesen kjære deg.

Hva angår hans behandling av deg i etterkant, så står den til stryk.  Men det sagt, så kan jeg enda forstå at det kan være underliggende årsaker til at han reagerte slik.  Og jeg tror du vet hvilke tanker jeg tenker på.

Hva er logikken i det? Å føle seg utilstrekkelig og derfor ikke gidde å prøve eller gjøre en innsats overhodet!? 

Anonymkode: f00c0...40a

[Sphere]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er logikken i det? Å føle seg utilstrekkelig og derfor ikke gidde å prøve eller gjøre en innsats overhodet!? 

Anonymkode: f00c0...40a

Her er jeg med deg. Ingen logikk i å gi faen kun fordi man er liten. Jeg skal love deg at jeg gjør en ekstra innsats med mine partnere. Jeg skal vise henne at jeg kan gjøre en minst like god innsats som det hennes større tidligere partnere har gjort. Jeg har lært meg å kompensere, for ærlig talt. I løpet av en sexakt, hvor stor del er den faktiske penetreringen? Skikkelig forspill, lek, slikking, kos. Leverer du en hel pakke er sjansen for at hun blir fornøyd mye større. 

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er logikken i det? Å føle seg utilstrekkelig og derfor ikke gidde å prøve eller gjøre en innsats overhodet!? 

Anonymkode: f00c0...40a

Er det noe poeng i å gjøre en innsats når penis ikke er tilstrekkelig stor nok til å kunne gi noen spesiell nytelse i heletatt? 

Anonymkode: 47496...706

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Sphere skrev:

Her er jeg med deg. Ingen logikk i å gi faen kun fordi man er liten. Jeg skal love deg at jeg gjør en ekstra innsats med mine partnere. Jeg skal vise henne at jeg kan gjøre en minst like god innsats som det hennes større tidligere partnere har gjort. Jeg har lært meg å kompensere, for ærlig talt. I løpet av en sexakt, hvor stor del er den faktiske penetreringen? Skikkelig forspill, lek, slikking, kos. Leverer du en hel pakke er sjansen for at hun blir fornøyd mye større. 

Men tenk hvor mye bedre det hadde vært for dama om du var større, selv med den innsatsen du legger inn. 

Anonymkode: 47496...706