Kundeopplevelse i apotek

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

En farmasøyt er nettopp spesialist. På medisiner. Akkurat som en nevrolog er spesialist på nevrologiske lidelser. Er man kroniker så burde man ha jevnlige møter med farmasøyt for nettopp å sjekke opp medisinbruken, spesielt om man får den vanlige oppfølgingen hos fastlege. Slike møter tar jeg på telefon, da jeg nettopp ikke ønsker at alle andre kunder skal få vite om mine plager. Jeg er svært mot taushetspliktbruddene ansatte på apotekene driver med, men er man kroniker så burde man vite at farmasøyt er spesialister på medisiner og dermed kan mer enn fastlegene. Dog må du da opplyse om sykehistoren og få et skikkelig møte, ikke utbasunerede info udiskret over skranken. Egentlig merkelig at fastlegene ikke henviser til spesialister i legemidler, de henviser jo ganske kjapt til ønh-spesialister, gynekologer og nevrologer. 

Tror forresten farmasøytene har ødelagt mye der selv, når de opptrer som om taushetsplikt ikke betyr en dritt. Og ikke vet man om man får en apotektekniker eller farmasøyt i skranken heller. Farmasøyter burde ha egne kontorer med egne timebestillinger feks. via henvisning. Og apotekteknikere burde lære seg folkeskikk, diskresjon og få litt vett i hodet. 

Anonymkode: 38ef8...7b1

Vet du, et slikt møte med en farmasøyt har jeg faktisk forsøkt på egen oppfordring. Farmasøyten hadde ikke et eneste nytt innspill å komme med. Det var bortkastet tid. 

Som nevnt så er det spesialister som står for mye av min medisinutskriving. Alle disse, inkludert fastlegen har tilgangntil mine elektroniske resepter, og kan dermed se alt va medisiner jeg bruker. Om det er spesielle interaksjoner legene mot formodning ikke forutser, setter jeg pris på beskjed, men ellers så ønsker jeg å legge livet mitt i legers hender, ikke farmasøyten. Det er mitt valg, og jeg ber om at det respekteres. 

Farmasøyter bør spørre mer om man ønsker mer info, før de buser ut med både unødvendig info, taushetsbelagt info, personlig belastende info og gjerne også prøver å prakke på deg litt mersalt (medisin mot munntørrhet mna ikke har osv). 

Enig i det siste avsnittet ditt  Men det vil ksape en del kø, og det er dte nok av fra før.

Anonymkode: edfe8...28a

[AnonymBruker]

Det føltes ihvertfall ubehagelig når jeg fikk beskjed om at det var jeg som hadde et problem! Hadde kjøpt hostesaft til dattera mi. Han som jobbet der sa at det var smak, sånn at det var lettere for barn å ta hostesaft. Etter å ha lest på den selv når jeg kom hjem, så var det tydeligvis ikke det. Han mannen nektet for å ha sagt det. Det kom ei annen som jobbet der og sa at jeg ikke kunne bytte. Og "tror du barnet hadde tatt hostesaften bedre hvis det hadde vært smak?" , ja sa eg og da sa hun bare at hostesaft er hostesaft og det var bare jeg som hadde et problem. Jeg lurer på om hun hadde blitt fornøyd hvis hun skulle kjøpt fanta, men fikk cola?! 

Fysj, kommer aldri til å gå inn dit igjen!

Anonymkode: c4ee7...e9d

[SPOCA]

Jeg tenker at det er fint at de som jobber på apoteket spør om jeg f.eks trenger råd og veiledning, men jeg liker ikke å få dette prakket på meg. Joda, det er mange som bruker astmamedisinen jeg bruker feil, men spør om jeg trenger hjelp, i stedet for å lange ut og anta at det er noe jeg gjør feil. Jeg har allerede fått god innføring og trenger ikke en ny innføring. 

Jeg tenker vel det at det blir som da jeg jobbet i butikk. Jeg spurte alltid "er det noe jeg kan hjelpe deg med?" og det er noe de fleste kunder satte pris på. Men sa de "nei" respekterte jeg dette og lot dem være i fred. Sånn er det også for meg.

Og forresten, det å få høre at man bør ta folat når man kjøper graviditetstest, er ikke like hyggelig når man har begynnende spontanabort (jeg kjøpte testen for å ha den til neste prøverunde). At man kjøper en graviditetstest betyr ikke nødvendigvis at man er prøver heller (det kan jo være at man er uønsket gravid og ønsker å få det bekreftet). Personlig mener jeg at en del apotekansatte kanskje burde bli flinkere til å lese sine kunder bedre og også være flinkere med hvordan de håndterer personlige opplysninger. Nei, det er ikke nødvendig å nærmest rope ut at man har hemoroider (min mor som opplevde, i det hele tatt en flau opplevelse for oss som sto noen meter unna og hørte forferdet på denne dama som pratet om hemoroider og i det hele tatt).

Endret 19. oktober 2016 av SPOCA

[AnonymBruker]

At mange apotek ligner mer og mer på en vita butikk vekker ikke akkurat tillit.

Anonymkode: 1e11e...b85

[AnonymBruker]

At farmasøyter kan mye om medisiner tviler jeg absolutt ikke på, men hvilke andre spesialister gir veiledning uten å ha noen relevante opplysninger om personen de skal veilede?   

Anonymkode: c3ca2...ab6

[AnonymBruker]

På 9.10.2016 den 21.43, EvaLena skrev:

Får ikke kjøpt reseptbelagt medisin der da, skjønner du. 

http://www.dagbladet.no/nyheter/na-kommer-nettapotekene/63973125

Anonymkode: f10e5...235

[AnonymBruker]

Taushetsplikt, taushetsplikt, taushetsplikt!!!

Sist jeg var innom et apotek ble jeg og flere andre vitne til at ei av de ansatte høylydt proklamerte til ei forskremt asiatisk dame at: " Ja, er det underlivssopp, ja da kan du bruke denne..."

Anonymkode: fbc52...13d

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet du, et slikt møte med en farmasøyt har jeg faktisk forsøkt på egen oppfordring. Farmasøyten hadde ikke et eneste nytt innspill å komme med. Det var bortkastet tid. 

Som nevnt så er det spesialister som står for mye av min medisinutskriving. Alle disse, inkludert fastlegen har tilgangntil mine elektroniske resepter, og kan dermed se alt va medisiner jeg bruker. Om det er spesielle interaksjoner legene mot formodning ikke forutser, setter jeg pris på beskjed, men ellers så ønsker jeg å legge livet mitt i legers hender, ikke farmasøyten. Det er mitt valg, og jeg ber om at det respekteres. 

Farmasøyter bør spørre mer om man ønsker mer info, før de buser ut med både unødvendig info, taushetsbelagt info, personlig belastende info og gjerne også prøver å prakke på deg litt mersalt (medisin mot munntørrhet mna ikke har osv). 

Enig i det siste avsnittet ditt  Men det vil ksape en del kø, og det er dte nok av fra før.

Anonymkode: edfe8...28a

Jeg har brukt en farmasøyt på mitt gamle apotek til slike samtaler (per telefon), siden han er viden kjent for å være veldig kunnskapsrik. Første gangen oppdaget han noe graverende, jeg var gravid for andre gang på et halvår (spontanabort), og fastlegen min byttet allergimedisiner til meg siden jeg var gravid. Problemet var at de han byttet til ikke skulle brukes under graviditet pga fare for spontanabort. Fastlegen min sa også at jeg kunne bruke ibux under graviditet, og jeg korrigerte (den tiden stod det noe om ikke i det første trimester e.l., husker ikke nå) og sa det var feil. Fastlegen trodde meg ikke før han sjekket felleskatalogen. Slike ting er jo direkte farlige, og jeg har aldri opplevd slike blemmer av farmasøyter. 

Uansett, poenget mitt som nevnt tidligere i tråden, apotek i Norge er ikke laget for å gi privat informasjon til kundene. Apotek i Norge er utformet som en butikk, og jeg forventer at de ansatte holder kjeft om min medisinbruk, evt spør "Ønsker du mer informasjon?". Men, vi kan ikke argumentere med at apotekansatte ikke har peiling, for farmasøytene har jo utdanning og spesialisering nettopp i medisinbruk. Det var kun det argumentet jeg ville si meg uenig i.  

Anonymkode: 38ef8...7b1

[Lou Salome]

Jeg ønsker ikke råd når jeg ikke ber om råd. MEN: jeg ønsker absolutt råd om det jeg ber om, gjerne småplager, hvilken krem, hva mot flass, sårsalve, bør jeg gå til legen? Jeg har bodd i utlandet der mindre var på resept, og farmasøytene var også høyt utdannede og tok gjerne en kjapp konsultasjon angående øyebetennelser, utslett.. barneforkjølelser...den type ting. Det kunne jeg ønske det var lettere her også. Men stort sett er apotekansatte flinke til den biten altså, å anbefale en krem eller en saltvannspray.

Men du høres ut som du ser det som din plikt å rådgi ved hvert eneste preparat du leverer ut hvis de er på resept, det er bare irriterende. Reseptfrie ting, derimot, det trenger vi ofte råd om. Hvis vi spør.

[Mitral]

På 9.10.2016 den 21.43, EvaLena skrev:

Får ikke kjøpt reseptbelagt medisin der da, skjønner du. 

Jo, det gjør man.

[Mitral]

På 11.10.2016 den 17.47, AnonymBruker skrev:

Jeg er ganske skremt over hvor mye folk stoler på legene sine. Jeg jobber på sykehus og alle burde virkelig vært med på et par previsitter. Legene sitter (heldigvis) innimellom med interaksjoner.no og sjekker interaksjoner. Det har blitt mer vanlig, før sjekket de aldri. Det er en grunn for at mange eldre står på en hel sammen surium av medisiner de ikke burde gjort. Vi bruker ofte farmasøyter for å se over medisinlistene og sjekke om det er noe som ikke går sammen, det er altfor ofte at det er medisiner som absolutt ikke hører sammen som pasientene får. Dette er da medisiner fastleger rundt om i Norge sitter og skriver ut. Ville ikke kimset av hva en farmasøyt sier angående hva man kan og ikke kan ta sammen, det er tross alt de som kan medisiner best. Leger kan mye men akkurat når det gjelder medisiner er de ikke der de bør eller hvor folk tror de er. 

Anonymkode: 21e0c...203

Dette.

[AnonymBruker]

Mye bra kunnskap hos farmasøytene, og det er i utgangspunktet bra at de vil hjelpe kundene. Men dette med taushetsplikt er jo essensielt for mange. Kanskje vi har noe å lære av praksisen på Island? Der opplevde jeg å bli tatt med inn på et eget rom da farmasøyten skulle gi meg litt informasjon om angrepillen jeg skulle kjøpe. Nå var det ikke sannsynlig at jeg ville møte på mange bekjente på Island, hehe, men tanken var god.

Anonymkode: aab49...354

[AnonymBruker]

Hater å dra innom apotek. Jeg sender mamma nå. Selv om at jeg bor for meg selv og er "voksen". 

14 år, måtte innom apoteket for å kjøpe vivag og melkesyretamponger. BV på grunn av mensen. Hadde gått på antibiotika og hadde nettopp blitt be kvitt soppinfeksjon på grunn av det. Så jeg fikk en mild BV på grunn av mens og tull i underlivet. Legen som ga meg beskjed om å kjøpe det. 
Pappa måtte innom han også, for å hente ut medisiner til seg selv. 
Vi endte opp ved siden av hverandre. Hun i kassen begynte å spørre meg ut om sexpartnere. Ga tips og råd om å tømme meg etter sex, ikke bytte partnere for ofte etc. Jeg var 14 år og jomfru. Nå er jeg heldig og har et ganske nært forhold til pappa. Problemet var ikke at han hørte det, men alle andre, som stirret og hørte alt. 
Pappa ble sint, kjeftet kjerringa full og sa han ville ha seg frabedt at hun står å graver om seksuallivet til ei 14 åring, som forøvrig var jomfru. Han var forbannet, for å si det mildt. Hun prøvde seg på å si at hun måtte gi informasjon blabla, siste jeg hørte før jeg gikk ut var at han sa ifra at legen hadde informert meg om alt. Jeg bare dro, og pappa betalte tingene mine. 
Han var ganske sint da han kom ut i bilen, og ville ikke si mer. For han ble så sint av å snakke om det. 

Jeg har alltid hatt et åpent og ærlig forhold til foreldrene mine. 
Men det at halve byen får høre alt, det var flaut og ekkelt. 
Slike ting er ikke flaut nå. Men det å få høre om overvekt og depresjon, får høylytte råd og slanking, bare fordi jeg henter ut antidepressiva. Det skal jeg ha meg frabedt! Det gjør meg forbannet. For jeg var like deprimert, og hadde like mye angst da jeg var tynn. Eresept blir nå skrevet ut slik at mamma får hentet det ut. Jeg sier bare til legen min at jeg ikke klarer å hente det ut selv, på grunn av angst. For farmasøyter gir meg angst, panikkangst. Jævligste jeg vet er å måtte dra innom apotek. For de eier null skamvett, de roper ut sensitiv informasjon og de tar null hensyn til kunden. 
Jeg vet aldri hvem jeg møter på i kassen, så jeg klarer ikke å dra inn dit. Gir meg for høy angst. 

Anonymkode: c28a9...4c1

[AnonymBruker]

Føler at det ikke er nok privatliv i apotek - man kan lett høre hva som blir sagt i båsen ved siden av. De som har peiling på medisiner vet nok hva preparater som litium, quetiapin og valtrex er til for, ikke det at jeg tror at andre er såå nysjerrige men man vet jo aldri. Det skulle vært lukkede båser. Også når man kommer for å kjøpe sårsalve til herpes og apotekteknikeren spør hva det skal brukes til. Jeg går til ett apotek som ikke er det mest besøkte, der kjenner de meg og er diskrete..

Anonymkode: 15a31...961

[AnonymBruker]

Nå går det heldigvis an å handle også reseptmedisiner på nettapotek, så slipper man slike munndiareansatte som ts. Skal absolutt benytte meg av dette.

Anonymkode: a7fdf...7c6

[AnonymBruker]

På Sunday, October 09, 2016 den 17.33, AnonymBruker skrev:

Angående synonympreparater: apotekansatte spør aldri om du vil ha et synonympreparat om legen har skrevet på resepten at du skal ha én bestemt type medisin. 

 

Anonymkode: 95356...f3a

Eh, jo, hver gang. "Fordi det er billigere"

Anonymkode: 1764c...550

[Brimi]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eh, jo, hver gang. "Fordi det er billigere"

Anonymkode: 1764c...550

Nei, hvis legen skriver eksplisitt at du skal ha den resepten så skal du ikke få synonympreparat. Ei heller tilbud om det. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Brimi skrev:

Nei, hvis legen skriver eksplisitt at du skal ha den resepten så skal du ikke få synonympreparat. Ei heller tilbud om det. 

Samme pokkern hvem som produserer medisinen, så lenge virkestoffene er de samme.

Anonymkode: e29d1...b8d

[AnonymBruker]

Det verste jeg vet på apoteket er ikke farmasøytene, men apotekteknikerne som later til å tro de har høyere rang enn apoteketen selv! 

Når jeg kommer inn på apoteket og plukker ut en canesten-kur så er det fordi jeg har sopp, og LEGEN har sagt jeg skal kjøpe canesten. Jeg er IKKE interessert i å høre: "hvis du har slike symptomer skal du kjøpe vivag-kapsler!" Eh, nei, jeg har ikke bakteriell vaginose, eller ubalanse,  jeg har sopp. Jeg trenger ikke vivag. 

Når jeg kommer innom og plukker med meg en spesifikk flass-shampo som legen har bedt meg prøve så er jeg ikke interessert i å høre at jeg skal kjøpe apotekets eget merke med shampo for tørr hodebunn. 

Og sånn kunne jeg fortsatt i det uendelige, det stilles spm og kvervuleres for den minste jævla ting man kjøper. Og i 9 av 10 tilfeller er det apotekteknikere, gjerne middelaldrende kvinner som er mer opptatt av å undergrave det rådet jeg nettopp har fått fra den unge farmasøyten som nettopp hjalp meg idet jeg kom inn på apoteket. 

F.eks en gang jeg var innom for å kjøpe laxoberaldråper til min gamle tante, som hadde fått beskjed av sin lege om å ta noen dråper for å lette fordøyelsen. Jeg kommer inn, rådfører meg med farmasøyten og går for å betale. Da presterer apotekteknikeren å spørre om jeg bruker det ofte, og ramser opp en hel remse med indikasjoner til at jeg ikkr skal bruke dette. Selv om hun SÅ og delvis hørte, at jeg nettopp fikk hjelp av farmasøyten. Ikke er jeg 20 år og radmager heller, så jeg er ikke i målgruppen for de som misbruker det. Altså... HVA ER problemet til slike?

Når jeg har FÅTT hjelp av en jeg anser som bedre faglig stilt til å gi meg råd, så trenger jeg jo ingen pekefinger fra halvgamle kjerringer som har klart å få fagbrev gjennom voksenopplæringa? 

Det har faktisk blitt så ille at jeg skyr unna det apoteket om jeg rekker innom et annet, selv om det blir 3 mil ekstra i bil.

 

Anonymkode: 3f10a...fe2

[Skravla]

På 9. oktober 2016 den 16.59, AnonymBruker skrev:

Jeg har mastergrad i farmasi og jobber i apotek på et mindre tettsted.

Jeg lurer ofte på hvordan det oppleves å være kunde i apotekene. I mange tilfeller føler jeg det er vanskelig å stille ulike spørsmål og formidle informasjon til kunder på en god måte, da med hensyn til diskresjon; små lokaler og mange kunder i nærheten. Jeg bruker ofte tid på å tenke ut velformulerte setninger for å avsløre minst mulig til personene rundt, da jeg tross alt ikke kan vite om det er min kundes "sære nabo" som står rett ved.

Til tross for visse unntak, føler jeg dessuten at mange kunder er rastløse, vil snakke minst mulig og helst bare komme seg ut døra. Dette føles ganske hemmende da min arbeidsoppgave faktisk er å være "rådgiver" om legemidler og sørge for at de brukes korrekt. Det virker på meg som at mange ikke skjønner at vi faktisk har kunnskap om det vi driver med, og ikke forstår hvorfor vi stiller ulike spørsmål (da grunnet kommentarer som "Dette er ikke din jobb, jeg snakker heller med legen min", eller "Du skal bare selge meg medisinen min").

Har jeg noe rett i dette? Føles det ubehagelig å være kunde i apotekene? Ville det vært bedre med større lokaler? Er diskresjonen god nok?

Blir glad for alle innspill

Anonymkode: 95356...f3a

Jeg har fått mange gode råd på apoteket og særlig i forhold til medisinene mine og hvilke jeg tar når.

 

Men "min" farmasøyt så på reseptene mine og lurte på om jeg ville ha "rådgivningstime". Da slipper man å få rådene mens man står i kassen med andre kunder der osv. Samtidig har begge satt av tid og rådgivningen kan gjøres i rolige former.

 

Noen farmasøyter kan til tider bli noe overivrige når det gjelder å dele kunnskapen sin. Som h*n som mente at jeg tok for mye av ene faste medisinen min for han hadde aldri opplevd at noen tok så høy dose.... og det at en ung farmasøyt aldri har opplevd det er jo en god grunn til å endre medisineringen min gjennom mange år.

 

Og jeg har selv bodd på et lite sted og ofte føltes "rådgivningen" mer som at apotekansatte skulle finne ut mest mulig om meg og ikke nødvendigvis gi råd.