Bonusmenneskene

[AnonymBruker]

Akkurat nå, MapleSirup skrev:

Om det er imponerende er meg revnende likegyldig. Er i og for seg enig i at nyskapt er upresist; kunstig skapt er bedre.

Interessant å se hvordan du tenker. 

Anonymkode: 0a598...e39

[AnonymBruker]

2 timer siden, MapleSirup skrev:

 

Og det er ikke slik at de som ikke liker det er bitre mødre....

 

Det vet jeg, forresten. Jeg kjenner mange mødre, både min egen mor, mødre i nær familie, nær vennekrets. Kjenner også bitre mødre..Vet veldig godt at mødre er forskjellige. Kjenner også mange bonusmødre (til nære familiemedlemmer, til og med). kjenner også bonusmødre via venner. Om de er bonusmødre selv eller om de har skilt seg og fått ny partner (bonusfar) eller eks-partner har fått ny partner.

Jeg må bare si at det kan oppleves vanskelig å være i en skilsmisse. Spesielt hvis skilsmissen kom pga bonusmor og hans utroskap - jeg vil vel ikke kalle det en bonus. Men om ting er på stell, så har jeg i grunn aldri bevitnet noe negativt med bonusbegrepet rundt meg.. Men jeg har bevitnet mange andre tunge ting som kan komme med "mine, dine, våre" osv, skal ikke si at sånt er lett. Og bitre mødre kan ha sine grunner, de. Men å angripe noe som skal være positivt, og som ER positivt for andre som er i en annen situasjon, er ikke hensiktmessig. 

Anonymkode: 0a598...e39

[AnonymBruker]

Vil legge til: Jeg tror både eks-kone, eks-mann og barna har godt av å tenke over bonusbegrepet på en positiv måte. 

Om man tar seg selv i å ikke like det av de grunnene som legges frem i denne tråden, så synes jeg det er negativt og ubegrunnet.

Om man tar seg selv i å tenke at de selv har negativ erfaring med skilsmissen, ny partner osv. Og ikke opplever ting som en bonus, må man huske på at verden ikke blir til et bedre sted av at du angriper ALLE og prøver å skade ALLE bonusmødre, på samme måte som at bonusmødre som opplever noe negativt med mammaen ikke må angripe ALLE. 

Hvis man selv ikke opplever ting som en bonus, betyr det ikke at begrepet ikke er positivt et annet sted. Om DET er negativt, bør man begynne å se innover. For man bør kunne tenke at det er fint at andre har positive erfaringer og unne dem det,

Anonymkode: 0a598...e39

[AnonymBruker]

Ca 700 samboerskap, og ca 300 ekteskap oppløses hvert år, og i de fleste samlivsbrudd er barn involvert.

De fleste av disse menneskene finner seg nye partnere innen ett år eller to, og blir kanskje involvert i et nytt samlivsbrudd noen år senere.

Så kan man se for seg følgende scenario:

Petra er to år da foreldrene skiller seg.
To år senere har hun fått en bonusfamilie på begge sider.

Mors samboerforhold varer i 4 år før det kommer til et samlivsbrudd, og Petra mister sin bonusfamilie.
Ettter nye to år får mor en ny samboer og Petra er nå 10 år, og får igjen en ny bonusfar, med bonusbesteforeldre, og i dette tilfellet har bonusfar særkullsbarn, og Petra får halvsøsken også.
I dette forholdet får Petra halvsøsken også, men forholdet tar slutt etter 5 år, og 15 år gammel mister Petra bonusfamilien sin igjen.

På fars side hadde Petra sin første bonusfamilie i 10 år, mens den andre hadde hun bare i ett kort år, før far inngikk sitt tredje samboerforhold bare noen måneder etter at nummer to ble slutt.

Før Petra var 18 år hadde hun hatt 5 bonusforeldre, like mange bonusbesteforeldrepar, noen bonussøsken, og fått noen halvsøsken.

Dette er mange "tap" for et barn, og vil virkelig Petra oppleve disse menneskene som en bonus i sitt liv, eller vil de være mennesker som hun, ut i fra egen erfaring, antar vil forsvinne ut av hennes liv etterhvert, og som hun holder en distanse til?

Anonymkode: d5bd3...6b2

[Gjest antbug]

På 8.10.2016 den 23.42, AnonymBruker skrev:

Er du i det hele tatt voksen nok til å ha med barn å gjøre?

Jeg hørte ordet bonusmamma første gang da en i familien giftet seg med en som hadde barn fra før. Jeg likte ordet. Stemor blir helt feil all den tid den egentlige moren lever, tenker jeg. Det er først når en mann blir enkemann og så gifter seg på nytt, at man snakker om stemødre som tar over motsrollen på fulltid.

(Og da må man gjerne være litt ond i tillegg  )

Anonymkode: a9c92...14d

Jeg er trolig eldre enn deg, har barn og har vært i forhold med mine, dine og våre barn, og jeg liker heller ikke ordet bonusmor selv om jeg er veldig glad i barna som ikke er mine egne. Det høres helt krampaktig ut, som noe disse fasadedamene på Facebook har funnet på for at familiesituasjonen skal passe inn i prosjekt perfekt. Det antyder at de er et stor ressurs i barnas liv og barna toppingen på cupcaken for dem, men virkeligheten er ikke alltid så rosenrød. Den kan være veldig komplisert. For noen kan den være både vanskelig og vond, særlig når familien skal gå seg inn og alle finne sin rolle. Selv om det nok er en del unger som liker ordet tror jeg det er minst like mange som misliker det. Det er et så positivt ladet ord at det må oppleves som et hån for de som har en anstrengt relasjon til far eller mors nye kjæreste, også for den såkalte bonusforelderen som sliter og den biologiske forelderen som kanskje har blitt forlatt til fordel for et slikt bonusmenneske. Jeg synes det er et teit ord.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ca 700 samboerskap, og ca 300 ekteskap oppløses hvert år, og i de fleste samlivsbrudd er barn involvert.

De fleste av disse menneskene finner seg nye partnere innen ett år eller to, og blir kanskje involvert i et nytt samlivsbrudd noen år senere.

Så kan man se for seg følgende scenario:

Petra er to år da foreldrene skiller seg.
To år senere har hun fått en bonusfamilie på begge sider.

Mors samboerforhold varer i 4 år før det kommer til et samlivsbrudd, og Petra mister sin bonusfamilie.
Ettter nye to år får mor en ny samboer og Petra er nå 10 år, og får igjen en ny bonusfar, med bonusbesteforeldre, og i dette tilfellet har bonusfar særkullsbarn, og Petra får halvsøsken også.
I dette forholdet får Petra halvsøsken også, men forholdet tar slutt etter 5 år, og 15 år gammel mister Petra bonusfamilien sin igjen.

På fars side hadde Petra sin første bonusfamilie i 10 år, mens den andre hadde hun bare i ett kort år, før far inngikk sitt tredje samboerforhold bare noen måneder etter at nummer to ble slutt.

Før Petra var 18 år hadde hun hatt 5 bonusforeldre, like mange bonusbesteforeldrepar, noen bonussøsken, og fått noen halvsøsken.

Dette er mange "tap" for et barn, og vil virkelig Petra oppleve disse menneskene som en bonus i sitt liv, eller vil de være mennesker som hun, ut i fra egen erfaring, antar vil forsvinne ut av hennes liv etterhvert, og som hun holder en distanse til?

Anonymkode: d5bd3...6b2

Jøss, finner virkelig folk flest seg partnere etter 1-2 år?!😲 Så rastløst og urolig...

Er så glad for at bruddene i vår krets består av voksne mennesker som er selvstendige. De behøver ingen partner under samme tak. De har 50/50, er "naboer" og har bevart stort sett samme vennekrets. Ingen nye kjærester inn i barnas hjem! 👍🏻

Dette er folk som er ledere, reiser på ferier alene, eier bil og bolig alene og er mamma og pappa alene OG SAMMEN. Skikkelig urbant. 🔆⛷

Anonymkode: 88707...2a5

[Gjest Rosemoren]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jøss, finner virkelig folk flest seg partnere etter 1-2 år?!😲 Så rastløst og urolig...

Er så glad for at bruddene i vår krets består av voksne mennesker som er selvstendige. De behøver ingen partner under samme tak. De har 50/50, er "naboer" og har bevart stort sett samme vennekrets. Ingen nye kjærester inn i barnas hjem! 👍🏻

Dette er folk som er ledere, reiser på ferier alene, eier bil og bolig alene og er mamma og pappa alene OG SAMMEN. Skikkelig urbant. 🔆⛷

Anonymkode: 88707...2a5

Jeg klarer ikke se om du er ironisk eller ikke, men det er da absolutt innenfor normalen å finne seg en ny partner etter et par år alene.

Og ut i fra hva jeg har observert er det heller ikke uvanlig å flytte sammen med ny partner etter en tid sammen. Det er jo derfor denne problemstillingen med mine, dine og våre barn, med tilhørende utfordringer (som tittel på mors og fars kjæreste) er så aktuell.

[Rotemor]

16 minutter siden, Rosemoren skrev:

Jeg klarer ikke se om du er ironisk eller ikke, men det er da absolutt innenfor normalen å finne seg en ny partner etter et par år alene.

Og ut i fra hva jeg har observert er det heller ikke uvanlig å flytte sammen med ny partner etter en tid sammen. Det er jo derfor denne problemstillingen med mine, dine og våre barn, med tilhørende utfordringer (som tittel på mors og fars kjæreste) er så aktuell.

Og også derfor noen har skapt et "positivt" ord for å rasjonalisere situasjonen.

---

Stemor er et helt nøytralt begrep. At man lar seg påvirke av Disney til å tro at det er negativt ladd ligger HIS den det gjelder. Bonusmor er positivt ladet og overflødig og i altfor mange tilfeller direkte usant.

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ca 700 samboerskap, og ca 300 ekteskap oppløses hvert år, og i de fleste samlivsbrudd er barn involvert.

De fleste av disse menneskene finner seg nye partnere innen ett år eller to, og blir kanskje involvert i et nytt samlivsbrudd noen år senere.

Så kan man se for seg følgende scenario:

Petra er to år da foreldrene skiller seg.
To år senere har hun fått en bonusfamilie på begge sider.

Mors samboerforhold varer i 4 år før det kommer til et samlivsbrudd, og Petra mister sin bonusfamilie.
Ettter nye to år får mor en ny samboer og Petra er nå 10 år, og får igjen en ny bonusfar, med bonusbesteforeldre, og i dette tilfellet har bonusfar særkullsbarn, og Petra får halvsøsken også.
I dette forholdet får Petra halvsøsken også, men forholdet tar slutt etter 5 år, og 15 år gammel mister Petra bonusfamilien sin igjen.

På fars side hadde Petra sin første bonusfamilie i 10 år, mens den andre hadde hun bare i ett kort år, før far inngikk sitt tredje samboerforhold bare noen måneder etter at nummer to ble slutt.

Før Petra var 18 år hadde hun hatt 5 bonusforeldre, like mange bonusbesteforeldrepar, noen bonussøsken, og fått noen halvsøsken.

Dette er mange "tap" for et barn, og vil virkelig Petra oppleve disse menneskene som en bonus i sitt liv, eller vil de være mennesker som hun, ut i fra egen erfaring, antar vil forsvinne ut av hennes liv etterhvert, og som hun holder en distanse til?

Anonymkode: d5bd3...6b2

Dette løser seg vel ikke ved å angripe begrepet. Dette starter med mennesker som får barn med feil person.

Anonymkode: 49ea8...c53

[Gjest O.G.]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ca 700 samboerskap, og ca 300 ekteskap oppløses hvert år, og i de fleste samlivsbrudd er barn involvert.

De fleste av disse menneskene finner seg nye partnere innen ett år eller to, og blir kanskje involvert i et nytt samlivsbrudd noen år senere.

Så kan man se for seg følgende scenario:

Petra er to år da foreldrene skiller seg.
To år senere har hun fått en bonusfamilie på begge sider.

Mors samboerforhold varer i 4 år før det kommer til et samlivsbrudd, og Petra mister sin bonusfamilie.
Ettter nye to år får mor en ny samboer og Petra er nå 10 år, og får igjen en ny bonusfar, med bonusbesteforeldre, og i dette tilfellet har bonusfar særkullsbarn, og Petra får halvsøsken også.
I dette forholdet får Petra halvsøsken også, men forholdet tar slutt etter 5 år, og 15 år gammel mister Petra bonusfamilien sin igjen.

På fars side hadde Petra sin første bonusfamilie i 10 år, mens den andre hadde hun bare i ett kort år, før far inngikk sitt tredje samboerforhold bare noen måneder etter at nummer to ble slutt.

Før Petra var 18 år hadde hun hatt 5 bonusforeldre, like mange bonusbesteforeldrepar, noen bonussøsken, og fått noen halvsøsken.

Dette er mange "tap" for et barn, og vil virkelig Petra oppleve disse menneskene som en bonus i sitt liv, eller vil de være mennesker som hun, ut i fra egen erfaring, antar vil forsvinne ut av hennes liv etterhvert, og som hun holder en distanse til?

Anonymkode: d5bd3...6b2

Vet om mange unger som har hatt adskillig med steforeldre på begge sider og de har ikke hatt det godt sånn egentlig. Og nei, det er ingen bonus for Petra at begge foreldrene er løse luddere. 

 

Endret 13. oktober 2016 av O.G.

[AnonymBruker]

 

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette løser seg vel ikke ved å angripe begrepet. Dette starter med mennesker som får barn med feil person.

Anonymkode: 49ea8...c53

Får barn med feil person?

For en arroganse å forvente at noen skal forutse fremtiden i den grad at de lar være å få barn.

Forventer du at mennsker skal tenke:
"Vi har vært gift i 15 år, men vi kan ikke få barn, for om 5 år kan mannen min vise sin voldelige side", "vi har vært sammen i 10 år, men kan ikke få barn, for om 3 år kan kona være utro", eller "vi kan ikke få barn, for vi kan vokse fra hverandre om 7 år"?

 

Anonymkode: d5bd3...6b2

[ulykkeligsomliten]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Får barn med feil person?

For en arroganse å forvente at noen skal forutse fremtiden i den grad at de lar være å få barn.

Forventer du at mennsker skal tenke:
"Vi har vært gift i 15 år, men vi kan ikke få barn, for om 5 år kan mannen min vise sin voldelige side", "vi har vært sammen i 10 år, men kan ikke få barn, for om 3 år kan kona være utro", eller "vi kan ikke få barn, for vi kan vokse fra hverandre om 7 år"?

 

Anonymkode: d5bd3...6b2

Hva med "Hey, vi venter til barna er mye eldre før vi flytter sammen og får barn sammen. Eventuelt innser vi at barna er førstepri nå og det er der fokuset mitt må være - så akkurat nå velger jeg vekk samboerskap?"

[AnonymBruker]

På 10/13/2016 den 1.19, AnonymBruker skrev:

Får man barn med MR.Wrong og skilles så får man HÅPE og satse på at vedkommende finner seg en flott bonusmor som kan leve opp til navnet sitt. Gjør hun ikke dét, så angriper man dét - ikke begreper.

Anonymkode: 0a598...e39

Jeg er ikke fars ekskjæreste. Jeg er en ufrivillig bonusmor av omtale med et barn som jeg synes kan få lov til å være enten barn eller "Pål". 

 

Anonymkode: f62cf...025

[AnonymBruker]

23 timer siden, Rosemoren skrev:

Jeg klarer ikke se om du er ironisk eller ikke, men det er da absolutt innenfor normalen å finne seg en ny partner etter et par år alene.

Og ut i fra hva jeg har observert er det heller ikke uvanlig å flytte sammen med ny partner etter en tid sammen. Det er jo derfor denne problemstillingen med mine, dine og våre barn, med tilhørende utfordringer (som tittel på mors og fars kjæreste) er så aktuell.

Er ikke ironisk i et ukjent miljø, nei.

Jeg synes det er utrolig rastløst og flakkende å finne ny partner så raskt etter brudd. Patetisk.

 

 

Anonymkode: 88707...2a5

[Biloba]

10 timer siden, ulykkeligsomliten skrev:

Hva med "Hey, vi venter til barna er mye eldre før vi flytter sammen og får barn sammen. Eventuelt innser vi at barna er førstepri nå og det er der fokuset mitt må være - så akkurat nå velger jeg vekk samboerskap?"

Da ville han også valgt bort meg. Som barnløs i 30-årene ville det ikke vært aktuelt å bli holdt på gress til hans barn flytter ut og jeg selv ikke kunne få barn lengre.

Foreldrene til en venn forlovet seg på andre date, og har vært gift i over 25 år. En slik kjærlighet kommer ikke rekende hver dag, og da sier man ikke Beklager, men jeg har hørt at ikke alle fikser en harmonisk familie med stebarn/steforeldre. Ring meg om du er singel om 15 år.

 

[Biloba]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke ironisk i et ukjent miljø, nei.

Jeg synes det er utrolig rastløst og flakkende å finne ny partner så raskt etter brudd. Patetisk.

 

 

Anonymkode: 88707...2a5

Kjærlighetsoraklet?

Min venninne forelsket seg ca 1,5 år etter at hun ble enke etter 20 års samliv, hun hadde 2 barn. Det var tydelig godt for barna å få ham inn i livet sitt en stund senere, og de har holdt sammen i mange år nå. Hvem er du til å kalle folk patetiske? Har du noe særlig livserfaring i det hele tatt?

[AnonymBruker]

TS, hva slags bonus er det egentlig snakk om? 🤔🤓🙁

Anonymkode: 88707...2a5

[KatyP]

Her i huset eksisterer det verken stemor eller bonusmor.   Jeg er bare KatyP. Vi har valgt, eller jeg har valgt å bevisst ikke dra inn ordet mor i noen forstand når det gjelder meg. Barnet har en mor. Samtidig er jeg heller ikke bare pappas kjæreste/elskerinne/knulledokke eller hva nå annet man kan komme på. Jeg er en omsorgsperson for barnet, en ekstra å lene seg på. Og jeg er veldig veldig glad i barnet.

Jeg kan forstå at det reageres på ordet bonusmor. Samtidig forstår jeg behovet for å viske vekk ordet stemor litt da det ofte er negativt ladet. Men spør du meg er hele rollen negativt ladet i manges øyne. Som ste/bonusmor trår du nesten alltid feil.  Føles det ut som. 

[MapleSirup]

På 13.10.2016 den 2.58, AnonymBruker skrev:

Vil legge til: Jeg tror både eks-kone, eks-mann og barna har godt av å tenke over bonusbegrepet på en positiv måte. 

Om man tar seg selv i å ikke like det av de grunnene som legges frem i denne tråden, så synes jeg det er negativt og ubegrunnet.

Om man tar seg selv i å tenke at de selv har negativ erfaring med skilsmissen, ny partner osv. Og ikke opplever ting som en bonus, må man huske på at verden ikke blir til et bedre sted av at du angriper ALLE og prøver å skade ALLE bonusmødre, på samme måte som at bonusmødre som opplever noe negativt med mammaen ikke må angripe ALLE. 

Hvis man selv ikke opplever ting som en bonus, betyr det ikke at begrepet ikke er positivt et annet sted. Om DET er negativt, bør man begynne å se innover. For man bør kunne tenke at det er fint at andre har positive erfaringer og unne dem det,

Anonymkode: 0a598...e39

Så derom man synes begrepet er kunstig så er man med på å skade folk?

Den tankegangen blir for perifer for meg...

Man ikke kan kalle en rolle for en bonus da det ikke er gyldig for alle. Skal man da ha ekte eller falske bonuser? Eller kan man holde seg til et mer nøytralt begrep?

Vi diskuterer vel et begrep, ikke folks oppførsel mot stemødre, stebarn e.l

[AnonymBruker]

4 timer siden, KatyP skrev:

Her i huset eksisterer det verken stemor eller bonusmor.   Jeg er bare KatyP. Vi har valgt, eller jeg har valgt å bevisst ikke dra inn ordet mor i noen forstand når det gjelder meg. Barnet har en mor. Samtidig er jeg heller ikke bare pappas kjæreste/elskerinne/knulledokke eller hva nå annet man kan komme på. Jeg er en omsorgsperson for barnet, en ekstra å lene seg på. Og jeg er veldig veldig glad i barnet.

Jeg kan forstå at det reageres på ordet bonusmor. Samtidig forstår jeg behovet for å viske vekk ordet stemor litt da det ofte er negativt ladet. Men spør du meg er hele rollen negativt ladet i manges øyne. Som ste/bonusmor trår du nesten alltid feil.  Føles det ut som. 

Jeg er helt enig!  Jeg skjønner ikke behovet for å tittulere mennesker i alle sammenhenger.

Jeg husker en tråd her inne, der en eldre kvinne ikke ville være bestemor av svigerdatters barn.
Hun ville ha et nært forhold til barna, men mente de hadde 4 besteforeldre, og behøvde ikke fler. 
I følge mange av de som svarte kunne hun ikke ha et nært og godt forhold til barna uten å være en bestemor.
Det var ikke tilstrekkelig å bare være seg selv.

Anonymkode: d5bd3...6b2