Singel

[Lestat]

Puledame minus pule er lik dame, liksom? Mulig det. Men da føler jeg virkelig temperaturen burde vært høyere...

Og nå overanalyserer du litt. Jeg snakket ikke om Loverboy i hele tatt jeg (trodde han var "ikke tema" i dag). Jeg gjorde et tappert forsøk på å gjøre noe morsomt ut av begrepet og en frustrerende situasjon (og kanskje komme med et kompliment).

Av og til så er faktisk det jeg sier, bare det jeg sier, og uten noen dypere mening. Synes Lady Fiona klinger bra jeg. Det var alt....

Når det gjelder Loverboy (hvis han allikevel er et tema i dag) så tror jeg som sagt at den eneste fornuftige veien er å "ta praten" og definere situasjonen. For å være "puledame" (og ikke få sex en gang) må jo være en uholdbar situasjon i lengden. Jeg skjønner ikke at du gidder, men det er nå meg da.

[Gjest *Fiona*]

Hallo - jeg gjør jo ikke det, det er jo hele greia. Nei, for såvidt ikk noe tema idag, men "puledame" er nå vitterlig betegnelsen på hele konstellasjonen min, derfor assosiasjonen.

Lady Fiona høres bra ut det... (hahahahaha, jeg fikk plutselig helt feil assosiasjon, beklager... fucking lady hahahahahahahhaa.... sorry...)

[Lestat]

Lady Fiona høres bra ut det... (hahahahaha, jeg fikk plutselig helt feil assosiasjon, beklager... fucking lady hahahahahahahhaa.... sorry...)

Det var da litt av en assosiasjon. Noen som er seksueltfrustrert her ?

[Gjest Anonymous]

Og en ekstra applaus til Khayman som vel har nesten en side helt alene

Nest etter alle andre her inne, er jeg min foretrukne samtalepartner. Litt skuffet over at jeg ikke klarte å holde det gående lengre, jeg har som regel mye interessent å si, men var nok trøtt dn kvelden.

[Khayman]

Og en ekstra applaus til Khayman som vel har nesten en side helt alene

Nest etter alle andre her inne, er jeg min foretrukne samtalepartner. Litt skuffet over at jeg ikke klarte å holde det gående lengre, jeg har som regel mye interessent å si, men var nok trøtt den kvelden.

[Gjest GreenSky]

Vet du hvem jeg er, da?

[Khayman]

Vet du hvem jeg er' date= da?

Jeg vet hvem du er ja.....(antar spørsmålet var til meg...)

[Khayman]

Hukommelsen min er ikke helt av teflon-typen

[Lestat]

Vet du hvem jeg er' date= da?

Litt i alle fall.....

[Gjest ii *Fiona*]

Vet du hvem jeg er, da?

Og dette er interessant... fordi?

Sikkert jeg som ikke har lest alle innleggene med lupe, fort å gå glipp av noe her.

Bra filosofi, Khayman Synd du ikke synes du selv er mer interessant da, enn et par innlegg i slengen :o

Men godt å ha deg med - dere trøndere er absolutt et festlig tilskudd både her og der

[Khayman]

Bra filosofi, Khayman   Synd du ikke synes du selv er mer interessant da, enn et par innlegg i slengen  :o  

Jeg er fryktelig interessant, men sett fra mitt ståsted er jeg ganske forutsigbar

Men godt å ha deg med - dere trøndere er absolutt et festlig tilskudd både her og der  

Vurerer å komme med trøndertilskudd i pille-form snart, så alle kan ta en til frokost, lunsj og kvelds...

[Gjest GreenSky]

Og dette er interessant... fordi?

Hrrrmpf. Bare vær sånn, du. *spiller fornærmet*

(Det gjaldt foresten RL -meg, ikke KG.meg. )

[Gjest *Fiona*]

Bare sånn for å pense inn på singellivet da - har dere hatt følelsen av å enkelt og greit være LEI av hele konseptet forelskelse? Eller, ikke selve forelskelsen, men at det er det som skjer? Nei... øh, hvordan skal jeg forklare det...

Altså, i denne tåkeheimen av følelser og signaler mellom menn og kvinner (eller menn og menn og kvinner og kvinner, men jeg skriver menn og kvinner nå fordi det er lettest for meg, som er hetero selv. Har jeg regnet med til nå, men det hender man blir så frustrert at det er nærliggende å lure :o )

så skal det liksom av og til ende opp i langvarige relasjoner.

Jeg tror jeg har glemt åssen det skjer. Jeg vet hva som er skjedd FØR; og det har tydeligvis ikke vært noe bra opplegg siden jeg ble singel igjen, men hvordan i hule heite er det egentlig meningen man skal møtes og forstå hverandre?

Er det sant at noen er meant to be, og hvis du har drittflaks så møter du vedkommende, og da ordner ting seg selv? Eller er det faktisk MENINGEN at det skal være et sant helvete av krysskommunikasjon og spetakkel før man resignerer inn i et forhold som er helt ok, og tross alt uten stress? Er det derfor man ender opp sammen med noen til slutt i det hele tat; man er drit lei og finner ut at det er bedre å ha det ok enn å være singel? Eller er det mulig å finne noen som gjør at man genererer noe bra??

[Lestat]

Er det sant at noen er meant to be, og hvis du har drittflaks så møter du vedkommende, og da ordner ting seg selv? Eller er det faktisk MENINGEN at det skal være et sant helvete av krysskommunikasjon og spetakkel før man resignerer inn i et forhold som er helt ok, og tross alt uten stress?

Det har hendt at jeg har vært lei og frustrert ja, men jeg nekter å kapitulere, igjen. "Et forhold som er helt ok, og tross alt uten stress" har jeg ikke det minste tro på. Hvordan skal det da være mulig å planlegge fremover når man vet at dette ikke er mer enn ok, og at man selv kan finne på å dra når som helst. Behagelig og konform hverdag, for all del, men når man ikke en gang kan si "jeg elsker deg" uten å kjenne et stikk av dårlig samvittighet blir det litt feil. Singellivet blir man lei av til tider, men det er tross alt bedre enn et "greit nok" forhold.

"meant to be" - tja. Jeg tror ikke på konspetet med at plutselig så klaffer alt. Noen lett vei tviler jeg faktisk på eksisterer i hele tatt. Det finnes sikkert eksempler på "mann og kvinne møtes, boom, og happily ever after" men jeg tviler på at det er standarden. Da har jeg mere tro på å være bevisst sine egne krav og lete, lete, lete. Krever en viss grad av tålmodighet, men noe sier meg at det er verdt det i forhold til et "greit nok forhold". Finner man noe som kan stemme, bruker man tid og ser om følelsene kommer eller ikke. Frustrerende når det stemmer for den ene og ikke den andre, men slikt skjer. Deppe litt, så lete videre.

Hvis noen kjenner til en enklere vei så er jeg veldig mottakelig for tips her altså....

[Gjest Anonymous]

Jeg har klart å unngå denne slitsomme "startfasen" en gang, men det er ikke så lett å gjenskap.

Problemet er ofte at begge parter prøver å avpasse farten, både for ikke å skremme den andre, og for å ikke forplikte seg i noe som kan være smertefult å bryte.

Det skal mye til, av gjetting og kommunikasjon (der menn og kviner snakker forskjellige språk) for at begge holder samme fart.

Jeg møtte henne på en ferietur og ble forelsket. Men mot normalt visste vi begge at det kun kom til å vare i fire dager før hun skulle reise hjem. Da var det liksom ingen grunn til å bremse eller bry seg om det vanlige spillet.

Da de fire dagene hadde gått utvekslet vi telefonnummer (sånn i tilfelle ....-ingen av oss hadde noe tro på at vi kom til å bruke dem)

Dagen etter var jeg på byen (fremedeles på ferie), og flørtet med en annen dame...hun lurte på om hun kunne få vær med på rommet mitt (en jente som sendte tydelige signaler til en forandring )

Jeg hadde ikke lyst. Jeg likte denne nye jenta godt, hun var tiltrekkende, og av en type jeg vanligvis gladelig ville godtatt et sånt tilbud fra.....

Men......

Jeg innså at jeg satt med begge beina langt inne i en skikkelig forelskelse. Jeg uttrykte dette i en sms (for en fantastisk oppfinnelse) og det viste seg at hun hadde akkurat på samme måten.

Da vi møttes igjen, var vi over "prøve og feile" fasen, og kunne gi fullt uttrykk for våre følelser på en mye mer åpen måte.

Dessverre har jeg ingen formening om hvordan jeg skal kunne gjenskape dette........

[Gjest *Fiona*]

Hm. Men hvis du er singel nå, så var vel ikke det riktig heller?

Lestat - lete og lete og lete... du er født optimist da :-) som ikke blir skikkelig lei hele greia. Jeg blir så lei av det dere utveksle opplysninger greia jeg - det som er veldig deilig med menensker som kjenner deg lenge er jo at du ikke må begynne på nytt hver gang du skal si noe, at de kjenner hele historien din og kan hoppe inn i fortellingen når som helst uten styr og stell. Det er grenser for hvor mange ganger det er morsomt å utveksle livshistorier... føler jeg nå da, det er jo mulig det blir morsomt senere en gang

Omman kunne utveksle en datachip med basic info, så hadde man et utgangspunkt, og kan spinne videre fremover i stedet for å velte seg i hverandre slik man ofte gjør i begynnelsen.

aaaaarghh...

[Gjest Anonymous]

Hm. Men hvis du er singel nå, så var vel ikke det riktig heller?

[Khayman]

Hmm...jeg tror jeg er logget inn, så er jeg ikke det likevel, og dukker opp som gjest....

De to forrige innleggene til "gjest" var meg.....

[valentino]

Det er grenser for hvor mange ganger det er morsomt å utveksle livshistorier...

Det har da ingen hensikt å utveksle livshistorier unødvendig. Til nød kan man strekke seg så langt som å fortelle om hvor man bor, hva man gjør og evnt. kommer fra. Men selv dette er ikke nødvendig for å utløse og forsterke seksuell tiltrekning. Og det er vel det sistnevnte som det interessante her?

[Lestat]

Lestat - lete og lete og lete... du er født optimist da :-) som ikke blir skikkelig lei hele greia.

Av og til blir man litt lei, men det er jo mye positivt bare med leteprosessen da. Man blir kjent med mange nye mennesker og utvikler nettverket sitt. Jeg dater faktisk ikke (svært sjelden i alle fall - maks 2-3 mennesker i løpet av siste år). Jeg har liten tro på klassisk blind-dateing som en måte å bli kjent på. Å sitte på en kafe og utveksle livshistorier over en kopp kaffe høres bare helt feil ut, og veldig stressende for min del. Blir jo nesten som et intervju det. Ut å gjøre ting. Bli kjent med nye mennesker, bli kjent med venners venner osv i naturlige settinger. Det har jeg tro på. Man merker jo fort hvorvidt noe kan bli til noe, hvis ikke, har man blitt kjent, og kanskje venn med et nytt menneske. Er jo ikke akkurat noe minus det. Utvide omganskretsen og finne på morsomme ting. Det var sånn jeg fant "sommerflørten" i alle fall. Den var egentlig litt bitter da, alt stemte for meg, men ikke for hun. Sånt skjer, (ref. Loverboy) og det må man bare akseptere. Jeg gidder ikke å bruke mer energi enn høyst nødvendig på å deppe over sånt (litt blir det jo uansett da).

Nei, livet er gøy - tut tut. Gøy å møte nye mennesker og å være sosialt aktiv. Mye morsommere enn å sitte å se såpeopera på tv i alle fall

:-)