Book lovers never go to bed alone - Lesesirkel

[Gjest supernova_87]

På 26.10.2016 den 22.51, Zzyzx skrev:

Jeg holder ennå på med Oryx og Crake, og jeg liker den. Nok til at jeg skaffet meg de to andre i MaddAddam som nå ligger på vent. Det er noen ting som irriterer meg en del, men det har heldigvis svært lite med selve historien å gjøre. Shantaram måtte jeg gi opp. 

Ellers så tenker jeg at jeg ikke blir med i lesesirkel videre, jeg kjente litt på det denne runden at jeg heller vil lese de 1-200 bøkene jeg allerede har på venteliste. Jeg leser fortrinnsvis helt andre sjangre, for jeg får ikke helt taket på samtidslitteratur.

Å, så bra at du ble inspirert av det bokforslaget!  

Skjønner at du ikke ønsker å være med lenger da. Jeg har per nå 118 bøker på to-read listen min på goodreads. Noen ganger liker jeg nesten bedre å sikle over alle bøkene jeg gleder meg til å lese enn å faktisk sette meg ned å lese dem. Jeg føler meg av og til så avsondret fra verden når jeg forsvinner inn i en bok. Hvilke sjangre er det du typisk leser, mer sci-fi? Hva er dine favorittbøker, kanskje jeg får litt inspirasjon av deg, jeg er litt for inni samtidslitteraturen og trenger å bli utfordret! 

På 26.10.2016 den 23.40, Hapi skrev:

Har prøvd å lese Mengele Zoo en gang før, så den hopper jeg over.

Haha, hva gjorde at du ikke fikset den? 

På 27.10.2016 den 20.39, Angeleye skrev:

Jeg likte altså Oryx og Crake utrolig godt! Tok litt tid før jeg kom inn i historien, men etterhvert elsket jeg den! Har aldri lest noe lignende før, så det var utrolig spennende. Syns historien var bygget opp på en slik måte at jeg bare måtte lese videre Har skaffet meg neste bok i trilogien, som skal leses snart også! Jeg gir den 5 stjerner faktisk

Jeg begynte på Mengele Zoo nå i kveld! Tar jo alltid litt tid før man er inne i en bok, så vet ikke hva jeg syns ennå. Men det virker lovende, og jeg gleder meg til å lese videre. Plottet virker iallefall utrolig spennende og interessant! 

Jeg har heller aldri lest noe lignende, men jeg merker at jeg ikke er kreativ eller har nok fantasi til å virkelig like det. Jeg blir bare sånn "hva faen, kommer verden virkelig til å bli sånn!?" kanskje litt for mye dystopi for min del. Men enig med det at man bare må lese videre, for man vil bare vite hva som gjorde til at Snowman er der han er nå, og hva skjedde med Oryx og Crake!?

[Gjest Hapi]

2 minutter siden, Rainstorm skrev:

Haha, hva gjorde at du ikke fikset den? 

Det var noe lignende som det du skrev, det er noe med skrivestilen hans jeg ikke liker så godt. "Soner ut" var vel det som skjedde med meg også  

[Gjest supernova_87]

Akkurat nå, Hapi skrev:

Det var noe lignende som det du skrev, det er noe med skrivestilen hans jeg ikke liker så godt. "Soner ut" var vel det som skjedde med meg også  

Jeg skjønner, jeg skjønner!

Jeg har nå kommet litt videre og det tar seg opp, hvem kan unngå å bli fortryllet av (spoiler fra 5timer ut i boken, antar ca side 140)

Spoiler

en foreldreløs guttunge som har en kjærlighetsaffære med nabojenta mens han lever et rikmannsliv av penger han har fått på trylleri-tryllera! MEN er jeg den eneste som reagerer når forfatteren beskriver "inngående" sexen mellom en 13 og 14-åring? 

Er jeg for tynnhudet? Var dette noe noen av dere andre tenkte på? 

Forresten har jeg litt ettertanker når det kommer til den rasistiske fremstillingen av amerikanere, er det greit fordi det er slik Mino ser dem, eller er det faktisk forfatteren sitt syn på dem? Ikke vet jeg. 

[Gjest Hapi]

Akkurat nå, Rainstorm skrev:

Jeg skjønner, jeg skjønner!

Jeg har nå kommet litt videre og det tar seg opp, hvem kan unngå å bli fortryllet av (spoiler fra 5timer ut i boken, antar ca side 140)

  Vis skjult innhold

en foreldreløs guttunge som har en kjærlighetsaffære med nabojenta mens han lever et rikmannsliv av penger han har fått på trylleri-tryllera! MEN er jeg den eneste som reagerer når forfatteren beskriver "inngående" sexen mellom en 13 og 14-åring? 

Er jeg for tynnhudet? Var dette noe noen av dere andre tenkte på? 

Forresten har jeg litt ettertanker når det kommer til den rasistiske fremstillingen av amerikanere, er det greit fordi det er slik Mino ser dem, eller er det faktisk forfatteren sitt syn på dem? Ikke vet jeg. 

Hmmmm...det er lenge siden jeg leste Nygårdshaug, men syns å huske han var veldig "vitenskapelig" og ikke på noen ålreit måte, syns det var noe kynisk over det, og det stemmer med det du skriver her. Det er liksom bare vitenskap som eksisterer for han, ikke noen "moral" eller hva man skal si.

[Zzyzx]

1 minutt siden, Rainstorm skrev:

Hvilke sjangre er det du typisk leser, mer sci-fi? Hva er dine favorittbøker, kanskje jeg får litt inspirasjon av deg, jeg er litt for inni samtidslitteraturen og trenger å bli utfordret! 

Mest fantasy, litt sci-fi, med en påtakelig svakhet for post-apokalyptiske greier. Hvis jeg skal peke ut de bøkene som ligger veldig høyt på lista over bøker jeg virkelig elsker, så kommer jeg ikke utenom Old Man's War av John Scalzi. Det er egentlig en serie bøker, men jeg har bare lest den første. Videre i sci-fi så er det Ender's Game av Orson Scott Card. Også en serie der jeg bare har lest den første. De står greit alene. 

I fantasyverden er jeg såpass kontroversiell at jeg egentlig ikke liker Ringenes Herre. Det vil si - jeg skjønner definitivt hvorfor de bøkene har den statusen de har, men personlig fant jeg dem langdryge og til dels kjedelige. Jeg er mye mer fan av ny fantasy, inkludert undersjangre sånn som urban fantasy. Jeg kunne nevnt spesifikke bøker her, men jeg skal heller liste opp forfattere jeg liker. Brandon Sanderson (stort sett alt han har skrevet), Patrick Rothfuss, Scott Lynch, Jim Butcher (alle seriene hans), Elizabeth Moon, Kevin Hearne, Kelley Armstrong, Carrie Vaughn, Joe Abercrombie, Ilona Andrews, jeg kunne sikkert fortsatt.

Jeg liker også historiske romaner, Ken Follett - Pillars of the Earth og World Without End, Connie Willis - The Doomsday Book, Elizabeth Kostova - The Historian, C. J. Sansom - Shardlake (seks bøker til nå, tror jeg, krim fra tiden Henrik den åttende regjerte).

Dette er jo bare litt innenfor noen nokså spesifikke sjangre. Jeg leser en del mer enn det, men det er en del jeg ikke liker også. Shantaram er en av dem. Erlend Loe burde bli fratatt alle skriveredskaper for evig og alltid. Og hvis du noensinne skulle ha behov for å lese en bok som gir deg lyst til å virkelig pælme den i veggen før en tredjedel er lest, så ta en titt på den første i Thomas Covenant-serien fra Stephen R. Donaldson.

 

[Gjest supernova_87]

2 minutter siden, Zzyzx skrev:

Mest fantasy, litt sci-fi, med en påtakelig svakhet for post-apokalyptiske greier. Hvis jeg skal peke ut de bøkene som ligger veldig høyt på lista over bøker jeg virkelig elsker, så kommer jeg ikke utenom Old Man's War av John Scalzi. Det er egentlig en serie bøker, men jeg har bare lest den første. Videre i sci-fi så er det Ender's Game av Orson Scott Card. Også en serie der jeg bare har lest den første. De står greit alene. 

I fantasyverden er jeg såpass kontroversiell at jeg egentlig ikke liker Ringenes Herre. Det vil si - jeg skjønner definitivt hvorfor de bøkene har den statusen de har, men personlig fant jeg dem langdryge og til dels kjedelige. Jeg er mye mer fan av ny fantasy, inkludert undersjangre sånn som urban fantasy. Jeg kunne nevnt spesifikke bøker her, men jeg skal heller liste opp forfattere jeg liker. Brandon Sanderson (stort sett alt han har skrevet), Patrick Rothfuss, Scott Lynch, Jim Butcher (alle seriene hans), Elizabeth Moon, Kevin Hearne, Kelley Armstrong, Carrie Vaughn, Joe Abercrombie, Ilona Andrews, jeg kunne sikkert fortsatt.

Jeg liker også historiske romaner, Ken Follett - Pillars of the Earth og World Without End, Connie Willis - The Doomsday Book, Elizabeth Kostova - The Historian, C. J. Sansom - Shardlake (seks bøker til nå, tror jeg, krim fra tiden Henrik den åttende regjerte).

Dette er jo bare litt innenfor noen nokså spesifikke sjangre. Jeg leser en del mer enn det, men det er en del jeg ikke liker også. Shantaram er en av dem. Erlend Loe burde bli fratatt alle skriveredskaper for evig og alltid. Og hvis du noensinne skulle ha behov for å lese en bok som gir deg lyst til å virkelig pælme den i veggen før en tredjedel er lest, så ta en titt på den første i Thomas Covenant-serien fra Stephen R. Donaldson.

 

Haha! Dette fikk meg til å le! Jeg skal huske på den boken i tilfelle jeg noen gang får den lysten, selv om jeg faktisk har en "Wreck a journal" til akkurat det formålet!  

Jeg ser utifra det du leser at de vi har her i lesesirkelen ikke blir så aktuelle da ja! Hva er det med de post-apokalyptiske (vanskelig ord å skrive jo!) du liker så godt? Jeg blir mest forskrekket over dystopien i mange av dem, som jeg skrev, jeg lurer på om jeg bare har for lite fantasi til å like slikt. Som f.eks i Oryx og Crake så dreiv jeg å slo opp i ordboka hver gang jeg kom til et av de dyrene de hadde genmanipulert, fordi jeg trodde bare at det var jeg som ikke hadde fått med meg det ordet enda, men så viste det seg jo at det var NYE ord skapt i den nye verdenen som boken handlet om! Er mulig det også er fordi mye av sci-fien handler om verdensrommet, og verdensrommet er av en av mine største frykter. Jeg tror jeg bare har underutviklet hjernetappen for fantasi som går utover det som finnes i verden her og nå, men jeg skjønner ikke når det har skjedd, for jeg pleide å ELSKE animorphs, har du lest det? 

The Kingkiller Chronicles kan kanskje være noe for meg da, magi er en type fantasi jeg klarer å forholde meg til! Takk for tipsene, jeg skal notere meg dem! 

Jeg, i motsetning til deg, LIKER Erlend Loe. Skrivemåten hans er så naiv. super. for å si det sånn. Jeg er vel mer fortumlet av det som foregår på innsiden av mennesker i reaksjon til den verden vi lever i så det han skriver tiltaler meg. Det bankebrettet han skrev så voldsomt om i Naiv. Super helt fantastisk! Så fockings SIMPELT og dermed interessant. 

Hva med enkel dystopi og mer kommersiell som Hunger Games og Divergent liker du det, eller blir det for enkelt for deg? 

[Zzyzx]

11 timer siden, Rainstorm skrev:

 

Hva med enkel dystopi og mer kommersiell som Hunger Games og Divergent liker du det, eller blir det for enkelt for deg? 

Jeg har lest begge seriene. Med stor glede og entusiasme.

Jeg elsker "enkle" bøker. Jeg kaller dem for hjernetyggis. Jeg er ikke alltid klar for å synke dypt ned i en kompleks bok, så jeg leter konstant etter lett YA eller urban fantasy, aller helst serier med mange bøker. Flere av forfatterne jeg listet opp driver med nettopp sånt. Carrie Vaughn skriver om varulven Kitty, Women of the Otherworld-serien til Kelley Armstrong er også om de mer klassiske mytologiene (varulver, hekser, vampyrer, etc.). The Dresden Files av Jim Butcher er urban fantasy med alle de klassiske mytologiene. Ilona Andrews (egentlig et ektepar som skriver under det navnet) har også disse elementene, men i et univers som forekommer meg å være litt mer "episk" enn de andre. 

Kingkiller, ja. Den serien er det delte meninger om, jeg personlig elsker de to bøkene som har kommet. Problemet er at siste boka ikke har en publiseringsdato ennå, så hvis du skal lese dem anbefaler jeg deg å vente til siste boka iallfall er innen rekkevidde. Hvis du elsker dem så er det surt å måtte vente i mange år på å få slutten. Rothfuss er primært en (dyktig) historieforteller og fantasy-elementene er ikke spesielt klassisk fantasy. 

Hvis jeg skal anbefale én fantasybok som er representativ for den nye bølgen, så er det Elantris av Brandon Sanderson. Den er en god introduksjon.

Hvorfor jeg liker post-apokalysme og dystopi? Jeg vet ikke, jeg har alltid gjort det. Jeg tror det er det samme som trekker meg til fantasy og sci-fi, jeg liker egentlig ikke å lese om vår verden slik jeg allerede kjenner den. Men jeg vet at det er en treningssak, jeg likte det jo før jeg fant fantasyen på ordentlig. 

[Angeleye]

Hvordan ligger dere an med Mengele Zoo? Jeg begynner å nærme meg ferdig, og er usikker på hva jeg faktisk synes! På en måte er den utrolig spennende, og den får meg til å tenke gjennom ting. Men samtidig er den utrolig provoserende, hvordan han beskriver "rike, velstående kapitalister" og om drapene som blir begått. Men underholdende er den iallefall, og jeg er glad for å endelig få lest den  Den er tankevekkende! Satser på å bli ferdig med den i løpet av dagen.

[stjernefrukt]

Jeg har begynt på Mengele Zoo og liker den sånn passe... Må tvinge meg litt til å sette meg ned og lese. Men bøker har lurt meg før, så jeg satser på at det tar seg opp. 

[Gjest supernova_87]

@Zzyzx

Jeg regner Divergent og Hunger Games som mer lettvektere innen sjangeren, så jeg har ikke lest HG enda, men Divergent slukte jeg rått, elsket det. Ble helt fanget fra første gang hun var i en sånn tank (husker ikke hva det heter) og den der greia med at man må bare vite at det er en "drøm" og at da kan man styre det til det man selv vil. Synes det var et utrolig interessant konsept. 

Liker ordet ditt "hjernetyggis", jeg har allerede gitt det doble betydninger og hele pakka, mens man venter på sterkere kost, noe å tygge på før man får skikkelig mat, men også noe for å skjerpe smaken i munnen etter et måltid, eller bare noe for å ikke ha dårlig ånde, bare i hjerne-format.  

Det siste avsnittet ditt, jeg har det samme som deg, bare omvendt! Takk for mange gode tips forresten!

Har du (eller noen andre her) lest Brave New World av Aldous Huxley? Jeg har nettopp begynt på den og i den versjonen stod det en introduksjon av Margaret Atwood. Det var interessant for hennes bok Oryx og Crake kom jo ut 2004, mens hun har skrevet denne introduksjonen i 2007, men siden jeg har nylig lest hennes bok og så leser den introduksjonen så ser det ut som hun har mye av sin inspirasjon fra nettopp Brave New World. Dette med genmanipulering av mennesket var jo Huxley veldig opptatt av og det er jo nettopp dette Atwood sin bok handler om. Brave New World og 1984 er kanskje hvor det begynte med moderne dystopier/utopier? 

@stjernefrukt 

Jeg kom ikke inn i boken før etter første kapittel, jeg sona ut stadig vekk, men jeg syntes i hvertfall at det tok seg opp etter hvert! 

@Angeleye !!! Jeg har 6 (!) minutter igjen! Den er kjempespennende, det står ikke på det, jeg ble hekta og følte at jeg vil bare høre mer og mer, men samtidig så hører jeg på den og dess lengre ut i boka merker jeg at jeg bare mer og mer himler med øynene og på et tidspunkt så jeg høyt ut "garh!", noe som hørtes ut som en blanding av sukk, og knekk og knurring, og det er ikke akkurat et godt tegn. Jeg har så utrolig mange eksempler på hvor jeg reagerer på måten det blir skrevet om "de andre" på. Og det er også en helt syk fremstilling av hovekarakteren, man skal få sympati med et menneske som er så megaloman som det der? Men det verste er jo at jeg nettopp får det! Skal få hørt de siste 6 minuttene i løpet av kvelden. Denne boken har gitt meg SÅ mange tanker! Men er redd det er såpass filosofisk og politisk at jeg ikke vil evne å sette ord på tankene. 

[Gjest supernova_87]

Oryx og Crake

Jeg gir den boken 3 stjerner. ★★★

Jeg likte den, men det var så mange ting jeg ikke var fornøyd med og boken drog meg riktignok inn i dette universet men jeg klarte ikke å bli virkelig fanget av historien. Fikk liksom heller følelsen av "og ja, så? hva mer?". Da boken sluttet hadde man jo nettopp fått hele bakgrunnshistorien og det var i siste tredjedel jeg virkelig likte boken, og så bare tok det slutt, med tidenes cliffhanger! Den cliffhangeren gjorde faktisk til at jeg startet på den neste boken, for jeg bare MÅTTE vite hva Snowman endte opp med å gjøre med de han møtte, men det er jo ikke det neste bok en gang handler om (i begynnelsen i alle fall). 

En av tingene jeg har i mot boken var hvordan fremtiden ikke hadde utviklet seg på alle områder. Som at de fremdeles brukte DVD og CD-rom, og TV-er. Når verden har utviklet seg til det punktet der barnepornografi er dagligdags og noe man har på i bakgrunnen, og alle områder er overvåket av kamera så burde man også ha gått videre fra å bruke DVD-er. I boken Brave New World ser jeg det samme. De som skriver fremtidslitteratur virker som ofte å glemme de helt vanlige aspektene av livet, til tross for at man har beveget seg utrolig langt på de fleste andre områder. At de i Huxleys bok fra 1932 600 år frem i tid fremdeles skriver på papir når de noterer skjønner jeg, for man hadde i 1932 virkelig ikke sett noen av de nyvinningene vi har fått de siste 30 årene. Men at Atwood ikke finner noe mer fancy enn CD-rom når hun skriver boken etter 2000 synes jeg i grunn er litt platt og fantasiløst. Du får meg ikke til å tro på resten når noe så basic mangler. 

Jeg synes også utviklingen av karakteren var mangelfull. Hva i alle dager var det som gjorde at Crake gjorde det han gjorde? Hva hadde fått ham til å ønske å utslette sin egen rase på den måten? Han er drevet av vitenskap og ønsket om en perfekt rase, men noe må ha gjort at dette er drivkraften i ham, og dette mangler. 

Boken blir omtalt som en kjærlighetshistorie? Kjærlighet mellom hvem? Mellom Crake og Snowman, deres vennskap, trekantdramaet mellom Crake, Oryx og Snowman? For det er ikke en veldig uttalt kjærlighetshistorie. I begynnelsen trodde jeg at man skulle få vite mye mer om forholdet mellom Snowman og Oryx men det kom liksom aldri. Det jeg derimot så var kjærligheten Snowman hadde til livet slik det pleide å være. Dét er det iøyenfallende ved denne boken, og det jeg liker. En kjærlighet til det autentiske livet som menneske med sykdom og nød. 

For meg var det særlig spennende å lese en slik bok siden jeg er helt grønn på denne sjangeren de siste 5 årene. Jeg merket at det å lese dette utfordret fantasien min, og det var interessant! Jeg liker også deler av måten Atwood skriver på. Men jeg synes hun drar det for langt med beskrivelsen av barnepornografi. En slik verden tror i alle fall mitt naive selv at vi aldri kommer til å utvikle oss til. Der direktesendte henrettelser fra den tredje verden og barneporno er ikke bare underholdning, men lett-tilgjengelig for tenåringer, og ikke noe som i det hele tatt sjokkerer. 

Jeg har selv tenkt på om ikke en verden uten par-kjærlighet kunne være å foretrekke. For hva er det som gir oss mer smerte enn nettopp dette? Selv i forelskelsens rus ligger vi et hårstrå fra stor smerte "Hvorfor har han ikke svart enda!?". Og alle som har opplevd kjærlighetssorg kan nok skrive under på at det er helt jævlig. Så hvor effektive hadde vi ikke vært hvis vi hadde levd våre liv uten forstyrrelser fra kjærlighetslivets berg- og dalbane? Men hver gang kommer jeg til at men det er jo (nesten) ingenting som gir like stor glede som nettopp dette kjærlighetslivet også. 

[Gjest supernova_87]

Informasjon

Kommende bøker vi skal lese:

• "Unnskyld" av Ida Hegazi Høyer, 222s, 11.november - 2 uker - 25.november
• "The night manager" av John le Carré, 514s, 25.november - 3 uker - 16.desember
• "En mann ved navn Ove" av Fredrik Backman, 322s, 16.desember - 2 uker - 30.desember
• "Ondskapens hotell" av Stephen King, 379s, 30.desember - 3 uker - 20.januar
• "Døde menn går i land" av André Bjerke, 272s, 20.januar - 2 uker - 3.februar
• "Parfymen" av Patrick Süskind, 308s, 3.februar - 2 uker - 17.februar

[Angeleye]

2 timer siden, Rainstorm skrev:

 

 

@Angeleye !!! Jeg har 6 (!) minutter igjen! Den er kjempespennende, det står ikke på det, jeg ble hekta og følte at jeg vil bare høre mer og mer, men samtidig så hører jeg på den og dess lengre ut i boka merker jeg at jeg bare mer og mer himler med øynene og på et tidspunkt så jeg høyt ut "garh!", noe som hørtes ut som en blanding av sukk, og knekk og knurring, og det er ikke akkurat et godt tegn. Jeg har så utrolig mange eksempler på hvor jeg reagerer på måten det blir skrevet om "de andre" på. Og det er også en helt syk fremstilling av hovekarakteren, man skal få sympati med et menneske som er så megaloman som det der? Men det verste er jo at jeg nettopp får det! Skal få hørt de siste 6 minuttene i løpet av kvelden. Denne boken har gitt meg SÅ mange tanker! Men er redd det er såpass filosofisk og politisk at jeg ikke vil evne å sette ord på tankene. 

Jeg er enig i det du sier her. Syns egentlig det er litt vanskelig å vite hva jeg syns og tenker om boken, for sitter igjen med så mange tanker om boken.... Den var for det meste spennende gjennom hele historien, men samtidig ble jeg litt lei innimellom kanskje? Den var noe langtekkelig av og til, men likte slutten da! Og skal absolutt lese de to andre bøkene i trilogien

Syns det var fascinerende hvordan forfatteren får leseren til å føle sympati med en kaldblodig terrorist, og at vi kan forstå hans ståsted. Var tankevekkende å lese en bok fra et annet ståsted enn vestlige kapitalister, og jeg sitter igjen med en undring og tanker som jeg ikke hadde før om utslettelsen av regnskogen og hva vi faktisk gjør med planeten vår. Jeg trenger kanskje å fordøye boken i noen dager til, før jeg kan helt sikkert si hva jeg syns. Spennende var den iallefall, og den gikk  raskt unna når jeg først kom inn i historien!

[Gjest supernova_87]

17 minutter siden, Angeleye skrev:

Jeg er enig i det du sier her. Syns egentlig det er litt vanskelig å vite hva jeg syns og tenker om boken, for sitter igjen med så mange tanker om boken.... Den var for det meste spennende gjennom hele historien, men samtidig ble jeg litt lei innimellom kanskje? Den var noe langtekkelig av og til, men likte slutten da! Og skal absolutt lese de to andre bøkene i trilogien

Syns det var fascinerende hvordan forfatteren får leseren til å føle sympati med en kaldblodig terrorist, og at vi kan forstå hans ståsted. Var tankevekkende å lese en bok fra et annet ståsted enn vestlige kapitalister, og jeg sitter igjen med en undring og tanker som jeg ikke hadde før om utslettelsen av regnskogen og hva vi faktisk gjør med planeten vår. Jeg trenger kanskje å fordøye boken i noen dager til, før jeg kan helt sikkert si hva jeg syns. Spennende var den iallefall, og den gikk  raskt unna når jeg først kom inn i historien!

Nå har jeg ikke lest slutten så er usikker på om jeg kommer til å like det. Det ble så merkelig vanskelig å avslutte, jeg følte at jeg ikke gadd mer da det så ut til å gå slik det kom til å gå (de siste sidene). 

Jeg har det som deg, aner ikke hvordan jeg skal vurdere boken, for den hadde meg jo virkelig på kroken, fikk meg til å tenke og føle, men samtidig fikk den meg til å uffe meg og knurre, og jeg ble provosert og irritert av dem. Fikk lyst til å gi den 4 stjerner, men også 1 stjerne, eller 0. 

"For the greater good" er en skummel greie, og hele boka baserer seg jo mye på nettopp det. Hvilke mål er det faktisk som helliger middelet. Er ikke det hovedpersonen i denne boken føler akkurat det samme som alle andre terrorister (med baktanker og som ikke bare er sauer) tenker? Jeg klarer ikke å bestemme meg for om det som blir skrevet her er for å illustrere Mino sine tanker og følelser rundt dreping og gringos, eller om det er propaganda fra Nygårdshaug? For hvis det bare er Mino sine tanker så kan det unnskyldes med at han er caught up in the act, men hvis det er fortelleren sine tanker så synes jeg dette minner mer om propaganda enn noe annet. Hvor går grensen? Når Nygårdshaug skriver som en allvitende forteller så virker det mer som dette er ham og fortelleren enn Mino. Jeg vet ikke. 

Det er en bok som er fullstendig spekket med dobbeltmoral og hykleri, og selv om jeg definitivt ble underholdt og ville lese videre for å se hva som skjer, så klarer jeg ikke å la være å lure på om alle de gode anmeldelsene tar alt for god fisk, eller om de faktisk nettopp setter pris på hvor tankevekkende dette er. Ikke for å ha veldig liten tro på andre mennesker, men jeg synes det er skummelt hvis man leser dette og tenker "Mino, for en fin fyr! Og amerikanere er jo noen drittfolk!". Det er klart jeg har tenkt det samme om amerikanere, hvor uvitne de er, og hvordan de oppfører seg som verdenspoliti, men hvordan denne boken er skrevet, så tar hvit-mann-hatet av! 

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler dere på det sterkeste å lese Kabalmysteriet av Jostein Gaarder. En lettlest og spennende bok om filosofiske emner. Her er det mye å diskutere for lesesirkelen. Om man leste boken som barn er det moro å lese den på nytt som voksen for boken treffer en på en helt annet måte enn den gjorde da man var barn. 

Anonymkode: 0d5f5...acd

[Gjest supernova_87]

På 8.11.2016 den 23.30, AnonymBruker skrev:

Jeg anbefaler dere på det sterkeste å lese Kabalmysteriet av Jostein Gaarder. En lettlest og spennende bok om filosofiske emner. Her er det mye å diskutere for lesesirkelen. Om man leste boken som barn er det moro å lese den på nytt som voksen for boken treffer en på en helt annet måte enn den gjorde da man var barn. 

Anonymkode: 0d5f5...acd

Takk for tips! 

Har du lyst til å bli med i lesesirkelen kanskje?  

[Gjest supernova_87]

Hvordan er det med dere andre, har dere fullført Mengele Zoo? 

[Dette innlegget inneholder spoilere om hva som skjer igjennom boken, og på slutten]

Jeg ble ferdig med den tidligere denne uka. Hadde 6 minutter igjen som jeg ventet nesten en uke med å høre ferdig. Og da jeg først hørte dem så hørte jeg dem 3 ganger. Jeg trodde jeg skulle hate slutten siden alle unntatt Mino dør. Men jeg endte med å like det siden vi endelig fikk avslørt hva det var han hadde sett der i vannoverflaten som barn. Jeg synes likevel det var så innmari unødvendig ikke sant. De har viet livet sitt til dette slik at de endelig skal kunne leve i fred etterpå, og så bare dør de? Selv om de visste at det var det de ofret, så virket det så meningsløst.

Jeg vet fremdeles ikke hvor mange stjerner jeg skal gi boken. Jeg likte den veldig godt, og jeg ble jo veldig interessert og ville bare lese videre hele tiden, samtidig som jeg synes den var noe dritt på grunn av dobbeltmoralen, hykleriet, og den naive innstillingen til terrorgruppa at men deres terrorangrep var jo ikke terror, det var jo bare rettferdighet, må vite! For er det ikke nettopp det de fleste idealister og ekstremister tenker? For the greater good er alltid en skummel greie. For hvem er det som kan stille seg over samfunnets moral og si at "men vi vet at vår grunn er god nok"? 

Jeg klarer ikke å bestemme meg for om jeg tror dette er nettopp det Nygårdshaug har prøvd å illustrere, og om all den rasismen mot hvite mennesker kun er for å vise oss hvor mye hat Mino har for verden eller om det er propaganda, hva tror dere? 

Det er jo utrolig godt gjort av ham som forfatter å få så mange til å få sympati med en karakter som er delvis psykopat (han smiler og ler etter at han ser at han dreper hundrevis av mennesker, og føler ikke en eneste medfølende tanke), om ikke psykotisk (jorden gråter, og geysirer spruter ut i glede, give me a fucking break, jeg vet dette er fiksjon, men dette illustrerer jo Mino sin virkelighetsoppfatning, og hvis dette er hans virkelighetsoppfatning så er han psykotisk og har vrangforestillinger), og som deltar i orgier med andre mennesker uten å tro at hans trofaste partner vil bry seg. Han er jo ikke akkurat en vanlig 20-åring, og hadde jeg kjent noen som var slik som dette så hadde jeg nok hatt like mye motvilje til ham som andre terrorister, men jeg merker at jeg har godvilje mot Mino, for jeg vet hvorfor han gjør det. Og jeg tror ikke på at han gjør det for Jorden. Jeg tror han gjør det fordi hele familien hans ble tatt fra ham som barn, og at hele den hvite verden har vært et bevis på at mennesker er onde, fordi de har tatt fra ham alt som noengang betydde noe for ham. Han klamrer seg til sommerfugler og gjør aktivismen om naturen, men jeg tror det kanskje heller handler om nettopp hevn. Og en følelse av rettferdighet. Men kommer ikke de fleste terrorister fra en vond oppvekst? 

[Angeleye]

Flere som har begynt på "Unnskyld"? Jeg er halvveis i den, og er spent på hva dere tenker og syns om den! Den kan anbefales iallefall! Liker den godt så langt, men den er også skremmende og jeg får mange tanker og spørsmål når jeg leser! Gleder meg til resten av boken

[Gjest supernova_87]

19 timer siden, Angeleye skrev:

Flere som har begynt på "Unnskyld"? Jeg er halvveis i den, og er spent på hva dere tenker og syns om den! Den kan anbefales iallefall! Liker den godt så langt, men den er også skremmende og jeg får mange tanker og spørsmål når jeg leser! Gleder meg til resten av boken

Jeg begynte på den i går kveld, har kommet til side 93. Jeg liker den også, og så er den lettlest, så den har gått fort, det er litt deilig med sånne bøker innimellom også. + at man blir jo veldig dratt inn i historien. Synes det funka bra å åpne med slutten for så å begynne på begynnelsen. Det husker jeg godt en norsklærer på ungdomsskolen forklarte, hva var det det hette in presens res? Nei, in medias res!

Men herlighet, det virker jo som de knapt kjenner hverandre. Her er hva jeg tror er greia: (Spoiler s.93)

Spoiler

Daniel er den biologiske sønnen til foreldrene hans, men han døde da han var et lite barn, eller ungdom. Sebastian kom til disse i fosterfamilie, og sykt som det nok er så var moren til Daniel så satt ut og utbrent etter at Daniel døde at hun ville at Sebastian skulle fylle rollen til sin avdøde sønn. De inngikk en "byttehandel", Sebastian gikk inn i rollen som Daniel i bytte mot at han hadde en familie å vise til når han fikk kjærester og venner, moren skulle også late som at hun tidligere hadde vært veldig utdannet (lege), slik at Sebastian kunne være stolt over sin familie. Grunnen til at faren ikke er noe hjemme når Sebastian er der er fordi han synes greia med moren og S er ganske syk, og han går bare med på den for moren sin skyld. Han er en hyggelig kar, men klarer ikke å holde oppe skuespillet. Grunnen til at moren driter i at Sebastian antageligvis driver med basehopp osv. er at hun egentlig ikke bryr seg, han er jo bare en fostersønn, og hun vet innerst inne at han ikke er hennes virkelige sønn. Muligens tok Daniel livet sitt? Evt. ble han drept? Jeg bare har på følelsen at noen, en eller annen har skutt seg selv i denne historien.  

Tror heller ikke Sebastian noen gang tok den eksamenen, er mulig han faktisk har studert filosofi, men tror ikke at han har tatt eksamen. Han driver heller ikke med basehopping. Men hva søren er det han driver med hele tiden? Hvor får han pengene fra? 

Og det med fingeren er bare ekkelt. Hva søren? Hvem gjør sånt da? Jeg bare ser og kjenner for meg fingeren min som en stor klumpete, verkende byll, og jeg tenker at man hadde da vel gjort noe med det før det gikk så langt? 

Noen som har bedre spekulasjoner? 

Nå skal jeg eeegentlig vaske huset, men er såå mye mer fristende å lese videre i denne rare boka! Huset kan vel vente, kan det ikke det?  (Jeg hater husarbeid!)

[Frida]

Jeg har lest den før, men det er to år siden og jeg husker ikke så mye av den.

Begynner å lese den i morgen.