Burde uføre få barn?

[Gjest cheshirecat]

@Rainstorm (Siterer ikke, blir så langt) - ja, jeg er enig i det du sier. Jeg fikk barn da jeg var 26 og hadde aldri strebet etter å bli det mennesket jeg vil være idag, om det ikke var for barna mine. For meg er barna mine selve meninga med livet, og de presser meg til å bære en enda tyngre sekk, kan man vel si ;-) i denne tråden viser vel T.S til noen som er 100% ufør og som planlegger barn. Er man 100% ufør stiller jeg kanskje litt spørsmålstegn til hvor mye man kan la seg "presse" til fordel for et barn. 

[Gjest supernova_87]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Her er både jeg og mannen uføre, før mannen ble ufør så fikk vi 1 barn, etter han ble ufør så fikk vi barn nr 2. Så ble jeg også syk og ble etter en tid ufør, vi klarte fortsatt å være gode foreldre å planla da ett siste barn, dette ble tvillinger og vi har nå 4 barn. Vi er gode foreldre som stiller opp på alt, får bare skryt fra skolen og de minste slipper barnehage. Økonomien er også grei så de får alt de trenger pluss endel ekstra. Grunnet gode lønninger og gode forsikringer før vi ble syke har vi nå en inntekt på 58000,- så vi lider ingen nød. 

Hvorfor skulle vi ikke få barn? Fordi dere er misunnelige på tiden vi er hjemme? Fordi dere er misunnelige på at vi har bedre tid med våre barn enn dere? 

Anonymkode: c9a21...916

Hvis du hadde lest i tråden så hadde du kanskje fått med deg hvorfor noen mener at uføre ikke skulle fått barn. Et av argumentene er at hvis man klarer å ta seg av barn, så burde man likesågodt være stand til å ta seg av en jobb. Siden du er i denne situasjonen er du jo kanskje best til å uttale deg om saken. Hvordan er det å ta vare på barna annerledes enn det å holde en jobb? Hvis dere er så gode foreldre, burde dere ikke ha nok ressurser til å klare en jobb?

Et videre argument er at det er urettferdig at noen skal få være ufør hvis de faktisk hadde klart en jobb, og at det dermed blir som at skattebetalere betaler for at andre mennesker heller skal få barn enn å jobbe. Hvordan stiller du deg til dette, lider du kvaler ved at andres skattepenger går til deg og din mann, som klarer å ta seg av barn, men ikke klarer å holde en jobb? 

(Og nei, dette er ikke mine argument, men jeg synes det er interessant å høre dem besvart av noen som faktisk er i situasjonen. Jeg kan prøve så godt jeg kan å svare på det, men siden jeg ikke er i situasjonen, så vet jeg jo ikke hva det er som gjør at det er mulig å ha barn, men ikke mulig å ha en jobb.) Håper du tar deg tid til å svare.  

Endret 15. mars 2016 av pinar

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Rainstorm skrev:

 

Et videre argument er at det er urettferdig at noen skal få være ufør hvis de faktisk hadde klart en jobb, og at det dermed blir som at skattebetalere betaler for at andre mennesker heller skal få barn enn å jobbe.

Klart det er missunnelse det handler om. Det har vi skjønt for lengst.

Tror det er noen som får for mye lønn. Som bør komme ned seg fra sin høye hest.

Anonymkode: 607fd...f89

[Gjest supernova_87]

4 minutter siden, cheshirecat skrev:

@Rainstorm (Siterer ikke, blir så langt) - ja, jeg er enig i det du sier. Jeg fikk barn da jeg var 26 og hadde aldri strebet etter å bli det mennesket jeg vil være idag, om det ikke var for barna mine. For meg er barna mine selve meninga med livet, og de presser meg til å bære en enda tyngre sekk, kan man vel si ;-) i denne tråden viser vel T.S til noen som er 100% ufør og som planlegger barn. Er man 100% ufør stiller jeg kanskje litt spørsmålstegn til hvor mye man kan la seg "presse" til fordel for et barn. 

Samtidig, som du selv sier, det kan ikke være at selv for en 100% ufør så kan et barn få det til å klare å bære en enda tyngre sekk? Å være varig ufør, betyr ikke alltid livet ut, det betyr varig=over en periode. Kanskje kan til og med gleden av et barn, og et godt liv, gi større mulighet for positive fremtidsutsikter med tanke på jobb, og arbeidsevne. 

Jeg synes at et hvert menneske bør se på livet sitt, omstendighetene og se om man har muligheten til å gi et barn et godt nok liv, og jeg tror ikke at å være delvis eller helt ufør nødvendigvis må bety at man ikke kan klare dette. Og det er nettopp det som burde være "kriteriet". Og jeg mener heller ikke at det at man kan klare å gi et barn et godt nok liv nødvendigvis betyr at man burde klart å ha en ordinær jobb. Jeg mener jo som sagt at jeg unner heller mennesker å jobbe litt mindre, og heller få muligheten til et rikt og godt liv, med barn, enn at alt skal være så himla rettferdig. "Men atte, jeg må jo jobbe så hvorfor må ikke Per jobbe, han har jo også barn!?" 

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Klart det er missunnelse det handler om. Det har vi skjønt for lengst.

Tror det er noen som får for mye lønn. Som bør komme ned seg fra sin høye hest.

Anonymkode: 607fd...f89

Hvem er "vi"? Jeg tror du har delvis rett, for noen kan det handle om misunnelse. Men jeg tror også noen argumenterer fra et ståsted av at det er urettferdig, at noen skal nyte godt av andres skattepenger når de helt faktisk evner å ha en egen jobb. Videre tror jeg for noen det handler om solidaritet, at man ønsker det beste for barna, og stiller spørsmål ved om oppveksten kan være god nok hos foreldre som ikke er friske nok til å ha en jobb. Hvis du selv er i situasjonen som er skissert, så anbefaler jeg deg å svare på spørsmålene jeg stilte den forrige ABen: Hvordan klarer du å ta vare på barn(/a) men ikke ha en jobb? Føler du på at du får andres skattepenger? 

(Og IGJEN, nei, jeg er ikke av de som argumenterer mot deg.) 

[Gjest cheshirecat]

@Rainstorm Jo, men akkurat her er vi muligens uenige; jeg synes overhodet ikke det er greit at noen som er 100% ufør skal aktivt gå inn for å få barn (slik T.S skriver i H.I) - fordi det KAN medføre at vedkommende føler mer glede og energi. Det er ikke en baby sin oppgave å skulle være motivator for foreldre.. 

[pinar]

Tråden er ryddet for personangrep og innlegg med krenkende innhold, samt svar til disse innleggene. 

pinar, mod.

[Katten.2.0]

Den 15/03/2016 at 12.55, OPIgirl skrev:

Det er også mange hvor begge jobber som aldr burde hatt barn. Synspunktet ditt henger ikke på greip.

Synspunktet mitt? Jeg sier jo at jeg ikke er for det ene eller det andre, men at det er en interessant diskusjon som jeg mener har livets rett. Diskusjonen.

Det at det er for mange foreldre som ikke burde være foreldre er det ingen tvil om - ellers hadde ikke barnevernet eksistert.

[AnonymBruker]

Bare de som tjener over 5 millioner i året burde få lov til å ha barn.

Anonymkode: 68d94...4f9

[Carrot]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bare de som tjener over 5 millioner i året burde få lov til å ha barn.

Anonymkode: 68d94...4f9

samlet eller alene?  hos noen som tjener så mye ha de ikke tid til unger fordi de er opptatt med å tjene penger

[AnonymBruker]

Den Monday, March 14, 2016 at 0.44, AnonymBruker skrev:

Nå mener jeg ikke de som ble uføre etter at de fikk barn, men de som allerede er uføre.

Jeg kan ikke forstå hvordan man kan være for syk til å jobbe, men frisk nok til å bære, føde, og ta seg av barn.

Burde uføre kvinner som med vilje blir gravide gått gjennom enda en utredning for å teste arbeidsevne? 

Hvis det er slik at en person ikke kan jobbe OG ta seg av barn samtidig, burde ikke denne personen valgt bort barn for å kunne bidra litt til samfunnet? Å få barn er ingen rett. Kan man ta seg av barn, kan man jobbe. Og kan man ikke gjøre begge deler,- da velger man bort barn. Man kan ikke bli forsørget av staten OG i tillegg få barn. Man bør i det minste kunne forsørge seg selv før man produserer nye mennesker.

Nav bude absolutt heve et mistenksomt bryn om en uføe plutselig venter barn. Det burde være auomatikk i at saken blir tatt frem igjen, og at personen må gjennom en ny vurdering. Og om helsa virkelig er for dårlg til å kunne jobbe, hvordan skal du klare å ta deg av et barn? 

Nav burde sende en beymringsmelding om de mistenker du er for dårlig til å være en god forelder. Men om du ikke er så dårlig, burde de slutte å utbetale uføretrygd iallefall.

Så egentlig kommer jeg frem til at barn og uføretrygd ikke passer sammen. 

Burde uføre få barn? Og burde i såfall nav gjennoppta utredning/vurdering så fort graviditetstest viser positiv? Er man frisk nok til å oppdra barn, ærlig talt, da kan man jobbe!

Anonymkode: 40868...c4fc4fkoselig.  Nå vil jeg være hjemme, så skriker du på deg en uføretrygd. Er det da greit?

Om du finner ut i 8 mnd.....dette er

Anonymkode: ba044...184

[AnonymBruker]

Dette var et rart spørsmål, man kan selvfølgelig få barn uansett om man er uføre eller ikke

Anonymkode: 05a99...000

[Gjest Snuppi]

Den 15.3.2016 at 1.24, AnonymBruker skrev:

Trenger ikke barn å sosialiseres? Gjerne fra de er små. Trenger ikke barn foreldre som klarer å følge opp barnhage, skole og aktiviteter? Jeg vil ikke si at det er ideelt å sette barn til verden hvis man ikke klarer å vise seg ute i samfunnet. 

Anonymkode: ceb65...5e1

Er det bare svart/hvit i din verden? Prøv og sette litt farge på tilværelsen din så skal du se at verden er helt anderledes enn det som du ser.

Er alle uføre ikke egnet til å være foreldre, fungere i samfunnet eller være sosial og sosialisere barn?  Selvsagt ikke!

[Wenda]

Den 14. mars 2016 at 0.44, AnonymBruker skrev:

Nå mener jeg ikke de som ble uføre etter at de fikk barn, men de som allerede er uføre.

Jeg kan ikke forstå hvordan man kan være for syk til å jobbe, men frisk nok til å bære, føde, og ta seg av barn.

Er forsåvidt enig med deg 

Har sett noen uføre med fysiske sykdommer som sliter voldsomt pga barna de har valgt å få - etter at de har blitt kronisk syke. De orker aldri gå ut med barna, orker ikke husarbeide. Barna sitter foran tv'en hele dagen mens mor ligger på sofaen. Når det blir slik så syns jeg det er ufattelig tåpelig å skaffe seg barn

Jeg er selv kronisk syk med en fysisk sykdom og har valgt å ikke få barn, ene og alene fordi jeg har mer enn nok med min sykdom. Dersom jeg hadde følt meg oppegående nok til å få barn og gi barn det de trenger, så hadde jeg nok vært i jobb nå og ikke sittet hjemme hele dagen

[AnonymBruker]

Den 19.3.2016 at 15.41, Wenda skrev:

Er forsåvidt enig med deg 

Har sett noen uføre med fysiske sykdommer som sliter voldsomt pga barna de har valgt å få - etter at de har blitt kronisk syke. De orker aldri gå ut med barna, orker ikke husarbeide. Barna sitter foran tv'en hele dagen mens mor ligger på sofaen. Når det blir slik så syns jeg det er ufattelig tåpelig å skaffe seg barn

Jeg er selv kronisk syk med en fysisk sykdom og har valgt å ikke få barn, ene og alene fordi jeg har mer enn nok med min sykdom. Dersom jeg hadde følt meg oppegående nok til å få barn og gi barn det de trenger, så hadde jeg nok vært i jobb nå og ikke sittet hjemme hele dagen

Det er ikke bare uføre foreldre som kan være dårlig foreldre. Det at barn sitter mye foran TV kan skje i hjem der begge foreldrene er funksjonsfriske også.

Anonymkode: 8b8aa...514

[puffy123]

Den 15. mars 2016 at 7.37, AnonymBruker skrev:

De har jo ekstra god tid til å ta vare på ett barn i motsetning til de i 8-16 jobb

Anonymkode: 607fd...f89

Men, hvis de klarer den jobben et barn er (både psykisk og fysisk, hvorfor kan de da ikke klare å jobbe? Jeg skjønner at ikke alle klarer fulle dager og uker, men kanskje en 30-40% stilling?

Jeg synes debatten går i retning av hvem som er gode og dårlige foreldre, men jeg forstår HI slik at det er en debatt om hvordan uføreteygdede kan ta den jobben det er å eventuelt bære frem og senere oppdra et eller flere barn, men ikke er i stand til å delta i arbeidsmarkedet? Hvorfor er en jobb enklere enn den andre? 

[ops2]

Den 15.3.2016 at 13.42, AnonymBruker skrev:

Klart det er missunnelse det handler om. Det har vi skjønt for lengst.

Tror det er noen som får for mye lønn. Som bør komme ned seg fra sin høye hest.

Anonymkode: 607fd...f89

Det er faktisk de som tjener så lite at uføretrygd pluss barnetillegg pluss muligens tilrettelagt bolig hadde gitt de like bra levestandard som når de jobber 100% og betaler skatt. Som imellom ikke skjønner hva de jobber for, men som fortsetter å jobbe selv om de har vondt i kroppen hver morgen. Som må legge seg ned på sofaen etter middag. Som tar smertestillende for å komme seg på jobb. Men som fortsetter å jobbe, for noen må jobbe. De leser om andre som forteller hvor vondt de har det, og hvor mye mistro de blir møtt med. Disse uføretrygdete forteller at de må hvile hver dag for å klare hverdagen. De også, ja? Imellom får en følelsen av at skillet mellom dem og oss er ganske tynt.

Jeg har skumlest litt, men jeg har allerede sett flere svarere som har fått barn FØRST og så blir uføretrygdet etterpå. Det er ikke dere det handler om, det er de som er uføretrygdet før de får barn. Jeg skjønner at alle ønsker seg barn, og at en fint kan være gode foreldre for et par barn selv om en er uføretrygdet.

Jeg føler at denne tråden er en spinoff av hun som fikk 7 barn etter at hun ble uføretrygdet, og jeg må si meg enig... klarer du å få 7 barn mens du er 100% uføretrygdet, da er det noe som skurrer. Du skal ikke ha noen arbeidsevne for å få full uføretrygd. Å ha barn krever mye både fysisk og mentalt. Slem som jeg er, tenker jeg at hun kunne jobbet og hatt bare et par barn. 

[AnonymBruker]

40 minutter siden, ops2 skrev:

Det er faktisk de som tjener så lite at uføretrygd pluss barnetillegg pluss muligens tilrettelagt bolig hadde gitt de like bra levestandard som når de jobber 100% og betaler skatt. Som imellom ikke skjønner hva de jobber for, men som fortsetter å jobbe selv om de har vondt i kroppen hver morgen. Som må legge seg ned på sofaen etter middag. Som tar smertestillende for å komme seg på jobb. Men som fortsetter å jobbe, for noen må jobbe. De leser om andre som forteller hvor vondt de har det, og hvor mye mistro de blir møtt med. Disse uføretrygdete forteller at de må hvile hver dag for å klare hverdagen. De også, ja? Imellom får en følelsen av at skillet mellom dem og oss er ganske tynt.

Jeg har skumlest litt, men jeg har allerede sett flere svarere som har fått barn FØRST og så blir uføretrygdet etterpå. Det er ikke dere det handler om, det er de som er uføretrygdet før de får barn. Jeg skjønner at alle ønsker seg barn, og at en fint kan være gode foreldre for et par barn selv om en er uføretrygdet.

Jeg føler at denne tråden er en spinoff av hun som fikk 7 barn etter at hun ble uføretrygdet, og jeg må si meg enig... klarer du å få 7 barn mens du er 100% uføretrygdet, da er det noe som skurrer. Du skal ikke ha noen arbeidsevne for å få full uføretrygd. Å ha barn krever mye både fysisk og mentalt. Slem som jeg er, tenker jeg at hun kunne jobbet og hatt bare et par barn. 

57 minutter siden, puffy123 skrev:

 

(Ble noe kluss med siteringen, sorry)

Det å dra frem saken om noen som har 7 barn og er ufør er så sjeldent at det blir nesten litt for dumt å snakke om det som en generell uføresak. Altså det å ha 7 barn i Norge er veldig sjeldent, det å ha 7 barn når man er ufør enda mer sjeldent, og de å ha 7 barn etter man er ufør er enda mer sjeldent. Nå har jeg ikke lest den saken, men bare ved å se at noen har 7 barn etter de er ufør er ekstremt sjeldent, og ikke noe man kan diskutere på en bred flate. Det blir nesten så man kan peke ut familiene det gjelder.

Nå er det sånn at noen uføre faktisk også jobber litt ved siden av. Si at man klarer en 30 prosent jobb. Da har man rett på uføretrygd. Dette er et ganske komplisert tema, og det er veldig mange som tenker at hvis man er ufør så kan man ikke jobbe noe som helst. Det er ikke sant. De fleste som er ufør har restarbeidsevne. Altså det kan hende de kan ta på seg en jobb på 30 prosent. Nå skal jeg prøve fortelle hvorfor dette kan by på problemer for det er tydelig at det er mange som ikke forstår dette.

1. De fleste jobber som eksisterer er 100 eller 50 prosent stillinger. Noen er faste, noen er vikarer og noen er frilans. Det å skaffe 30 prosent stilling er ikke alltid så lett.

2. Si at man er heldig å finner en 30 prosent stilling. Nå er det sånn at ville man ha ansatt en som er funksjonsfrisk eller ville man ha ansatt en som er ufør? Det er ikke noe vits å lyve. De fleste ville ha valgt en som ikke er ufør foran en som er ufør.

3. Si at lykken fremdeles skinner, og du kan bli ansatt selv om du er ufør.

4. Da må også jobben passe til kunnskap, erfaring og helsen. Dette er ikke alltid heller lett. Si at man er ringe vikar. Ofte kan helsen til kronisk syke mennesker svinge. Si at du kan bli ringt opp 1 gang i uka. Si at du er uheldig, og veldig ofte de ringer så er du for syk til å jobbe. Da kan du ikke stille opp for jobben, og du vil bli (stygt å si det) en helt ubrukelig ringe vikar.

5. Noen mennesker klarer å få tak i et arbeid som man kan kombinere med helsen. Det er tommel opp og helt topp, men det er ikke alltid like lett. Noen sykdommer/lidelser er lettere å holde i sjakk, og med mer stabil helse kan det være lettere å ta på seg det ansvaret for et 30 prosent jobb. Alle vet at ved arbeid kommer det ofte ansvar, deadlines og rammer. Det er ikke alltid disse passer sammen med sykdom.

Det er fryktelig frustrerende for mennesker som har restarbeidsevne, men ikke klarer å finne en jobb som kan kombinere med helsen. Det er derfor det føles dypt urettferdig å ikke kunne bidra, og samtidig få kjeft fra folk fordi man ikke jobber.

Som jeg nevnte over kan noen mennesker bruke restarbeidsevnen sin på arbeid, og noen bruker den på andre aktiviteter hvis det er vanskelig å kombinere det med jobb. Det kan hende det er noen som velger å bruke evnen på å få barn. jeg regner med at uføre på lik linje med de som ikke er uføre tenker igjennom ting før man får barn, og hvis man har en helse som sier nei til alt av jobb og barn så sier det seg selv at man velger bort barn. Dessuten kan en som er ufør ha en partner som er funksjonsfrisk som kan støtte og hjelp. Det finnes mange som er aleneforeldre. Hvorfor skal ikke en som er ufør med restarbeidsevne og en frisk partner klare det noen aleneforeldre klarer? 

Det er så mange som mener jeg jobber og det er mine skattepenger som blir brukt så har jeg noe jeg skulle ha sagt. Ja, det kan være sant det, men det mange ikke tenker over er at mange av de som er uføre har også jobbet og skaffet seg de rettighetene. Men det virker som at med engang man blir ufør så kan man holde kjeft og skamme seg. Selv om man bare bruker de rettighetene man har rett på. Kanskje noe å tenke på at det er lett å si du må skaffe deg den 30 prosent jobben når det ikke handler om deg. 

Det jeg prøver å si er at det er bedre for mennesker med nedsatt funksjonsevne å ha noe å gjøre. Enn å sitte hjemme å stirre i veggen fordi da rettferdiggjør man trygden. Man må faktisk sette seg inn i det man kritiserer. Har man nedsatt arbeidsevne med 50 prosent eller mer kan man har rett på trygd. Klarer man å finne en jobb som kombinere restarbeidsevne og sykdom er det veldig fint. Men blir det vanskelig er det i mine øyne bedre at man har aktiviteter,og prøver å leve et verdig liv. De er svært belastende å ikke ha noen aktiviteter, og kan gjøre folk enda mer syk, 

Har man en genial plan om hvordan du kan få alle uføretrygdene til å bruke restarbeidsevnene sin skreddersydd etter sin egen helse burde du komme deg på NAV og hjelpe de. Du har tydeligvis fått til noe som ingen andre klarer. 

Kan man ikke bare lage en liste først som sist over alle aktiviteter ALLE uføretrygdene ikke kan gjøre så de vet det.

• Ikke gå i bryllup
• Ikke reise på ferie
• Ikke feste
• Ikke få barn
• Ikke blogge
• Ikke vaske gulv
• Ikke sykle 

osv...

Jeg tenker at alle som får barn burde være flinke foreldre, uavhengig om man er ufør eller ikke. Det er så mange ting som er vanskelig, og som virkelig kan diskutere i uføre debatten, og jeg syns det er trist at det er så ofte man skal diskutere de uføres aktivitet. Selvfølgelig skal uføre som kan kombinere arbeide og helse jobbe. Og selvfølgelig skal man ikke lyve til NAV, og svindle penger. Men hva gjør man om man har evner man ikke får brukt i arbeidslivet?

Anonymkode: 8b8aa...514

[Gjest eksiltronder]

Det jeg synes er "farlig" med dette er at det med å leve på andre (NAV) gjerne går i arv. Jeg kjenner bare 2 som er uføretrygdet, men av disses til sammen 5 barn (2 ulike familier) er det bare EN som er i jobb. Som min forhenværende venninne sa da hun i en periode jobbet 30 %-stilling: "jeg føler jeg går glipp av så mye av det sosiale når jeg må på jobb"...

[Wenda]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke bare uføre foreldre som kan være dårlig foreldre. Det at barn sitter mye foran TV kan skje i hjem der begge foreldrene er funksjonsfriske også.

Anonymkode: 8b8aa...514

Det er jeg klar over, men i denne tråden så diskuterer vi altså uføretrygdede som får barn

[rh1]

Jeg forstår ikke hvorfor noen som helst i denne tråden, ufør eller ikke, føler at de har noe de skulle ha sagt om hva enkeltindivider burde klare/ikke kan. Synes det blir for dumt å late som om man har full oversikt over alle individers situasjoner, evt klarer å se alle mulige problemstillinger som kan ha gjort personen ufør i utgangspunktet. Det virker som om noen tror at 100% ufør= 100% sengeliggende eller 100% asosial..