Aspergers

[AnonymBruker]

Meg igjen. Jeg prøvde å sette inn linjeskift, men det gikk visst ikke.

Anonymous poster hash: c83ed...975

[AnonymBruker]

Hei, jeg er ny i tråden. Jeg skriver her fordi jeg vil fortelle om hvordan det kan være å jobbe sammen med en med Asperger.<br /><br />Jeg er butikkansatt, og hos oss er det en med Asperger som har fått praksisplass. Han skal teste ut hvilke jobber han passer i. I begynnelsen sa han bare til tre av oss ansatte at han hadde diagnosen. Dette førte til mye prat blant dem som ikke visste noe, for han gjør en del rare ting. Det er vanskelig å forholde seg til ham av og til. Han avbryter ofte når en av oss ansatte prøver å hjelpe en kunde, fordi han lurer på noe relatert til arbeidsoppgaven han har fått. Flere har prøvd å forklare ham at han ikke bør avbryte sånn, men han forstår det ikke.<br /><br />Han kan takle enkle arbeidsoppgaver, som å sette ut varer som skal sorteres etter farge. Men han klarer ikke ting som innebærer flere steg, som hvis han må flytte en vare til et annet sted i butikken, og så fylle opp den tomme plassen med noe annet.<br />Han klager veldig hvis han blir bedt om å gå ut med søpla, han er livredd for å fryse. Han driver med idrett som innebærer at han må ha noe styrke, men strever fælt hvis han må løfte noe som er litt tungt på jobb. Han oppholder oss ansatte med veldig mye detaljert prat om sin noe sære interesse.<br /><br />Det er egentlig ikke meningen å klage her. Men hvordan skal man forholde seg til dette? Jeg har prøvd å nevne, på en hyggelig måte, at jeg ikke forstår meg på den sterke interessen han har, og ikke skjønner helt hva han snakker om. Jeg vil ikke såre ham heller. Det er vel ingen fasitsvar på dette. Og jeg høres sikkert slem ut, men jeg vil mest av alt at han skal skjønne hvordan han kan gjøre jobben best mulig, og ikke være et irritasjonsmoment for enkelte ansatte. Jeg tror ikke alle vet at han har diagnosen, og jeg skulle ønske at det kunne blitt snakket mer om hvordan vi kan hjelpe ham til å få et normalt arbeidsliv. Jeg har sett at han blir veldig frustrert noen ganger, og gjemmer seg på toalettet. Skal vi behandle ham som en 'vanlig' ansatt, eller skal vi ta spesielle hensyn?<br /><br />Dette var bare noen tanker.<br /><br />

Anonymous poster hash: c83ed...975

Har du snakket med en leder eller kontaktperson om dette?

Anonymous poster hash: a72b8...7e8

[AnonymBruker]

Hei, jeg er ny i tråden. Jeg skriver her fordi jeg vil fortelle om hvordan det kan være å jobbe sammen med en med Asperger.

Jeg er butikkansatt, og hos oss er det en med Asperger som har fått praksisplass. Han skal teste ut hvilke jobber han passer i. I begynnelsen sa han bare til tre av oss ansatte at han hadde diagnosen. Dette førte til mye prat blant dem som ikke visste noe, for han gjør en del rare ting. Det er vanskelig å forholde seg til ham av og til. Han avbryter ofte når en av oss ansatte prøver å hjelpe en kunde, fordi han lurer på noe relatert til arbeidsoppgaven han har fått. Flere har prøvd å forklare ham at han ikke bør avbryte sånn, men han forstår det ikke.

Han kan takle enkle arbeidsoppgaver, som å sette ut varer som skal sorteres etter farge. Men han klarer ikke ting som innebærer flere steg, som hvis han må flytte en vare til et annet sted i butikken, og så fylle opp den tomme plassen med noe annet.

Han klager veldig hvis han blir bedt om å gå ut med søpla, han er livredd for å fryse. Han driver med idrett som innebærer at han må ha noe styrke, men strever fælt hvis han må løfte noe som er litt tungt på jobb. Han oppholder oss ansatte med veldig mye detaljert prat om sin noe sære interesse.

Det er egentlig ikke meningen å klage her. Men hvordan skal man forholde seg til dette? Jeg har prøvd å nevne, på en hyggelig måte, at jeg ikke forstår meg på den sterke interessen han har, og ikke skjønner helt hva han snakker om. Jeg vil ikke såre ham heller. Det er vel ingen fasitsvar på dette. Og jeg høres sikkert slem ut, men jeg vil mest av alt at han skal skjønne hvordan han kan gjøre jobben best mulig, og ikke være et irritasjonsmoment for enkelte ansatte. Jeg tror ikke alle vet at han har diagnosen, og jeg skulle ønske at det kunne blitt snakket mer om hvordan vi kan hjelpe ham til å få et normalt arbeidsliv. Jeg har sett at han blir veldig frustrert noen ganger, og gjemmer seg på toalettet. Skal vi behandle ham som en 'vanlig' ansatt, eller skal vi ta spesielle hensyn?

Dette var bare noen tanker.

Anonymous poster hash: c83ed...975

Jeg vil også anbefale deg å snakke med hans overordnede. Mange av de tingene han gjør, er fordi han ikke VET at det er feil. DU VET at det er dumt av han å spørre pga at han forstyrrer deg med en kunde, HAN TROR at det er riktig av han å spørre fordi han vil gjøre jobben riktig, og hvis han venter for lenge kan han bli stående uten å gjøre noe, og det vil ikke være moralsk riktig for han. Her må overordnet (eller noen andre over han) forklare han noen eksempler på hvilke situasjoner han kan komme opp i i arbeidet, og presentere forskjellige gode løsninger på hva han kan gjøre i disse tilfellene. Det høres helt banalt ut. Men det er mye som "vanlige" mennesker vet instinktivt, men som Aspergere må lære seg teoretisk. Gjerne ved å "dumme seg ut" en gang. Kanskje det er bedre at en overordnet sier i fra om dette. Han føler gjerne at ikke likestilte kolleger kan irettesette han, og at det dermed må komme fra noen over. Hvis han har vansker med å gjøre ting som der trengs flere steg, så er gjerne ikke dette jobben for han, om det ikke går an med bruksanvisninger som han kan lage seg, eller den overordnede lager det sammen med han evt. De kan gjerne også ta opp at han må bremse litt på særinteresse-snakket sitt, pga at det blir slitsomt for andre.

Angående å fryse, så er sansene til en Autist veldig annerledes enn andres. Svak kulde kan oppleves som ekstrem kulde, svake berøringer kan oppfattes som smerte, små lyder kan være kjempeskjærende, mens andre igjen går med t-skjorte om vinteren pga at de ikke føler temperaturforskjellene. Tunge løft vet jeg ikke. Kanskje det er en annerledes styrke som trengs i idretten hans? Eller at styrken hans får et energiboost av at det er noe han brenner for. Problemet kan også være noe helt annet, men at han er lei av at folk ikke forstår det som EGENTLIG er problemet, derfor sier han noe "enkelt" som alle forstår.

Det at han gjemmer seg på toalettet, er fordi det "bobler over" og han trenger å roe seg ned. Da er det KJEMPELURT at han tar seg en pause. Dere må på ingen måte følge etter, eller prøve å ta fra han dette. Det er bedre at han får hentet seg inn igjen, enn at det smeller ute blant kolleger og kunder. Dette har han ingen kontroll over annet enn at han kan kjenne at det kommer, og bruke ting som senker stresset. I dette tilfellet komme seg vekk og være alene.

Det høres ut som at arbeidsplassen ikke er riktig for han. Om han ikke vil at alle skal vite, så må han ikke ha så mange å forholde seg til. Det blir også fryktelig stressende for han. Skal han være hos dere, må det være mer tilrettelegging. Og når han er så lite selvstendig, så burde han hatt litt mer opplæring og noen som tok seg av han litt lengre.

Husk at selv om denne Aspergeren er slik å jobbe med, så er ikke alle Aspergere slik. Akkurat som det finnes "vanlige" folk som er veldig uselvstendige. Intelligens er ikke en del av symptomlisten, så der er vi lik "vanlige" folk. Noen er veldig selvstendige, og andre er mindre selvstendige.

Anonymous poster hash: b45ba...7f9

[AnonymBruker]

Tusen hjertelig takk for flott svar! Jeg føler at jeg forstår mye mer nå, og det var det jeg håpet på da jeg skrev innlegget. Hos oss er det sånn at sjefen tar inn folk som vil prøve seg i arbeidslivet, men jeg følger at de ikke får den oppfølging de bør få, hverken fra sjefen vår (mest pga tidspress) eller fra veilederne sine. Så sjefen overlater til oss andre å gi dem arbeidsoppgaver, uten at vi har noe som helst kompetanse når det gjelder å tilrettelegge for den enkeltes behov og utfordringer. Ofte er det folk som vil bli bedre i norsk, og da går det greit. Men det er første gang vi har en med Aspergers, og jeg føler at bade vi og han ble kastet inn i dette.<br /><br />Jeg skal ta disse tingene opp med sjefen, og forklare at han med Aspergers antakeligvis vil få det bedre dersom han føler at han har en overordnet å forholde seg til.<br /><img title=":)" class="bbc_emoticon" src="http://forum.kvinneguiden.no/public/style_emoticons/default/Happy.gif" data-cke-saved-src="http://forum.kvinneguiden.no/public/style_emoticons/default/Happy.gif" />

Anonymous poster hash: c83ed...975

[Gjest Booker]

Kjenner en med asbergers og jeg har et par spørsmål!

- Er det slik at diagnosen blir lettere å takle jo eldre man blir? Man vokser det litt av seg på en måte?

- Han jeg kjenner har problemer med å skjønne når han skal vaske, han har ikke så veldig lyst å høre på meg når jeg klager/snakker heller (han syntes det er gøy å irritere meg). Til slutt må jeg bli fly forbanna for at han skal faktisk vaske, da skjønner han faktisk at grensa er nådd. Nytter ikke å prate med han rolig om det, da går han igjen tilbake med å irritere meg med vilje. Hvordan skal jeg få han til å skjønne når han skal vaske rundt seg!?

[AnonymBruker]

Kjenner en med asbergers og jeg har et par spørsmål!

- Er det slik at diagnosen blir lettere å takle jo eldre man blir? Man vokser det litt av seg på en måte?

- Han jeg kjenner har problemer med å skjønne når han skal vaske, han har ikke så veldig lyst å høre på meg når jeg klager/snakker heller (han syntes det er gøy å irritere meg). Til slutt må jeg bli fly forbanna for at han skal faktisk vaske, da skjønner han faktisk at grensa er nådd. Nytter ikke å prate med han rolig om det, da går han igjen tilbake med å irritere meg med vilje. Hvordan skal jeg få han til å skjønne når han skal vaske rundt seg!?

Jo eldre man blir, jo mer erfaringer har man gjort seg, og jo bedre kan man takle ting (det gjelder alle, også Aspergere). På slike ting, så er forskjellen at en vanlig person vet mange ting instinktivt, mens en med Asperger må lære seg det teoretisk (sosiale koder, at det er lurt å ha det ryddig, osv). En Asperger er ikke dum i hodet, så han kan fint lære seg ting og kunne det videre. Så på det settet så blir det jo lettere ved at han før ikke kunne en ting, men nå kan det. Men så kommer det jo stadig nye ting han ikke kan, og som han dermed må lære. Så ting kan jo gå litt opp og ned. Men alt i alt, vil det gå oppover. I store omveltningssituasjoner (flytting, bytting av jobb, familiestifting osv), så kan det nok være en nedoverperiode til han har lært å kjenne den nye tilværelsen. Nei, man vokser ikke av seg aspergeren, men man lærer seg de tingene man ikke kan - rett og slett. Et stort problem med Aspergere er stress. Med økt ansvar vil også stresset øke, og når stresset øker, så øker også Asperger-symptomene. Så her er mye som spiller inn! En Asperger kan også ha store problemer med å organisere seg (I know!), og husarbeide kan dermed være et problem. Han kan også slite med å skjønne hvorfor han skal vaske når han ikke plages med det selv, pga at han ikke klarer å sette seg inn i andres situasjon (empati).

Bor du sammen med han som ikke vasker? Kanskje han ikke bryr seg om hva du synes? Kanskje noen andre bør si det? Kanskje om en jente kommenterer det, så betyr det litt mer. Eller husverten. Noen som han ser på som en autoritet (foreldre?) Kanskje du kan si at du ikke gidder å komme på besøk når det er så skittent hos han?

Her er forresten en "brukerveiledning" for venner. Kanskje du får noen aha-opplevelser: http://www.autismesiden.no/userfiles/file/Brukerveiledning.pdf

Anonymous poster hash: b45ba...7f9

[AnonymBruker]

Bor du sammen med han som ikke vasker? Kanskje han ikke bryr seg om hva du synes? Kanskje noen andre bør si det? Kanskje om en jente kommenterer det, så betyr det litt mer. Eller husverten. Noen som han ser på som en autoritet (foreldre?) Kanskje du kan si at du ikke gidder å komme på besøk når det er så skittent hos han?

Anonymous poster hash: b45ba...7f9

Ops. så nå at du var jente

Anonymous poster hash: b45ba...7f9

[AnonymBruker]

Jo eldre man blir, jo mer erfaringer har man gjort seg, og jo bedre kan man takle ting (det gjelder alle, også Aspergere). På slike ting, så er forskjellen at en vanlig person vet mange ting instinktivt, mens en med Asperger må lære seg det teoretisk (sosiale koder, at det er lurt å ha det ryddig, osv). En Asperger er ikke dum i hodet, så han kan fint lære seg ting og kunne det videre. Så på det settet så blir det jo lettere ved at han før ikke kunne en ting, men nå kan det. Men så kommer det jo stadig nye ting han ikke kan, og som han dermed må lære. Så ting kan jo gå litt opp og ned. Men alt i alt, vil det gå oppover. I store omveltningssituasjoner (flytting, bytting av jobb, familiestifting osv), så kan det nok være en nedoverperiode til han har lært å kjenne den nye tilværelsen. Nei, man vokser ikke av seg aspergeren, men man lærer seg de tingene man ikke kan - rett og slett. Et stort problem med Aspergere er stress. Med økt ansvar vil også stresset øke, og når stresset øker, så øker også Asperger-symptomene. Så her er mye som spiller inn! En Asperger kan også ha store problemer med å organisere seg (I know!), og husarbeide kan dermed være et problem. Han kan også slite med å skjønne hvorfor han skal vaske når han ikke plages med det selv, pga at han ikke klarer å sette seg inn i andres situasjon (empati).

Bor du sammen med han som ikke vasker? Kanskje han ikke bryr seg om hva du synes? Kanskje noen andre bør si det? Kanskje om en jente kommenterer det, så betyr det litt mer. Eller husverten. Noen som han ser på som en autoritet (foreldre?) Kanskje du kan si at du ikke gidder å komme på besøk når det er så skittent hos han?

Her er forresten en "brukerveiledning" for venner. Kanskje du får noen aha-opplevelser: http://www.autismesiden.no/userfiles/file/Brukerveiledning.pdf

Anonymous poster hash: b45ba...7f9

pga at han ikke klarer å sette seg inn i andres situasjon (empati)

folk med Aspergers har empati

er sykt lei av folk som sier vi mangler empati

Anonymous poster hash: b8678...149

[AnonymBruker]

pga at han ikke klarer å sette seg inn i andres situasjon (empati)

folk med Aspergers har empati

er sykt lei av folk som sier vi mangler empati

Anonymous poster hash: b8678...149

H*n sa ikke at alle aspergere mangler empati. Men faktum er at mange aspergere har mindre empati enn andre, det betyr verken at de ikke har noe eller at det gjelder alle med aspergere. Men det ER et typisk trekk hos aspergere.

Man kan jo også fint være innenfor autismespekteret, uten at det er asperger, med varierende grad av empati, der er ofte trekkene mer individuelt

Anonymous poster hash: 5c536...a70

[Snikk]

Hei!

Så flott med en tråd som denne (jeg har dog bare lest de tre første sidene). Jeg vil gjerne få benytte anledningen til å stille et par spørsmål til dere med asperger:

Jeg har en kamerat som virker som en høyt fungerende asperger (jobb, kone, venner og generelt et helt normalt liv). Han virker ganske intelligent, og har noen av de klassiske kjennetegnene som at han har helt syke kunnskaper innenfor sine snevre interesseområde. Men jeg blir veldig tømt for energi av å snakke med ham. Han forstår rett og slett ikke når det er på tide å klappe igjen, og kan dure på i evigheter om temaer som kun har dukket opp i hans hode. Av og til prøver jeg å høres skikkelig uinteressert ut i håp om at han skal ta hintet (jeg vil jo nødig såre ham).

For meg er det helt umulig å forestille meg hvordan noen kan være så dårlig på å ta hint?

1. Har noe av dere opplevd å være på den andre siden i slike situasjoner? Altså at dere ikke tar hint og non-verbale signaler? Hvordan oppleves det? Kanskje det blir lettere for meg å forstå ham hvis dere forteller meg litt om hvordan det er. Er det vondt hvis jeg sier "Ok, kan du slutte å snakke om det nå?" (kanskje det er så individuelt at det er vanskelig å svare på, men jeg vet at jeg ville følt meg veldig dum)

2. Har dere noen tips til hvordan jeg kan håndtere disse situasjonene best mulig, slik at ikke han blir såret og jeg ikke blir så lei at jeg ikke orker å tilbringe tid sammen med ham mer?

På forhånd takk

[AnonymBruker]

Sikkert høyt fungerende autisme

Ordet Aspergers blir brukt mindre og er sletter fra Medisinsk ordbok i USA

Anonymous poster hash: b8678...149

[AnonymBruker]

Psykologen min rettet på meg da jeg sa autisme og sa at det var "asperger". Så virker ikke som om han har tenkt å forandre det til høytfungerende autisme med det første.

Anonymous poster hash: a72b8...7e8

[AnonymBruker]

Til Snikk: Du må være direkte med ham ellers kan han ikke vite hva du mener. Det er ikke sårende. Det som er sårende er når folk ikke er direkte. Da kan man ikke vite hva man gjør feil, og så blir folk etterhvert lei og trekker seg unna eller blir sinte. Det er bedre å få beskjed så har man mulighet til å endre på oppførselen.

Anonymous poster hash: 5ff0f...681

[AnonymBruker]

pga at han ikke klarer å sette seg inn i andres situasjon (empati)

folk med Aspergers har empati

er sykt lei av folk som sier vi mangler empati

Anonymous poster hash: b8678...149

At han vi diskuterte hadde problemer med empati (slik MANGE Aspergere har), så betyr det ikke at jeg mener at INGEN Aspergere har empati. Jeg har selv Asperger OG empati. Men har nok noe dårligere empati enn andre, så jeg må anstrenge meg litt mer for å tyde hva andre føler. Og så lurer jeg på hva du legger i ordet empati (mange tror at å ha empati betyr å bry seg).

Anonymous poster hash: b45ba...7f9

[AnonymBruker]

For meg er det helt umulig å forestille meg hvordan noen kan være så dårlig på å ta hint?

Kommunikasjon er et stort problem mellom aspergere og "vanlige" folk. Når ting ikke sies rett ut, så må infoen "konverteres". Dette skjer "automatisk" hos andre som deg, mens aspergeren vil kunne ha problemer med det, som ofte er veldig konkret og bokstavelig i tankegangen. Ofte vil han greie å ta hintet (kanskje ikke første gangen, men andre gangen skjønner han nok hva du mener når du har oppklart det), men som regel er det lurt å bare si det rett ut (det har du jo erfart med kompisen din). Det går jo an å si det rett ut på en saklig og høflig måte Han vet jo selv at han har asperger og at han har særinteresser som han vet han babler i vei om. Jeg er sikker på at konen hans ber han stoppe både titt og ofte ;D

Anonymous poster hash: b45ba...7f9

[Gjest Booker]

Jo eldre man blir, jo mer erfaringer har man gjort seg, og jo bedre kan man takle ting (det gjelder alle, også Aspergere). På slike ting, så er forskjellen at en vanlig person vet mange ting instinktivt, mens en med Asperger må lære seg det teoretisk (sosiale koder, at det er lurt å ha det ryddig, osv). En Asperger er ikke dum i hodet, så han kan fint lære seg ting og kunne det videre. Så på det settet så blir det jo lettere ved at han før ikke kunne en ting, men nå kan det. Men så kommer det jo stadig nye ting han ikke kan, og som han dermed må lære. Så ting kan jo gå litt opp og ned. Men alt i alt, vil det gå oppover. I store omveltningssituasjoner (flytting, bytting av jobb, familiestifting osv), så kan det nok være en nedoverperiode til han har lært å kjenne den nye tilværelsen. Nei, man vokser ikke av seg aspergeren, men man lærer seg de tingene man ikke kan - rett og slett. Et stort problem med Aspergere er stress. Med økt ansvar vil også stresset øke, og når stresset øker, så øker også Asperger-symptomene. Så her er mye som spiller inn! En Asperger kan også ha store problemer med å organisere seg (I know!), og husarbeide kan dermed være et problem. Han kan også slite med å skjønne hvorfor han skal vaske når han ikke plages med det selv, pga at han ikke klarer å sette seg inn i andres situasjon (empati).

Bor du sammen med han som ikke vasker? Kanskje han ikke bryr seg om hva du synes? Kanskje noen andre bør si det? Kanskje om en jente kommenterer det, så betyr det litt mer. Eller husverten. Noen som han ser på som en autoritet (foreldre?) Kanskje du kan si at du ikke gidder å komme på besøk når det er så skittent hos han?

Her er forresten en "brukerveiledning" for venner. Kanskje du får noen aha-opplevelser: http://www.autismesiden.no/userfiles/file/Brukerveiledning.pdf

Anonymous poster hash: b45ba...7f9

Tusen takk for lang svar! Og takk for link (:

Bor sammen med han, ja. Men pratet med han og moren hans i går også kom vi fram på en lørsning! Hver søndag skal vi vaske gulv, bad og kjøkken, støvsuge sofa og gang sammen. Moren forklarte hvorfor han burde gjøre det, jeg forklarte hvordan han gjør det i detalj og lagde en liste. Tror det skal fungere!

Takk igjen for link og svar!

[Lillemø]

Snublet plustelig over tråden og tenkte jeg skulle spørre dere som har aspergers noen spørsmål.

Har dere jevnlig kontakt med psykolog? Opplever du å bli møtt på en fin måte av psykologen din? Isåfall hva er viktig for deg i en samtale med psykolog?

Jeg er psykologstudent og synes dette med aspergers og autisme er veldig interessant. Gi meg gjerne innspill som du tror jeg kan ha nytte av Tusen takk!

[AnonymBruker]

Hva jobber dere med Autisme/Aspergers som?

Anonymous poster hash: b8678...149

[AnonymBruker]

Jeg gikk til psykolog en periode. Han behandlet meg litt som et barn, egentlig. Men det kan ha litt med at jeg har en IQ på 150 og derfor forstår en del greier som mange ikke gjør. Samtidig mangler oppførselen min noe av det normale personer har.

Men etterhvert begynte å føle meg som den voksne i samtalen som forklarte hvordan jeg tenkte på slik at han skulle forstå mer om hvordan folk kan fungere. Jeg forklarte ikke mine tanker og følelser for å lufte dem, men for at han skulle forstå bedre. Det ble mer for hans skyld.

Jeg er heller ikke avhengig av å kunne tolk ansiktsuttrykk og kroppspråk, da jeg har utviklet min egen metode for å forstå folk. Den går mer på å forstå hvordan folk fungerer og tenker. På den måten kan jeg vite om de tuller eller ikke fordi jeg vet om personligheten deres ville ha tullet med diverse tema e.l. Er ikke 100% treffsikkert, men fungerer ganske bra. Så nå har jeg egentlig en bedre forståelse og hvordan folk tenker og føler enn de fleste normale. Men var nok en 23-24 år før jeg ble ganske god på det.

Var også plagsomt hvordan psykologen skulle forsikre meg om hva jeg gjorde som var normalt eller at mange opplevde x og y. Jeg brydde meg ikke en tøddel om jeg var normal eller ikke. Det gjorde ingenting til eller fra når det gjaldt mine problemer.

Anonymous poster hash: a72b8...7e8

[AnonymBruker]

ueh, det forsvant noen ord fra teksten over, håper dere klarer å forstå hva som står der.

Anonymous poster hash: a72b8...7e8