Gå til innhold

Aspergers


Haru

Anbefalte innlegg

Takk, har lest :)

Ja, jeg tror fremdeles (dessverre) at det finnes flere misoppfatninger der ute i forhold til Aspergers, og da er det fint med tråder som dette hvor en får belyst Aspergers fra flere personers ståsted.

Anonymous poster hash: ccbfc...9e7

Danke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Blir det egentlig riktig å bruke ordet "diagnose" i forbindelse med Aspergers?

I mine øyne er som regel en diagnose noe man bruker om en sykdom, noe Aspergers ikke er. For meg blir det mer en type kartlegging av personlighetstrekk som folk flest ikke har (-i like stor grad), og som for de fleste ikke byr på nevneverdige utfordringer i hverdagen.

Jeg har ikke Aspergers selv (tror jeg), selv om jeg innehar mange av de typiske "egenskapene".

Flott tråd som er interessant å lese. Bare hold den fri for troll og unødvendige diskusjoner!

Anonymous poster hash: ccbfc...9e7

Man får vel ikke diagnosen med mindre man faktisk har vesentlige vansker i hverdagen? (er ikke helt sikker her, altså). Vet ikke hvilket annet ord man skulle brukt. Men uansett om man har ADHD eller Asperger eller noe annet, så er det ihvertfall fint å få et navn på det, så man kan søke mer informasjon, finne likesinnede og få hjelp til å fungere bedre :)

Jeg har en mann som ikke er Asperger (tror jeg), men han har mange av trekkene (han er "datanerd") så vi forstår hverandre bedre enn andre :D Like barn leker best. Jeg erter han av og til og sier at han er Asperger-wannabe.

Vi har forresten to sønner som har Asperger. Jeg og eldstemann kan le oss skvett fordervet av humor som bare meg og han forstår :D

Angående å ha barn med Asperger, og være mor med Asperger. Før jeg visste at jeg hadde det, så synes jeg alltid at jeg forstod de ekstra godt i forhold til de andre. Når de viste behov som ingen andre forstod, og sa; nei, nå må han komme inn på stuen, det er jo besøk her! Da synes jeg jo det var kjempelogisk (og kjempelurt) at han trakk seg tilbake på rommet en stund. Det var 20 mennesker i stuen som snakket i munnen på hverandre, og 5 stykker til en hver tid som lurte på hvordan det gikk på skolen osv. Klart han trengte en pause for å lade opp!

Når jeg ble utredet selv og fikk diagnose, så skjønte jeg jo at jeg forsto han så godt fordi vi var "likere" enn alle andre :) Noen tenker gjerne på det som upraktisk, mens jeg tenker på at jeg som voksen lettere kan sette ord på ting barna ikke forstår, og at jeg kan lettere skjønne dem, og være "tolken" deres.

Føler at nevrotypikere ofte legger ord i munnen på dem. Hvis mellomstemann trenger noe, og ikke klarer å sette ord på det skikkelig og er frustrert, så skriker han gjerne bare. Og så spør gjerne noen hva som er galt, og før han har fått sagt to ord, så avbrytes han med "har du vondt i magen?", og så prøver han gjerne å protestere og si noe igjen, men blir avbrutt igjen med enda en påstand som virker logisk for nevrotypikeren, mens mellomstemann skriker fordi han ville plukke opp den fine glitrende steinen som lå på bakken. Noe de hadde visst hvis han bare hadde fått roet seg ned og kommet til orde, og ikke blitt avbrutt igjen når NT trodde han skjønte hva han mente (mellomstemann bruker gjerne litt tid på å si det han skal si, og forklarer gjerne på en litt "merkelig" og ulogisk måte for andre - som jeg heldigvis forstår, og om jeg ikke gjør det, så SPØR jeg og lar han snakke ferdig). En herlig gutt. Og han forteller meg mye om verdensrommet og vulkaner som jeg ikke vet <3

Anonymous poster hash: b45ba...7f9

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har blitt en fin tråd. Jeg skal ikke dra opp igjen den lange, unyttige diskusjonen fra tidligere i tråden, men jeg skrev det første innlegget som reagerte på praten om "motediagnoser" og skal bare legge til at jeg selv ikke har noen psykisk diagnose. Ikke Asperger, ikke ADHD. Har heller ingen nær familie eller venner med Asperger. Så jeg velter meg ikke i noe som helst, jeg bare leser meg opp på temaet fremfor å hive meg på den alternative vogna og komme med ubegrunnede innvendinger man hører hele tiden. Nok om det, jeg måtte bare få nevne at det er tull at vi som er uenige med de som bare synser gjør det av egoistiske grunner.

Ellers var det en hyggelig historie du som skrev kl. 14:33 kom med. Fint å høre at det fungerer såpass greit i familielivet.

Anonymous poster hash: 674a6...12a

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest supernova_87

Det kan så være, og det er jo disse som setter det.

Spørsmålet er bare om det egentlig er en diagnose?

Anonymous poster hash: ccbfc...9e7

Selvsagt er det en diagnose.

Selv om ordet diagnose er mest forbundet med sykdommer, så er det ikke det ordet betyr. Ordet er en bestemmelse av en tilstand, som ofte er en sykdom fordi det er det man oppsøker diagnoser for. Man går ikke til legen for å finne ut at det ikke feiler oss noe. Som oftest drar man dit fordi man opplever en rekke symptom, disse blir vurdert, og man får en diagnose. På samme måte om bilen streiker, så får bilen en diagnose. Så ja, det er en diagnose. Men det er ikke en sykdom, og lidelse er også misvisende, til tross for at det nå heter autismespekterlidelse. Men ordet lidelse indikerer ikke her at det er noe man lider/har vondt av, men at man lider/er påvirket av.

Det er dog et syndrom, som betyr at visse symptom opptrer sammen. Noen syndrom er sykdommer, men Aspergers/autisme er ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja folkens, jeg har lurt på hvordan en diagnose ble oppfattet og tolket i middelalderen.

Reflukssykdom (kronisk halsbrann) ble sikkert tolket som drageånde

Schizofreni ble sikkert tolket som besettelse av en demon

Tinnitus var kanskje tenkt som et spøkelse som konstant plystret i ørene dine

Aspergers var kanskje en slags åndelig filosof

osv osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg følte ikke at noe var galt egentlig, og oppveksten min har ikke vært påvirket. Det er ikke slitsomt eller vanskelig for meg. Men som sagt, diagnosen varierer i styrke fra hver person

Hva gjorde at du fikk diagnosen da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hva gjorde at du fikk diagnosen da?

Du mener vel mer hvordan en kom frem til diagnosen. Jeg vet ikke hva jeg skal si, det er en komplisert sak og jeg tror ikke jeg vil gå inn på det, spesielt ikke for fremmede og i form av tekst

Du får nok heller bare velge om du vil stemple meg som løgner eller ikke

Endret av Haru
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men jeg henger meg på fordi jeg har Asperger selv. Fikk diagnosen et godt stykke opp i tenårene. Den har preget meg på flere måter gjennom hele livet.

Er det noen, og hvilke jobber en aspergersperson ikke kan inneha?

Du skriver aqt det er problemer sosialt, knytte seg til noen. Er det da vanlig at mange med den diagnosen er single langt opp i åra

`Vansker å knytte seg sexuelt til en person?



Anonymous poster hash: 6d1b3...0de

Dette er veldig individuelt fra person til person med Asperger. Mange med Asperger er single, men det er også noen som klarer å leve et familie-liv med kjæreste, barn og det som hører med. Uansett så er det jo ikke unormalt å leve ugift heller

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du mener vel mer hvordan en kom frem til diagnosen. Jeg vet ikke hva jeg skal si, det er en komplisert sak og jeg tror ikke jeg vil gå inn på det, spesielt ikke for fremmede og i form av tekst

Du får nok heller bare velge om du vil stemple meg som løgner eller ikke

Jeg ser ikke noen stor grunn til at du skulle lyve om det. Hadde du vært en AB kunne man kanskje begynt å vurdere om det bare var trolling...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke noen stor grunn til at du skulle lyve om det. Hadde du vært en AB kunne man kanskje begynt å vurdere om det bare var trolling...

Kan noen forklare meg hva dette AB tullet betyr?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hun i tv-serien Broen en typisk Asperger?

Ps, har lest et sted at nesten 90 % med diagnoser går på trygd. (Eller er i arbeidstrening/tilpasset jobb.

Er dette riktig?



Anonymous poster hash: abc44...592
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hun i tv-serien Broen en typisk Asperger?

Ps, har lest et sted at nesten 90 % med diagnoser går på trygd. (Eller er i arbeidstrening/tilpasset jobb.

Er dette riktig?

Anonymous poster hash: abc44...592

Aspergere er jo forskjellige, men min tanke er at hun overdriver. Hun er 40-ish, og mange av de tingene hun blir "sjokkert" over, er ting som hun i løpet av de 40 årene burde lært. F.eks. så lurte hun på hvorfor kollegaen ringte sin kone uten at han ville snakke om noe spesielt. Jeg mener at en 40-åring burde ha kommet opp i uttallige situasjoner hvor hun hadde sett at folk ringer og snakker bare for å snakke - smalltalk. Ellers synes jeg Saga er kjempeskjønn :) Gleder meg til neste sesong. Ser også på Bones hvor hovedskuespilleren har Asperger :) Så har vi også Big Bang Theory som er en herlig serie. Der er det en som har selektiv mutisme. Det hadde jeg som liten!

Mener du diagnoser generelt, eller bare Asperger? Hvis det er bare Asperger, så synes jeg 90% virket veldig høyt. Jeg har jobbet i hele mitt liv uten tilpassinger, og det tror jeg mange andre også har. Men jeg vet ikke hvor du har lest dette, så om det kommer fra "sikre kilder" så stemmer det sikkert. Men husk at det finnes mange Aspergere som ikke har fått diagnose som det. Så det finnes flere Aspergere enn det som er "registrert". Det gjelder jo alle diagnoser.

Anonymous poster hash: b45ba...7f9

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Har selv aspergers og det virker som TS har en kraftig grad da vedkommende klarer å misforstå et så enkelt spørsmål. Nesten så jeg mistenker du gjorde deg litt til..

Jeg fikk asperger diagnosen som 18 åring. Har hatt mange sære interesser opp gjennom. Taklet dårlig forandringer, å misforsto veldig lett.

Nå tror ikke folk på meg at jeg har asperger. Men, det er sant som det sies lenger opp her, at kvinner ofte er litt tilgjort sosialt. Jeg blir sliten hvis jeg er veldig sosial, fordi jeg anstrenger meg litt for hvordan jeg fremstår. Ellers merker jeg svært lite til diagnosen min.

Anonymous poster hash: a63ee...376

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahahaha jeg tror det er litt frekt å spør om sexliv og slikt ;)

så det er hemmelig info, samme med forhold og slikt, det er ikke deres sak.

Jeg har såfall en venn med aspergers, så har jeg andre som ikke har det. Men jeg er ikke så mye ute etter mange venner så jeg har bare et par få jeg bryr meg om å kjenne. Jeg fester sjeldent, jeg vil som regel tilbringe tid alene for meg selv. Det er ikke vits i for meg å feste, spesielt når jeg ikke drikker

Hva er poenget med å danne en slik tråd hvis du ikke ønsker å svare? :ler:

Takler du å holde kontroll på økonomien og hygienen? Har inntrykk av at mange autister sliter med dette.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har diagnose og som ikke merker noe særlig til den:

1. Ble dere diagnostisert i ung alder? Reduserte det stress ved at dere klarte å akseptere at dere var "litt sånn"?

2. Har dere hatt tilrettelegging på skolen?

3. Har dere konsentrasjonsvansker?

4. Hvordan ble dere diagnostisert om dere ikke trengte hjelp? Jeg mener, man må jo til psykolog e.l. Spurte dere legen om å henvise til utredning? Eller ble dere sendt av foreldrene dersom dere var unge?

Selv har jeg såpass vansker med konsentrasjon at jeg ikke klarte å ta høyere utdanning. Det kan og bli litt surrete for meg når jeg må gå rundt om til forelesningssaler som ligger her og der. Det pluss at det ble litt "overload" av alle bevegelser og lyder rundt meg. Husker en gang jeg skulket resten av forelesningene i et fag fordi læreren hadde så høye lydeffekter på power pointen sin. Jeg går heller ikke på kino og unngår filmer der det kan være plutselige høye lyder hjemme.

Var og en del deprimert da jeg var yngre fordi jeg ikke fikk til sånt som alle andre tok som en selvfølge. Klandret meg selv ganske mye for det. Nå prøver jeg mer å akseptere at jeg bare ikke klarer ting så bra, men kan få til litt diverse om jeg gir det litt tid. Men blir av og til sur på meg selv allikevel :P

Har også problemer med jobb. Er sykmeldt for andre gang fordi at det blir "for mye". Kan ha det helt fint lenge, men så plutselig en dag så går det ikke lenger. Så nå skal jeg vel prøve å jobbe litt mindre en stund. Jeg har egentlig tenkt at jeg kan bare jobbe 70-80%, jeg bruker veldig lite penger så det hadde gått fint økonomisk.

Endret av ord deling
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Hva er poenget med å danne en slik tråd hvis du ikke ønsker å svare? :ler:

Takler du å holde kontroll på økonomien og hygienen? Har inntrykk av at mange autister sliter med dette.

Jeg tror det går på rutine. Sønnen min måtte fortelles at han måtte dusje og skifte klær da han var yngre. Hvis jeg ikke sa noe så gjorde han det ikke.

Nå når han er voksen så har han lært seg at det er lurt å dusje i hvert fall annen hver dag. (Eller i hvert fall hver gang han skal ut av huset og møte folk.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det går på rutine. Sønnen min måtte fortelles at han måtte dusje og skifte klær da han var yngre. Hvis jeg ikke sa noe så gjorde han det ikke.

Sånn var jeg også, da jeg var yngre. Hvis mamma ikke fortalte meg at jeg måtte vaske meg, gjorde jeg det ikke. Hjernen min gir rett og slett ikke beskjeder om at ting blir rotete og møkkete.

Jeg har aldri greid å få noe god rutine på å rydde, men i tenårene fant jeg ut at det er lett å holde seg rein, hvis man har litt lengde på håret, fordi man ser at det blir fett, og da er det på tide å vaske seg :ler:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er poenget med å danne en slik tråd hvis du ikke ønsker å svare? :ler:

Takler du å holde kontroll på økonomien og hygienen? Har inntrykk av at mange autister sliter med dette.

Det kalles nettvett og personvernvett å ikke brette ut privatlivet sitt ovenfor alle. Noen autister/aspergere sliter faktisk med hva de kan dele med hvem (venner, familie, kollegere, mannen på butikken), så det er jo bra at det ikke er tilfellet her.

Anonymous poster hash: b45ba...7f9

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en i nær familie med Asperger. Da han var barn kom der endel utfordringer. Han fikk tilrettelegging på skolen. I dag er han voksen, har lærlingeplass. bor alene, og har hele framtiden foran seg. Akkurat som alle andre ungdommer på hans alder. Igjennom årene har foreldrene hans jobbet Hardt for at han skulle få tilrettelegging, i dag høster samfunnet goder av det. Han er geni på enkelte områder, noe mindre utviklet på andre. Og en skravelbøtte i de rette omgivelsene. I dag tenker jeg ikke over hans "diagnose". Han er et menneske på lik linje med alle andre jeg kjenner.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...