Norges beste fødebrev!

[AnonymBruker]

Her ett fantastisk godt fødebrev skrevet av doulaen min. Jeg står fritt til å redigere det og dele det med dere, versågod! Hennes mål er jo nettop å få fødselsomsorgen evidensbasert og til fødekvinnene og babyenes beste. Burde være jordmorpensum spør du meg!!

 

Mor:
Far:
Doula:

 

• INFORMERT VALG Dette er en planlagt hjemmefødsel. Om overføring til sykehus skulle bli nødvendig, ønsker jeg likevel en fødsel som er så fysiologisk og uforstyrret som mulig, uansett hvilken risikokategori jeg måtte defineres til. Målet er en fødsel på mine og barnets premisser, at barnet får et skånsomt første møte med verden, og at vi får tid og rom til å bonde uforstyrret, rett etter fødselen. Om jordmor/lege skulle anbefale behandling/tiltak av noen som helst art (medisinsk, teknologisk, mekanisk eller manuell), av hensyn til sykehusets prosedyrer eller min/barnets helse, forventer jeg å få klar informasjon om hvorfor dette anbefales, hvilken evidens som ligger til grunn for anbefalingen, hvilke alternativer jeg har, og hvilket utfall som kan forventes om jeg velger å vente med/takke nei til inngrepet. Det er jeg som tar den endelige avgjørelsen om å takke ja eller nei til tilbudet om behandling. Jeg forventer at min autonomi og integritet som fødekvinne blir respektert, selv om mitt valg måtte avvike fra jordmors/leges faglige eller personlige overbevisning.

 

• GENERELLE ØNSKER Både under og etter fødselen ønsker jeg generelt minst mulig sykehuspersonale, aktivitet og lyd i rommet og færrest mulig henvendelser som kan avlede min/vår oppmerksomhet fra fødselsprosessen eller den nyfødte. Jeg ønsker ingen/færrest mulig vaginalundersøkelser. Jeg ønsker at barnets hjertelyd observeres med jordmorstetoskop. Jeg ønsker ingen instrukser eller innvendinger ang. stillinger, bevegelse, pust eller stemmebruk, i noen av fødselens faser.

 

• UTDRIVNINGSFASEN Vi ønsker en rolig og trygg atmosfære i fødselsøyeblikket og etterpå - at det er stille nok til at barnet kan høre våre stemmer først og at barnets øyne skånes for skarpt lys. Jeg ønsker ingen instrukser eller innvendinger ang. når/hvordan jeg presser/ikke presser i utdrivningsfasen. Jeg kommer til å bruke mine egne hender til å kjenne etter barnets hode/støtte perineum, om jeg føler at det er nødvendig. Jeg ønsker å ta i mot barnet selv og legge det på brystet selv. Ingen andre enn jeg og min mann trenger å røre barnet, med mindre det står om liv.

 

• ETTER FØDSELEN Vi ønsker ikke lue på barnets hode. Navlesnoren skal ikke klemmes av. Det er ikke nødvendig å nevne avnavling før vi eventuelt ber om det selv. Jeg ønsker å ta vare på morkaken. Om barnet skulle trenge starthjelp, er det svært viktig for oss at dette skjer på mitt bryst/ved siden av meg, med navlesnoren intakt. Jeg ønsker en fysiologisk og uforstyrret forløsning av morkaken. Jeg vil selv be om oralt K-vit til barnet etter fødselen, om jeg ønsker det. Barnet skal ikke vaskes. Veiing/måling kan utsettes til 4-8 timer etter fødselen. All eventuell behandling av barnet skal skje med vårt informerte samtykke.

 

• KEISERSNITT Om det skulle bli nødvendig med keisersnitt, har vi noen ønsker som vi håper kan imøtekommes så langt det er mulig: Vi ønsker å bli introdusert for menneskene på operasjonssalen og å få forklart underveis hva som skjer med meg og barnet, også om det skulle oppstå komplikasjoner av noen som helst art. Vi ønsker en rolig og trygg atmosfære i fødselsøyeblikket og etterpå - at det er stille nok til at barnet kan høre våre stemmer først og at barnets øyne skånes for skarpt lys. Alt medisinsk utstyr på min kropp plasseres fortrinnsvis slik at jeg i størst mulig grad har overkroppen og en arm (helst høyre) fri, slik at jeg lettere kan få barnet rett opp på brystet, hud til hud, og holde det selv. Av samme grunn ønsker jeg å ha på sykehus-skjorten på den måten som gir lettest tilgang til brystet, evt. droppe den helt. Jeg ønsker å legge en steril kompress i skjeden når operasjonen forberedes. Den skal tas ut når barnet er født og sveipes over barnets hud og gane for å overføre min bakterieflora. Flott hvis hodeenden av sengen kan heves litt og «operasjonsgardinet» senkes litt i fødselsøyeblikket, slik at jeg kan se barnet komme ut. Vi ønsker at barnet hentes ut av livmoren så langsomt som mulig, da det lette trykket fra fødselsåpningen kan bidra til at barnets luftveier frigjøres spontant og at de vitale systemene stimuleres.

 

• NAVLESTRENG: Aller helst ønsker vi at morkaken hentes ut med navlestrengen intakt. I så fall kan morkaken legges i en bolle som settes ved siden av barnet, og bli med oss videre. Hvis komplikasjoner skulle gjøre dette umulig, ønsker vi at navlestrengen får pulsere så lenge som mulig. Om den absolutt MÅ klippes før den har sluttet å pulsere ønsker vi at den «melkes», så barnet får mest mulig blod fra morkaken. Vi ønsker uansett å informeres om hvorfor navlestrengen bør kuttes på et gitt tidspunkt og at dere ber om vårt samtykke. Vi ønsker å ta vare på morkaken.

 

• DEN FØRSTE KONTAKTEN MED BARNET: Vi ønsker at barnet så fort som mulig legges nakent, med magen ned, på mitt nakne bryst, og at vi dekkes med varme håndklær/tepper. Det er ikke nødvendig å tørke av barnet først. Helst får barnet tid til å frigjøre luftveier spontant og komme i gang av seg selv (med oksygentilførsel fra morkaken og stimuli fra min kropp), men om det skulle bli nødvendig med starthjelp, ønsker vi at den i størst mulig grad utføres på mitt bryst, eventuelt så nært meg som mulig og med kortest mulig separasjonstid. Dette gjelder også for far, i tilfelle det er han som må overta den første kontakten, om jeg skulle være bevisstløs eller ute av stand til å ha barnet hos meg. Hjelp han i så fall med å få barnet så fort som mulig hud til hud. Det er viktig for oss at barnet i størst mulig grad kun utsettes for vår bakterieflora, siden det ikke får fordelen av det bakterielle «imprint» som en vaginal fødsel gir.

 

• AMMESTART: Ideelt sett får barnet selv lete seg fram til brystet og begynne diingen i sitt eget tempo. Muligens vil jeg trenge/ønske hjelp til å plassere/holde barnet godt og trygt på brystet - jeg vil be far og ammekyndig jordmor om støtte, etter behov. Vi ønsker generelt at alle involverte hjelper oss med å skape de beste forutsetningene for en god ammestart. Denne fødselen er en utrolig viktig begivenhet for oss. Tusen takk for at dere bidrar til å skape gode rammer og forutsetninger for en god opplevelse, som vi kommer til å huske for resten av vårt liv!

Anonymkode: 5a0e7...f70

[AnonymBruker]

Kjenner jeg er glad jeg ikke skal være jordmoren din. Snakk om micromanagement

Anonymkode: 06b9e...470

[AnonymBruker]

Så er det jo selvfølgelig opp til dere å redigere inn dte som passer for dere også. Om dere skal føde på sykehus, om dere ønsker å kaste morkaken osv.

Anonymkode: 5a0e7...f70

[AnonymBruker]

wtf

Anonymkode: 8fe08...fe8

[AnonymBruker]

Lett å være idealistisk før man står midt i en komplisert fødsel og er redd for livet til både seg selv og sitt barn.

Anonymkode: d4afe...8b0

[AnonymBruker]

Får bare følelsen av en pertentlig kontrollfreak som forventer at alle står på pinne for å tilfredstille hvert minste lille vink. 

Du skal føde en helt vanlig unge - ikke verdens nye konge og frelser. Relax a little...

Denne.. dolaen.. hva enn han eller hun kaller seg som har skrevet dette virker å være litt FOR selvhøytidelig og tar oppgaven/yrket sitt fem smuler for seriøst.

Anonymkode: 6c366...060

[AnonymBruker]

Jøss, dette må jo være fantasi. 

Anonymkode: 58c4a...9e0

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner jeg er glad jeg ikke skal være jordmoren din. Snakk om micromanagement

Anonymkode: 06b9e...470

Hvorfor mener du det er micromanagement? Alle punktene her er for barnets og meg som fødekvinnes beste (bortsett fra det med morkaken det  forstår jeg at er en smule sært og annerledes.). Desverre er det utrolig mange prosedyrer på sykehusene som er ment for å spare penger og ikke har noenting med barnets eller mors beste. Det er MIN fødsel og min opplevelse. Jeg vil ikke at de f. eks. skal sette meg igang bare fordi fødselen stopper litt opp på et punkt, og fordi det dermed koster sykehuset ekstra penger. Utrolig mange moment ved sykehusfødsler gir meg følelsen av å være på samlebånd. Og det vil vertfall ikke jeg!

Anonymkode: 5a0e7...f70

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her ett fantastisk godt fødebrev skrevet av doulaen min. Jeg står fritt til å redigere det og dele det med dere, versågod! Hennes mål er jo nettop å få fødselsomsorgen evidensbasert og til fødekvinnene og babyenes beste. Burde være jordmorpensum spør du meg!!

 

Mor:
Far:
Doula:

 

• INFORMERT VALG Dette er en planlagt hjemmefødsel. Om overføring til sykehus skulle bli nødvendig, ønsker jeg likevel en fødsel som er så fysiologisk og uforstyrret som mulig, uansett hvilken risikokategori jeg måtte defineres til. Målet er en fødsel på mine og barnets premisser, at barnet får et skånsomt første møte med verden, og at vi får tid og rom til å bonde uforstyrret, rett etter fødselen. Om jordmor/lege skulle anbefale behandling/tiltak av noen som helst art (medisinsk, teknologisk, mekanisk eller manuell), av hensyn til sykehusets prosedyrer eller min/barnets helse, forventer jeg å få klar informasjon om hvorfor dette anbefales, hvilken evidens som ligger til grunn for anbefalingen, hvilke alternativer jeg har, og hvilket utfall som kan forventes om jeg velger å vente med/takke nei til inngrepet. Det er jeg som tar den endelige avgjørelsen om å takke ja eller nei til tilbudet om behandling. Jeg forventer at min autonomi og integritet som fødekvinne blir respektert, selv om mitt valg måtte avvike fra jordmors/leges faglige eller personlige overbevisning.

 

• GENERELLE ØNSKER Både under og etter fødselen ønsker jeg generelt minst mulig sykehuspersonale, aktivitet og lyd i rommet og færrest mulig henvendelser som kan avlede min/vår oppmerksomhet fra fødselsprosessen eller den nyfødte. Jeg ønsker ingen/færrest mulig vaginalundersøkelser. Jeg ønsker at barnets hjertelyd observeres med jordmorstetoskop. Jeg ønsker ingen instrukser eller innvendinger ang. stillinger, bevegelse, pust eller stemmebruk, i noen av fødselens faser.

 

• UTDRIVNINGSFASEN Vi ønsker en rolig og trygg atmosfære i fødselsøyeblikket og etterpå - at det er stille nok til at barnet kan høre våre stemmer først og at barnets øyne skånes for skarpt lys. Jeg ønsker ingen instrukser eller innvendinger ang. når/hvordan jeg presser/ikke presser i utdrivningsfasen. Jeg kommer til å bruke mine egne hender til å kjenne etter barnets hode/støtte perineum, om jeg føler at det er nødvendig. Jeg ønsker å ta i mot barnet selv og legge det på brystet selv. Ingen andre enn jeg og min mann trenger å røre barnet, med mindre det står om liv.

 

• ETTER FØDSELEN Vi ønsker ikke lue på barnets hode. Navlesnoren skal ikke klemmes av. Det er ikke nødvendig å nevne avnavling før vi eventuelt ber om det selv. Jeg ønsker å ta vare på morkaken. Om barnet skulle trenge starthjelp, er det svært viktig for oss at dette skjer på mitt bryst/ved siden av meg, med navlesnoren intakt. Jeg ønsker en fysiologisk og uforstyrret forløsning av morkaken. Jeg vil selv be om oralt K-vit til barnet etter fødselen, om jeg ønsker det. Barnet skal ikke vaskes. Veiing/måling kan utsettes til 4-8 timer etter fødselen. All eventuell behandling av barnet skal skje med vårt informerte samtykke.

 

• KEISERSNITT Om det skulle bli nødvendig med keisersnitt, har vi noen ønsker som vi håper kan imøtekommes så langt det er mulig: Vi ønsker å bli introdusert for menneskene på operasjonssalen og å få forklart underveis hva som skjer med meg og barnet, også om det skulle oppstå komplikasjoner av noen som helst art. Vi ønsker en rolig og trygg atmosfære i fødselsøyeblikket og etterpå - at det er stille nok til at barnet kan høre våre stemmer først og at barnets øyne skånes for skarpt lys. Alt medisinsk utstyr på min kropp plasseres fortrinnsvis slik at jeg i størst mulig grad har overkroppen og en arm (helst høyre) fri, slik at jeg lettere kan få barnet rett opp på brystet, hud til hud, og holde det selv. Av samme grunn ønsker jeg å ha på sykehus-skjorten på den måten som gir lettest tilgang til brystet, evt. droppe den helt. Jeg ønsker å legge en steril kompress i skjeden når operasjonen forberedes. Den skal tas ut når barnet er født og sveipes over barnets hud og gane for å overføre min bakterieflora. Flott hvis hodeenden av sengen kan heves litt og «operasjonsgardinet» senkes litt i fødselsøyeblikket, slik at jeg kan se barnet komme ut. Vi ønsker at barnet hentes ut av livmoren så langsomt som mulig, da det lette trykket fra fødselsåpningen kan bidra til at barnets luftveier frigjøres spontant og at de vitale systemene stimuleres.

 

• NAVLESTRENG: Aller helst ønsker vi at morkaken hentes ut med navlestrengen intakt. I så fall kan morkaken legges i en bolle som settes ved siden av barnet, og bli med oss videre. Hvis komplikasjoner skulle gjøre dette umulig, ønsker vi at navlestrengen får pulsere så lenge som mulig. Om den absolutt MÅ klippes før den har sluttet å pulsere ønsker vi at den «melkes», så barnet får mest mulig blod fra morkaken. Vi ønsker uansett å informeres om hvorfor navlestrengen bør kuttes på et gitt tidspunkt og at dere ber om vårt samtykke. Vi ønsker å ta vare på morkaken.

 

• DEN FØRSTE KONTAKTEN MED BARNET: Vi ønsker at barnet så fort som mulig legges nakent, med magen ned, på mitt nakne bryst, og at vi dekkes med varme håndklær/tepper. Det er ikke nødvendig å tørke av barnet først. Helst får barnet tid til å frigjøre luftveier spontant og komme i gang av seg selv (med oksygentilførsel fra morkaken og stimuli fra min kropp), men om det skulle bli nødvendig med starthjelp, ønsker vi at den i størst mulig grad utføres på mitt bryst, eventuelt så nært meg som mulig og med kortest mulig separasjonstid. Dette gjelder også for far, i tilfelle det er han som må overta den første kontakten, om jeg skulle være bevisstløs eller ute av stand til å ha barnet hos meg. Hjelp han i så fall med å få barnet så fort som mulig hud til hud. Det er viktig for oss at barnet i størst mulig grad kun utsettes for vår bakterieflora, siden det ikke får fordelen av det bakterielle «imprint» som en vaginal fødsel gir.

 

• AMMESTART: Ideelt sett får barnet selv lete seg fram til brystet og begynne diingen i sitt eget tempo. Muligens vil jeg trenge/ønske hjelp til å plassere/holde barnet godt og trygt på brystet - jeg vil be far og ammekyndig jordmor om støtte, etter behov. Vi ønsker generelt at alle involverte hjelper oss med å skape de beste forutsetningene for en god ammestart. Denne fødselen er en utrolig viktig begivenhet for oss. Tusen takk for at dere bidrar til å skape gode rammer og forutsetninger for en god opplevelse, som vi kommer til å huske for resten av vårt liv!

Anonymkode: 5a0e7...f70

 

Beklager, men jeg må le høyt her... Dette er ditt første forstår jeg.

Dersom det oppstår komplikasjoner så MÅ det gå fort. Da snakker vi sekunder for å redde liv. Synes jeg ser deg ligge der og få en liste over pro's and con's til vurdering...

Jeg fikk ikke en gang vite hvorfor og at det brått ble keisersnitt. De bare tok meg løp.

 

Anonymkode: 840f4...b3e

[AnonymBruker]

For noe vas.

Anonymkode: 1cf72...2a6

[AnonymBruker]

Jaja, er det noe jeg har erfart etter 3 fødsler så er det at en fødsel ikke kan planlegges. Men jeg har hatt fine fødsler selv om jeg har tatt de som de kommer.

Anonymkode: 32824...8b0

[AnonymBruker]

Kan dere ikke skrive ned hvilke punkt dere er uenige i? 

Jeg har født 2 barn. Ene var en sykehusfødsel som stoppet opp og jeg ble igangsatt. Vond, og med mange prosedyrer som virkelig gjorde alt mye værre! Ble kommandert hit og dit. Pust her ikke pust nå.Fikk sprøyter på det mest intense der jeg ikke ante hva de gjorde med meg og mye mer. Alt dette gjorde at jeg var i frykt og alt tok sannsynligvis mye lengre tid og var mye mer smertefult. 

Den andre var planlagt hjemmefødsel hvor jeg var nærmest smertefri fordi jeg var så avslappet og trygg med alle involverte. Jeg bevegde meg akkurat slik jeg ville, kom i en traselignende tilstand og i ett øyeblikk hvor ting stoppet opp, forlot alle rommet, jeg slo av lysene og koste med mannen min. Oksytosinet strømmet og derfra var dte full åpning. Vi kvinner kan føde! Og når man presser kan vi det også, kjenner man at noe holder på å revne støtter man selv.

Adrenalin og oksytosin er nøkkelordet for en fødsel. Du skal være trygg og vite alt som skjer med kroppen din. 

Keisersnitt er noe jeg vil unngå, men om det skjer vil jeg jo gjerne gjøre det beste ut av det. 

Anonymkode: 5a0e7...f70

[Sinsiew]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor mener du det er micromanagement? Alle punktene her er for barnets og meg som fødekvinnes beste (bortsett fra det med morkaken det  forstår jeg at er en smule sært og annerledes.). Desverre er det utrolig mange prosedyrer på sykehusene som er ment for å spare penger og ikke har noenting med barnets eller mors beste. Det er MIN fødsel og min opplevelse. Jeg vil ikke at de f. eks. skal sette meg igang bare fordi fødselen stopper litt opp på et punkt, og fordi det dermed koster sykehuset ekstra penger. Utrolig mange moment ved sykehusfødsler gir meg følelsen av å være på samlebånd. Og det vil vertfall ikke jeg!

Anonymkode: 5a0e7...f70

Får følelsen av at dette er for deg - ikke barnet.. 

[EvaLena]

Herregud, er det mulig?

Med min første så hadde vi ikke tid til sånt tull som i dette brevet. Ble plutselig bare hentet og fikk en heidundrende tur i sykesenga. Lagt i narkose og keisersnitt.

Fra de hentet meg til barnet var ute tok det 11 minutter. Det sto om liv og da hadde jeg gitt blanke i hvordan de fikk ut barnet, bare det overlevde.

Trur du blir en smule overrasket over hva som kommer til å skje, men lykke til

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor mener du det er micromanagement? Alle punktene her er for barnets og meg som fødekvinnes beste (bortsett fra det med morkaken det  forstår jeg at er en smule sært og annerledes.). Desverre er det utrolig mange prosedyrer på sykehusene som er ment for å spare penger og ikke har noenting med barnets eller mors beste. Det er MIN fødsel og min opplevelse. Jeg vil ikke at de f. eks. skal sette meg igang bare fordi fødselen stopper litt opp på et punkt, og fordi det dermed koster sykehuset ekstra penger. Utrolig mange moment ved sykehusfødsler gir meg følelsen av å være på samlebånd. Og det vil vertfall ikke jeg!

Anonymkode: 5a0e7...f70

Ah, så du ser heller at ungen blir kvalt i stede for at sykehuset gjør jobben sin. Årets mor det her...

Anonymkode: 1cf72...2a6

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her ett fantastisk godt fødebrev skrevet av doulaen min. Jeg står fritt til å redigere det og dele det med dere, versågod! Hennes mål er jo nettop å få fødselsomsorgen evidensbasert og til fødekvinnene og babyenes beste. Burde være jordmorpensum spør du meg!!

 

Mor:
Far:
Doula:

 

• INFORMERT VALG Dette er en planlagt hjemmefødsel. Om overføring til sykehus skulle bli nødvendig, ønsker jeg likevel en fødsel som er så fysiologisk og uforstyrret som mulig, uansett hvilken risikokategori jeg måtte defineres til. Målet er en fødsel på mine og barnets premisser, at barnet får et skånsomt første møte med verden, og at vi får tid og rom til å bonde uforstyrret, rett etter fødselen. Om jordmor/lege skulle anbefale behandling/tiltak av noen som helst art (medisinsk, teknologisk, mekanisk eller manuell), av hensyn til sykehusets prosedyrer eller min/barnets helse, forventer jeg å få klar informasjon om hvorfor dette anbefales, hvilken evidens som ligger til grunn for anbefalingen, hvilke alternativer jeg har, og hvilket utfall som kan forventes om jeg velger å vente med/takke nei til inngrepet. Det er jeg som tar den endelige avgjørelsen om å takke ja eller nei til tilbudet om behandling. Jeg forventer at min autonomi og integritet som fødekvinne blir respektert, selv om mitt valg måtte avvike fra jordmors/leges faglige eller personlige overbevisning.

Uforstyrret blir det ikke om du må ha hastekeisersnitt og barnets liv står i fare. Da er din fredlige sone det siste leger/helsepersonell bryr seg om, og heller om å redde begge deres liv. Takke nei til behandling som leger sterkt anbefaler er generelt en idiotisk ide, de har tross alt mangfoldige års erfaring og utdannelse.  
 

• GENERELLE ØNSKER Både under og etter fødselen ønsker jeg generelt minst mulig sykehuspersonale, aktivitet og lyd i rommet og færrest mulig henvendelser som kan avlede min/vår oppmerksomhet fra fødselsprosessen eller den nyfødte. Jeg ønsker ingen/færrest mulig vaginalundersøkelser. Jeg ønsker at barnets hjertelyd observeres med jordmorstetoskop. Jeg ønsker ingen instrukser eller innvendinger ang. stillinger, bevegelse, pust eller stemmebruk, i noen av fødselens faser.

Ligger du i stillinger som kan skade barnet eller føre til skader på deg under fødsel så må du regne med å få beskjed,. 

• UTDRIVNINGSFASEN Vi ønsker en rolig og trygg atmosfære i fødselsøyeblikket og etterpå - at det er stille nok til at barnet kan høre våre stemmer først og at barnets øyne skånes for skarpt lys. Jeg ønsker ingen instrukser eller innvendinger ang. når/hvordan jeg presser/ikke presser i utdrivningsfasen. Jeg kommer til å bruke mine egne hender til å kjenne etter barnets hode/støtte perineum, om jeg føler at det er nødvendig. Jeg ønsker å ta i mot barnet selv og legge det på brystet selv. Ingen andre enn jeg og min mann trenger å røre barnet, med mindre det står om liv.

Om du må slutte å presse skulle navlestrengen være knyttet rundt barnets hals etc. Her er det de som sitter nedentil som anser situasjonen og tiltak som må til.

• ETTER FØDSELEN Vi ønsker ikke lue på barnets hode. Navlesnoren skal ikke klemmes av. Det er ikke nødvendig å nevne avnavling før vi eventuelt ber om det selv. Jeg ønsker å ta vare på morkaken. Om barnet skulle trenge starthjelp, er det svært viktig for oss at dette skjer på mitt bryst/ved siden av meg, med navlesnoren intakt. Jeg ønsker en fysiologisk og uforstyrret forløsning av morkaken. Jeg vil selv be om oralt K-vit til barnet etter fødselen, om jeg ønsker det. Barnet skal ikke vaskes. Veiing/måling kan utsettes til 4-8 timer etter fødselen. All eventuell behandling av barnet skal skje med vårt informerte samtykke.

Starthjelp blir gitt på den måten som er mest effektiv, og om det er ved siden av deg eller et annet sted i rommet så er vel det ett fett så lenge barnet overlever? 

• KEISERSNITT Om det skulle bli nødvendig med keisersnitt, har vi noen ønsker som vi håper kan imøtekommes så langt det er mulig: Vi ønsker å bli introdusert for menneskene på operasjonssalen og å få forklart underveis hva som skjer med meg og barnet, også om det skulle oppstå komplikasjoner av noen som helst art. Vi ønsker en rolig og trygg atmosfære i fødselsøyeblikket og etterpå - at det er stille nok til at barnet kan høre våre stemmer først og at barnets øyne skånes for skarpt lys. Alt medisinsk utstyr på min kropp plasseres fortrinnsvis slik at jeg i størst mulig grad har overkroppen og en arm (helst høyre) fri, slik at jeg lettere kan få barnet rett opp på brystet, hud til hud, og holde det selv. Av samme grunn ønsker jeg å ha på sykehus-skjorten på den måten som gir lettest tilgang til brystet, evt. droppe den helt.(2)Jeg ønsker å legge en steril kompress i skjeden når operasjonen forberedes. Den skal tas ut når barnet er født og sveipes over barnets hud og gane for å overføre min bakterieflora. (3)Flott hvis hodeenden av sengen kan heves litt og «operasjonsgardinet» senkes litt i fødselsøyeblikket, slik at jeg kan se barnet komme ut. Vi ønsker at barnet hentes ut av livmoren så langsomt som mulig, da det lette trykket fra fødselsåpningen kan bidra til at barnets luftveier frigjøres spontant og at de vitale systemene stimuleres.

1 Operasjonssaler trenger sterkt lys, sorry, så dette går nok ikke. dårlig lys= kutte ting man ikke burde kutte, og det vil man jo ikke ha noe av. 

2 uhm..?? 

3 vanligvis henges et skille mellom din overkropp og "the business end" det er tross alt blodig og ikke særlig pent, så at du får følge med under operasjonen er nok meget lite sannsynlig  

• NAVLESTRENG: Aller helst ønsker vi at morkaken hentes ut med navlestrengen intakt. I så fall kan morkaken legges i en bolle som settes ved siden av barnet, og bli med oss videre. Hvis komplikasjoner skulle gjøre dette umulig, ønsker vi at navlestrengen får pulsere så lenge som mulig. Om den absolutt MÅ klippes før den har sluttet å pulsere ønsker vi at den «melkes», så barnet får mest mulig blod fra morkaken. Vi ønsker uansett å informeres om hvorfor navlestrengen bør kuttes på et gitt tidspunkt og at dere ber om vårt samtykke. Vi ønsker å ta vare på morkaken.

Bli med oss videre??  

• DEN FØRSTE KONTAKTEN MED BARNET: Vi ønsker at barnet så fort som mulig legges nakent, med magen ned, på mitt nakne bryst, og at vi dekkes med varme håndklær/tepper. Det er ikke nødvendig å tørke av barnet først. Helst får barnet tid til å frigjøre luftveier spontant og komme i gang av seg selv (med oksygentilførsel fra morkaken og stimuli fra min kropp), men om det skulle bli nødvendig med starthjelp, ønsker vi at den i størst mulig grad utføres på mitt bryst, eventuelt så nært meg som mulig og med kortest mulig separasjonstid. Dette gjelder også for far, i tilfelle det er han som må overta den første kontakten, om jeg skulle være bevisstløs eller ute av stand til å ha barnet hos meg. Hjelp han i så fall med å få barnet så fort som mulig hud til hud. Det er viktig for oss at barnet i størst mulig grad kun utsettes for vår bakterieflora, siden det ikke får fordelen av det bakterielle «imprint» som en vaginal fødsel gir.

Seperasjonstiden avgjøres av barnets evt problemer, så kangaroo care kontakt er ikke det du i en slik situasjon burde fokusere på. Personell gjør starthjelp så raskt som mulig, og hvor det trengs, for barnets skyld., 

• AMMESTART: Ideelt sett får barnet selv lete seg fram til brystet og begynne diingen i sitt eget tempo. Muligens vil jeg trenge/ønske hjelp til å plassere/holde barnet godt og trygt på brystet - jeg vil be far og ammekyndig jordmor om støtte, etter behov. Vi ønsker generelt at alle involverte hjelper oss med å skape de beste forutsetningene for en god ammestart. Denne fødselen er en utrolig viktig begivenhet for oss. Tusen takk for at dere bidrar til å skape gode rammer og forutsetninger for en god opplevelse, som vi kommer til å huske for resten av vårt liv!

En slik kontroll som du krever her er det nok ikke stor sannsynlighet for at du opplever. Ting skjer, du blir sliten, barnet kommer ikke ut og leger/personell gjør det som trengs, det de kan og det deres utdannelse og kunnskap tilsier gir deg og barnet best sannsynlighet for overlevelse og trygg start på livet. Fødsel er et samspill mellom deg og de ansatte og du har rett til egne ønsker, ja, men deres kunnskap og beskjeder er der for en grunn, dette kan de bedre enn deg. De gjør det tross alt daglig. Slapp av, ikke micromanage som du gjør og du får nok en mye mer avslappet start på tilværelsen som mor.  

Anonymkode: 5a0e7...f70

 

Anonymkode: 67de0...e6a

[AnonymBruker]

Dette viser mest av alt hvor liten forståelse den som har skrevet brevet har av medisisnke prosedyrer og akuttbehandling. F.eks skriver du at starthjelp skal gjøres på eller ved siden av mors kropp, det er ikke mulig dersom barnet må intuberes, suges i luftveiene og bages for å få oksygen. Det er altså viktigere å ha barnet ved seg enn at sjansene for overlevelse bedes, eller at barnets oksygentilførsel maksimaliseres for å hindre hjerneskade. Helsepersoneller skal gjennomgående ikke komme med noen råd eller kommentarer, noe som kan bli katastrofalt for mor og barn. Og hevet hodeende ved abdominalt inngrep (keisersnitt) øker blødningen pga press, hvor medisinsk utstyr plasseres avhenger av hva som er praktisk mulig og hvordan operasjonssalen er innredet, og det er nok større fokus på å faktisk få barnet ut av livmoren enn å passe på at det skjer rolig og stille som å stige opp av havet etter en svømmetur. Ved akutt/hastesnitt er det livredning som gjelder, ikke rolige stemmer og blikkontakt mellom mor og barn. 

Dette er ekstremt urealistisk brev, skriv heller at dere ønsker en fødsel med fokus på ro, naturlig fødsel, kontakt mellom mor/far og barn, og minst mulig unødige inngrep/undersøkelser. I en hastig hverdag er det en illusjon å tro at alle som har med dere å gjøre leser det laaange brevet, keep it simple! Hvis du har planlgt hjemmefødsel og blir overført sykehus er det jo fordi noe ikke går som det skal, da er det ofte liten tid om å gjøre for å redde livet til mor og/eller barn. Er ikke det viktigere enn rolige stemmer og lengt mulig tid før navlestrengen kuttes? Fokuset virker å være malplassert. 

Anonymkode: 2b97c...39d

[Ferny]

Hjemmefødsel tror jeg er en bra ting om man har født før, og vet hva man går til (og de tidligere fødslene har gått bra). Rolige og trygge omgivelser tror jeg gjør mye for opplevelsen av smerte. Men hm... "morkaken legges i en bolle som settes ved siden av barnet, og bli med oss videre." Jeg tenker bare - æsj. Hva skal dere med den?

Ellers likte jeg det punktet med at du selv bestemmer posisjoner. Opplevde selv under min egen fødsel at jeg og min jordmor hadde prøvd ut noe, for at en eller annen "sjefsjordmor" blandet seg inn og ville ha meg i den samme stillingen en gang til (en som var utrolig vond, og gjorde ingenting for fremdriften). Jeg ville ikke, og den andre jordmoren sa at vi allerede hadde prøvd den uten hell - men neida! Her var den en som skulle bestemme. Måtte gjøre samme greien en gang til uten at det var noe poeng, det gjorde bare dødsvondt.

Gjør din greie, du har gjort dette før og føler selv best på kroppen hva som funker.

Endret 7. januar 2016 av Ferny

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan dere ikke skrive ned hvilke punkt dere er uenige i? 

Jeg har født 2 barn. Ene var en sykehusfødsel som stoppet opp og jeg ble igangsatt. Vond, og med mange prosedyrer som virkelig gjorde alt mye værre! Ble kommandert hit og dit. Pust her ikke pust nå.Fikk sprøyter på det mest intense der jeg ikke ante hva de gjorde med meg og mye mer. Alt dette gjorde at jeg var i frykt og alt tok sannsynligvis mye lengre tid og var mye mer smertefult. 

Den andre var planlagt hjemmefødsel hvor jeg var nærmest smertefri fordi jeg var så avslappet og trygg med alle involverte. Jeg bevegde meg akkurat slik jeg ville, kom i en traselignende tilstand og i ett øyeblikk hvor ting stoppet opp, forlot alle rommet, jeg slo av lysene og koste med mannen min. Oksytosinet strømmet og derfra var dte full åpning. Vi kvinner kan føde! Og når man presser kan vi det også, kjenner man at noe holder på å revne støtter man selv.

Adrenalin og oksytosin er nøkkelordet for en fødsel. Du skal være trygg og vite alt som skjer med kroppen din. 

Keisersnitt er noe jeg vil unngå, men om det skjer vil jeg jo gjerne gjøre det beste ut av det. 

Anonymkode: 5a0e7...f70

Jeg er helt enig med deg at hjemmefødswl er et veldig godt alternativ som mange fler kunne hatt det godt med. Man blir mye mindre stresset og kroppen slapper mer av. Det er dessverre ikke et alternativ for meg, men hvis det blir fler så vil jeg gjerne det. Kroppen min går i helspen så fort jeg er på sykehus.

MEN jeg blir irritert av dette pratet om at kvinner er skapt til å føde og det naturlige er det beste osv. (Er selvfølgelig enig i utgangspunktet, men det er dt stort men). Før var det sinnsykt mange tragiske fødsler som endte i døden. Og det skjer fortsatt i fattige land. Når en fødsel først går til helvete, så går det til helvete fort. Og leger vil ikke nødvendigvis ha tid til å forklare alt de gjør og be om tillatelse på forhånd. 

Anonymkode: a174d...9cc

[Ananas.]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor mener du det er micromanagement? Alle punktene her er for barnets og meg som fødekvinnes beste (bortsett fra det med morkaken det  forstår jeg at er en smule sært og annerledes.). Desverre er det utrolig mange prosedyrer på sykehusene som er ment for å spare penger og ikke har noenting med barnets eller mors beste. Det er MIN fødsel og min opplevelse. Jeg vil ikke at de f. eks. skal sette meg igang bare fordi fødselen stopper litt opp på et punkt, og fordi det dermed koster sykehuset ekstra penger. Utrolig mange moment ved sykehusfødsler gir meg følelsen av å være på samlebånd. Og det vil vertfall ikke jeg!

Anonymkode: 5a0e7...f70

Nå er ikke det å være på samlebånd en følelse noen vil ha, men så er det en gang sånn at man faktisk er det, fordi man er en i en hel rekke av fødende kvinner. Da må ressurser, tid og kapasitet fordeles slik at alle får det de har bruk for. Om det betyr at navlestrengen må kuttes før du ønsker det, eller at de plasserer medisinsk utstyr der rutinen tilsier at det skal være fremfor å lese fødebrevet ditt en gang til for å finne ut hvor det kunne være, synes jeg faktisk er helt greit. Og det vil jeg synes selv også den gangen jeg eventuelt skal føde. En del av de medisinske undersøkelsene og at andre enn deg selv tar imot barnet handler jo også om dine rettigheter, sikkerhet, og dermed beskyttelse mot eventuelle skader og erstatningssaker i etterkant.