Illy venter på bolla

[Havrekjeksen]

Så spennende at dere allerede er i gang. Håper det klaffer for fullt på første forsøk og at denne protokollen bare er starten på et 2017 i hormonbergogdalbane, som ender i deilig søvnløshet. Også med en liten nuttelig bylt som lager søte lyder innimellom gråten. <3

[Snotra]

På 8.1.2017 den 23.02, Illy skrev:

Det kjennes veldig spennende Litt trist, for jeg skulle gjerne sluppet IVF, litt skummelt, for tenk hvis dette heller ikke går. Men mest gleder jeg meg Endelig ganske stor sjanse for å lykkes!

Jeg har ikke fått sjekket egglederne, nei. Det høres bra ut at de skal sjekke dine, for er de faktisk tette er det jo ikke noe poeng å prøve og prøve med naturmetoden og pergo og bli skuffa. Jeg har hatt to kjemiske graviditeter, med ca ett års mellomrom, og tenker kanskje det er derfor de ikke sjekker mine. Hvis ikke første IVF lykkes, skal jeg be om sjekk for endometriose. Mange år uten hormonprevensjon er en risikofaktor, og underlivssmerter og infertilitet er symptomer, så det kan nok være at jeg har en lett grad av det. Jeg skulle få det sjekket ut for noen år siden, før vi begynte å prøve. Da var jeg plaget med veldig sterke menssmerter en periode. Men så ble det bedre, og så er jeg ikke så veldig glad i leger, så da droppa jeg det. Endometriose kan evt føre til problemer med egglederne også.

God søndag, Illy! Hvordan går det med dere nå? Takk for svar angående lapraskop, da skjønner jeg godt hvorfor dere ikke går innom den biten der. Er det slik at du egentlig er i DPO-land nå?

[Illy]

På 13.1.2017 den 20.07, Havrekjeksen skrev:

Så spennende at dere allerede er i gang. Håper det klaffer for fullt på første forsøk og at denne protokollen bare er starten på et 2017 i hormonbergogdalbane, som ender i deilig søvnløshet. Også med en liten nuttelig bylt som lager søte lyder innimellom gråten. <3

Ja, plutselig gikk det fort! Jeg ønsker meg veldig en skikkelig hormonbergogdalbane i mange måneder framover, selv om jeg jo ikke vet helt hva jeg snakker om. Gleder meg til å komme ordentlig i gang, til tross for at det antagelig blir bivirkninger.

 

3 timer siden, Snotra skrev:

God søndag, Illy! Hvordan går det med dere nå? Takk for svar angående lapraskop, da skjønner jeg godt hvorfor dere ikke går innom den biten der. Er det slik at du egentlig er i DPO-land nå?

God søndag! Jeg jobber helg, og sprarer søndagsfølelsen til tirsdag denne gangen. Da blir det (koffeinfri) kaffe og radio til soloppgangen. Jeg er i DPO-land, ja, 8 eller 9 DPO. Syklusen ser ut til å kanskje bli på bare 24 dager, hvis jeg skal høre på EL-tester og smerter, og da er IKM på fredag. Jeg tør sette ganske mye penger på at tanta kommer denne gangen også (men håper litt likevel). Vi prøver å instille oss på at hvis tanta kommer, skal vi feire dag 1 i første IVF-syklus.

[Illy]

Nå har jeg litt fri fra jobb, og litt for god tid til å tenke på prøvegreiene igjen. Vi har besøk av svigerforeldrene, og de spør og graver veldig om barnebarn. Eller, egentlig er det vel mer råd enn spørsmål, ala nå bør vi ikke vente så mye lenger, og nå må vi snart bytte jobber så det ligger ordentlig til rette for barn og slikt. Det tror tydeligvis hovedgrunnen til at vi ikke har fått barn er jobbene våre, og at vi ikke vil gi slipp på den livsstilen vi har  De skulle visst at vi veldig, veldig gjerne bytter både jobb og reiser og nattesøvn mot en unge. Samboeren har ikke lyst til å si noe, så da kan jo jeg gjøre det heller. Men jeg stakk av og dro til Oslo, med unnskyldingen at jeg måtte gjøre noe skolearbeid. Og så kjøpte jeg en stor kaffe!

Det er ca. to dager til IKM, og jeg er veldig sikker på at tanta kommer. Jeg tok en test på ettermiddagen 9 eller 10 DPO, og den var negativ.  Det hadde jo vært fantastisk med et lite mirakel, og å slippe IVF-styret. Jeg har ikke flere tester, så vi får vente og se. Jeg hadde en plan om å ikke bli skuffa over mensen denne gangen, men jeg kjenner at den går i vasken. Men, vi skal feire starten på IVF-prosessen, som skal resultere i at vi endelig får et barn, også!

Endret 18. januar 2017 av Illy

[miore]

Man BLIR jo litt skuffet uansett, men denne gangen kan du jo i alle fall tenke på det som starten på noe som gir deg kjempegode sjanser istedenfor nok et ledd i skuffelsen

Omtrent alle jeg møter spør og hinter i mer eller mindre diskret form om når andremann kommer hos oss. I dag ble jeg nærmest kryssforhørt av en kollega under lunchen, som var bekymret for hvorvidt vi hadde tenkt å la dattera bli enebarn Noen av kollegene vet vi brukte prøverør for å lage henne (men ikke alle - jeg har ikke lagd et skilt og satt på døren min, liksom), så det ble ganske så klein stemning rundt lunchbordet  

[Illy]

15 minutter siden, miore skrev:

Man BLIR jo litt skuffet uansett, men denne gangen kan du jo i alle fall tenke på det som starten på noe som gir deg kjempegode sjanser istedenfor nok et ledd i skuffelsen

Omtrent alle jeg møter spør og hinter i mer eller mindre diskret form om når andremann kommer hos oss. I dag ble jeg nærmest kryssforhørt av en kollega under lunchen, som var bekymret for hvorvidt vi hadde tenkt å la dattera bli enebarn Noen av kollegene vet vi brukte prøverør for å lage henne (men ikke alle - jeg har ikke lagd et skilt og satt på døren min, liksom), så det ble ganske så klein stemning rundt lunchbordet  

Jeg har god tro på IVF, så jeg gleder meg egentlig. Til og med til å komme i gang med den beryktede nesesprayen

Hehe, det er nok ganske normalt å hinte om slikt, ja. En får enten fortelle sannheten, eller le av det. Svigers er vel fort er typene som kunne sendt mannen flere meldinger i uka og spurt hvordan det ligger an an, om jeg skal teste snart osv., så jeg skjønner at han ikke orker å fortelle noe. For tida har svigermor gitt opp ham, men jobber hardt for å overbevise meg

[Snotra]

Heia Illy! Hvordan går det med deg? Har den dumme tanta kommet slik du har hatt på følelsen..? 

Jeg kjenner til frustrasjonen rundt alle hint og sånn jeg også. Jeg skulle egentlig folk bare kunne vite at vi sliter, men samtidig er det ikke noe som man bare deler med folk heller. Dette er et ikke-tema rett og slett, det er jo ingen andre enn oss selv som vet hva vi går igjennom. Og det er jo egentlig litt dumt syns jeg. Det må vel bli til at vi deler litt mer med noen flere etter hvert. Det spørs litt hva som skjer denne PP, men hvis det ikke går denne gangen så blir det jo til at vi går videre i "prosessen". Da spørs det om det ikke blir til at vi også forteller litt mer til den nærmeste familien ihvertfall. 

[LoveTrain]

Hei og hopp!! Er du i gang med forsøk nå? 

[miore]

Maser litt etter deg jeg også, @Illy, sånn når vi er i gang 

[Illy]

På 22.1.2017 den 15.33, Snotra skrev:

Heia Illy! Hvordan går det med deg? Har den dumme tanta kommet slik du har hatt på følelsen..? 

Jeg kjenner til frustrasjonen rundt alle hint og sånn jeg også. Jeg skulle egentlig folk bare kunne vite at vi sliter, men samtidig er det ikke noe som man bare deler med folk heller. Dette er et ikke-tema rett og slett, det er jo ingen andre enn oss selv som vet hva vi går igjennom. Og det er jo egentlig litt dumt syns jeg. Det må vel bli til at vi deler litt mer med noen flere etter hvert. Det spørs litt hva som skjer denne PP, men hvis det ikke går denne gangen så blir det jo til at vi går videre i "prosessen". Da spørs det om det ikke blir til at vi også forteller litt mer til den nærmeste familien ihvertfall. 

Hei! Tanta kom akkurat da jeg trodde hun skulle. Kjipt, men det var i det minste dag én i en syklus hvor vi skal få mer hjelp også Nå gleder jeg meg veldig til å komme i gang. Samtidig som jeg er litt lei meg for det, og gruer meg til nesesprayen som visstnok kan ha en haug av bivirkninger.  Jeg har delt det med enkelte etterhvert, og det har nesten bare vært positivt. Men det er ikke egentlig noe man snakker om, nei. Det er veldig godt å ha dagbok da

På 24.1.2017 den 15.22, LoveTrain skrev:

Hei og hopp!! Er du i gang med forsøk nå? 

 

På 24.1.2017 den 19.32, miore skrev:

Maser litt etter deg jeg også, @Illy, sånn når vi er i gang 

Hei hei! Jeg har begynt å skrive innlegg, både her, og i deres dagbøker, men måtte innse at jeg var helt utslått av migrene. Det har jeg ikke hatt siden jeg sluttet på p-piller for flere år siden. Lurer på om det er en slags etterreaksjon på de medisinene jeg har tatt til nå (lover ikke så bra når jeg skal i gang med enda mer hormonstyr )

Vi er ikke helt i gang med forsøk, men i gang med den syklusen hvor jeg skal starte på nesespray. Det blir om ca. to uker. Det er da noe! For denne lange protokollen kjennes skikkelig laaaang! Uttak er beregnet til midten av mars Det blir eventuelt en julegavebaby da, men det er helt greit!

[miore]

Bu for migrene

Jeg får migrene av hormoner jeg putter i meg, i alle fall! Jeg hadde akkurat et anfall tidligere i dag (med aura og det hele ), faktisk, og fikk det en gang under sist primolutkur (progesteron) også. Heldigvis varer de ikke så lenge for meg, men jeg blir rimelig slapp etterpå. Jeg har ellers utelukkende fått migreneanfall mens jeg var gravid, så det er tydelig at det er hormonelt betinget for min del i alle fall! Men på sprøyter har jeg ikke fått, så vi kan jo håpe at det samme gjelder deg  

To uker and counting - dette blir bra!

Endret 26. januar 2017 av miore

[Marimba]

Å, dette blir spennende å følge fremover altså, så godt det må være å ha kommet dit at dere faktisk har et løp liggende klart foran dere! Jeg har troa på julegavebaby  

[Illy]

14 timer siden, miore skrev:

Bu for migrene

Jeg får migrene av hormoner jeg putter i meg, i alle fall! Jeg hadde akkurat et anfall tidligere i dag (med aura og det hele ), faktisk, og fikk det en gang under sist primolutkur (progesteron) også. Heldigvis varer de ikke så lenge for meg, men jeg blir rimelig slapp etterpå. Jeg har ellers utelukkende fått migreneanfall mens jeg var gravid, så det er tydelig at det er hormonelt betinget for min del i alle fall! Men på sprøyter har jeg ikke fått, så vi kan jo håpe at det samme gjelder deg  

To uker and counting - dette blir bra!

Ja, typisk at det skal komme tilbake da, jeg trodde jeg var "kurert". Jeg gikk på progesteron den siste runden også, så kanskje det er synderen, selv om det er noen dager siden? Dritt at du også får det da! Jeg var nede for telling i nesten to dager, og lurer på om migrenen hadde parret seg med en slags omgangssyke. Har aldri opplevd at det har vart så lenge før. Godt å høre at du ikke får det på sprøytene i hvert fall. Hvis det blir ille på sprayen, skal jeg se fram til dem!

Det er veldig godt å være i gang, og ha noen circadatoer å forholde seg til. Jeg trodde jeg var en tålmodig person, men det er jeg altså ikke, for to uker virker som en evighet. Men å endelig ha en rimelig god sjanse, er verdt migrene og eventuelle andre utfordringer!

13 timer siden, Marimba skrev:

Å, dette blir spennende å følge fremover altså, så godt det må være å ha kommet dit at dere faktisk har et løp liggende klart foran dere! Jeg har troa på julegavebaby  

Det er kjempegodt å ha en plan, og at legen mener den kommer til å funke Jeg har like mye tro igjen som jeg hadde de første månedene vi prøvde, og det er også veldig godt!  

[Snotra]

God lørdag, Illy! Det høres fælt ut å være helt utslått av migrene. Jeg krysser fingrene for at det bare er et unntakstilfelle, at du slipper sånne plager på toppen av alt det andre. 

Men så utrolig spennende det skal bli nå framover da, jeg skjønner virkelig at du syns dagene går sakte akkurat nå. Men nå er dere i det minste skikkelig igang! Og denne gangen går det virkelig veien. Så det så. 

[LillyBe]

Gleder meg til å følge deg videre  

[Illy]

17 timer siden, Snotra skrev:

God lørdag, Illy! Det høres fælt ut å være helt utslått av migrene. Jeg krysser fingrene for at det bare er et unntakstilfelle, at du slipper sånne plager på toppen av alt det andre. 

Men så utrolig spennende det skal bli nå framover da, jeg skjønner virkelig at du syns dagene går sakte akkurat nå. Men nå er dere i det minste skikkelig igang! Og denne gangen går det virkelig veien. Så det så. 

God søndag, Snotra! Det kan godt hende det var et engangstilfelle, fordi jeg stresset for mye med jobb og studier og la til en dæsj ekstra hormoner på toppen av det. Kanskje ikke så rart hodet slo seg vrangt.

En skulle jo tro at en ble flink til å vente av å være langtidsprøver, egentlig, men jeg er skikkelig lei av venting. Til og med mannen begynner å bli smågal. Her en dag sjekket han terminkalkulator på nett ut i fra den uttaksdagen vi får om alt skulle gå 100 % etter boka. Jeg prøvde å si at han ikke må gjøre sånt, for da blir forventning og fallhøyde skyhøye (men jeg har jo gjort det selv ). Vi fikk beskjed om at det ikke var farlig å være gravid på nesespray, dermed blir det litt forsiktig prøving nå til uka også, sånn bare for å gjøre noe. Jeg skal nemlig begynne på spray først etter EL denne syklusen.

3 timer siden, LillyBe skrev:

Gleder meg til å følge deg videre  

Så koselig! Velkommen!

[Snotra]

Langtidsprøving føler jeg gjør til at man på den ene siden blir ekstremt tålmodig, mens man på den andre siden rett og slett kan sitre i hele kroppen av utålmodighet og ha lyst til å rope ut i fortvilelse. Og det er jo ikke det minste rart at man blir lei. Hvordan er det mulig liksom? Dette som skal være det mest naturlige i hele verden, og så er det så sinnssykt vanskelig å få til?  

Det skjærer i meg å lese om mannen din også. Man er jo to om dette, og det er jo klart at det hele setter sitt preg på den andre parten også. Det er da det er viktig å ha et godt og trygt forhold hvor man kan være åpne med hverandre om både små og store tanker. Jeg merker at også mannen min begynner å bli mer og mer opphengt i hva som skjer for tida. Men han er fremdeles optimist og ser lyst på det hele, selv om det nå skulle innebære IVF. Varme tanker går til dere begge to! 

Når ca. kommer EL denne gangen? 

[miore]

Jeg sjekker også potensiell termindato før hvert uttak Klarer ikke å la være

[LoveTrain]

Guilty her også, sjekker potensiell termin hver måned jeg galskapen lenge leve!

Når starter du med spray? Ser ut som vi skal følge hverandre denne runden, med meg dinglende en uke etter deg  Er det Synarela du også skal bruke?

[Illy]

8 timer siden, Snotra skrev:

Langtidsprøving føler jeg gjør til at man på den ene siden blir ekstremt tålmodig, mens man på den andre siden rett og slett kan sitre i hele kroppen av utålmodighet og ha lyst til å rope ut i fortvilelse. Og det er jo ikke det minste rart at man blir lei. Hvordan er det mulig liksom? Dette som skal være det mest naturlige i hele verden, og så er det så sinnssykt vanskelig å få til?  

Det skjærer i meg å lese om mannen din også. Man er jo to om dette, og det er jo klart at det hele setter sitt preg på den andre parten også. Det er da det er viktig å ha et godt og trygt forhold hvor man kan være åpne med hverandre om både små og store tanker. Jeg merker at også mannen min begynner å bli mer og mer opphengt i hva som skjer for tida. Men han er fremdeles optimist og ser lyst på det hele, selv om det nå skulle innebære IVF. Varme tanker går til dere begge to! 

Når ca. kommer EL denne gangen? 

Helt enig, det skal jo liksom være enkelt? Samtidig så syns jeg det er veldig underlig at det kan vokse fram et helt nytt liv bare man hopper i høyet. Det ville vært mer logisk om normalen var at det var vanskelig og tok tid. 

Samboeren sier at dette ikke er så viktig for ham, og at han er mest bekymret for meg. Men for meg virker det som han håper ganske sterkt etter hvert, for sin egen del også. Han er ikke typen til å snakke om følelser. Men det skinner igjennom når han gjør ting som å planlegge praktiske detaljer i hus og hage etter framtidige barn, spørre flere ganger daglig om jeg har symptomer, og så sjekke termindato da. Siden han snakker så lite om egne følelser, er jeg litt redd for at han skal bli skikkelig lei seg om det ikke går, uten å bearbeide det slik jeg gjør med å snakke og skrive (det er vondt med skikkelig triste menn!). Men jeg syns at vi har blitt bedre kjent på en måte, og kommet nærmere, etter at prøvingen begynte å bli vanskelig  

Etter en helt standard syklus kommer EL på torsdag. Det blir litt krasj med jobb, men vi får i hvert fall lagt inn noen aksjer på forhånd. Har jo ikke veldig stor tro på at det skal skje noe nå akkurat, men ventetida blir i hvert fall litt kortere med en mikroskopisk sjanse for noe denne måneden også.

7 timer siden, miore skrev:

Jeg sjekker også potensiell termindato før hvert uttak Klarer ikke å la være

Bra det er flere enn oss! Jeg klarer definitivt ikke å la være jeg heller, men jeg har ikke tort å si det til mannen før nå. Når man må vente så lenge på å få en ordentlig termindato, må det være lov å drømme seg bort med potensielle termindatoer

 

7 timer siden, LoveTrain skrev:

Guilty her også, sjekker potensiell termin hver måned jeg galskapen lenge leve!

Når starter du med spray? Ser ut som vi skal følge hverandre denne runden, med meg dinglende en uke etter deg  Er det Synarela du også skal bruke?

Det må nesten være et av de klassiske symptomene på prøverpsykose dette

Jeg starter på spray rundt 10 februar en gang. Jeg har time hos legen ikke den uka som starter i morra, men den etter, for en kjapp sjekk og instruksjoner. Det er koselig å ligge nesten likt Jeg må si jeg gruer meg litt til denne sprayen, og ser for meg at jeg blir et hormonmonster, så da er det greit å ha et annet hormonmonster å følge med på! Jeg har ikke fått noen beskjeder rundt medisiner enda, men på hjemmesidene til klinikken, ser det ut som de pleier å bruke Suprecur. Det er vel basically det samme, tror jeg. Det ser ut som jeg må spraye én gang mer enn deg pr. dag, men at det er litt mindre strengt på tidspunkt. Jeg tror den ene sprayinga havner sånn i 12 - 13 tida på formiddagen, typisk møtetid på jobb. Så jeg sitter alt og tenker ut gode, troverdige unnskyldninger til å stikke seg unna hvis jeg skulle være så uheldig å lede eller være referent i ett av disse møtene.