Illy venter på bolla

[Illy]

På 8.11.2016 den 9.05, miore skrev:

Billy Talent 

Takk Det funker!

[LoveTrain]

På 6. november 2016 den 19.57, Illy skrev:

Huff da, det er akkurat slik jeg ser det for meg også Antageligvis kommer ikke sæden så fryktelig mye lenger inn med pipetta (eller evt andre redskaper de bruker), og i hvert fall ikke helt oppi egglederen. Eller, hva vet jeg egentlig? Men hvis sjansene er mye større med IVF, er jeg villig til å bare bite i det sure eplet og gå i gang.

Det er først og fremst pga. ventetid vi velger privat. Vi ble ganske raskt enige om det, og på en måte er det dumt, i hvert fall for lommeboka. Men noe av grunnen er også at vi har startet opp hos en privat klinikk, og har et godt inntrykk. Og til slutt så er det jobbene våre, som ikke alltid er like fleksible. I det offentlige regner vi med at vi får en time i posten, og må ta den (eller vente 6 nye måneder). Det betyr raskt at begge må trygle sjefen om å få ta ut ferie, og risikere å få nei til det. I det private kan vi klare å få tilpasset ting litt mer, selv om akkurat det der er en utfordring jeg bekymrer meg for.

Jeg vil bare takke deg en million ganger for dette innlegget! Du skjønner, her i gården tenker vi ikke så langt, og det har aldri falt oss inn at det offentlige vil være vanskelige mtp tilpasning til vår timeplan og uforutsigbare hverdag. Vi har bare tenkt at det vil ta litt tid å komme til, men så løser alt seg som det skal - noe som er umulig med mannen sin jobb. Og jeg jobber på sykehus og VET hvor tungvint alt skal være. Så takket være deg, blir det privat på oss også, om ikke så altfor lenge  

Hvordan har uken din gått? Klar for helg?
Når det gjelder disse gravide rundt oss, så synes jeg ofte det hjelper å tenke litt over hvilke utfordringer de (kan) ha hatt i livet. Ja, det føles sårt og urettferdig når ENDA EN er gravid, og særlig disse "ja, det bare klaffet med en gang"-fruene. Men jeg ville ikke byttet plass med noen av dem, for alle har sine utfordringer - og jeg ville ikke hatt noen av deres. Det er sikkert stygt å tenke på den måten, men det gjør meg i hvert fall litt mer takknemlig for det jeg har, og litt lettere å glede seg på andres vegne når jeg tenker at de "fortjener" at det klaffer fort. Og så er det mye terapi i gråting. Jeg tillater meg selv noen dager når mensen kommer hvor jeg bare er hjemme og synes synd på meg selv, med vin, teite filmer og mye hulking. Så returnerer jeg til samfunnet i en litt lettere utgave

[miore]

Jeg har tenkt på det samme, @LoveTrain. Det er jo ikke alle som vet at vi måtte gjennom prøverør for å få barn, f.eks, og hvis noen av dem slet med å få barn fremsto sikkert vi som enda et av de parene som ble gravide "etter planen", spesielt i og med at jeg ble gravid bare et halvt år etter at vi hadde kjøpt oss nytt sted å bo. Det alle og enhver ikke visste var at da vi flyttet hadde vi jo prøvd å få barn i over to år allerede  

Jeg tenker ikke så mye på hva andre fortjener eller ikke, for det blir på en måte litt feil å snakke om rettferdighet eller urettferdighet. Det at andre får barn fort eller sent påvirker ikke mine muligheter til å få barn. Siden det ikke sitter en eller annen person og fordeler fordeler og ulemper i livet (i alle fall ikke for ateist-miore), er det uflaks og ikke urettferdig at noen sliter mer enn andre, både med å få barn og med andre ting. Personlig synes jeg uflaks er lettere å forholde seg til sånn rent psykisk enn urettferdighet. 

For all del, det kan være tøft nok - jeg hadde det ikke veldig moro etter ett avbrutt og ett mislykket (pga for tidlig eggløsning) prøverørsforsøk nå i høst. Men jeg vet at statistikken er på min side, og at vi forhåpentligvis får det til til slutt (om sannsynligheten for å bli gravid per forsøk er ca 30 %, er sannsynligheten for at man er gravid innen tre forsøk ca 65 %) - jeg har etter egen mening hatt ufortjente mengder uflaks, men det ligger jo nettopp i tilfeldighetenes natur. 

Mulig det skinner gjennom at jeg er realfagsutdannet nå

[Illy]

12 timer siden, LoveTrain skrev:

Jeg vil bare takke deg en million ganger for dette innlegget! Du skjønner, her i gården tenker vi ikke så langt, og det har aldri falt oss inn at det offentlige vil være vanskelige mtp tilpasning til vår timeplan og uforutsigbare hverdag. Vi har bare tenkt at det vil ta litt tid å komme til, men så løser alt seg som det skal - noe som er umulig med mannen sin jobb. Og jeg jobber på sykehus og VET hvor tungvint alt skal være. Så takket være deg, blir det privat på oss også, om ikke så altfor lenge  

Hvordan har uken din gått? Klar for helg?
Når det gjelder disse gravide rundt oss, så synes jeg ofte det hjelper å tenke litt over hvilke utfordringer de (kan) ha hatt i livet. Ja, det føles sårt og urettferdig når ENDA EN er gravid, og særlig disse "ja, det bare klaffet med en gang"-fruene. Men jeg ville ikke byttet plass med noen av dem, for alle har sine utfordringer - og jeg ville ikke hatt noen av deres. Det er sikkert stygt å tenke på den måten, men det gjør meg i hvert fall litt mer takknemlig for det jeg har, og litt lettere å glede seg på andres vegne når jeg tenker at de "fortjener" at det klaffer fort. Og så er det mye terapi i gråting. Jeg tillater meg selv noen dager når mensen kommer hvor jeg bare er hjemme og synes synd på meg selv, med vin, teite filmer og mye hulking. Så returnerer jeg til samfunnet i en litt lettere utgave

Så bra at det kunne være til litt hjelp Jeg er veldig fornøyd med den private klinikken foreløpig, og liker løsningen med at man kan kjøpe en pakke på 3 IVF-forsøk. Det blir dyrt, men vi har pengene. Da er det egentlig helt greit at vi bruker dem på det vi virkelig ønsker oss, og holder den offentlige ventelista én plass kortere.

Det er et viktig perspektiv det at vi ikke vet hvilke utfordringer de rundt oss har. Noen ganger at hvis noen absolutt må være ufrivillig barnløs, så er det på en måte greit at det er meg, sånn som jeg har det ellers i dag. Hvis det hadde vist seg at mannen var steril, hadde jeg ikke byttet ham ut for å få egne barn. Samtidig skulle jeg, i mørke øyeblikk, gjerne byttet barnløsheten mot andre utfordringer. Da gjerne noe som gikk på mer materielle ting, å miste jobben og huset f.eks.

Samtalene om at barn er det største i verden, at det er en type uforbeholden kjærlighet du ikke har opplevd før du blir mor osv. syns jeg er det vanskeligste. Det blir en del slike samtaler når det er mange gravide og nybakte foreldre i omgangskretsen. Samtidig vet jeg at livet er verdifullt uten barn også. Det kjennes ikke alltid slik når mensen kommer, men mannen og jeg kan få et godt liv uten barn, hvis det nå skulle bli slik. Jeg (vi) er bare ikke klar til å akseptere det enda, og velger å tro at det ikke vil bli nødvendig. Men jeg kjenner noen som ikke kan prøve å få barn pga. sykdom, og noen som ikke kan prøve å få barn fordi de ikke har kjæreste. Jeg kan bare tenke meg at hvordan samtalene om lykken egne barn gir og kommentarene om når de skal stifte familie svir da.

Akkurat det å gråte, være sint og lei (og holde seg unna folk så det ikke går utover noen), er god medisin. Jeg har prøvd litt på dytte unna de vanskelige følelsene helt, gjennom å tenke at det ordner seg jo, og at det er mange som har det verre osv.. Alt annen enn at dette er skikkelig kjipt. Det fungerer dårlig på sikt, følelsene er jo der et sted. De har det med å begynne å leve sitt eget liv og bli til irrasjonelle tanker om jeg prøver å overse dem.

[Illy]

12 timer siden, miore skrev:

Jeg har tenkt på det samme, @LoveTrain. Det er jo ikke alle som vet at vi måtte gjennom prøverør for å få barn, f.eks, og hvis noen av dem slet med å få barn fremsto sikkert vi som enda et av de parene som ble gravide "etter planen", spesielt i og med at jeg ble gravid bare et halvt år etter at vi hadde kjøpt oss nytt sted å bo. Det alle og enhver ikke visste var at da vi flyttet hadde vi jo prøvd å få barn i over to år allerede  

Jeg tenker ikke så mye på hva andre fortjener eller ikke, for det blir på en måte litt feil å snakke om rettferdighet eller urettferdighet. Det at andre får barn fort eller sent påvirker ikke mine muligheter til å få barn. Siden det ikke sitter en eller annen person og fordeler fordeler og ulemper i livet (i alle fall ikke for ateist-miore), er det uflaks og ikke urettferdig at noen sliter mer enn andre, både med å få barn og med andre ting. Personlig synes jeg uflaks er lettere å forholde seg til sånn rent psykisk enn urettferdighet. 

For all del, det kan være tøft nok - jeg hadde det ikke veldig moro etter ett avbrutt og ett mislykket (pga for tidlig eggløsning) prøverørsforsøk nå i høst. Men jeg vet at statistikken er på min side, og at vi forhåpentligvis får det til til slutt (om sannsynligheten for å bli gravid per forsøk er ca 30 %, er sannsynligheten for at man er gravid innen tre forsøk ca 65 %) - jeg har etter egen mening hatt ufortjente mengder uflaks, men det ligger jo nettopp i tilfeldighetenes natur. 

Mulig det skinner gjennom at jeg er realfagsutdannet nå

Det er absolutt viktige poenger, jeg er enig i at dette handler om flaks og uflaks, ikke om hva en fortjener og ikke. Folk er så forskjellige når det kommer til hva som er tøft også. For noen er kanskje et halvt år med prøving før det klaffer vanskelig, med redsel for at det aldri skal gå, redsel for å miste kjæresten om det ikke går osv. De kan ha erfaringer og omstendigheter i livet som bidrar til det, mens jeg i pp17 kan tenke at de sutrer hvis jeg ikke tenker meg om (og når jeg har mensen...) Og en i pp40 kan bli oppgitt over at jeg sutrer.

Det er ikke så vanlig å fortelle om at en sliter, ikke å fortelle om at en prøver i det hele tatt, så man kan ikke vite hva som ligger forut for en graviditet, nei. Jeg har problemer med at jeg "ikke kan" være åpen og ærlig i samtaler som handler om familieplanlegging og barn, selv om jeg tenker (for) mye på temaene. Den logiske løsningen på det er vel å være mer åpen og ærlig, i situasjoner hvor det er naturlig.

Statistikk er godt å forholde seg til, selv om jeg er omtrent det motsatte av realfagutdannet!

Endret 11. november 2016 av Illy

[Illy]

Jeg er ferdig med skuffelsen etter forrige tantebesøk, og klar til å se framover igjen. I morra har jeg tenkt å ringe klinikken, og høre om jeg får ny resept på pergo. Jeg regner med det, vi fikk jo ikke utnyttet denne runden ordentlig. Akkurat nå har jeg EL. Det er en smule frustrerende nå som jeg ikke har annet enn et bilde av mannen i senga (jeg har ikke et fotografi av mannen i senga altså, men når han er langt borte over tid hender det jeg ser på bilder av ham på telefonen før jeg sovner). EL kom i hvert fall raskt denne gangen. Syklusen ser ut til å bli én dag kortere enn gjennomsnittet mitt. Det er én dag kortere til neste EL det Og innen den tid er jeg ferdig med eksamen også. Denne måneden er jeg for stressa og lei. For mye jobb, skole, syke eller sure familiemedlemmer og dårlig samvittighet. Men snart skal det roe seg ned, og neste prøveperiode ligger an til å bli fin. 

[LoveTrain]

Så bra at du er i modus igjen  Kjenner veldig godt til følelsen av å miste en EL (jeg googlet til og med hjemmefryst sæd ved en anledning),men du får bare holde fokus mot desember! Da blir det gullegg, gullsperm og Pergo som ordner opp. Tenk så fin julegave det hadde vært da! Her er også singeltilværelsen i gang, og når mannen vender snuten hjem er vi i full gang med advent og alt som hører til - det blir jo kjekt:) Er dere godt i gang med julegaver og denslags? Jeg forsøker å få unnagjort det meste før han er tilbake slik at vi kan kose oss og nyte desember alene. Har vurdert å lyge på meg en weekendtur til familie og venner bare sånn at vi kan få helt fred en hel helg 
Er du klar for eksamen forresten? 

[Illy]

Haha, jeg har også googlet hjemmefryst sæd Siden man kan rekke å frakte fersk sæd hjemmefra til en klinikk for å undersøke den, liksom. Jeg visste forresten ikke at de kunne lagre sæd på klinikken heller. Eller jeg visste at det var mulig, men ikke at det var lov og noe de faktisk kunne gjøre. Det gjør jo ting noen hakk enklere  

Jeg ser også veldig fram til advent nå! Begge to jobber igjen på julaften, typisk nok, så vi må finne en alternativ dato for julefeiring. Jeg hadde en plan om å begynne forsiktig på julegaver i dag, men har ikke kommet lenger enn til en kafé foreløpig. Jeg kan ikke skryte på meg å være helt klar for eksamen, men jeg har ikke eksamensnerver heller. Det er litt foruroligende (jeg har lest alt for lite, så jeg burde vært nervøs). Jeg syns forresten det høres ut som en god idé å lyge på seg en weekendtur. Det er godt med helt ro og fred til å bare kose seg sammen. Vi vurderer å dra på en ekte weekendtur, med samme formål. Sånn i stedet for julegaver til hverandre (vi har nok ikke råd til begge deler hvis vi skal i gang med prøverør over nyttår!)

[Snotra]

Heia Illy! Så fint å lese at du er tilbake i prøvemodus igjen (selv om mannen foreløpig er utilgjengelig).  

Jeg må bare si at jeg syns du er så utrolig positiv og vis med tankene dine rundt prøvinga altså. Det samme gjelder forøvrig @LoveTrain og @miore også.  

Masse lykke til nå i dagene med eksamensforberedelser og julegaveshopping. Begge deler føles godt å være ferdig med, selv om det forhåpentligvis er litt mer kos med julegavene.  Det høres ut som en kjempefin julegave forresten, å dra på weekendtur sammen! 

Når det gjelder musikk å høre på når man er sinna, så bruker jeg selv å gå for litt svart metall. Min favoritt sinna-sang er denne: 

 

[Illy]

4 timer siden, Snotra skrev:

Heia Illy! Så fint å lese at du er tilbake i prøvemodus igjen (selv om mannen foreløpig er utilgjengelig).  

Jeg må bare si at jeg syns du er så utrolig positiv og vis med tankene dine rundt prøvinga altså. Det samme gjelder forøvrig @LoveTrain og @miore også.  

Masse lykke til nå i dagene med eksamensforberedelser og julegaveshopping. Begge deler føles godt å være ferdig med, selv om det forhåpentligvis er litt mer kos med julegavene.  Det høres ut som en kjempefin julegave forresten, å dra på weekendtur sammen! 

Når det gjelder musikk å høre på når man er sinna, så bruker jeg selv å gå for litt svart metall. Min favoritt sinna-sang er denne: 

 

Hei Snotra! Tusen takk De tankene mine, og ikke minst følelsene, svinger litt fram og tilbake og opp og ned. Men det hjelper veldig å ha kommet "et skritt videre", merker jeg. Vi måtte innse at sjansene var veldig små i vanlige sykluser etter hvert, men nå, med pergo, kan det godt hende det stiller seg annerledes.

Jeg håper desember blir en flott måned her inne! Du rekker det kanskje alt i slutten av november, til og med? Hvis de to neste syklusene mine blir fullstendig gjennomsnittlige, ligger jeg an til IKM på julaften. Hmh, hvis jeg begynner å blø da, tror jeg at jeg må spare den aller mest sinna sinna-musikken. Da skal jeg gå for noe rørende julemusikk, som jeg kan gråte av. Svart metall er jeg ikke innsatt i i det hele tatt, men ikke fordi jeg ikke liker det. Det må jo være den ultimate sinna-musikken!

[Snotra]

Hei-hei! Hvordan går det med eksamensforberedelsene og julegaveshoppinga? Er du kanskje ferdig med begge deler? 

IKM på julaften... Oi, det høres nesten litt for spennende ut (særlig siden du skal jobbe på den dagen). Da ønsker jeg at dere skal få den beste julegaven i form av positiv test! 

[Illy]

7 timer siden, Snotra skrev:

Hei-hei! Hvordan går det med eksamensforberedelsene og julegaveshoppinga? Er du kanskje ferdig med begge deler? 

IKM på julaften... Oi, det høres nesten litt for spennende ut (særlig siden du skal jobbe på den dagen). Da ønsker jeg at dere skal få den beste julegaven i form av positiv test! 

Hei! Skolen har jeg tatt ferie fra nå Julegavene er det litt verre med... Men det er jo ikke desember enda da!

Nå venter jeg på mensen for en gang skyld, og håper at den kommer raskt. Pergoen ligger klar i hvert fall.

 

[Marimba]

Betyr det at eksamen er overstått? I så  fall, gratulerer . Da er det jo bare å slappe av og kose seg med jobbing og julegaver (slapp av, du har god tid fortsatt ), og en ny prøveperiode som vi alle har troen på! Jeg heier på at TR kommer fortere enn svint! 

[Illy]

22 timer siden, Marimba skrev:

Betyr det at eksamen er overstått? I så  fall, gratulerer . Da er det jo bare å slappe av og kose seg med jobbing og julegaver (slapp av, du har god tid fortsatt ), og en ny prøveperiode som vi alle har troen på! Jeg heier på at TR kommer fortere enn svint! 

Det stemmer, eksamen er over. Takk Jeg tror ikke det gikk så veldig bra, men skal være mild mot meg selv og si at fordypningsoppgaven jeg skal i gang med over nyttår er viktigere. Godt du sier at jeg fortsatt har tid til julegaver Jeg må sende en del i posten, til familien i en annen del av landet, og det snevrer inn tida litt.

Jeg syns jeg begynner å kjenne litt tegn på at TR er på vei. Snart i gang med pergoforsøk 2 (føles mye bedre å skrive det enn forsøk 18, eller hva jeg egentlig er på nå, altså).

[miore]

Da venter vi i spenning på TR begge to nå, da Hyggelig å kjøre relativt samtidig løp denne gangen!

Edit: Vel overstått eksamen, forresten! Er det etterutdanning, eller påbygging til det du jobber med?

Endret 26. november 2016 av miore

[Illy]

16 timer siden, miore skrev:

Da venter vi i spenning på TR begge to nå, da Hyggelig å kjøre relativt samtidig løp denne gangen!

Edit: Vel overstått eksamen, forresten! Er det etterutdanning, eller påbygging til det du jobber med?

Ja, det er hyggelig å være på noenlunde samme sted i løypa Nå var din tante raskere enn min, men jeg har korte sykluser, så det passer egentlig bra. Jeg håper og tror på 25 dager denne gangen, og TR på tirsdag. Selv om jeg egentlig liker at syklusen holder seg på 26, 25 kjennes  unormalt kort. Men, med 25 klaffer det akkurat med fri på ultralyddagen, og sannsynligvis på egglønsingsdagen. Jeg skal få eggløsningssprøyte denne gangen, og de bør jeg helst ikke reise rett på vakt etter å ha satt den!

Takk for det! Stemmer, det er videreutdanning innenfor feltet jeg jobber i.

[miore]

Da krysses fingrene for TR på tirsdag! Selv om jeg tjuvstarter litt skal du se at du er i dpo lenge før meg likevel  

[Snotra]

Heia! Jeg kaster inn en gratulasjon med vel overstått eksamen jeg også!  

Håper også at TR har dukket opp, slik at dere får startet med pergoforsøk nr. 2. 

[Illy]

På 27.11.2016 den 19.29, miore skrev:

Da krysses fingrene for TR på tirsdag! Selv om jeg tjuvstarter litt skal du se at du er i dpo lenge før meg likevel  

Takk for fingerkryssing, det virket! EL skal i teorien skje sånn omtrent neste søndag. 

 

På 30.11.2016 den 10.10, Snotra skrev:

Heia! Jeg kaster inn en gratulasjon med vel overstått eksamen jeg også!  

Håper også at TR har dukket opp, slik at dere får startet med pergoforsøk nr. 2. 

Tusen takk! Jeg tok første pille i dag, så vi er i gang Ingen bivirkninger enda. Men nå er det bare timer siden jeg tok den, så det er litt tidlig å si om jeg slipper billig unna igjen.

[Illy]

God helg! Jeg jobber denne helga, og er sint. Jeg tenker det kanskje er pergoen sin skyld, selv om det ikke er mulig å bevise. Tålmodigheten er borte, eller kanskje jeg bare er mer sensitiv. Jeg er plutselig sint over noe som skjedde sist vakt, og som jeg tok pent da. Nå syns jeg at det er både håpløst og uhørt. Og så er jeg plutselig bekymret for broren min. Det er mulig jeg skulle blitt det for lenge siden, og det har ikke skjedd noe nytt, men nå plager det meg at jeg ikke er en bedre søster og finner på noe. Og så har jeg en oppgave jeg ikke har kapastitet til å gjennomføre på jobb. Hva gjør man da? Jo, man setter seg ned med en tekopp og sjekker KG (Men jeg tror faktisk det var lurt, og jeg har en sen, men lovlig lunsjpause). Det hadde vært veldig greit å gå i hi fram til IKM. Jeg savner søvn! 

Det var litt klaging. Men på prøvefronten er jeg positiv, på en måte. Jeg klarer vel ikke å tro helt på at det vil løse seg med pergo. Like greit, jeg har ikke lyst til å for skuffa på IKM i jula. Men med IVF skal det nok gå. Prøvingen kjennes, merkelig nok, også ut til å være positiv for forholdet for tida. Så jeg er positiv, men veldig utålmodig. Det er litt fint å skulle inn på ultralyd, og følge så godt med på alt som skjer. Men tida går sakte!