Tilgi utroskapen hans?

[ineralb]

ja, det er ganske sykt... Jeg tror heller ikke han angrer, som om han spiller et skuespill her! Sier han Hater seg selv og skjemmes over det som skjedde. Han fikk jo panikk da jeg ville selge leiligheten. Ekkelt at han tenkte på henne dagen derpå - mens han var sammen med meg og vi koste oss den dagen (trodde jeg). Sånn i ettertid så kan man jo aldri vite hva han egentlig tenker på.

Så bra at du klarte å komme deg vekk! Kan tenke meg hva det koster etter 20 år sammen...

godt å snakke med kloke sjeler her inne 🌷

Må innrømme at det føles som om jeg aldri kommer til å finne en ny, noen som elsker meg. Det er kanskje noe av det som holder meg tilbake.

Hva tror du jeg føler,4 mnd alene ,etter halve livet sammen med en person,men kjenner allerede at hele hverdagen begynner å bli mer å mer gledelig,du kan ikke vinne hvis ikke du tør å satse..go for it👍😃

[fisk31]

Så du skal være med å finansiere utroskapen også?

Anonymkode: c7c9a...4a4

tydeligvis- det er ganske forjævlig, er det ikke?

Jeg tenkte tilbake på "livet og sånt" og kom fram til at jeg kun har hatt sunne forhold før. Har hatt min dose kjærlighetssorg, men gutten gjorde det slutt på en ærlig og redelig måte. Husker også at jeg har møtt noen "playere" da jeg var yngre, men da visste jeg jo at de ikke var så seriøse. Pleide å ha Ok god selvtillit når det gjelder gutter, husker jeg.

Tror nok dessverre dette er ødelagt nå. Føler meg fæl og lite attraktiv, er i sorg, og tror jeg kommer til å få problemer med å stole på noen igjen. 

[fisk31]

Hva tror du jeg føler,4 mnd alene ,etter halve livet sammen med en person,men kjenner allerede at hele hverdagen begynner å bli mer å mer gledelig,du kan ikke vinne hvis ikke du tør å satse..go for it👍😃

Ja, det kan jeg tenke meg... Så bra at hverdagen din begynner å bli bedre - bedre enn mens du var sammen med han, går jeg utifra?

Jeg er tilbake på jobben i dag. Endelig er jeg "litt på beina" igjen (denne utroskapen satte meg virkelig helt ut av spill), men tror det vil ta laang tid før jeg heles etter dette. Fint å bruke KG som en slags "dagbok" over hvordan det går, håper det går greit folkens Lurer på om jeg taklet dette dårligere enn hva andre ville ha gjort, og tok det hardere... men i dette forumet har jeg jo sett andre som har omtalt en slik situasjon som en livskrise, og at man blir så langt nede som man aldri før har vært. Hvordan kan andre mennesker ønske sin partner så vondt..?

En her inne skrev: "Jo før du kvitter deg med han, jo før kan du finne deg en mann som faktisk er verdt å satse på". Det synes jeg var en fin ting å skrive, og noe som bør være en viktig motivasjon for å kvitte seg med noen, er at man står fri til "nye og spennende muligheter". Hvis det finnes noen for meg, da...

Endret 27. november 2015 av fisk31

[fisk31]

Uff, jeg blir så forvirret altså! Når venner og familie liker han såååå godt, noe jeg har fått høre endel de siste dagene...

Han har vist litt skyld, ved at han fra nå av holder seg hjemme i helgene, og har prøvd å skape hjemmehygge osv. Må jo huske på at alt jeg skriver i tråden er subjektivt også. (men vi kommer jo ikke unna at han har vært utro og løyet

[AnonymBruker]

Mitt forrige forhold endte ganske dårlig. Han var som sagt en utro drittsekk (fikk jeg vite senere), men han klarte å få meg til å tro at jeg kunne fikse det skrantende forholdet vårt. Jeg var den eneste som jobba, kjempa og prøvde å holde liv i forholdet. Jeg elsket han, virkelig. Det var så vondt å få slengt små stikk hele tiden. Jeg følte meg så mislykket. Hvorfor elsket han meg ikke lengre? Vi hadde det jo så bra før. Hva kunne jeg gjøre for å fikse det? For å få han til å bli glad og lykkelig som før? Kanskje forholdet vårt ble som før da.. Men han var ikke interessert i å fikse det. Han snakket mye, gjorde lite. Jeg ble ekstremt sliten av forholdet. Det var rett og slett giftig. Jeg ble en skygge av meg selv, og med det mener jeg at jeg ikke visste hvem jeg var. Etter forholdet ante jeg ikke hva jeg likte, hva MINE interesser var, hva jeg tenkte, hva jeg følte, hva jeg mente. Jeg hadde rett og slett kjempet så hardt for hva han ville at jeg hadde utslettet meg selv. Det er en grusom følelse. Å ikke kjenne seg igjen. Flaut rett og slett. Helt i slutten av forholdet hadde jeg fått mørke, slitne ringer rundt øynene. Huden var blass, blek. Jeg hadde begynt å få slitt hår, ikke noe glød i kinnene, og øynene var blanke. Jeg så syk ut. Alt jeg ville var å sove. Jeg var utslitt fra jeg sto opp til jeg la meg. Som om jeg var forkjøla, eller blitt påkjørt av en lastebil. Skuldrene bar så mye bekymringer og hjertet føltes så tungt. Men vet du hva? Da jeg ble kvitt han ble alt bedre. Det var som om verden ble tatt av mine skuldre. Jeg kunne puste, jeg kunne gjøre hva jeg ville uten å gå rundt på eggeskall. Endelig kunne jeg ta hånd om meg selv, og ikke et dødfødt forhold. Det var som å komme opp for frisk luft.

Anonymkode: 90dfd...a7a

[fisk31]

Mitt forrige forhold endte ganske dårlig. Han var som sagt en utro drittsekk (fikk jeg vite senere), men han klarte å få meg til å tro at jeg kunne fikse det skrantende forholdet vårt. Jeg var den eneste som jobba, kjempa og prøvde å holde liv i forholdet. Jeg elsket han, virkelig. Det var så vondt å få slengt små stikk hele tiden. Jeg følte meg så mislykket. Hvorfor elsket han meg ikke lengre? Vi hadde det jo så bra før. Hva kunne jeg gjøre for å fikse det? For å få han til å bli glad og lykkelig som før? Kanskje forholdet vårt ble som før da.. Men han var ikke interessert i å fikse det. Han snakket mye, gjorde lite. Jeg ble ekstremt sliten av forholdet. Det var rett og slett giftig. Jeg ble en skygge av meg selv, og med det mener jeg at jeg ikke visste hvem jeg var. Etter forholdet ante jeg ikke hva jeg likte, hva MINE interesser var, hva jeg tenkte, hva jeg følte, hva jeg mente. Jeg hadde rett og slett kjempet så hardt for hva han ville at jeg hadde utslettet meg selv. Det er en grusom følelse. Å ikke kjenne seg igjen. Flaut rett og slett. Helt i slutten av forholdet hadde jeg fått mørke, slitne ringer rundt øynene. Huden var blass, blek. Jeg hadde begynt å få slitt hår, ikke noe glød i kinnene, og øynene var blanke. Jeg så syk ut. Alt jeg ville var å sove. Jeg var utslitt fra jeg sto opp til jeg la meg. Som om jeg var forkjøla, eller blitt påkjørt av en lastebil. Skuldrene bar så mye bekymringer og hjertet føltes så tungt. Men vet du hva? Da jeg ble kvitt han ble alt bedre. Det var som om verden ble tatt av mine skuldre. Jeg kunne puste, jeg kunne gjøre hva jeg ville uten å gå rundt på eggeskall. Endelig kunne jeg ta hånd om meg selv, og ikke et dødfødt forhold. Det var som å komme opp for frisk luft.

Anonymkode: 90dfd...a7a

Kjenner meg veldig igjen! Er sjeldent jeg får komplimenter i disse dager Var din type slem mot deg også? (type slenge dritt, nedverdige deg, evt psykisk vold?) Tenker på dette med å gå på eggeskall?

Før (også på den tiden da jeg var i mer "trygge" forhold) var det enklere for meg å fungere bra med jobb, venner, hobbyer osv. Når man er i et forhold som føles usikkert og ikke helt på plass, går alt ut på å få det til å funke med mannen... Man blir altfor opphengt i forholdet sitt.

[Juniper]

Ikke la deg forvirre av sjarmoffansiv nå eller at familien liker han så godt. Du kan svare: ja, jeg likte han jo jeg også, fram til han var utro, stjal fra meg og truet med å banke meg. 

Tipper det får de til å holde kjeft. 

[AnonymBruker]

Ehhh så du har sagt B, men ikke A? Det var jo ganske så ulogisk. Du må ta steget helt ut, noe annet blir for dumt. 

Og dette med utroskapen er jo bare en liten dråpe i havet, det er enda verre at han truer deg med vold! Noe du ikke behøver å analysere, for det VET du at han har gjort. Å true med vold er også vold.

Anonymkode: 229fa...bd8

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen! Er sjeldent jeg får komplimenter i disse dager Var din type slem mot deg også? (type slenge dritt, nedverdige deg, evt psykisk vold?) Tenker på dette med å gå på eggeskall?

Før (også på den tiden da jeg var i mer "trygge" forhold) var det enklere for meg å fungere bra med jobb, venner, hobbyer osv. Når man er i et forhold som føles usikkert og ikke helt på plass, går alt ut på å få det til å funke med mannen... Man blir altfor opphengt i forholdet sitt.

Ja, han slengte mye dritt. Han var aggressiv i tillegg og pleide å slå i ting rundt meg. Han sa jeg var rota til alt vondt, at jeg fikk han til å føle dårlig samvittighet, at jeg ikke var rett for han, at jeg fikk ut det verste i han, at jeg var slitsom, egoistisk. Hver gang han ble sinna sa jeg ikke i mot, for han kunne eksplodere. Hver gang jeg nevnte forholdet vårt glefsa han bare tilbake. Han flørta med andre jenter ute, var mye på byen med gutta og ville aldri ha meg med fordi jeg "drepte" stemninga.

Anonymkode: 90dfd...a7a

[fisk31]

Ikke la deg forvirre av sjarmoffansiv nå eller at familien liker han så godt. Du kan svare: ja, jeg likte han jo jeg også, fram til han var utro, stjal fra meg og truet med å banke meg. 

Tipper det får de til å holde kjeft. 

Helt klart! Alle vet det ikke enda, jeg synes det er litt flaut å tape ansikt... vet ikke om jeg bør fortelle det til så mange... Føler det som en skam at jeg "ikke er bra nok". Men snart må det vel ut i offentligheten

Ehhh så du har sagt B, men ikke A? Det var jo ganske så ulogisk. Du må ta steget helt ut, noe annet blir for dumt. 

Og dette med utroskapen er jo bare en liten dråpe i havet, det er enda verre at han truer deg med vold! Noe du ikke behøver å analysere, for det VET du at han har gjort. Å true med vold er også vold.

Anonymkode: 229fa...bd8

Ja, jeg vet... er bare ærlig:-) Det med å true med "jeg slår deg hvis" sier jo han selvfølgelig at bare var i affekt, siden jeg maste idet han skulle sove. Og akkurat da så skjønte jeg selv at jeg hadde gått over grensa med å mase for mye. Men likevel - UANSETT omstendighet, så er det vel ikke greit å ytre de ordene: "hvis du ikke holder kjeft, så slår jeg deg"? Jeg vet jo egentlig det.

Ja, han slengte mye dritt. Han var aggressiv i tillegg og pleide å slå i ting rundt meg. Han sa jeg var rota til alt vondt, at jeg fikk han til å føle dårlig samvittighet, at jeg ikke var rett for han, at jeg fikk ut det verste i han, at jeg var slitsom, egoistisk. Hver gang han ble sinna sa jeg ikke i mot, for han kunne eksplodere. Hver gang jeg nevnte forholdet vårt glefsa han bare tilbake. Han flørta med andre jenter ute, var mye på byen med gutta og ville aldri ha meg med fordi jeg "drepte" stemninga.

Anonymkode: 90dfd...a7a

Oi, dette hørtes helt forferdelig ut! Stakkars deg! Din eks sa enda verre ting enn hva min eks har sagt... men han truet deg aldri med å slå, vel? Hvordan har du det nå, etter bruddet?

Min type var også mye ute på byen med gutta. Ikke i starten av forholdet vårt, men etterhvert. En gang, da jeg vurderte å bli med, og lurte på hva han syntes, så sa han dette: "jeg driter vel i om du blir med eller ikke!" Da ble jeg såra. Etter utroskapen har han som nevnt droppet festingen de siste ukene da.

Endret 27. november 2015 av fisk31

[AnonymBruker]

Nå har jeg lest denne 21 sider lange tråden.  Og tenker følgende:

1) Det er greit at du bruker tiden, Fisk, for dette er åpenbart en prosess du må i gjennom. Problemet er at selve valget ikke burde være så vanskelig. En ting er utroskap, men den informasjonen du senere deler er alarmerende. 

2) I løpet av disse ukene viser følgende seg: når du er tøff og ser ut til å ville gå, så sier han det du vil høre. Når du er nede, så har han null respekt for deg, da er han trygg på at du ikke vil forlate han. Jeg kan spå, om du bestemmer deg for å bli og han har taket på deg, så vil han ha mistet all respekt for deg.

3) Du er mest av alt redd for å være alene. Det ser ut til at din selvfølelse handler om å bli bekreftet av andre. Det er greit at du er lei deg, men at du blir så knekt av dette at du mener deg deperimert, det er et tegn på at du i for stor grad er avhengig av andre for å føle deg bra. Depresjon handler om dypere ting. Du har bygget din verdi på han og faller dermed sammen når han sviker deg. Dette er en usunn måte å leve livet på, og vil gjøre deg sårbar, særlig hvis du blir, men også i nye relasjoner. Søk hjelp.

4) Mantraet ditt er at du er forelsket i ham. Jeg tror ikke det er en forelskelse, det er en avhengighet ( se punkt 3) og det er derfor det er vanskelig å gå. 

Som de fleste før har sagt, GÅ! Du har bare et liv, og den fremtiden jeg ser for meg for deg i dette forholdet er bare ødeleggende. Blir du, så får han bekreftet at du ikke har motet til å noensinne forlate ham, og hvorfor skal han da holde seg i skinnet. 

 

Anonymkode: 9b0c9...ac9

[fisk31]

Nå har jeg lest denne 21 sider lange tråden.  Og tenker følgende:

1) Det er greit at du bruker tiden, Fisk, for dette er åpenbart en prosess du må i gjennom. Problemet er at selve valget ikke burde være så vanskelig. En ting er utroskap, men den informasjonen du senere deler er alarmerende. 

2) I løpet av disse ukene viser følgende seg: når du er tøff og ser ut til å ville gå, så sier han det du vil høre. Når du er nede, så har han null respekt for deg, da er han trygg på at du ikke vil forlate han. Jeg kan spå, om du bestemmer deg for å bli og han har taket på deg, så vil han ha mistet all respekt for deg.

3) Du er mest av alt redd for å være alene. Det ser ut til at din selvfølelse handler om å bli bekreftet av andre. Det er greit at du er lei deg, men at du blir så knekt av dette at du mener deg deperimert, det er et tegn på at du i for stor grad er avhengig av andre for å føle deg bra. Depresjon handler om dypere ting. Du har bygget din verdi på han og faller dermed sammen når han sviker deg. Dette er en usunn måte å leve livet på, og vil gjøre deg sårbar, særlig hvis du blir, men også i nye relasjoner. Søk hjelp.

4) Mantraet ditt er at du er forelsket i ham. Jeg tror ikke det er en forelskelse, det er en avhengighet ( se punkt 3) og det er derfor det er vanskelig å gå. 

Som de fleste før har sagt, GÅ! Du har bare et liv, og den fremtiden jeg ser for meg for deg i dette forholdet er bare ødeleggende. Blir du, så får han bekreftet at du ikke har motet til å noensinne forlate ham, og hvorfor skal han da holde seg i skinnet. 

 

Anonymkode: 9b0c9...ac9

Veldig bra innlegg! Er glad for forståelsen for at jeg trenger tid, og at det er en prosess:-)
2.Jepp: de gangene jeg har gjort meg tøff og har bestemt meg for å dra, så sier han så mye sjarmerende at man blir helt lost... Skjønner fortsatt ikke hvorfor han er så redd for å miste meg.

Siden jeg sliter med selvfølelse og å skape respekt hos andre (har opplevd dette i flere sammenhenger i livet), så har jeg vært inne på tanken om at: hva om jeg hadde vært mer selvsikker? Hadde han behandlet meg bedre da? Inviterer" min personlighet andre til å behandle meg dårlig?

Du spår sikkert riktig. Dersom jeg skulle villet bli i dette forholdet, så må jeg vise tydelig at jeg ikke lar meg tråkke på. La han vite at han ligger tynt an. Men hvorfor skal man måtte drive maktspill i et forhold? Og innerst inne vet jeg jo at dette forholdet ikke er rett.

Jeg får ta det med som lærdom for fremtiden: alltid sørg for at mannfolka respekterer deg! Ja, dette med redd for å være alene, samt avhengighet, er nok rett. Jeg trenger sikkert hjelp... Men depresjon, det mener jeg nok at jeg har. Flere som har opplevd utroskap (lenger oppe i tråden) forteller at dette førte de inn i en livskrise, og at man havner så langt nede i kjelleren som man aldri ville ha trodd var mulig...)

Ja, du har helt rett. Jeg må bare finne styrke. Og han fortsetter å overøse meg med "kjærlighet" siden han vet at jeg ikke har bestemt meg, og at et mulig boligsalg kan være høyst reelt.

Nå må jeg nesten fortelle dere noe som kanskje er positivt for å komme seg videre. Merker at jeg har begynt å kikke litt på andre gutter. Flørtet litt da jeg var på byen nylig Det er sikkert et sunnhetstegn;) I tiden sammen med han til nå, har jeg aldri ofret noen andre en eneste tanke..

Endret 27. november 2015 av fisk31

[AnonymBruker]

Helt klart! Alle vet det ikke enda, jeg synes det er litt flaut å tape ansikt... vet ikke om jeg bør fortelle det til så mange... Føler det som en skam at jeg "ikke er bra nok". Men snart må det vel ut i offentligheten

Ja, jeg vet... er bare ærlig:-) Det med å true med "jeg slår deg hvis" sier jo han selvfølgelig at bare var i affekt, siden jeg maste idet han skulle sove. Og akkurat da så skjønte jeg selv at jeg hadde gått over grensa med å mase for mye. Men likevel - UANSETT omstendighet, så er det vel ikke greit å ytre de ordene: "hvis du ikke holder kjeft, så slår jeg deg"? Jeg vet jo egentlig det.

Oi, dette hørtes helt forferdelig ut! Stakkars deg! Din eks sa enda verre ting enn hva min eks har sagt... men han truet deg aldri med å slå, vel? Hvordan har du det nå, etter bruddet?
Min type var også mye ute på byen med gutta. Ikke i starten av forholdet vårt, men etterhvert. En gang, da jeg vurderte å bli med, og lurte på hva han syntes, så sa han dette: "jeg driter vel i om du blir med eller ikke!" Da ble jeg såra. Etter utroskapen har han som nevnt droppet festingen de siste ukene da.

Nei han slo meg aldri og han truet heller aldri med det. Såpass respekt hadde han. Jeg har det veldig fint. Møtte mannen i mitt liv året etter :)

Anonymkode: 90dfd...a7a

[Gjest hulderjenta]

Hvordan går det, TS? 😊

[ssk]

Han er nok ikke redd for å miste DEG, fisk. Han vil ikke miste sin finansielle trygghet, leilighet og tilbedelsen han har fra deg samme hva han gjør. Han har det jo fint som han har det. Han har deg, og så kan han gjøre hva han vil fordi det får ingen konsekvenser bortsett fra det han sikkert ser på som litt mas fra deg. Om han var redd for å miste deg, så hadde han behandlet deg som en prinsesse fra dag en. Man lyver, stjeler og bedrar ikke en person man ikke vil miste. Man truer ikke med vold. Når man ikke vil miste noen så behandler man dem med kjærlighet, respekt, varsomhet og prioritet. Når man elsker noen og det er gjensidig, så behøver man aldri undre seg over hvor man har partneren sin. 

Det er jo også dette elementet med barn. Han vil ikke ha barn. Du vil. Det er jo nok i seg selv å avbryte et forhold. Det er faktisk ganske viktig å ha felles mål. Det er jo gjerne sånne ting man vet om hverandre FØR man kjøper bopel og flytter inn sammen. Om du blir hos ham og ender opp barnløs, så har du jo valgt det selv. Hva er viktigst for deg her i livet? Ha en mann som familie og venner liker (han kan godt være en god svigersønn, kompis selv om han er udugelig som partner) men som regelmessig bedrar deg, lyver for deg, stjeler fra deg og muligens banker deg, eller vil du møte en mann som elsker deg og som vil ha det samme i livet som du vil, mulighet til å få barn og helt sikkert ha en mann som familie og venner liker? 

Vil du fortsette å være en klut/dørmatte, som ikke bare styres av en mann som bare fremstår som mer og mer usympatisk, men du styres også at hva familie og venner synes?? Du er jo en voksen dame som vingler like mye som en tenåring. Jeg hadde forstått mye bedre denne vinglingen om du var veldig ung, men du er en voksen dame med en karriere som ønsker deg barn. Ideelt sett bør man vel kunne stå opp for seg selv og ha NOE handlekraft om man skal være noens mamma. 

Hva ville du rådet "din datter" til å gjøre i en situasjon som du er i nå? Ville du sagt til henne at han virker jo så snill og kjekk, så bli i forholdet? Eller ville du bedt henne pakke sakene sine eller hans umiddelbart og bryt ut? 

 

[fisk31]

veldig bra dette innlegget også 😊 vi snakket ikke så nøye om barn før vi flyttet sammen, men han ga uttrykk for at han var åpen for det i fremtiden. Jeg burde helt klart ha fått en avklaring der, men tenkte som så at, dersom forholdet går bra, så vil jo de fleste få lyst til det eb dag.. Møter jeg en ny, må dette avklares! Når det gjelder stjelingen, så kan det i beste fall ha rotet litt som noen her sa, men virket rart. Ville så klart bedt datter pakke sakene sine. Du har sikkert rett: tilbedelsen han har fått fra meg, spiller nok også inn.

status nå: har hatt megler her, snakket med banken, og skal kikke på leilighet til meg selv til uka. Synes fremdeles det er vanskelig å sette kroken på døra helt og for alltid 😳 Tror også at han på noen vis er glad i meg. I det siste har han jobbet og vist endel, så er ikke lett. Nå samler jeg styrke til å signere de papirene.. Vet mange vil kalle meg ryggløs som ikke har gjort det for lengst, kanskje greit med en liten pause i denne tråden. Vit at alle råd har vært supre og var vel dette som sendte meg i en retning ut ihvertfall!

[AnonymBruker]

Hvordan går det fisk31? 

Anonymkode: f86b9...cde

[fisk31]

Jeg har sett en leilighet jeg liker, og må svare innen et par dager. Mandag morgen er siste frist.

Han gjør alt for å holde på meg nå. "Elsker deg, vil ha barn hvis du vil, tilbringer hele helga hjemme, lage mat til deg. Alle kan gjøre feil, lover det aldri skal skje igjen". Og en liten del av meg tenker bare: "hva om dette faktisk aldri skjer igjen? Vanskelig å slå opp med en man faktisk er forelsket i."

Dette blir jo en runddans, så jeg forstår at mange her inne blir sikkert sinna på meg nå. Derfor var jeg ikke sikker på om jeg skulle tørre å skrive et svar.

Han sier også at han vil dø hvis jeg går fra han, for han har så dårlig samvittighet over det han har gjort. Umoden og teit oppførsel, ikke sant!?

[AnonymBruker]

Jeg har sett en leilighet jeg liker, og må svare innen et par dager. Mandag morgen er siste frist.

Han gjør alt for å holde på meg nå. "Elsker deg, vil ha barn hvis du vil, tilbringer hele helga hjemme, lage mat til deg. Alle kan gjøre feil, lover det aldri skal skje igjen". Og en liten del av meg tenker bare: "hva om dette faktisk aldri skjer igjen? Vanskelig å slå opp med en man faktisk er forelsket i."

Dette blir jo en runddans, så jeg forstår at mange her inne blir sikkert sinna på meg nå. Derfor var jeg ikke sikker på om jeg skulle tørre å skrive et svar.

Han sier også at han vil dø hvis jeg går fra han, for han har så dårlig samvittighet over det han har gjort. Umoden og teit oppførsel, ikke sant!?

Stygg hersketeknikk å true med å ta livet av seg hvis du flytter. Det er jo faktisk ikke sånn at alt trenger å være over selv om dere flytter fra hverandre. Er han villig til å jobbe for deg, så spiller det ingen rolle om du bor i egen leilighet.

Anonymkode: 90dfd...a7a

[AnonymBruker]

Jeg har sett en leilighet jeg liker, og må svare innen et par dager. Mandag morgen er siste frist.

Han gjør alt for å holde på meg nå. "Elsker deg, vil ha barn hvis du vil, tilbringer hele helga hjemme, lage mat til deg. Alle kan gjøre feil, lover det aldri skal skje igjen". Og en liten del av meg tenker bare: "hva om dette faktisk aldri skjer igjen? Vanskelig å slå opp med en man faktisk er forelsket i."

Dette blir jo en runddans, så jeg forstår at mange her inne blir sikkert sinna på meg nå. Derfor var jeg ikke sikker på om jeg skulle tørre å skrive et svar.

Han sier også at han vil dø hvis jeg går fra han, for han har så dårlig samvittighet over det han har gjort. Umoden og teit oppførsel, ikke sant!?

Det med at kommer til å dø er bare ondsinnet hersketeknikk som beviser at du gjør det riktige med å gå fra han.

Og den sjarmoffensiven han kommer med nå er ikke verdt en dritt i det store bildet. Ikke la deg lure/manipulere!

Anonymkode: 229fa...bd8