Tilgi utroskapen hans?

[AnonymBruker]

Kjærlighet gjør blind! Mye sant i de..

Anonymkode: 5986a...b5c

[AnonymBruker]

Jeg håper du kan se at grunnen til at han plutselig bytter mellom alle disse følelsene er hans desperate forsøk på å gjenvinne makten i forholdet. Akkurat nå vet han ikke hva han skal foreta seg, for ingenting av det som skjer har han kontroll over! Først lei seg og ber om tilgivelse, så sint og truer med at han skal gjøre alt kjempevanskelig, deretter ber deg om å være der når foreldrene hans kommer? Han er på desperat-modus! Jeg vil gjette at neste steg vil være en guilt-trip bestående av der han skal overbevise deg om hvor "fint" dere har det.

Jeg tror du greier deg kjempebra gjennom dette. Han er utrolig barnslig (og mye annet, for den saks skyld) som oppfører seg som han gjør.

Anonymkode: a1706...392

[Juniper]

Du bør forøvrig ikke være i huset når foreldrene hans kommer.

Ellers hadde det vært greit å sende de en e-post og informere om at dere er i en oppbruddsfase, takke pent (uten mye føleri) for å ha blitt kjent med dem, og ønske de alt godt videre. Si at mannen sliter litt med å ta dette inn over seg, men at du på tross av forsøk ikke greier å tilgi utroskap. Si at du ville gi de beskjed så de ikke begynner å planlegge julegaver etc til deg. 

Bare hold det i en nøytral tone, ikke utbroder, og vær saklig! Ellers blir det fort veldig kleint! 

[fisk31]

Du bør forøvrig ikke være i huset når foreldrene hans kommer.

Ellers hadde det vært greit å sende de en e-post og informere om at dere er i en oppbruddsfase, takke pent (uten mye føleri) for å ha blitt kjent med dem, og ønske de alt godt videre. Si at mannen sliter litt med å ta dette inn over seg, men at du på tross av forsøk ikke greier å tilgi utroskap. Si at du ville gi de beskjed så de ikke begynner å planlegge julegaver etc til deg. 

Bare hold det i en nøytral tone, ikke utbroder, og vær saklig! Ellers blir det fort veldig kleint! 

Men tror du at jeg bør det, fortelle dem om utroskapen? Jeg har veldig lyst til det altså! Men: da tror jeg at jeg bør vente til ALT det praktiske mellom meg og typen er ordnet opp i. Ellers slår han seg bare vrang. Og det siste jeg trenger er å tape penger / tid / krefter på at han skal bli enda mer sinna.
Men ja :-) Jeg vil svært gjerne sende dem en melding etterhvert. De er helt supre, og jeg skulle jo ønske jeg hadde forblitt i den familien for å si det sånn. Og de tenker alltid på julegaver! Synes også at noen fortjener å få vite, hvor drittsekk han har vært mot meg.

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske jeg hadde hatt ditt mot når jeg opplevde det samme for noen år siden. Ingen unnskyldniger i verden er gode nok for å være feig, slik jeg var og er.

Stå på! Måtte du få et lykkelig liv! Livet mitt er ikke lykkelig og hver gang han sitter med telefonen, ipaden osv. så tenker jeg på hvem er det denne gangen. Hva heter hun? Hvor mye penere er hun enn meg. Det unner jeg INGEN! Stå på. Du er tøff og sterk.

Anonymkode: c4b0d...96d

[fisk31]

Tusen takk for gode innlegg! Takk for at dere vekker meg litt, Juniper, og dere andre :-)

Lurte jo litt på deres tanker om hans reaksjon. Jeg tenkte at, det kan jo hende det er normalt å reagere med litt sinne, når man må flytte og mister hjemmet sitt.. Men siden han har vært UTRO synes jeg personlig at han burde forstår meg, støtte meg så godt han kan - jeg ligger jo nede i utgangspunktet? Er jo hans egen skyld, så han har ingen rett til å bli sinna?

Etter å ha levd med han i noen år, så vet jeg nesten ikke hva som er normalt lenger... Noen reagerer jo med sinne når man blir lei seg... Han sliter med dårlig humør og blir lett rasende - så at han ikke ble mer sinna enn som så, overrasker meg litt.

Stemmer nok at han er desperat og prøver å gjenvinne makten! Jeg er litt sånn at: når han er lei seg, så er jeg litt krass og da har jeg makten (for EN gangs skyld). Han er jo sjelden lei seg når "han har meg i sin hule hånd". Mens når han er sinna, vet ikke jeg hvor jeg skal gjøre av meg. Da gjenvinner han makten, for jeg blir fortvilet.

Ja, det stemmer nok at jeg kanskje er på jakt etter at han ikke er så ille som han egentlig er... Dette fordi JEG ville jo egentlig beholde han. Hadde han oppført seg LITT bedre, så kanskje det ville vært nok... Det stemmer så godt- han reagerer bare med følelser når det går utover han. Egentlig burde han grått på mine vegne, over å ha sett hvor mye han såret meg, etter å se hvor lei meg, langt nede (og sykmeldt!) jeg ble som følge av hans utroskap?

Jeg sa til han: "Selv om jeg flytter nå, så er det jo ikke umulig at vi kan finne tilbake til hverandre igjen senere, hvis det er Meant to be".
Han: "Nei for da er jo alt ødelagt, vi har jo en fin leilighet nå, også må vi starte helt på nytt".

Og det er forsåvidt sant at det med kjøp og salg blir dyrt, jeg flytter langt unna så det blir upraktisk for han å besøke meg der. Og det vi har bygd opp til nå (hadde flaks med boligkjøp og økonomi, og har investert masse i forholdet) vil være bortkastet. men jeg følte jo: I det han LA SEG i den senga, kastet han bort alt det der!

Mye kan jo tyde på at han er sammen med meg fordi det er praktisk. Likevel skjønner jeg det ikke, nå kan han jo bli fri, og "slippe prat om barn, som han ikke ønsker seg". Han har jo draget på damene han!

Lenger opp i tråden (sorry sent svar) spurte noen om dårlig selvfølese er noe jeg har slitt med lenge, fr jeg møtte han også. Ja, det er dessverre det.. Kan ikke skylde på han der... Kanskje ble det sånn at jeg ble "et lett offer".

Jeg lurer på om maktbalansen i forholdet har vært så skjev, at han mistet all respekt, og at han derfor tok meg så for gitt at han kunne behandle meg dårlig. Var rart å se reaksjonen i øynene hans når han ikke hadde makta lenger!

[fisk31]

Jeg skulle ønske jeg hadde hatt ditt mot når jeg opplevde det samme for noen år siden. Ingen unnskyldniger i verden er gode nok for å være feig, slik jeg var og er.

Stå på! Måtte du få et lykkelig liv! Livet mitt er ikke lykkelig og hver gang han sitter med telefonen, ipaden osv. så tenker jeg på hvem er det denne gangen. Hva heter hun? Hvor mye penere er hun enn meg. Det unner jeg INGEN! Stå på. Du er tøff og sterk.

Anonymkode: c4b0d...96d

Det har jeg tenkt på så mange ganger: at hver gang min type sitter med ipad osv., så tenker jeg også: Hvem er det denne gangen? Opplevde du også utroskap? Pleide han å søke opp jenter?
Kjenner meg så godt igjen der!
Kan han ikke ha øyne for meg, innse at han har en bra jente? Og det skjer vel sikkert igjen, om jeg tar denne typen tilbake?

Som nevnt før (men ikke diskutert så mye her i tråden) så tok jeg han i å chatte med gammel flamme for 1 år siden. Han hadde bare datet henne i noen uker for lenge siden, men kikket på henne ofte (vi har felles PC), og sa at "det hadde visst blitt en vane". Så skrev han til henne og spurte: "hei, hvordan går det, hva skal du i sommer?" også videre.
Dette er vel også en form for utroskap?

Jeg er ikke en person som pleier å overvåke andre (sverger!) men denne gangen ble jeg så usikker på meg selv, så det hendte jeg sjekket loggen. En gang kom jeg hjem fra jentetur, og: omtrent 10-20 jentenavn var søkt opp på Facebook og Google. Han hade vel "kost seg alene" med å surfe jenter, (Og ingen gutter: jeg mener Facebook er jo for å se på kamerater også? Jeg mener, jeg bruker det til å se på alle venner, mest jenter men også gutter). Kunne aldri falt meg inn å søke opp 20 gutteprofiler.

[AnonymBruker]

Det har jeg tenkt på så mange ganger: at hver gang min type sitter med ipad osv., så tenker jeg også: Hvem er det denne gangen? Opplevde du også utroskap? Pleide han å søke opp jenter?Kjenner meg så godt igjen der!
Kan han ikke ha øyne for meg, innse at han har en bra jente? Og det skjer vel sikkert igjen, om jeg tar denne typen tilbake?

Ja, jeg opplevde også utroskap. Vi var hakket lenger en dere i forholdet, for vi var(er) gift og hadde en gutt på 2 år og ei nyfødt jente.

Jeg har aldri tilgitt, jeg er fortsatt usikker hver dag og livet vårt er ikke fylt av kjærlighet for å si det slik. Det fungerer på et vis, men JEG har det ikke bra. De to flotte barna være har det godt, det er det eneste som gjør at jeg holder ut.

Min hadde vært utro nesten fra dag en i forholdet, mange damer lå strødd etter han og jeg var den grå musa hjemme. Hvor han står med andre damer nå, aner jeg ikke. Men at han er tro mot meg tror jeg ikke. Det stemmer at en gang utro - alltid utro. Så stå på ditt, ikke ta han tilbake og lev livet ditt lykkelig!

Anonymkode: c4b0d...96d

[kisskissbangbang]

Hadde kjæresten min begynt å snakke om alt han skulle ta fra meg når jeg flytta, hadde jeg sagt "takk for at du bekrefter for meg at jeg tok riktig avgjørelse". Da hadde jeg fått det mye bedre med valget mitt. For en dust.

[fisk31]

Ja, jeg opplevde også utroskap. Vi var hakket lenger en dere i forholdet, for vi var(er) gift og hadde en gutt på 2 år og ei nyfødt jente.

Jeg har aldri tilgitt, jeg er fortsatt usikker hver dag og livet vårt er ikke fylt av kjærlighet for å si det slik. Det fungerer på et vis, men JEG har det ikke bra. De to flotte barna være har det godt, det er det eneste som gjør at jeg holder ut.

Min hadde vært utro nesten fra dag en i forholdet, mange damer lå strødd etter han og jeg var den grå musa hjemme. Hvor han står med andre damer nå, aner jeg ikke. Men at han er tro mot meg tror jeg ikke. Det stemmer at en gang utro - alltid utro. Så stå på ditt, ikke ta han tilbake og lev livet ditt lykkelig!

Anonymkode: c4b0d...96d

Uffda - vondt å høre... Du er sikkert ikke den grå musa selv om det føles sånn, fordi.
Det er så rart med disse gutta. De velger seg OSS som sine livspartnere (jeg mener, du er mor til hans barn, så du må jo bety utrolig mye for han, for han kunne jo bare ha valgt noen andre). Likevel klarer de ikke å holde fingrene av fatet! Merkelig. Kanskje det er kun spenning/bekreftelse, som en hobby at det er moro liksom? Jeg skjønner det ikke.

Hva synes du konkret om denne Facebook-chattingen jeg snakket om? Det var snakk om ei jente han hadde datet i 2 uker, og for lenge siden....

(Det er ikke viktig i denne sammenhengen, men sier noe om hva slags type han er, kanskje (eller om jeg overreagerer).

[daemonia]

Hadde kjæresten min begynt å snakke om alt han skulle ta fra meg når jeg flytta, hadde jeg sagt "takk for at du bekrefter for meg at jeg tok riktig avgjørelse". Da hadde jeg fått det mye bedre med valget mitt. For en dust.

Signerer denne! Det viser bare at du har tatt riktig valg! 

Den reaksjonen hans med å bli trist og lei og tydelig være opprørt kommer fordi han har ikke trodd at du var tøff nok til å ta det valget. 
Grunnen til at han blir sint og irritert og kommer med slike barnslige trusler er at han ikke klarte å få deg til å ombestemme deg ved å få et "sammenbrudd" tidligere. 
At han vil ta fra deg alt, selv om dere antakelig har hatt deres egne ting med inn i forholdet og sikkert har kjøpt en god del sammen viser bare hvor egosentrisk og umoden han er. 

Dette kommer du til å klare deg fint uten! 
Og angående det å fortelle det til foreldrene hans: Det er like greit at de får vite det. Dere kan ikke sitte og late som sammen når de kommer på besøk! Og hvor lang tid tenker han å la det gå før han forteller det? Gjør det som med et plaster. Ikke driv på å seigpine deg selv med å ta millimeter for millimeter. Ta tak, rykk til, og så er det over  

Om du skal fortelle om utroskapen er jeg ikke så sikker på. Hvis de spør så kan du si det. Uten å gå i detalj. Spør de om noe mer utover det, så si at de kan heller ta det opp med han. Ellers synes jeg at det var en helt grei måte å la dem vite om bruddet på å enten sende en sms eller mail og forklare. 
Klart det vli være tøft for både deg og dem, så for å slippe å hulke og for å få frem det du vel er skriftlig det beste alternativet. Det er jo ikke akkurat et dødsbudskap du skal overlevere heller. 

[Juniper]

Men tror du at jeg bør det, fortelle dem om utroskapen? Jeg har veldig lyst til det altså! Men: da tror jeg at jeg bør vente til ALT det praktiske mellom meg og typen er ordnet opp i. Ellers slår han seg bare vrang. Og det siste jeg trenger er å tape penger / tid / krefter på at han skal bli enda mer sinna.Men ja :-) Jeg vil svært gjerne sende dem en melding etterhvert. De er helt supre, og jeg skulle jo ønske jeg hadde forblitt i den familien for å si det sånn. Og de tenker alltid på julegaver! Synes også at noen fortjener å få vite, hvor drittsekk han har vært mot meg.

Mulig du bør moderere det til at "det er dessverre ting du ikke kan leve videre med i forholdet". 

Hvis de spør han er det god sjanse for at han lyver uansett, derfor ville jeg helst fortalt sannheten i forkant. Men om det gjør han helt håpløs ser jeg at du helst ikke vil det. 

Kan du flytte tingene dine hjem til foreldrene og pendle fram til du får leiligheten din? 

Sørg for å få satt i gang salget av den dere har ASAP! 

[AnonymBruker]

Jeg merker jeg bekymrer meg for hva han kan finne på dersom du forteller foreldrene hans at han har vært utro. Jeg synes absolutt du skal gjøre det, men gjør det når du er utflyttet og på trygg avstand fra ham, for å si det sånn. Kan bare forestille meg at denne fyren blir desperat nok dersom du tuller for kraftig med "maktbalansen". Gjør det, men gjør det når han ikke har mulighet til å ødelegge noen av tingene dine eller være fysisk mot deg. Ellers er jeg så stolt over hvor langt du har kommet! Ryggløs har du bevist at du IKKE er (y)

Anonymkode: a1706...392

[AnonymBruker]

Fisk31, ser at ikke mange har svart deg på spørsmålene om selvtilliten din; den er IKKE årsaken til at denne kødden har gjort som han har gjort! Mest trolig har du tenkt at du ikke kan forstå hvorfor en så "fin" fyr kan gå for en jente som deg (for oss på utsiden er du MYE bedre enn ham, bare så det ikke er i tvil), og derfor godtatt mye du ikke burde, og vært litt blind på varsellamper som du burde ha sett tidligere. Jeg synes du skal tenke på hvor mye erfaring du nå kan ta med deg videre, og hvordan du vet bedre nå hva du ser etter i en livspartner. DET alene er et tegn på bedre selvtillit, dette greier du bra! Du fortjener en mann som roser deg i skyene til du innser det selv, og som gir deg komplimenter som betyr noe. Og nå vet du nøyaktig hva slags karer du IKKE vil få det slik med 👍👍👍

Anonymkode: a1706...392

[fisk31]

Ja, jeg skal være litt forsiktig med hva jeg sier til dem. Har uansett bare vært sammen med han i 2 år så kjenner dem ikke sååå godt, men kanskje greit å si farvel likevel, liksom.
Det har forresten vært MANGE varsellamper som jeg burde ha sett tidligere. Men jeg ville ikke se dem, følte meg forelsket, selv om noe skurret i magefølelsen. Noe av det som skurret:

– Veldig påpasselig med sin tlf, skjulte hva han så på osv. "Glemte" bursdagen min ett år der han ikke kjøpte gave (ble selvfølgelig lei seg i ettertid og kjøpte likevel). Tok lang tid før han fortalte venner og familie at vi var kjærester. Nettchatting med flammer. Mye sur og i dårlig humør. Depressive tanker om at "alt er bare ræva", lite takknemlig for hva vi har. Mye sliten. Spanderer aldri. Kan komme med ting som "åh, nå flytter jeg til andre kanten av landet"
Sånn 2 måneder etter vi hadde etablert oss og kjøpt bolig sammen. Sånt får meg jo til å følge meg usikker hele tida, dere skjønner? Flere enn meg som reagerer på det?
Osv, osv.

[AnonymBruker]

Fortsett å være sterk, fisk31!

Er det ikke frekkhetens nådegave å beskylde deg for å ha ødelagt alt når det er han som har vært utro?

Jeg skulle ønske jeg hadde vært like sterk og tøff som deg. Min eksmann var utro i vår ekteseng da vår førstefødte var nyfødt. Jeg valgte å bli, og jeg valgte å tro på at det var et engangstilfelle. Etter tre barn og ti år med utroskap klarte jeg endelig å bryte ut, men jeg var et emosjonelt vrak og følte meg så fullstendig verdiløs. Jeg kan jo selvsagt ikke angre på barna, men hadde jeg bare klart å gå fem år før, så hadde mye vært berget. I ettertid har eksen vært fæl, og jeg er nødt til å forholde meg til ham til den yngste blir myndig om knappe fem år.

Vær glad for at du ikke har barn med ham og kan legge ham helt bak deg!

Jeg møtte en ny mann et knapt år etter bruddet, men jeg var så ødelagt at jeg brukte et år før jeg turte å bli sammen med ham, og han var uendelig tålmodig med min usikkerhet og redsel. Nå har vi vært sammen i over fem år, og vi giftet oss nylig. Jeg har det så uendelig mye bedre med den nye mannen.

Jeg grøsser ved tanken på at jeg fortsatt kunne hengt fast i det forrige ekteskapet mitt. Du fortjener også mye bedre!

Anonymkode: fb447...f5c

[AnonymBruker]

Uffda - vondt å høre... Du er sikkert ikke den grå musa selv om det føles sånn, fordi.Det er så rart med disse gutta. De velger seg OSS som sine livspartnere (jeg mener, du er mor til hans barn, så du må jo bety utrolig mye for han, for han kunne jo bare ha valgt noen andre). Likevel klarer de ikke å holde fingrene av fatet! Merkelig. Kanskje det er kun spenning/bekreftelse, som en hobby at det er moro liksom? Jeg skjønner det ikke.

Hva synes du konkret om denne Facebook-chattingen jeg snakket om? Det var snakk om ei jente han hadde datet i 2 uker, og for lenge siden....

(Det er ikke viktig i denne sammenhengen, men sier noe om hva slags type han er, kanskje (eller om jeg overreagerer).

Forstår du enda ikke det at slike menn velger seg svake damer som de kan manipulere, fordi sterke damer gjennomskuer dem raskt og vil ikke ha noe med dem å gjøre? De elsker dere ikke, de vil bare ha makta i forholdet, og da må de velge damer de kan manipulere. Om du går fra ham nå kommer han til å gjøre alt for å få seg et knull og finne seg ei nye dame han kan manipulere så raskt han bare klarer, for han ønsker/klarer nok ikke å være alene heller. Han må bare ha noen å kontrollere, som gjør alt for ham, men han respekterer samtidig ikke slike damer.

Anonymkode: fba57...c7d

[fisk31]

Takk for støtten folkens! Jeg sitter nå his foreldrene mine, ensom og lurer på hva som nå skjer i resten av livet mitt... 😫

Han er så Barnslig også! Istad lurte han på når jeg kom hjem, fordi han ville ikke være der samtidig som meg.

[AnonymBruker]

Takk for støtten folkens! Jeg sitter nå his foreldrene mine, ensom og lurer på hva som nå skjer i resten av livet mitt... 😫

Han er så Barnslig også! Istad lurte han på når jeg kom hjem, fordi han ville ikke være der samtidig som meg.

Se som han bytter hersketeknikk! Du bør be ham komme seg ut av leiligheten selv om han ikke ønsker å være der samtidig som deg, og at du ikke kommer til å gi ham noen form for varsel før du stikker innom. Jeg ville forsøkt å unngå i all grad at han får responsen han ønsker. Det er bra du innser hvor barnslig han er!

Anonymkode: a1706...392

[AnonymBruker]

Takk for støtten folkens! Jeg sitter nå his foreldrene mine, ensom og lurer på hva som nå skjer i resten av livet mitt... 😫

Han er så Barnslig også! Istad lurte han på når jeg kom hjem, fordi han ville ikke være der samtidig som meg.

Jeg lurer på om du har fått bestilt deg time hos psykolog? For meg virker det som om du trenger det? Du har altfor lav selvtillit, og kverner derfor på spørsmål som burde vært helt opplagte.

I tillegg virker det som om du er veldig opptatt av at du nå kommer til å bli helt alene og aldri få mulighet for familie og barn. Det er jo ikke slik.

Tror du trenger å få opp selvtilliten din og skifte litt perspektiv på livet.

Anonymkode: 229fa...bd8