Fra eskimoegg til høstbaby- venter på bittelillesøster ❤️

[Mirabella76]

Skjønnar godt at du blir bekymra når blødningane heile tida kjem tilbake.  Det må vera slitsomt. Men mest sannsynlig er jo alt fortsatt bra, sidan du ikkje har smerter og har sett eit bankande hjerte på UL.

Trur likevel at eg ville ha bestilt ein ny UL-time, viss du er så bekymra. Det verste må jo vera å gå rundt å vera redd, og ikkje vita. Og skulle det (sjølv om det er veldig usannsynlig) ha gått gale, så vil det jo vera enda verre å få vita det først når du har vore gravid i enda fleire veker, sjølv om eg forstår at du synst det er skummelt med UL no, i tilfelle alt ikkje er som det skal vera. Det blir uansett ikkje bedre av å utsetja det!

Eg trur alt er bra ned babyen i magen din. Men bestill ein UL-time du, så du får eit svar, og forhåpentligvis kan klara å senka skuldrene litt.

Endret 30. mars 2017 av Mirabella76

[QBee]

5 timer siden, tr.heimspia83 skrev:

 

Tror egentlig det eneste du trenger nå er en god klem og en betryggende UL 

Kjenner også selv på lite symptomer, og grugleder meg til UL på lørdagen. Jeg er 10 +0 i morgen.

Nei dette må vi satse på at går fint!

Det kan godt hende du har rett i at det er det jeg trenger  som sagt så tar jeg ikke sjansen på ul før helgen i tilfelle krise, det hadde ikke vært godt å være alenemor etter den beskjeden. Ul på en lørdag faktisk? 

Det er jo ikke helt uvanlig at symptomene flater ut nå, HCG begynner visstnok å synke i uke 8-10. Men ikke så lett å lytte til  fornuften alltid 

[QBee]

3 timer siden, Mirabella76 skrev:

Skjønnar godt at du blir bekymra når blødningane heile tida kjem tilbake.  Det må vera slitsomt. Men mest sannsynlig er jo alt fortsatt bra, sidan du ikkje har smerter og har sett eit bankande hjerte på UL.

Trur likevel at eg ville ha bestilt ein ny UL-time, viss du er så bekymra. Det verste må jo vera å gå rundt å vera redd, og ikkje vita. Og skulle det (sjølv om det er veldig usannsynlig) ha gått gale, så vil det jo vera enda verre å få vita det først når du har vore gravid i enda fleire veker, sjølv om eg forstår at du synst det er skummelt med UL no, i tilfelle alt ikkje er som det skal vera. Det blir uansett ikkje bedre av å utsetja det!

Eg trur alt er bra ned babyen i magen din. Men bestill ein UL du, så du får eit svar, på forhåpentligvis kan klara å senka skuldrene litt.

Jeg bestiller nok en ul i neste uke om ikke blødningene gir seg når jeg slutter på medisinene. Men håpet er jo der, for disse blødningene fortsetter å arte seg på samme måte. Det var friskt blod i går og i dag morges, men i dag er det beige Lutinus og ingenting mer. Hadde det vært hvem som helst andre så hadde jeg tenkt at det mest sannsynlig var ufarlig, men siden det er meg selv så tenker jeg heller på alle MA-historiene jeg har lest. Må nesten le litt av meg selv, man blir jo helt tullerusk av dette her.

[Mirabella76]

18 minutter siden, QBee skrev:

Jeg bestiller nok en ul i neste uke om ikke blødningene gir seg når jeg slutter på medisinene. Men håpet er jo der, for disse blødningene fortsetter å arte seg på samme måte. Det var friskt blod i går og i dag morges, men i dag er det beige Lutinus og ingenting mer. Hadde det vært hvem som helst andre så hadde jeg tenkt at det mest sannsynlig var ufarlig, men siden det er meg selv så tenker jeg heller på alle MA-historiene jeg har lest. Må nesten le litt av meg selv, man blir jo helt tullerusk av dette her.

Det høyrest ut som ein god plan! Eg skjønnar deg veldig godt altså, for eg har hatt det akkurat på samme måte i starten av mine svangerskap. Trur eg har blitt ekstra redd for å mista, etter å sjølv ha opplevd MA to gangar. Begge gangane fekk eg litt magesmerter, men ingen blødningar, og eg hadde ingen graviditetssymptom. 

Derfor var eg i starten av dette svangerskapet heilt sikker på ein ny MA, for eg hadde ingen graviditetssymptom. Men alt var jo bra likevel, sjølv om eg også fekk ein liten blødning i veke 8. Du har også fått sett eit bankande hjerte, og det er veldig positivt! Det fekk aldri eg sjå dei to gangane eg mista, for MA vart oppdaga på tidlig UL i veke 6-7 begge gangane.

 

Endret 30. mars 2017 av Mirabella76

[QBee]

15 timer siden, Mirabella76 skrev:

Det høyrest ut som ein god plan! Eg skjønnar deg veldig godt altså, for eg har hatt det akkurat på samme måte i starten av mine svangerskap. Trur eg har blitt ekstra redd for å mista, etter å sjølv ha opplevd MA to gangar. Begge gangane fekk eg litt magesmerter, men ingen blødningar, og eg hadde ingen graviditetssymptom. 

Derfor var eg i starten av dette svangerskapet heilt sikker på ein ny MA, for eg hadde ingen graviditetssymptom. Men alt var jo bra likevel, sjølv om eg også fekk ein liten blødning i veke 8. Du har også fått sett eit bankande hjerte, og det er veldig positivt! Det fekk aldri eg sjå dei to gangane eg mista, for MA vart oppdaga på tidlig UL i veke 6-7 begge gangane.

 

Ja husker du var veldig redd en stund. Man kan mao slettes ikke stole på magefølelsen. På godt og vondt. Gleder meg til jeg har kommet så langt som deg og kan kjenne liv! Selv om det fort kan bli noen bekymringer da også, så får man i det minste daglige bekreftelser på at alt er OK.

Har det bedre i dag. Det hjelper selvsagt at det ikke har kommet noe mer blod, og lutinusen er igjen hvit. I går fryktet jeg det verste, i dag føler jeg igjen at alt er i orden. Fascinerende, og litt plagsomt, hvordan kropp og hode kan kødde med oss.

[Mirabella76]

12 timer siden, QBee skrev:

Ja husker du var veldig redd en stund. Man kan mao slettes ikke stole på magefølelsen. På godt og vondt. Gleder meg til jeg har kommet så langt som deg og kan kjenne liv! Selv om det fort kan bli noen bekymringer da også, så får man i det minste daglige bekreftelser på at alt er OK.

Har det bedre i dag. Det hjelper selvsagt at det ikke har kommet noe mer blod, og lutinusen er igjen hvit. I går fryktet jeg det verste, i dag føler jeg igjen at alt er i orden. Fascinerende, og litt plagsomt, hvordan kropp og hode kan kødde med oss.

Ja, det er vel sånn det er. Ein dag er du heilt sikker på at du har mista, og neste dag er du meir optimistisk igjen! Sånn sett er starten av svangerskapet ganske slitsomt. Det blir absolutt bedre når du kjem så langt som eg er no, og kjenner liv daglig! Bekymringane forsvinner aldri heilt, men gledene blir heilt klart størst når du kvar dag kjenner babyen som turnar rundt inne i magen! 

Endret 31. mars 2017 av Mirabella76

[QBee]

Huff ja det er slitsomt! Jeg tenkte å slutte med medisinene i dag. Ombestemte meg halvveis og tok lutinusen likevel. Tok ikke progynova. Det er litt skummelt, selv om jeg ser frem til å bare være vanlig gravid uten all denne medisineringen. Og optimisten i meg tror jo at det ikke blir noe mer blødninger når jeg blir pillefri. Siden det var sånn sist. 

[QBee]

11 uker i dag! Dag 2 som helt medisinfri, dag 3 uten progynova.

Våknet i en forferdelig form. Uggen i magen, vondt i hodet og helt kraftløs i kroppen. Alene med kidsa, og skjønte ærlig talt ikke hvordan jeg skulle orke å få dem avgårde i dag. Jeg sliter ikke mye med vondt i hodet, men de gangene jeg først får det kan det bli helt invalidiserende, så klemte i meg to paracet så det ikke skulle eskalere, og fikk karret meg til å vekke ungene. Så kastet jeg opp. Hele tiden hadde jeg denne ekle følelsen av at jeg kom til å begynne å blø straks, men det har foreløpig ikke skjedd. Kom meg på jobb og er fortsatt litt på siden av meg selv, men fikk i meg et rundstykke som hjalp litt.

Blir litt oppgitt over meg selv, syns jeg er så negativ for tiden. Vil ikke fylle denne dagboken med bare klager og bekymringer, men det er hakket bedre å få det ut her foran å øse det samme over de nærmeste.

Også er magen min blitt borte over natta! Har ikke kunnet knappe igjen buksa de siste 3 ukene, men i dag føltes plutselig magen ganske flat igjen, og kom inn i jeansen min uten problemer. Syntes det også var litt ekkelt jeg Selv om jeg vet at magen man får i starten bare er luft, og at det er normalt at den går bort igjen omtrent nå, så har jeg aldri hatt sånn luft-gravidmage før, så det kom litt uventet likevel.

På den positive siden, nå er jeg ganske sikker på at jeg kjenner livmoren hele tiden, ikke bare innimellom ved full blære/tarm eller hva det nå enn er. Kun når jeg ligger på ryggen da. Men ganske betryggende. Tyder vel på at noe(n) fortsatt vokser inni der.

[LillyBe]

Det var da måte på til dårlig form!! Å så typisk når man er alene med barna! Har formen kommet seg? 

Blir det UL, eller har du slått deg mere til ro med ting nå?  

[QBee]

På 3.4.2017 den 15.19, LillyBe skrev:

Det var da måte på til dårlig form!! Å så typisk når man er alene med barna! Har formen kommet seg? 

Blir det UL, eller har du slått deg mere til ro med ting nå?  

Det kom seg etterhvert som jeg fikk i meg noe mat. 

Jeg er litt mer avslappet nå som jeg er sikker på at livmoren såvidt har kommet opp. Jeg kjente fælt etter den for en ukes tid siden og da var det bare innimellom at jeg syntes jeg såvidt kjente noe. Så det tar jeg som en bekreftelse på at svangerskapet utvikler seg. 

[QBee]

En av de tankene som har streifet meg når jeg er på mitt mest bekymra er at jeg har hatt en MA som ikke kroppen har fanget opp pga hormonene jeg har tatt. Da passet det ikke så veldig bra at det igjen kom litt blod i dag tidlig, tre dager etter medisinslutt (er omtrent den tiden det har tatt meg å begynne å blø etter negative forsøk) Det ble dog bare med to dråper, så jeg roet meg fort ned denne gangen, og må nok innse at jeg bare er en av de som blør litt lett under svangerskap. Så nå skal jeg ikke skrive noe som helst mer om blødninger, så lenge de fortsetter i samme stil som til nå.

 

[Illy]

Så slitsomt at du ikke kan få helt fred fra de blødningene. Det er ikke rart du blir bekymret, man vil jo virkelig ikke se blod. Det høres veldig stressende ut, sånn som det har vært hos deg hele veien, så du må bli sliten Jeg tror ikke det er noe farlig, men utrolig teit, det er det!  Det høres veldig bra ut at du kan kjenne en konkret utvikling med livmoren. Det ville vel ikke skjedd om svangerskapet hadde stoppet opp? Selv om hormonene kanskje kan blidra til at det blir en MA og ikke SA, kan de vel ikke få livmoren til å fortsette å endre seg hvis det ikke er et levedyktig foster inni den.

[QBee]

6 timer siden, Illy skrev:

Så slitsomt at du ikke kan få helt fred fra de blødningene. Det er ikke rart du blir bekymret, man vil jo virkelig ikke se blod. Det høres veldig stressende ut, sånn som det har vært hos deg hele veien, så du må bli sliten Jeg tror ikke det er noe farlig, men utrolig teit, det er det!  Det høres veldig bra ut at du kan kjenne en konkret utvikling med livmoren. Det ville vel ikke skjedd om svangerskapet hadde stoppet opp? Selv om hormonene kanskje kan blidra til at det blir en MA og ikke SA, kan de vel ikke få livmoren til å fortsette å endre seg hvis det ikke er et levedyktig foster inni den.

Nei jeg tar det som en kjempebekreftelse på at alt er i orden, å kjenne en ordentlig fysisk forandring i kroppen. For symptomene mine har vært veldig varierende, og de avtar nå (som er normalt). Jeg vet ikke en gang om det er vanligere med MA når man har hatt frys i styrt syklus, men skulle nesten tro det. 

...

Tenker litt på hvor forskånet for mye av denne bekymringen de var før Internett. Jeg har jo venninner som har mistet, men ikke mange som jeg vet om. MAer, BOer, EXUer og sånt har jeg utelukkende lest om på nett. Misforstå meg rett, jeg synes det er fint at folk deler. Og jeg velger selv å være her. Jeg elsker jo informasjon, og googler helt frivillig. Men sånn som nå, her inne f.eks- når det blir flere SA, MA, negative forsøk osv så blir man påvirket.

Som sagt, fint at folk deler. Og på en måte så tenker jeg at det å vite litt om hva folk kanskje går igjennom rundt meg uten at jeg vet- gjør meg litt bedre rustet til å møte mennesker generelt. Men akkurat i disse første sårbare ukene så tenker jeg at man må være usedvanlig positivt anlagt for å ikke bli litt urolig.

Endret 5. april 2017 av QBee

[LillyBe]

Jeg kunne ikke vært mere enig! Man blir jo helt koko!! Men samtidig er det også fint med informasjon  Men det kan fort bli altfor mye! Kjenner at for min del holder det å lese/følge deres dagbøker nå, det syns jeg er koselig (selv om det har vært MYE trist her), men div forum holder jeg meg unna. Må prøve tenke på litt andre ting, og ikke minst positivt i forhold til neste forsøk. 

Nå håper jeg denne blødningen stopper opp, og kan gi deg fred så du (og vi) kan nyte resten av graviditeten  

[QBee]

9 timer siden, LillyBe skrev:

Jeg kunne ikke vært mere enig! Man blir jo helt koko!! Men samtidig er det også fint med informasjon  Men det kan fort bli altfor mye! Kjenner at for min del holder det å lese/følge deres dagbøker nå, det syns jeg er koselig (selv om det har vært MYE trist her), men div forum holder jeg meg unna. Må prøve tenke på litt andre ting, og ikke minst positivt i forhold til neste forsøk. 

Nå håper jeg denne blødningen stopper opp, og kan gi deg fred så du (og vi) kan nyte resten av graviditeten  

Ikke sant.. tror det er greit å ikke være for mye på diverse forum.

På nettet får man inntrykk av at MAer og sånt er kjempevanlig, i virkeligheten hender det med nesten ingen. Sannheten ligger nok et sted i mellom. Men det heller nok mest mot "uvanlig", og spesielt når man har passert uke 11 som jeg har nå. 

Man tråler gjerne nettet for å bli beroliget også ender man med å gi næring til bekymringene i stedet. Ikke noe "success-story"filter på Google dessverre. Samtidig er det godt å "snakke" med noen, når graviditet er (nesten) alt man tenker på.

[Mirabella76]

Sant det, at ein lett blir enda meir bekymra over å lesa på nettet - samtidig som det er positivt med informasjon! 

Når det gjeld SA og MA, så er nok ikkje MA så uvanlig som det kanskje kan virka som. Eg har sjølv opplevd MA begge gangane eg har mista. Men sidan dei fleste gravide ikkje har tidlig UL, så er det veldig mange som ikkje får vita at fosteret ikkje er i live lenger. Så går dei rundt i mange veker til og trur at alt er i orden. Så begynnar dei å blø til slutt, og opplever ein SA. Og då trur dei sjølvsagt at det er ein SA dei har hatt, sjølv om det egentlig var ein MA i utgangspunktet.

Eg leste nemlig om dette ein plass, at mange som opplever ein SA, egentlig har hatt ein MA. Men dei får aldri vita det, fordi dei ikkje har visst om at fosteret har vore dødt i mange veker, før det endar med ein SA. For alle MA vil før eller seinare enda som ein SA. Av den grunn er det mange fleire som egentlig opplever MA, enn det folk trur.

Men no skal eg ikkje seia meir om akkurat det. Eg trur babyen i magen din har det heilt fint. Og det at du kjenner forandringar i livmora, må jo vera eit veldig positivt tegn! Så håpar eg du slepper å sjå meir blod heretter, for eg skjønnar veldig godt at det må vera stressande, sjølv om alt mest sannsynlig er i orden.

Endret 5. april 2017 av Mirabella76

[QBee]

@Mirabella76, som sagt så er det nok vanligere enn man får inntrykk av i virkeligheten (jeg kjenner jo "ingen"). Men hvis det er mindre enn 10% sjans for å miste etter at man har sett et hjerte banke i uke 8, og størstedelen av aborter er SAer, så er det heller ikke så vanlig at det er verdt all den bekymrigen. Jeg vet ikke helt hva som er definisjonen på MA, men tenker at det er når man må ha utskraping/medisinsk hjelp for å få ut fosteret, dersom blødning starter av seg selv etter noen få dager/uker så går det under SA? 

Men ja, enig, jeg er ferdig med temaet  Man kan ikke stoppe alle bekymringer, after all så er det en del av mammalivet i større eller mindre grad fra de entrer livmoren og til man selv forlater denne jorden. Jeg vifter vekk negative tanker og tror og håper på det beste  

[LillyBe]

1 time siden, QBee skrev:

@Mirabella76, som sagt så er det nok vanligere enn man får inntrykk av i virkeligheten (jeg kjenner jo "ingen"). Men hvis det er mindre enn 10% sjans for å miste etter at man har sett et hjerte banke i uke 8, og størstedelen av aborter er SAer, så er det heller ikke så vanlig at det er verdt all den bekymrigen. Jeg vet ikke helt hva som er definisjonen på MA, men tenker at det er når man må ha utskraping/medisinsk hjelp for å få ut fosteret, dersom blødning starter av seg selv etter noen få dager/uker så går det under SA? 

Men ja, enig, jeg er ferdig med temaet  Man kan ikke stoppe alle bekymringer, after all så er det en del av mammalivet i større eller mindre grad fra de entrer livmoren og til man selv forlater denne jorden. Jeg vifter vekk negative tanker og tror og håper på det beste  

Herlig innlegg, å så sant  bekymringer vil vi som mødre alltid ha. Jeg vifter vekk de negative tankene sammen med deg  

[Mirabella76]

12 timer siden, QBee skrev:

@Mirabella76, som sagt så er det nok vanligere enn man får inntrykk av i virkeligheten (jeg kjenner jo "ingen"). Men hvis det er mindre enn 10% sjans for å miste etter at man har sett et hjerte banke i uke 8, og størstedelen av aborter er SAer, så er det heller ikke så vanlig at det er verdt all den bekymrigen. Jeg vet ikke helt hva som er definisjonen på MA, men tenker at det er når man må ha utskraping/medisinsk hjelp for å få ut fosteret, dersom blødning starter av seg selv etter noen få dager/uker så går det under SA? 

Men ja, enig, jeg er ferdig med temaet  Man kan ikke stoppe alle bekymringer, after all så er det en del av mammalivet i større eller mindre grad fra de entrer livmoren og til man selv forlater denne jorden. Jeg vifter vekk negative tanker og tror og håper på det beste  

Bra sagt!  Eg har sjølv aldri opplevd å mista etter at eg har sett eit bankande hjerte på UL. Det var ingen hjerteaktivitet på tidlig UL, dei to gangane eg mista. Og ja, eg måtte ha tablettar/utskraping, for abortane starta ikkje av seg sjølv. Derfor var det MA eg opplevde begge gangane, og ikkje SA. Du har nok heilt sikkert rett i at når ein først har sett eit bankande hjerte på UL, så er det veldig liten sjanse for å mista - og det er jo veldig gode nyhetar for deg! 

Så du gjer rett i å tenka positivt, og ikkje la negative tankar få ta over! Eg er sikker på at den lille i magen din har klart å klora seg godt fast der inne. 

Endret 7. april 2017 av Mirabella76

[Illy]

Det er utrolig mange skrekkhistorier på nettet, og er man redd for å finne noe, så finner man det. Jeg tror også sannheten ligger mellom det man hører om "i virkeligheten" og det man leser på nettforumer et sted. Google er ikke veldig troverdig akkurat. Det blir litt som hvis man har et eller annet generelt symptom, og googler det - da finner man jo ut at man har kreft, helst hjernesvulst Det høres både fornuftig og ikke minst godt ut at du vifter bort de negative tankene   Jeg skal prøve å lære av det!