Mobber endt opp som narkoman.

[Gjest Captain Hook]

Jeg var selv slem som barn. Etter mobberen min døde. Jeg begynte å være slem mot ei jente. Jeg kalte henne hore, missfoster, dyttet henne og var med å spredde falske rykter om henne. At hun solgte seg selv på gaten. Spurte henne om hun ikke kunne suge kuken min siden hun var hore. I tiende klasse ble hun gravid og jeg var fortsatt stygg mot henne. Skrek ut at nå er det bevis på at hun er ei jævla hore. Innerst inne var jeg småforelska men det kunne jeg glemme nå når hun skulle ha barn. Æsj tenkte jeg. Hun bærer på et missfoster. Skrek jeg til henne også. Jeg angrer veldig. Nå etter jeg ble voksnere. Anger er veldig vondt og det er nok smerte for en mobber for det er noe en må leve med resten av livet. Mennesker angrer som oftest når de er blitt voksen ellers er det noe galt med de. Ikke menneskelig ihvertfal. Det verste er at denne jenta aldri kan tilgi meg og det skjønner jeg, men vondt er det. Jeg kommer alltid til å angre og sterk anger som aldri går bort er vondt.

[Gjest HarryDotter]

Men de kan endre seg. Å dø er jo en alt for brutal straff syns jeg

 

 

Ja alle kan jo potensiellt endre seg. Og jeg er jo helt enig med deg. Ingen fortjener å dø og lide og ha det vondt isolert sett. Men svært mange handlinger vi mennesker gjør når vi har blitt gamle nok til å vite forskjell på rett og galt, kan være direkte ondskap. Og de handlingene styrer man jo selv om man ønsker å utføre. Når man har blitt tenåring vet man hva som er rett og galt uavhengig av om man har det vanskelig hjemme eller om man sliter personlig. At man har en vanskelig og kanskje traumatisk oppvekst er INGEN unnskyldning for å gjøre andre så vondt og grusomt. Man flytter alltid skylden for slikt over på andre årsaker. Syntes det er rett og rimelig at mobberen tar ansvar for den ødeleggelsen og smertene han/hun har påført andre.

 

Det er selvsagt ikke enkelt å sette en tydelig grense for når et menneske skal kunne tilregnes skyld i henhold til alder, men de fleste må vel sies å være tilregnelig fra 10-12 års alderen? Jeg mener ikke at man skal slå, misshandle og ønske noen av disse, uansett alder, død og begravelse....men det er en kjempestor forskjell på det å kjenne null sympati og empati for en tidligere mobber når han har havnet i uføre, og det å fryde seg og glede seg inderlig i hans/hennes nød. Man bør forstå at det er sterke følser og dype arr etter mobbere. Det er en svært nobel og edel tanke at man skal møte opp på døren til en mobber og gi blomster og tilgi. Det er en fantastisk tanke, men det er også naturlig å ikke ønske å gjøre det. Det er ikke ondskapsfullt å føle litt skadefryd over at en som har ødelagt livet ens, sliter litt.

 

Syntes det er interessant å tenke på grensene.....hva om vi trekker det i det ekstreme og tar for oss de største mobberne i historien? Joseph Goebbels....Heinrich Himmler....ja alle de mest fremtredende nazistene. Da snakker vi ekstreme tilfeller altså, men temaet og hvor grensene går for hva som er akseptabelt er likefullt likestillt her i denne debatten. Flere av disse rævhøllene hadde vanskeligheter og mindreverdighetskomplekser i oppveksten deres. Vi bør vel alikevel holde dem ansvarlig for det dem gjorde? Jeg syntes personlig ikke det er ondskapsfullt om mange av de overlevende jødene ønsket disse allt vondt når rettsakene startet og krigen var over. Kan vi virkelig klandre de som overlevde holocaust for at de ønsket nazistene bort fra kloden?

 

Dess større ondskapen er og dess værre handlingene til mobberen er, dess mer forstår jeg at offeret mer eller mindre ønsker mobberen dit det brenner. Det å gå til det fysiske skrittet å slå/sabotere og ødelegge livet til mobberen flere år seinere vil jeg karakterisere som ondskapsfullt og slemt. Å tenke at "jaja da fikk han/hun litt karma tilbake i trynet" vil jeg ikke si er slemt og ille.

[AnonymBruker]

Jeg var selv slem som barn. Etter mobberen min døde. Jeg begynte å være slem mot ei jente. Jeg kalte henne hore, missfoster, dyttet henne og var med å spredde falske rykter om henne. At hun solgte seg selv på gaten. Spurte henne om hun ikke kunne suge kuken min siden hun var hore. I tiende klasse ble hun gravid og jeg var fortsatt stygg mot henne. Skrek ut at nå er det bevis på at hun er ei jævla hore. Innerst inne var jeg småforelska men det kunne jeg glemme nå når hun skulle ha barn. Æsj tenkte jeg. Hun bærer på et missfoster. Skrek jeg til henne også. Jeg angrer veldig. Nå etter jeg ble voksnere. Anger er veldig vondt og det er nok smerte for en mobber for det er noe en må leve med resten av livet. Mennesker angrer som oftest når de er blitt voksen ellers er det noe galt med de. Ikke menneskelig ihvertfal. Det verste er at denne jenta aldri kan tilgi meg og det skjønner jeg, men vondt er det. Jeg kommer alltid til å angre og sterk anger som aldri går bort er vondt.

Jeg synes nå ikke det der var særlig menneskelig heller... Du har spurt henne om tilgivelse? Du visste jo selvsagt at det du gjorde var galt når du gjorde slik.. Du var ikke "bare et barn". Ikke for å være frekk, men det at du angrer og at det gjør vondt er din "straff" for mobbingen. Det er sikkert verre for jenten enn for deg...

Anonymous poster hash: 1d062...4d6

[Gjest Captain Hook]

Selvsagt vet de det!! De som ikke vet det har ikke empati, eller noe annet som skorter. Vær så snill slutt å lage unnskyldninger for tenåringene... Tilsyn av voksne?? Nei, man bør heller oppdra barna godt.

Anonymous poster hash: 1d062...4d6

Dessverre er der foreldre som ikke oppdrar barna godt og det er ikke barna sin feil. Det er foreldra som aldri skulle fått barn men det er de som yngler mest.

[Gjest Jacklost]

Jeg var selv slem som barn. Etter mobberen min døde. Jeg begynte å være slem mot ei jente. Jeg kalte henne hore, missfoster, dyttet henne og var med å spredde falske rykter om henne. At hun solgte seg selv på gaten. Spurte henne om hun ikke kunne suge kuken min siden hun var hore. I tiende klasse ble hun gravid og jeg var fortsatt stygg mot henne. Skrek ut at nå er det bevis på at hun er ei jævla hore. Innerst inne var jeg småforelska men det kunne jeg glemme nå når hun skulle ha barn. Æsj tenkte jeg. Hun bærer på et missfoster. Skrek jeg til henne også. Jeg angrer veldig. Nå etter jeg ble voksnere. Anger er veldig vondt og det er nok smerte for en mobber for det er noe en må leve med resten av livet. Mennesker angrer som oftest når de er blitt voksen ellers er det noe galt med de. Ikke menneskelig ihvertfal. Det verste er at denne jenta aldri kan tilgi meg og det skjønner jeg, men vondt er det. Jeg kommer alltid til å angre og sterk anger som aldri går bort er vondt.

Hvordan døde han?

[Gjest HarryDotter]

Jeg var selv slem som barn. Etter mobberen min døde. Jeg begynte å være slem mot ei jente. Jeg kalte henne hore, missfoster, dyttet henne og var med å spredde falske rykter om henne. At hun solgte seg selv på gaten. Spurte henne om hun ikke kunne suge kuken min siden hun var hore. I tiende klasse ble hun gravid og jeg var fortsatt stygg mot henne. Skrek ut at nå er det bevis på at hun er ei jævla hore. Innerst inne var jeg småforelska men det kunne jeg glemme nå når hun skulle ha barn. Æsj tenkte jeg. Hun bærer på et missfoster. Skrek jeg til henne også. Jeg angrer veldig. Nå etter jeg ble voksnere. Anger er veldig vondt og det er nok smerte for en mobber for det er noe en må leve med resten av livet. Mennesker angrer som oftest når de er blitt voksen ellers er det noe galt med de. Ikke menneskelig ihvertfal. Det verste er at denne jenta aldri kan tilgi meg og det skjønner jeg, men vondt er det. Jeg kommer alltid til å angre og sterk anger som aldri går bort er vondt.

 

 

Har du bedt henne om tilgivelse da? Det er det første du bør gjøre. Om det koster deg krefter og om det tar tid å leite henne opp, bør du absolutt gjøre det. Selv om hun ikke ønsker å tilgi deg vil hun iallefall se at du har forandret deg og at du angrer deg voldsomt. Det kan være med på å gi henne hvile fra det helvete du gav henne som ung. Da kan hun se at du har forandret deg og blitt ett bedre menneske. Det kan faktisk gi henne troen tilbake på at folk kan bli gode...selv om de har gjort mye stygt.

 

...men...syntes du idag det vil være ondskapsfullt av henne å bære vonde følser mot deg og kanskje tenke noen stygge tanker om deg?

 

(Mener ikke å bestemme hva du skal gjøre her. Du trenge ikke svare....vet det er personlig, men tenkte det ville være relevant for diskusjonen)

[AnonymBruker]

Ja alle kan jo potensiellt endre seg. Og jeg er jo helt enig med deg. Ingen fortjener å dø og lide og ha det vondt isolert sett. Men svært mange handlinger vi mennesker gjør når vi har blitt gamle nok til å vite forskjell på rett og galt, kan være direkte ondskap. Og de handlingene styrer man jo selv om man ønsker å utføre. Når man har blitt tenåring vet man hva som er rett og galt uavhengig av om man har det vanskelig hjemme eller om man sliter personlig. At man har en vanskelig og kanskje traumatisk oppvekst er INGEN unnskyldning for å gjøre andre så vondt og grusomt. Man flytter alltid skylden for slikt over på andre årsaker. Syntes det er rett og rimelig at mobberen tar ansvar for den ødeleggelsen og smertene han/hun har påført andre.

 

snip

AMEN

Anonymous poster hash: 1d062...4d6

[Gjest Captain Hook]

Jeg synes nå ikke det der var særlig menneskelig heller... Du har spurt henne om tilgivelse? Du visste jo selvsagt at det du gjorde var galt når du gjorde slik.. Du var ikke "bare et barn". Ikke for å være frekk, men det at du angrer og at det gjør vondt er din "straff" for mobbingen. Det er sikkert verre for jenten enn for deg...

Anonymous poster hash: 1d062...4d6

Hun glemmer det nok aldri, men hun er gift i dag og har tre barn. Jobber som sykepleier. Hun er kommet lenger enn meg i livet.

[AnonymBruker]

Hun glemmer det nok aldri, men hun er gift i dag og har tre barn. Jobber som sykepleier. Hun er kommet lenger enn meg i livet.

Har du spurt henne om tilgivelse? Man kan heller ikke skylde alt på foreldrene, slik som i ditt tilfelle. 50/50 oppdragelse og mangel på empati. 

 

Dette er karma på høyt nivå, no offence.

 

Anonymous poster hash: 1d062...4d6

[Gjest Captain Hook]

Har du bedt henne om tilgivelse da? Det er det første du bør gjøre. Om det koster deg krefter og om det tar tid å leite henne opp, bør du absolutt gjøre det. Selv om hun ikke ønsker å tilgi deg vil hun iallefall se at du har forandret deg og at du angrer deg voldsomt. Det kan være med på å gi henne hvile fra det helvete du gav henne som ung. Da kan hun se at du har forandret deg og blitt ett bedre menneske. Det kan faktisk gi henne troen tilbake på at folk kan bli gode...selv om de har gjort mye stygt.

...men...syntes du idag det vil være ondskapsfullt av henne å bære vonde følser mot deg og kanskje tenke noen stygge tanker om deg?

(Mener ikke å bestemme hva du skal gjøre her. Du trenge ikke svare....vet det er personlig, men tenkte det ville være relevant for diskusjonen)

Jeg ringte henne for to år siden og ba henne om unnskyldning og fortalte at jeg angrer nå. Jeg var ikke voksen i den tiden og visste ikke bedre. Hun sa hun kan aldri tilgi meg og vil ikke ha noe med meg å gjøre. Så la hun på. Hun vil ha fred fra meg og det får hun. Jeg vet ikke hva hun tenker om meg, hun får tenke hva hun vil for min del, men hvis hun tenker stygt om meg så endrer ikke det fortiden. Bra for henne hvis det får henne til å føle seg bedre. Hun har et godt liv nå. Jeg har bedt om unnskyldning og holder meg unna. Mer er det ikke å gjøre.

[AnonymBruker]

Selvsagt vet de det!! De som ikke vet det har ikke empati, eller noe annet som skorter. Vær så snill slutt å lage unnskyldninger for tenåringene... Tilsyn av voksne?? Nei, man bør heller oppdra barna godt. Anonymous poster hash: 1d062...4d6

ofte vil barn og ungdommer bare passe inn og henger seg på hva andre gjør for ikke å bli utestengt selv, trenger ikke mangle empati for å ha vært med på erting og mobbing. De aller fleste har baksnakket, fryst ut og latterliggjort andre selv om de kanskje ikke er helt klar over det selv. Jeg skal vedde på at det sitter mange som føler seg mobbet i barne og ungdomstiden mens mobberen ikke er klar over det de har gjort selv som voksne.

Det er ofte de mest sårbare og kanskje barn som er krenket fra før som ofte opplever seg mobbet av andre.

Anonymous poster hash: 4cf5a...261

[AnonymBruker]

ofte vil barn og ungdommer bare passe inn og henger seg på hva andre gjør for ikke å bli utestengt selv, trenger ikke mangle empati for å ha vært med på erting og mobbing. De aller fleste har baksnakket, fryst ut og latterliggjort andre selv om de kanskje ikke er helt klar over det selv. Jeg skal vedde på at det sitter mange som føler seg mobbet i barne og ungdomstiden mens mobberen ikke er klar over det de har gjort selv som voksne.

Det er ofte de mest sårbare og kanskje barn som er krenket fra før som ofte opplever seg mobbet av andre.

Anonymous poster hash: 4cf5a...261

Litt a dette er dessverre "normalt". Når man derimot mobber noen og er ufyselig, kan man ikke skylde på dette å passe inn... Slike holdninger og lignende er grunnen til at voksne ikka tar mobbing seriøst.

Anonymous poster hash: 1d062...4d6

[AnonymBruker]

Litt a dette er dessverre "normalt". Når man derimot mobber noen og er ufyselig, kan man ikke skylde på dette å passe inn... Slike holdninger og lignende er grunnen til at voksne ikka tar mobbing seriøst. Anonymous poster hash: 1d062...4d6

Så du mener det jeg har beskrevet her ikke er mobbing? Skjønte ikke helt.

Anonymous poster hash: 4cf5a...261

[Gjest Captain Hook]

Hvordan døde han?

Han fikk en alvorlig sykdom. Det gikk så fort. Til og med jeg gråt av det. Han fortjente det ikke.

[Maleficenta]

Det kan være, men spørsmålet var ikke hvem som var mest slem av dem, og det ser jeg heller ingen grunn til å ta stilling til.

Syns faktisk ikke det er irrelevant.

[Maleficenta]

Jeg ringte henne for to år siden og ba henne om unnskyldning og fortalte at jeg angrer nå. Jeg var ikke voksen i den tiden og visste ikke bedre. Hun sa hun kan aldri tilgi meg og vil ikke ha noe med meg å gjøre. Så la hun på. Hun vil ha fred fra meg og det får hun. Jeg vet ikke hva hun tenker om meg, hun får tenke hva hun vil for min del, men hvis hun tenker stygt om meg så endrer ikke det fortiden. Bra for henne hvis det får henne til å føle seg bedre. Hun har et godt liv nå. Jeg har bedt om unnskyldning og holder meg unna. Mer er det ikke å gjøre.

Du bad om un skyldning på feil måte. Du prøvde å gjøre deg selv litt uskyldig ved å påstå at du ikke visste bedre. Bs.

[Gjest Jacklost]

Jeg ringte henne for to år siden og ba henne om unnskyldning og fortalte at jeg angrer nå. Jeg var ikke voksen i den tiden og visste ikke bedre. Hun sa hun kan aldri tilgi meg og vil ikke ha noe med meg å gjøre. Så la hun på. Hun vil ha fred fra meg og det får hun. Jeg vet ikke hva hun tenker om meg, hun får tenke hva hun vil for min del, men hvis hun tenker stygt om meg så endrer ikke det fortiden. Bra for henne hvis det får henne til å føle seg bedre. Hun har et godt liv nå. Jeg har bedt om unnskyldning og holder meg unna. Mer er det ikke å gjøre.

Hva med å si at du var forelsket i henne? Nå vet jeg ikke hvor gamle dere er men nå når dere er voksne og hun får vite at du bare var forelsket og at du viste det på feil måte

[AnonymBruker]

Man er verre om man bare tenker en slem tanke som vedkommende ikke vet om at man tenker, enn om man terroriserer et annet menneskes skolehverdag?

Ja. Det er milevis forskjell på et barns handlinger og et voksent menneske sine tanker og ønsker. TS sitt innlegg virker horribelt i mine øyne. 

 

Jeg har et barn som var narkoman så jeg vet hvilket helvete det er. Ikke bare for den avhengige, men for en hel familie. 

Anonymous poster hash: b3751...499

[Gjest Captain Hook]

Du bad om un skyldning på feil måte. Du prøvde å gjøre deg selv litt uskyldig ved å påstå at du ikke visste bedre. Bs.

Jeg gjorde sikkert det, men jeg sa ihvertfall unnskyld. Hun vet også at jeg ble hardt mobbet før. Jeg vet godt at det er ingen unnskyldning, men jeg har prøvd begge deler. Jeg ville være kul og bli respektert. Det verste er at de andre respekterte de som mobbet og synes de var kule. 

 

Hva med å si at du var forelsket i henne? Nå vet jeg ikke hvor gamle dere er men nå når dere er voksne og hun får vite at du bare var forelsket og at du viste det på feil måte

Jeg kunne skrevet en melding til henne om det, men er redd hun føler jeg plager henne da siden hun ikke ville ha noe med meg å gjøre.

[Maleficenta]

Ja. Det er milevis forskjell på et barns handlinger og et voksent menneske sine tanker og ønsker. TS sitt innlegg virker horribelt i mine øyne.

Jeg har et barn som var narkoman så jeg vet hvilket helvete det er. Ikke bare for den avhengige, men for en hel familie.

Anonymous poster hash: b3751...499

Det spørs hvor gammelt barnet er det. En ungdom vet like godt som en voksen at mobbing er galt. Og så klart det er trist for deg. Men du kan ikke forvente at andre som ikke sto barnet ditt nær skal syns det er like fælt som deg. Endret 1. august 2015 av Maleficenta