Gå til innhold

Kakaobønna den 2.


Kakaoen

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Babymage! :rodmer: Skjønner godt du blir sliten av helgene, de har så enormt mye energi disse små... Men høres ut som denne helgen blir veldig koselig da. Gøy med bursdagsfeiring :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

åh, jeg gikk glipp av magebilde :( 

Gratulerer så masse med 3 åring i hus :gratulerer: Kos dere i helgen med feiringene! :strix: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Åh, jeg stoppet ikke innom her i går. Gratulerer så mye til mini med 3 års dagen :strix: Elsker den alderen! Har jobbet noen år i barnehage tidligere, og det er så stas med de i den alderen :nigo: Ikke for det da, jeg er sånn som synes det er stas med barn i alle aldre :fnise: Håper han fikk en suuuperfin feiring :nigo:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Annonse

Ble helgen fin? Ble feiringen fin? Du lager i alle fall INNMARI fine kaker!

Enig. Jeg er helt utrolig imponert :hakeslepp: ! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gratulasjoner og kakeskryt. La jo ut en himla skryterunde på IG i helga da :fnise:  Jeg synes det er veldig gøy og dille med kaker. Men herregud så tungt når man er preggers. Magemusklene mine er totalt bortevekk noe som gjør sånne statiske stillinger til en skikkelig killer for ryggen :blink:

Helgen har vært veldig bra den. Mini har blitt feiret 3 dager til ende :fnise: I bhgen på fredagen, familieselskap på lørdagen og en mini barnebursdag i går. Inviterte to stk fra bhgen og ei venninne av meg som har en gutt mini liker godt å leke med. Å gud som de koste seg. Skikkelig flaue med en gang, men det tok ikke lange tiden før de var varme i trøya og løp inn og ut fra rommet til mini. Fikk pølse, gele og kaker og ble enda mer i hundre :P 

Koselig med bursdag og mini har fått mye fint. Men det er mye styr.. Mye rydding og ordning og jeg er totalt dau i formen nå. Skikkelig utslitt. 

Var hos fastlegen i dag for sjekk. Hun hadde ringt og snakket med en endokrinolog på sykehuset og med dialegen min ang stoffskiftet. Den ene verdien de doserer ut fra er alt for lav (tsh), mens den andre er fin (t4). Disse verdiene påvirker hverandre. Uten å gå veldig i detalj så er det sånn at dersom t4 går ned så øker tsh, og går t4 opp så synker tsh. Fastlegen har gitt meg medisiner etter t4 verdien i 4 år nå. Og tsh har vært for lav like lenge. Men formen min har vært sånn ca ok, og jeg har aldri hørt noe om tsh før nå. Dialegen sa at den er så lav at den nesten ikke er målbar. Og at over lengre tid så er det farlig for meg. 

Dissa endoene er da usikre på om jeg har for lavt stoffskifte i det hele tatt, og da er fastlegen enda mer usikker. Hun mente jeg hadde det og at det betydde en del i forhold til at jeg ikke ble gravid (før mini..) Og jeg ble jo gravid med mini etter noen mnd på medisin.. Så det de faktisk vil at jeg skal nå er å slutte med medisinen min. Dette skal da skje etter at babyen er født. De vil heldigvis ikke gjøre noe nå. Jeg er så usikker på hva jeg synes om alt dette. Stoffskifte er jo et helvette og noe drit å leve med, så hadde vært greit å slippe det. Men hvordan blir formen min? Det går ikke an å finne ut av før på lenge. For symptomene er veldig like med slik det vil være å ha en krevende baby i hus og en trass treåring :sjenert: 

 

Så jeg blir ganske oppgitt og føler meg så ubrukelig… og nesten lurt :klo: Vanskelig å forklare i grunnen. Legen ville sjekke hjerte til knøttet og når jeg la meg på benken spurte ho om hvordan det er med psyken min for tiden. Og det har jo vært VELDIG opp og ned.. Så jeg prøvde å svare for meg og kjente tårene presset på. Og en ting jeg har lært det siste året er at når den følelsen der dukker opp så skal jeg SLUTTE å holde den tilbake. Så da ble krana skrudd på og tårene bare rant.

Hun lurte på om jeg gruet meg til fødselen.. Men det sa jeg at det gjør jeg ikke. Jeg gruer meg til tiden etterpå. Til ammehelvette og barseltid. At ammehelvette var i grunnen det som utløste depresjonen min da jeg ikke orket å amme mer og gikk over til mme da mini var 4 mnd. Ammestarten var vanskelig og en del av meg har lyst til å hoppe over faenskapet og stappe en flaske i ungen heller. Men så vet jeg jo at jeg har melk, og at det er best for babyen å få morsmelk, og det er mindre sjanse for magevondt. Men jeg gruer meg veldig.

Så legen min sa at hun skal ordne det slik at jeg får mer hjelp. Hun tok opp telefonen og ringte sykehuset og booket en time til meg på ammepoliklinikken. (herregud sippetryne er i gang igjen :sjenert: ) Så etter turen på diapol til onsdag skal jeg på ammepol til samtale. Tror det skal bli veldig godt. Og jeg er ekstremt takknemmelig for at jeg har en fastlege som tar tak og ordner meg hjelp som ho selv ikke kan gi meg :rodmer: 

 

Var i grunnen usikker på om jeg orket å skrive noe her i kveld. Er skikkelig nedstemt og føler jeg bare ser tomt ut i lufta.. Mannen irriterer meg fordi han driver og drikker sukkerholdig julebrus som jeg bare kan drite i å smake på :kjefte: 

Men tenkte jeg skulle skrive en kort update.. Og dere ser jo hvor sinnsykt flink jeg er med korte updates :ler: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klem:

Så flink du var hos fastlegen i dag! Det der tror jeg var kjempelurt. Supert at du får samtale på ammepol, det vil sikkert være til god hjelp! :jepp:

Synes forøvrig det er et drøyt ammefokus her i landet. Det er bra at man får ut info om hvor sunt og bra det er, og at man oppfordres og får hjelp til å amme, men jeg synes det er så trist at mange føler det som et nederlag om det ikke funker. Det burde ikke være sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...