Han vil ha særeie :(

[AnonymBruker]

Ja til begge, men denne særeien tyder jo på at han tror jeg skal loppe han for alt han har og ikke stoler på meg... Tror ikke jeg kan gifte meg med en sånn person...

Anonymous poster hash: 78923...ebe

Goldigger!

Anonymous poster hash: e1e4c...c35

[Petra75]

Dette er rett og slett en dealbraker for meg, Akkurat nå tenker jeg at jeg ville avlyst det hele seov om han ombestemte seg, det sier mye om han som menneske og hviklke intensjoner han hadde med dette ekteskapet til å begynne med. han har tydeligvis ingenrespekt for meg eller vårt forhold. Jeg har betydd så lite for han at han er villig til å behandle meg på denne måten, da kan han gå og være alene med sine dyrebare penger...

Anonymous poster hash: 78923...ebe

Eller han tenker slik: Jeg mistenker at hun er ute etter pengene mine, og at hun ikke elsker meg. Det har hun nå bevist når hun reagerer på denne måten pga noe så vanlig som særeie.

Hadde jeg vært din partner, TS, hadde jeg løpt så fort beina hadde klart. Andre veien.

[Gjest Blondie65]

Jeg støtter TS.

Særeie i dette tilfellet er helt unødvendig. Han har ikke et arvet hus, eller andre spesielt store verdier som han trenger å sikre SPESIELT siden man automatisk får det han ber om ved inngåelse av ekteskap: særeie for de verdiene man bringer med seg inn. Det han egentlig har bedt om er at det de bygger sammen ikke skal være felles og gjenstand for deling ved et brudd. Det er ikke det minste rart at trådstarter reagerer på det.

Det er ikke veldig vanskelig å dokumenterer hva man tar med inn i ekteskapet slik at man vet hvordan man skal få det ut igjen ved et brudd.

I livet til denne mannen med særeie vil han oppleve følgende: de skal kjøpe sofa. En av dem må betale og eie denne og den må da inngå i særeiet til den personen. De skal kjøpe bil, akkurat det samme. De skal kjøpe kaffetrakter, akkurat det samme. Hva er grunnen til at mannen velger dette? Jo, en innbilt teori som forteller at han ikke kan dokumentere at han hadde x prosent større verdier da de bygget fellesskapet, som skal fordeles med den samme prosentsatsen ved brudd.

Hans 20.000/mer pr år er ikke grunnlag nok for golddigging. Verdien av boligen hans kan dokumenteres med en takst. Hva er problemet hans?

[AnonymBruker]

Jeg støtter TS.

Særeie i dette tilfellet er helt unødvendig. Han har ikke et arvet hus, eller andre spesielt store verdier som han trenger å sikre SPESIELT siden man automatisk får det han ber om ved inngåelse av ekteskap: særeie for de verdiene man bringer med seg inn. Det han egentlig har bedt om er at det de bygger sammen ikke skal være felles og gjenstand for deling ved et brudd. Det er ikke det minste rart at trådstarter reagerer på det.

Det er ikke veldig vanskelig å dokumenterer hva man tar med inn i ekteskapet slik at man vet hvordan man skal få det ut igjen ved et brudd.

I livet til denne mannen med særeie vil han oppleve følgende: de skal kjøpe sofa. En av dem må betale og eie denne og den må da inngå i særeiet til den personen. De skal kjøpe bil, akkurat det samme. De skal kjøpe kaffetrakter, akkurat det samme. Hva er grunnen til at mannen velger dette? Jo, en innbilt teori som forteller at han ikke kan dokumentere at han hadde x prosent større verdier da de bygget fellesskapet, som skal fordeles med den samme prosentsatsen ved brudd.

Hans 20.000/mer pr år er ikke grunnlag nok for golddigging. Verdien av boligen hans kan dokumenteres med en takst. Hva er problemet hans?

Dette er det eneste fornuftige svaret i denne tråden!

Anonymous poster hash: 87cbf...cf6

[Petra75]

Jeg støtter TS.

Særeie i dette tilfellet er helt unødvendig. Han har ikke et arvet hus, eller andre spesielt store verdier som han trenger å sikre SPESIELT siden man automatisk får det han ber om ved inngåelse av ekteskap: særeie for de verdiene man bringer med seg inn. Det han egentlig har bedt om er at det de bygger sammen ikke skal være felles og gjenstand for deling ved et brudd. Det er ikke det minste rart at trådstarter reagerer på det.

Det er ikke veldig vanskelig å dokumenterer hva man tar med inn i ekteskapet slik at man vet hvordan man skal få det ut igjen ved et brudd.

I livet til denne mannen med særeie vil han oppleve følgende: de skal kjøpe sofa. En av dem må betale og eie denne og den må da inngå i særeiet til den personen. De skal kjøpe bil, akkurat det samme. De skal kjøpe kaffetrakter, akkurat det samme. Hva er grunnen til at mannen velger dette? Jo, en innbilt teori som forteller at han ikke kan dokumentere at han hadde x prosent større verdier da de bygget fellesskapet, som skal fordeles med den samme prosentsatsen ved brudd.

Hans 20.000/mer pr år er ikke grunnlag nok for golddigging. Verdien av boligen hans kan dokumenteres med en takst. Hva er problemet hans?

Men da gjelder jo det samme for TS. Hvis hun betaler for kaffetrakteren, står den på henne. Hun er også sikret ved et evt brudd.

Og blir det ikke skilsmisse - vel, så har det ingenting å si uansett.

[Pawn Hearts]

Jeg slår i så tilfelle ikke opp fordi jeg nekter å gå med på en særeieavtale, men fordi han foreslo det i utgangspunktet...

Anonymous poster hash: 78923...ebe

Catch 22.

[AnonymBruker]

Saken er vel den at det i praksis er av minimal betydning hvilken form dette paret velger.

Det er hennes argumentasjon jeg reagerer på, at hun fokuserer på det emosjonelle og oppfatter særeie som mistillit og manglende respekt i stedet for å gå inn i en seriøs diskusjon om hva dette egentlig handler om.

Jeg har tidligere i denne tråden sagt at jeg i prinsippet tror på felleseie som normalordningen..

Men ingen som flytter sammen bør gjøre det uten å ha diskutert hva som skal skje dersom forholdet skulle ta slutt. Det handler IKKE om å ikke stole eller tro på kjæresten.

Anonymous poster hash: ca57b...7fd

[juliane]

vi har vært sammen i 6 år og er 30 år nå. Alt vi har opparbeidet oss av verdier har vi tjent mens vi har vært sammen. Han kommer sikkert til å tjene litt mer enn meg, mens jeg tar hovedansvar for de evt. barna fremover (dette har vi snakket om) Jeg kommer garantert til å arve mye mye mer enn han, men dette har jeg ikke ofret en tanke, jeg kunne ikke brydd meg mindre.

Hans bolig er kanskje verd 500 000 mer enn min og han tjener per i dag kanskje 20 000 mer enn meg i året. De 20 000 kan han jo sitte å ruge på og trøste seg med når han nå blir singel....

Jeg bryr meg så mye fordi han tydeligvis ikke stoler på meg, og ser på meg som en person som er ute etter å utnytte han for pengene hans...

Anonymous poster hash: 78923...ebe

Jeg skjønner TS litt jeg, selv om hun ikke handler rasjonelt. Kjærlighet og samliv handler ikke utelukkende om rasjonelle tanker, men vel så mye om det emosjonelle. Jeg forstår faktisk at det kan virke sårende at mannen vil sikre sine eiendeler spesielt. For det første føler man at han allerede planlegger bruddet, og for det andre føler man seg mistenkeliggjort som en som bare vil lure ham for penger. Jeg skjønner at man kan bli utrolig lei seg og usikker på om forholdet har det fundamentet som skal til før man faktisk velger å gifte seg. (Hvertfall når det tilsynelatende ikke er noen større grunn til at han skal be om særeie, når han ikke ligger an til å arve en gård, familiebedrift eller lignende.)

Men TS, du overreagerer faktisk akkurat nå. Du må ta den tiden det tar før du klarer å puste med magen og snakke om dette med forloveden din på en rolig måte. Hvis dette er mannen du vil gifte deg med kan du ikke kaste ham ut og gjøre det slutt på grunn av dette, det må du jo forstå. Når du har roet deg må dere ha en lang prat der han redegjør for hvorfor han vil ha særeie, og du forklarer hvorfor du blir så lei deg over dette forslaget. Og så tar dere det derfra.

Og skulle det ende med særeie må du tenke som han, og sørge for å sikre deg selv på alle måter. Samtidig som dere skriver under på papirene om særeie må dere også f.eks lage en avtale på hvordan du skal kompenseres for å ta hovedansvaret hjemme, mens han er ute og tjener penger du i tilfelle brudd ikke får noen glede av. Tar du ulønnet permisjon eller jobber deltid over en lengre periode skal han betale deg minst halvparten av lønnstapet, også inkludert lønnsøkninger du går glipp av. Han bør også spare pensjon for deg slik at du ved brudd ikke sitter igjen med lavere pensjonsutbetalinger enn du hadde gjort hvis du ikke hadde jobbet deltid og passet barna hans. Vil du være virkelig vrang kan du jo også legge inn en klausul om at du skal ha halvparten av alt han tjener som han ikke hadde kunnet tjene hvis ikke du var hjemme og passet barna hans. Alt av overtid f.eks, og kanskje til og med forfremmelser på bakgrunn av ekstra arbeidsinnsats over tid. Særeie i forhold der kvinnen jobber mindre for å ta seg av hus og hjem og mannen dermed tjener mer er jo en klassisk kvinnefelle. Ønsker han å skille det økonomiske forholdet fra det følelsesmessige forholdet kan han ikke klage på at du gjør det samme, og da nytter det ikke å være "snill jente".

[Gjest Blondie65]

Men da gjelder jo det samme for TS. Hvis hun betaler for kaffetrakteren, står den på henne. Hun er også sikret ved et evt brudd.

Og blir det ikke skilsmisse - vel, så har det ingenting å si uansett.

Skjønner du at det går an å si at sånn vil ikke jeg ha det?

Jeg har vært gjennom en skilsmisse selv. Heldigvis ingen unger innvolvert. Det som var enklest å dele var tingene av lavest verdi. Krangelen stod om det store felleseiet: boligen. Alt annet satte vi to ting opp mot hverandre ting X mot ting Y og loddtrekning. Dersom person A ønsket en ting spesielt eller vedkommende naturlig skulle eie den tingen ut fra deres spesielle smak og interesser fant vi en ting av samme verdi til person B slik at disse gikk mot hverandre. Enkelte ting som var arvet gikk direkte til den personen uten motregning. Og alt vi hadde med inn fikk man med seg ut.

Boligen, derimot, der bestod striden i når man skulle innse at det ikke nyttet med flere visninger for vi fikk ikke høyere bud. Den pengemessige fordelingen her da vi endelig fikk solgt var helt greit siden dette stod i pantedolimentet.

Men hvis livet skal gå i grus grunnet hvem som skal få kaffetrakter og sofa og man av den grunn må ha særeie så skjønner jeg provlemet til trådstarter.

[AnonymBruker]

Saken er vel den at det i praksis er av minimal betydning hvilken form dette paret velger.

Det er hennes argumentasjon jeg reagerer på, at hun fokuserer på det emosjonelle og oppfatter særeie som mistillit og manglende respekt i stedet for å gå inn i en seriøs diskusjon om hva dette egentlig handler om.

Jeg har tidligere i denne tråden sagt at jeg i prinsippet tror på felleseie som normalordningen..

Men ingen som flytter sammen bør gjøre det uten å ha diskutert hva som skal skje dersom forholdet skulle ta slutt. Det handler IKKE om å ikke stole eller tro på kjæresten.

Anonymous poster hash: ca57b...7fd

For meg ER det det dette handler om. Jeg bryr meg 0 om pengene. Jeg kommer også inn i dette ekteskapet med verdier av en betydelig sum, og jeg kommer til å arve mer enn han. Jeg er ikke negativ til å snakke om dette, men en helt vanlig felleseie sikkrer oss begge to helt fint. Når han nå tydeligvis føler at hovedregelen om at enhver tar med seg ut det de tar med inn må forsterkes ved å ha særeie så kan jeg ikke tolke det på noen annen måte enn at han ikke stoler på meg, og tror at jeg har tenkt å lure til meg hans penger.

Anonymous poster hash: 78923...ebe

[AnonymBruker]

Men da gjelder jo det samme for TS. Hvis hun betaler for kaffetrakteren, står den på henne. Hun er også sikret ved et evt brudd.

Og blir det ikke skilsmisse - vel, så har det ingenting å si uansett.

Hvem kan leve sånn? Skal vi skrive opp i en bok da, jeg kjøpte lysestakene, du kjøpte pepperkværna? Er det det som er et ekteskap? Denne situasjonen du beskriver her er mitt værste mareritt.

Skjønner du at det går an å si at sånn vil ikke jeg ha det?

Jeg har vært gjennom en skilsmisse selv. Heldigvis ingen unger innvolvert. Det som var enklest å dele var tingene av lavest verdi. Krangelen stod om det store felleseiet: boligen. Alt annet satte vi to ting opp mot hverandre ting X mot ting Y og loddtrekning. Dersom person A ønsket en ting spesielt eller vedkommende naturlig skulle eie den tingen ut fra deres spesielle smak og interesser fant vi en ting av samme verdi til person B slik at disse gikk mot hverandre. Enkelte ting som var arvet gikk direkte til den personen uten motregning. Og alt vi hadde med inn fikk man med seg ut.

Boligen, derimot, der bestod striden i når man skulle innse at det ikke nyttet med flere visninger for vi fikk ikke høyere bud. Den pengemessige fordelingen her da vi endelig fikk solgt var helt greit siden dette stod i pantedolimentet.

Men hvis livet skal gå i grus grunnet hvem som skal få kaffetrakter og sofa og man av den grunn må ha særeie så skjønner jeg provlemet til trådstarter.

Dette! Sånn vil jeg faktisk ikke leve. Jeg vil tenke på oss osm en enhet og bygge livet vårt sammen (slik vi også har gjort hittil). Skulle vi ende opp med å skille oss så får vi ta det da, og de aller fleste greier å komme til en minnelig løsning da også....

Anonymous poster hash: 78923...ebe

[AnonymBruker]

Jeg skjønner TS litt jeg, selv om hun ikke handler rasjonelt. Kjærlighet og samliv handler ikke utelukkende om rasjonelle tanker, men vel så mye om det emosjonelle. Jeg forstår faktisk at det kan virke sårende at mannen vil sikre sine eiendeler spesielt. For det første føler man at han allerede planlegger bruddet, og for det andre føler man seg mistenkeliggjort som en som bare vil lure ham for penger. Jeg skjønner at man kan bli utrolig lei seg og usikker på om forholdet har det fundamentet som skal til før man faktisk velger å gifte seg. (Hvertfall når det tilsynelatende ikke er noen større grunn til at han skal be om særeie, når han ikke ligger an til å arve en gård, familiebedrift eller lignende.)

Men TS, du overreagerer faktisk akkurat nå. Du må ta den tiden det tar før du klarer å puste med magen og snakke om dette med forloveden din på en rolig måte. Hvis dette er mannen du vil gifte deg med kan du ikke kaste ham ut og gjøre det slutt på grunn av dette, det må du jo forstå. Når du har roet deg må dere ha en lang prat der han redegjør for hvorfor han vil ha særeie, og du forklarer hvorfor du blir så lei deg over dette forslaget. Og så tar dere det derfra.

Og skulle det ende med særeie må du tenke som han, og sørge for å sikre deg selv på alle måter. Samtidig som dere skriver under på papirene om særeie må dere også f.eks lage en avtale på hvordan du skal kompenseres for å ta hovedansvaret hjemme, mens han er ute og tjener penger du i tilfelle brudd ikke får noen glede av. Tar du ulønnet permisjon eller jobber deltid over en lengre periode skal han betale deg minst halvparten av lønnstapet, også inkludert lønnsøkninger du går glipp av. Han bør også spare pensjon for deg slik at du ved brudd ikke sitter igjen med lavere pensjonsutbetalinger enn du hadde gjort hvis du ikke hadde jobbet deltid og passet barna hans. Vil du være virkelig vrang kan du jo også legge inn en klausul om at du skal ha halvparten av alt han tjener som han ikke hadde kunnet tjene hvis ikke du var hjemme og passet barna hans. Alt av overtid f.eks, og kanskje til og med forfremmelser på bakgrunn av ekstra arbeidsinnsats over tid. Særeie i forhold der kvinnen jobber mindre for å ta seg av hus og hjem og mannen dermed tjener mer er jo en klassisk kvinnefelle. Ønsker han å skille det økonomiske forholdet fra det følelsesmessige forholdet kan han ikke klage på at du gjør det samme, og da nytter det ikke å være "snill jente".

Takk for godt svar. Jeg vet at jeg overreager, akkurat nå er det bare så rått og vondt. At alt det jeg trodde var sant om oss føles nå som en løgn. Jeg vet at jeg er et menneske med store følelser og for meg (selv om alle her nekter å tro på det) så handler ekteskap om det. Det handler om kjærlighet, om det å binne seg til noen, om å love noen for evig og alltid. Jeg vet jo at ingen kan spå fremtiden, men når man gifter seg så planlegger man å være sammen for alltid, man planlegger ikke et fremtidig brudd.

Vi får roet oss hver for oss nå, da jeg trenger litt tid til å tanke.

hele det siste avsnittet ditt blir jeg helt dårlig av. Er det sånn det skal være da?Er dette et ekteskap? der man skal sitte og forhandle økonomi og skrive opp ytelser, lønn og tjenester i en liten bok som man skal dra frem ved en etv. skilsmisse? Sånn kan jeg rett og slett ikke leve....

Anonymous poster hash: 78923...ebe

[AnonymBruker]

jo absolutt, anger bare på at jeg har kastet bort så mange gode år på denne dusten!

Anonymous poster hash: 78923...ebe

Han er sikkert like skuffa over at det ikke skulle mer til for at det var kroken på døra fra din side. Særeie er en normal ting. Så det er vel du som ikke elsker ham nok, om dette er slutten for deg.

Anonymous poster hash: f40c0...470

[AnonymBruker]

Han er sikkert like skuffa over at det ikke skulle mer til for at det var kroken på døra fra din side. Særeie er en normal ting. Så det er vel du som ikke elsker ham nok, om dette er slutten for deg.

Anonymous poster hash: f40c0...470

Særeie er ikke venlig nei, det vanlige er felleseie. Vi er et helt vanlig par med helt vanlig inntekt det er ingen grunn til at han skule ønske dette, bortsett fra at han ikke stoler på meg...

Anonymous poster hash: 78923...ebe

[Petra75]

Hvem kan leve sånn? Skal vi skrive opp i en bok da, jeg kjøpte lysestakene, du kjøpte pepperkværna? Er det det som er et ekteskap? Denne situasjonen du beskriver her er mitt værste mareritt.

Dette! Sånn vil jeg faktisk ikke leve. Jeg vil tenke på oss osm en enhet og bygge livet vårt sammen (slik vi også har gjort hittil). Skulle vi ende opp med å skille oss så får vi ta det da, og de aller fleste greier å komme til en minnelig løsning da også....

Anonymous poster hash: 78923...ebe

Men hva hvis du HAR kjøpt et par lysestaker, da. Lysestaker som kostet en del, og som du har blitt veldig glad i. Så ryker ekteskapet og han sier at han vil ha dem og tar dem og stikker.

Man bør ha i bakhodet at ekteskapet kan ta slutt. Det betyr ikke at man ikke skal gifte seg, eller at man ikke elsker partneren sin. Det er bare å tenke langsiktig og over forskjellige scenarioer.

[SoftKitty]

Jeg synes i utgangspunktet at særeie kan høres fornuftig ut. Men, hvis det er sånn at de er enige om at konen skal stelle hjemme med barna mens mannen jobber, bygger karriere og tjener penger.. da synes jeg det er urettferdig. Da jobber jo hun for deres felles familie, men uten å kunne tjene opp penger eller få erfaring osv som kan gi høyere lønn senere..

[AnonymBruker]

Jeg ville roet meg helt ned, droppet føleriet og evig kjærlighets snakket, prøvd å ikke være så grusomt fornærmet og SNAKKET med ham. Jeg aner jo ikke, men tipper at han neppe har rukket å få argumentere så veldig saklig for synspunktet sitt, siden du har flydd så til de grader i taket. Det er veldig mange her nå som har prøvd å forklare deg at å ordne seg på ulike måter økonomisk ikke har noe med om man elsker den andre eller ikke. En særavtale trygger din økonomi i like stor grad, og det er vel neppe noen som gifter seg og tror de skal skilles igjen. En annen ting er jo hva som skjer om han skulle falle bort, om utroskap skulle resultere i et særkullsbarn, ja- rett og slett ting som kan skje med tid, selv om man ikke liker å tenke på det. En slik avtale signerer man, og så legges den bort. Ferdig med det. Du har ikke sett for deg at verdsligheter som økonomi skal være en del av visjonen rundt å gifte seg, men du er 30 år! Ikke 19. Det virker som et godt forhold i utgangspunktet, ikke la det emosjonelle ødelegge for dere.

Anonymous poster hash: be8eb...f44

[AnonymBruker]

Fy søren så motbydelig du er TS! At du våger å bruke kjærlighet og tillit som pressmiddel Du er 30 år og likevel så ufattelig naiv, ufornuftig og rett og slett dum (eller muligens heller grisk) når du messer i vei om evig kjærlighet og å kaste seg ut i ekteskapet uten hemninger osv.

Det er sånn du leste i kioskromaner da du var 13. Nå lever du i virkeligheten.

Let me break it to you; verden er ikke happy-pink-fairytale-candy-unicorn-land! Og livet ditt er ikke Twilight. Så kutt ut den fjortisromantiseringen av ekteskapet og kom deg ned på jorda.

Kvinner som deg ender alene med masse katter, kaktuser og knuste drømmer.

Anonymous poster hash: 03657...83d

[Christiania_Oslo]

fordi det betyr at han ikke stoler på meg. Tydeligvis tror han at jeg er ute etter pengene hans, da kan han få lov til å være alene for jeg har ikke tenkt å være sammen med en som har så lave tanker om meg... Anonymous poster hash: 78923...ebe

Tydeligvis så gjør du det da siden det bryr deg så mye. Jeg tror du bare kamuflerer deg bak hele den "han stoler ikke på meg"greia for å rettferdiggjøre din egen bortskjemte tankegang. Du bryr deg ikke om han og tenker negativt om han hvis du absolutt føler du må ha fribilett til "rikdommen"hans.

Du burde egentlig skamme deg for å tenke sånn.

[AnonymBruker]

Særeie er ikke venlig nei, det vanlige er felleseie. Vi er et helt vanlig par med helt vanlig inntekt det er ingen grunn til at han skule ønske dette, bortsett fra at han ikke stoler på meg...

Etter loven har ektefellene i utgangspunktet felleseie. Det betyr IKKE at det er vanlig!

Hvis ektefellene finner at felleseie ikke passer for dem, kan de inngå avtale om å avvike fra felleseie. Dette kan de gjøre ved å avtale fullt eller delvis særeie. Særeiet kan også tidsbegrenses og det kan gjøres betinget av at ektefellene ikke får barn sammen.

Fullt særeie

Ektefellene kan bli enige om at alt de eier eller senere måtte komme til å eie skal bli særeie. Dette kalles fullt særeie.

Delvis særeie

Avtaler om særeie kan begrenses til bestemte eiendeler eller til en del av ektefellenes formue. Dette kalles delvis særeie.

De enkelte eiendelene som skal være særeie må normalt nevnes uttrykkelig i ektepakten. Det som ikke er spesifisert som særeie blir da felleseie. Ektefellene kan for eksempel ønske at en bestemt hytte skal være særeie mens alt det de ellers eier skal være felleseie.

Ektefellene kan også avtale delvis særeie for en bestemt andel av formuen. For eksempel kan de avtale at 50 prosent av en eiendel skal være særeie, mens den andre halvparten skal være felleseie.

Tidsbegrenset særeie

Ektefellene kan opprette tidsbegrenset særeie. Det vil si at de kan avtale særeie for et visst antall år. Hvis ekteskapet fremdeles består etter disse årene, opphører avtalen og ektefellene får felleseie. Ved å avtale tidsbegrenset særeie slipper de å inngå ny ektepakt for å gjenopprette felleseie.

Betinget særeie

Ektefellene kan også bestemme at de skal ha særeie så lenge de ikke har felles livsarvinger. Særeiet blir da automatisk omgjort til felleseie når ektefellene får barn sammen.

Det er mulig å kombinere avtaler om tidsbegrensning og betingelse om felles livsarvinger. Ektefellene kan for eksempel avtale at særeiet skal omdannes til felleseie når ektefellene får barn eller senest etter fem år.

Særeie i livet - felleseie ved død

Ektefellene kan avtale at særeie skal omdannes til felleseie ved død ("særeie i livet - felleseie ved død"). Ved en slik avtale kan en ektefelle sikre seg mot likedeling ved skilsmisse. Men blir ekteskapet oppløst ved at en av ektefellene dør vil den etterlatte få de samme rettighetene som felleseie gir lengstlevende.

Ektefellene kan også avtale at det bare er hvis en bestemt av dem dør først, at særeiet ikke skal gjelde.

Avtale om at særeie skal omdannes til felleseie ved død, kan gjøres for hele formuen, eller deler av den enes eller begges formue.

Avtale om å sitte i uskifte med særeie

Ektefellene kan avtale at den som lever lengst, skal ha rett til å sitte i uskifte med særeiet eller med deler av særeiet. Det vil si at lengstlevende får overta både særeie-midlene og midlene fra felleseiet, og at han eller hun i utgangspunktet får råde fritt over dem. Avdødes arvinger vil først få sin arv når uskifteboet skal skiftes.

Hadde den avdøde barn fra tidligere forhold, kan lengstlevende sitte i uskifte bare hvis disse barna (særkullsbarna) har gitt sitt samtykke til det.

Avtaler om å sitte i uskifte med særeie kan også begrenses til bare å gjelde hvis en bestemt av ektefellene skulle dø først.

Jeg håper liksom at dette er tull, for å være 30 år i dag med hodet helt vekk i romaner om en prins og rosa skyer-det er mer flaut enn noe annet. Ts virker ikke voksen nok til å inngå ekteskap med noen i nær fremtid.

Anonymous poster hash: fe3c1...786