Er jeg urimelig her?

[Jade]

TS skriver jo at hun ikke får blande seg med hverken leggetid eller andre ting ang oppdragelsen. Men passe barnet enten hun vil eller ikke fordu barnet ikke gidder å være hos barnevakten sin, det skal hun gjøre? Jeg fatter ikke at hun gidder å bo hos han fyren overhodet! Hvis jentens mening betyr så mye (at hun ikke vil være hos bestemor), så får da far avlyse turen sin da, og så kan TS ta seg en frihelg med noen venninner!

Endret 4. mai 2015 av Jade

[AnonymBruker]

Men i dette tilfellet har ikke stemor andre planer og sier nei bare av prinsipp og det går til syvende og sist utover jenta som ikke har bedt om noe av dette dramaet. Ikke rart barn sliter etter samlivsbrudd hvis alle de voksne oppfører seg sånn, og man til slutt føler seg som en byrde det er om å gjøre å slippe.

Anonymous poster hash: b0fe8...be8

TS har andre planer. Planen hennes er å slappe av.

Jenta ba om dette dramaet da hun proklamerte at hun nektet å være hos sin bestemor.

Anonymous poster hash: cc3e7...f23

[AnonymBruker]

TS har andre planer. Planen hennes er å slappe av.

Jenta ba om dette dramaet da hun proklamerte at hun nektet å være hos sin bestemor.

Anonymous poster hash: cc3e7...f23

Jeg blir helt matt av at det går an å være så fiendtlig innstilt til et barn. Egentlig burde det være et supert tegn at jenta har lyst til å være hos stemor selv om far er bortreist, men om hun lurte på om stemor vil ha henne der så blir jo denne tvilen blåst bort nå. Så bra jobbet med å legge opp til et enda vanskeligere familieforhold framover.

Anonymous poster hash: b0fe8...be8

[AnonymBruker]

Jeg blir helt matt av at det går an å være så fiendtlig innstilt til et barn. Egentlig burde det være et supert tegn at jenta har lyst til å være hos stemor selv om far er bortreist, men om hun lurte på om stemor vil ha henne der så blir jo denne tvilen blåst bort nå. Så bra jobbet med å legge opp til et enda vanskeligere familieforhold framover.

Anonymous poster hash: b0fe8...be8

TS har ingenting hun skulle sagt når det gjelder leggetid og oppdragelse, er det da rart jenta ønsker å være der være der i stedet for hos bestemor?

Skal man være barnevakt må man også få lov til å ha den autoriteten som trengs.

Anonymous poster hash: cc3e7...f23

[AnonymBruker]

TS har ingenting hun skulle sagt når det gjelder leggetid og oppdragelse, er det da rart jenta ønsker å være der være der i stedet for hos bestemor?

Skal man være barnevakt må man også få lov til å ha den autoriteten som trengs.

Anonymous poster hash: cc3e7...f23

Ja, og er jenta hos stemor er det selvfølgelig stemor som bestemmer. At ts er såpass tafatt er ikke jenta sin skyld. Hvis det er så grusomt med stebarn og hun ikke gidder å sette ned foten bør hun heller pakke kofferten og dra, for barna kommer alltid til å være der. Bare at nå vil jenta i tillegg være fullstendig klar over at hun er et hår i suppa hos stemor, og ingenting annet.

Anonymous poster hash: b0fe8...be8

[Kattugla]

Jeg blir helt matt av at det går an å være så fiendtlig innstilt til et barn. Egentlig burde det være et supert tegn at jenta har lyst til å være hos stemor selv om far er bortreist, men om hun lurte på om stemor vil ha henne der så blir jo denne tvilen blåst bort nå. Så bra jobbet med å legge opp til et enda vanskeligere familieforhold framover.

Anonymous poster hash: b0fe8...be8

En 11-åring lider ingen nød av å tilbringe en helg hos sin mormor. At hun setter seg på bakbeina og skal selv kreve og bestemme og foreldrene faktisk hører etter, lukter dårlig grensesetting lang vei. Det er uansett ikke opp til en 11-åring å bestemme fritt hvor hun er når foreldrene er bortreist en helg, hun må finne seg i å være hos noen som faktisk har anledning til å ha henne akkurat da; i dette tilfellet mormor. Det er ikke verre enn at jenta blir fortalt at stemor har andre planer, så hun blir hos mormor som opprinnelig avtalt.

[AnonymBruker]

Ja, og er jenta hos stemor er det selvfølgelig stemor som bestemmer. At ts er såpass tafatt er ikke jenta sin skyld. Hvis det er så grusomt med stebarn og hun ikke gidder å sette ned foten bør hun heller pakke kofferten og dra, for barna kommer alltid til å være der. Bare at nå vil jenta i tillegg være fullstendig klar over at hun er et hår i suppa hos stemor, og ingenting annet.

Anonymous poster hash: b0fe8...be8

Tafatt og ikke gidder sette ned foten? Hun FÅR IKKE LOV til å blande seg i oppdragelse og leggetid. Dårlig deal for en barnevakt.

Anonymous poster hash: cc3e7...f23

[AnonymBruker]

Ja, og er jenta hos stemor er det selvfølgelig stemor som bestemmer. At ts er såpass tafatt er ikke jenta sin skyld. Hvis det er så grusomt med stebarn og hun ikke gidder å sette ned foten bør hun heller pakke kofferten og dra, for barna kommer alltid til å være der. Bare at nå vil jenta i tillegg være fullstendig klar over at hun er et hår i suppa hos stemor, og ingenting annet.

Anonymous poster hash: b0fe8...be8

Tafatt?? Når jeg får beskjed gang på gang at dette har jeg ikke noe med, så får jeg faktisk ikke lov.. Og når jenta får med seg dette får hun INGEN respekt for meg. Dermed: SÅ er det faktisk ganske så krevende å skulle ha ansvaret for denne jenta en hel helg!

Men du.. Her er det faktisk foreldrene som pakker kofferten og drar, ikke jeg..

Og du.. Her har faktisk foreldrene pakket kofferten og dratt

Anonymous poster hash: 2a2fe...da0

[AnonymBruker]

Tafatt og ikke gidder sette ned foten? Hun FÅR IKKE LOV til å blande seg i oppdragelse og leggetid. Dårlig deal for en barnevakt.

Anonymous poster hash: cc3e7...f23

Ja, da skjønner jeg ikke hvorfor hun i det hele tatt gidder, jeg hadde ikke bodd i et hus hvor jeg ikke hadde autoritet. Dette er enkelt, men må tas mellom de voksne - det skal IKKE gå ut over barna!

Anonymous poster hash: b0fe8...be8

[AnonymBruker]

Ja, da skjønner jeg ikke hvorfor hun i det hele tatt gidder, jeg hadde ikke bodd i et hus hvor jeg ikke hadde autoritet. Dette er enkelt, men må tas mellom de voksne - det skal IKKE gå ut over barna!

Anonymous poster hash: b0fe8...be8

Det er en annen sak.. Men har vurdert å bare gi opp, ja.. Men det er i alle fall ikke det beste for noen av barna..

Anonymous poster hash: 2a2fe...da0

[FantasDick]

Jeg synes du er urimelig, og jeg hadde tatt jenta hos meg den helga. At det er dårlig planlagt/mor er storforlangende/far er hensynsløs/jenta vil ikke være hos bestemor er selvsagt dumt, men det er uansett jenta det går utover til slutt og det hadde ikke jeg ville hatt på samvittigheten min.

Sett ned foten og la være å kjøre hit og dit. Lag middag sammen. Se en film sammen som er moden nok til at du gidder, men ikke for voksen for henne. Send henne i seng/på rommet når du har tenkt å legge deg - men kan drøy det litt lengre enn til 21.00, da.

Mulig jeg tenker annerledes fordi vi har stebarnet mitt 100% og jeg er vant til at det er her hele tiden. Dessuten ville jeg ikke "brukt opp" bestemor som barnevakt på en helg en av oss likevel skal være hjemme - de vil vi spare til vi virkelig trenger de.

Og du, ta opp med far at han, tydeligvis, er en dritt.

[got2go]

Men ts har du fått snakka med barnefar nå eller? Sånn at han får avlyst hytteturen?

[Kattugla]

Ja, da skjønner jeg ikke hvorfor hun i det hele tatt gidder, jeg hadde ikke bodd i et hus hvor jeg ikke hadde autoritet. Dette er enkelt, men må tas mellom de voksne - det skal IKKE gå ut over barna!

Anonymous poster hash: b0fe8...be8

Det er vanskelig å ta så svarthvit tankegang seriøst. TS "gidder" vel fordi hun er glad i mannen og deres fellesbarn og, hold deg fast, muligens stebarna også..! At du åpenbart synes det er så lett å gjøre barn til skilsmissebarn i.o.m at du selv hadde "flyttet ut" uten å ofre det en tanke at TS og mannen har et fellesbarn det vil gå utover, tyder på at for deg handler denne debatten egentlig ikke så mye om barna og hva som er bra for de, men at alt en stemor gjør er feil og hun fortjener pepper uansett.. Og da er det greit å kunne skyve "stakkars barna" foran seg.

[AnonymBruker]

Men ts har du fått snakka med barnefar nå eller? Sånn at han får avlyst hytteturen?

Hyttetur? Han skal på guttetur til Gdansk..

Han har ikke avbestilt noen tur. Men han har snakket med moren om at dette er hennes ansvar. Så hun blir altså ikke hos meg

Anonymous poster hash: 2a2fe...da0

[Ansjosen]

Sånne her tråder lyser stortsett av dårlig kommunikasjon mellom stemor og barnas far.

Det går utover barna på den ene eller andre måten (dårlig grensesetting, barnet blir frekt, det sys puter under armene på både mann og barn, eller osv.). Hvorfor snakker man så lite sammen om hva som forventes når man flytter sammen med noen med barn?

Vi hadde mange samtaler om "hva forventer du av meg" og når det kom mannesvar av typen "ha og ja og hvem vet" så spurte jeg på nye måter. Han spurte også en god del om hva jeg forventet, hvor mye ansvar jeg ønsket å ta, når jeg mente det ble for mye osv. Det eneste som var underforstått var vel at vi skulle finne en samarbeidsmodell som virker for oss alle tre (barnet, han og meg).

Siden ingen av oss hadde prøvd dette før har vi selvsagt snakket mye underveis også.

Jeg syns det skurrer på mange nivåer når man samarbeider så dårlig og likevel bestemmer seg for at man skal få barn sammen, muligens i en litt overdreven tro på at da blir alt bedre.

Greit nok er barnas mor en hurpe, barnas mor er alltid en hurpe når man selv har problemer med hennes eksmann, for det er faktisk mye enklere å skylde på henne enn på han man bor sammen med. Så ta tak i han du bor sammen med, det er han og du som må bli enig. Så må dere forholde dere til barnas mor. Hun blir garantert mindre hurpete om dere samarbeider bedre, for da betyr det mindre om hun lager krøll.

Og samme hvor mye eller lite du bidrar/får bidra/ønsker å bidra på hjemmebane så er det ikke ok, være seg om du er stemor, bestemor, tante, nabo eller hva som helst å love et barn noe uten å spørre den det loves på vegne av. Så nei, du er ikke urimelig slik jeg ser det. Relativt survete, og en god del passiv aggresiv syns jeg derimot du er. Det tjener ingen, og aller minst deg selv. Du lager situasjonene vanskeligere enn det som er nødvendig fordi du ikke håndeterer dette på en litt mer likefram måte. Så jeg foreslår at du bruker helgen i tillegg til å være glad fordi du ikke trenger å ta ansvar for mannens barn på å tenke litt over hvordan familiedynamikken mellom dere som er voksne virker, og hva du kan gjøre for å lage den bedre, det vil gagne alle sammen mistenker jeg.

[AnonymBruker]

Sånne her tråder lyser stortsett av dårlig kommunikasjon mellom stemor og barnas far.

Det går utover barna på den ene eller andre måten (dårlig grensesetting, barnet blir frekt, det sys puter under armene på både mann og barn, eller osv.). Hvorfor snakker man så lite sammen om hva som forventes når man flytter sammen med noen med barn?

Vi hadde mange samtaler om "hva forventer du av meg" og når det kom mannesvar av typen "ha og ja og hvem vet" så spurte jeg på nye måter. Han spurte også en god del om hva jeg forventet, hvor mye ansvar jeg ønsket å ta, når jeg mente det ble for mye osv. Det eneste som var underforstått var vel at vi skulle finne en samarbeidsmodell som virker for oss alle tre (barnet, han og meg).

Siden ingen av oss hadde prøvd dette før har vi selvsagt snakket mye underveis også.

Jeg syns det skurrer på mange nivåer når man samarbeider så dårlig og likevel bestemmer seg for at man skal få barn sammen, muligens i en litt overdreven tro på at da blir alt bedre.

Greit nok er barnas mor en hurpe, barnas mor er alltid en hurpe når man selv har problemer med hennes eksmann, for det er faktisk mye enklere å skylde på henne enn på han man bor sammen med. Så ta tak i han du bor sammen med, det er han og du som må bli enig. Så må dere forholde dere til barnas mor. Hun blir garantert mindre hurpete om dere samarbeider bedre, for da betyr det mindre om hun lager krøll.

Og samme hvor mye eller lite du bidrar/får bidra/ønsker å bidra på hjemmebane så er det ikke ok, være seg om du er stemor, bestemor, tante, nabo eller hva som helst å love et barn noe uten å spørre den det loves på vegne av. Så nei, du er ikke urimelig slik jeg ser det. Relativt survete, og en god del passiv aggresiv syns jeg derimot du er. Det tjener ingen, og aller minst deg selv. Du lager situasjonene vanskeligere enn det som er nødvendig fordi du ikke håndeterer dette på en litt mer likefram måte. Så jeg foreslår at du bruker helgen i tillegg til å være glad fordi du ikke trenger å ta ansvar for mannens barn på å tenke litt over hvordan familiedynamikken mellom dere som er voksne virker, og hva du kan gjøre for å lage den bedre, det vil gagne alle sammen mistenker jeg.

Jeg og min samboer kommuniserer bra. Det er jo barnas mor og min samboer som har problemer.. Jeg har jo sagt klart ifra: NEI fra da en, når det gjelder barnevakt når foreldrene er borte. Dette er noe jeg ikke liker, da jeg i hverdagen ikke har noe med barnas oppdragelse, husarbeidsansvar, leggerutiner og lekserutiner ++.. Nettopp fordi vi har snakket om det på forhånd. Hvorfor de foreslo meg som barnevakt vet jeg ikke, men kan tenke meg at moren foreslo det, eller at jenta ville det selv.

Når barnas mor bestiller tur, uten og ta med seg jenta si, så burde hun jo si fra mye lengre i forveien dersom hun vil at jenta skal være hos oss?

Da hadde far kanskje droppet å bestille denne turen og jenta hadde fått vært hjemme hos oss.

Og normal oppførsel ville vert å plassere jenta hos mormor enten hun ville eller ikke. Det er de voksne som bestemmer. Dersom dette ikke skjer ofte.

Anonymous poster hash: 2a2fe...da0

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å ta så svarthvit tankegang seriøst. TS "gidder" vel fordi hun er glad i mannen og deres fellesbarn og, hold deg fast, muligens stebarna også..! At du åpenbart synes det er så lett å gjøre barn til skilsmissebarn i.o.m at du selv hadde "flyttet ut" uten å ofre det en tanke at TS og mannen har et fellesbarn det vil gå utover, tyder på at for deg handler denne debatten egentlig ikke så mye om barna og hva som er bra for de, men at alt en stemor gjør er feil og hun fortjener pepper uansett.. Og da er det greit å kunne skyve "stakkars barna" foran seg.

Du vet ikke noe om meg, jeg synes feks ts bør bite i seg irritasjonen av hensyn til barnet. Din løsning er å drite i barnets følelser. Jeg tror ikke min løsning er enkel, men i motsetning til din så innebærer min løsning at det er de voksne som må ta støyten og konsekvensene. Og det er de voksne som har satt seg i denne situasjonen, med manglende kommunikasjon og samarbeidsvilje.

Dessuteb synes jeg det er merkelig av ts å klage på dette nå, hun visste jo at mannen hadde barn. Så selvfølgelig synes jeg ikke hun burde flytte på grunnlag av dette, men hun burde faktisk ta konsekvensene av det hun har gått inn i med åpne øyne. Hun har tross alt hatt et valg her, det har ikke barna.

Anonymous poster hash: b0fe8...be8

[AnonymBruker]

Men jeg sier jo klart ifra

Du vet ikke noe om meg, jeg synes feks ts bør bite i seg irritasjonen av hensyn til barnet. Din løsning er å drite i barnets følelser. Jeg tror ikke min løsning er enkel, men i motsetning til din så innebærer min løsning at det er de voksne som må ta støyten og konsekvensene. Og det er de voksne som har satt seg i denne situasjonen, med manglende kommunikasjon og samarbeidsvilje.

Dessuteb synes jeg det er merkelig av ts å klage på dette nå, hun visste jo at mannen hadde barn. Så selvfølgelig synes jeg ikke hun burde flytte på grunnlag av dette, men hun burde faktisk ta konsekvensene av det hun har gått inn i med åpne øyne. Hun har tross alt hatt et valg her, det har ikke barna.


Anonymous poster hash: b0fe8...be8

Jeg har tatt såpass hensyn til jenta og forklart henne grunnen til at jeg ikke vil ha ansvaret for henne en hel helg.

Jenta forsto det faktisk etter en lang samtale om at verken hun eller broren hadde brydd seg om noe jeg hadde sagt en hel ettermiddag mens faren var borte. Det var roting, krangling, skriking og kjefting. Om jeg sa ifra så va det total ignorering. Og jeg var helt utslitt i og med at bråket ikke fikk babyen til å sove.

Anonymous poster hash: 2a2fe...da0

[AnonymBruker]

Men er man barnevakt for ens eget barns søsken? Når du har begge barna, og begge barna er hjemme hos seg selv, i sitt eget hjem, som også er ditt hjem, kan det jo ikke være slik at du ikke har noe du skulle ha sagt når det gjelder den ene? Selvfølgelig må du inn i barneoppdragelsen og ha ditt å si når det gjelder leggetider, tv-titting osv. Og kjøring til aktiviteter og tilrettelegging, det er det du som bestemmer omfanget av, det er noe som du må gjøre noe av som en plikt, men også av omsorg, akkurat som med eget barn. Jenta kan ikke være en gjest i sitt eget hjem, og det kan du heller ikke være. Du og jenta er nær familie nå, og alle parter må oppføre seg deretter, deg, jenta, far (og eks-mor). Eller blir du en ekstern barnevakt 50% av all tid, og du kan ta betalt. Ingen er tjent med det. Hun er din jente også nå.

Siden det ikke er slik det fungerer per i dag mellom dere alle, er du selvfølgelig ikke urimelig som er sur for å ikke bli spurt om dette barnevaktoppdraget en hel helg.

Anonymous poster hash: 3bdb8...0e0

[AnonymBruker]

Men er man barnevakt for ens eget barns søsken? Når du har begge barna, og begge barna er hjemme hos seg selv, i sitt eget hjem, som også er ditt hjem, kan det jo ikke være slik at du ikke har noe du skulle ha sagt når det gjelder den ene? Selvfølgelig må du inn i barneoppdragelsen og ha ditt å si når det gjelder leggetider, tv-titting osv. Og kjøring til aktiviteter og tilrettelegging, det er det du som bestemmer omfanget av, det er noe som du må gjøre noe av som en plikt, men også av omsorg, akkurat som med eget barn. Jenta kan ikke være en gjest i sitt eget hjem, og det kan du heller ikke være. Du og jenta er nær familie nå, og alle parter må oppføre seg deretter, deg, jenta, far (og eks-mor). Eller blir du en ekstern barnevakt 50% av all tid, og du kan ta betalt. Ingen er tjent med det. Hun er din jente også nå.

Siden det ikke er slik det fungerer per i dag mellom dere alle, er du selvfølgelig ikke urimelig som er sur for å ikke bli spurt om dette barnevaktoppdraget en hel helg.

Anonymous poster hash: 3bdb8...0e0

Grunnen til at vi har det slik er etter mors ønske. Jeg holder meg unna slik som hun vil ha det. Men det betyr jo også at jeg fratar meg alt ansvar når foreldrene ikke er der. Selv om jeg lager middag, vasker klær, kjører på trening ol. ellers når vi har dem.. Jeg er jo ikke vanskelig og krever at far er der 24/7 og tar de gjerne en kveld i ny og ne om han skal noe..

Jeg prøver jo også å si fra når det er kun meg og barna, men de har sikkert fått trykt inn at jeg ikke bestemmer noe.

Anonymous poster hash: 2a2fe...da0