Sapphira og drømmen <3

[Bjørka]

Hurra!   Sender masse gode vibber til spiren om at den blir der inne i åtte måneder til! 

[Sapphira]

Åh!! Dette var jo fantastiske nyheter!! GRATULERER :strix:

 

 

Hurra!   Sender masse gode vibber til spiren om at den blir der inne i åtte måneder til! 

:strix:

 

--

 

Idag har jeg hatt masse strekninger i magen, mye sterkere enn det har vært før. Håper det er et godt tegn og at alt går fint med lille spiren. Skal til legen i neste uke og er spent på hva hun sier! 

[Kakaoen]

Ååååå gratulerer så mye

Strekninger i magen er et godt tegn

[Sapphira]

Ååååå gratulerer så mye

Strekninger i magen er et godt tegn

Tusen takk Håper virkelig at spira klamrer seg fast denne gangen 

 

--

 

Testet igjen idag (har prøvd å ikke bli testoman, så her blir det mange dagers mellomrom mellom hver test) og streken var like sterk som kontrollstreken. Klar stigning og det er godt å se Ringte til legen idag og får time i neste uke, så da håper jeg at jeg blir litt klokere på hvor langt jeg er på vei, osv Kommer også til å måle HCG, selv om testene egentlig taler for seg selv

Endret 21. august 2015 av Sapphira

[LoveTrain]

Hurra!! Gratulerer med lille spire🎉😁

[Sapphira]

Hurra!! Gratulerer med lille spire

Takk! Håper det er din tur snart 

--

Jeg har en god følelse denne gangen, men det hadde jeg forsåvidt sist gang også. Første gangen hadde jeg skikkelig dårlig magefølelse, som viste seg å stemme. Logikken min denne gangen er at siden jeg har gått fra MA til SA (der kroppen fikset alt selv) så må livmora ha innsett hva hun skal gjøre denne gangen Håper ihvertfall at jeg slipper å oppleve MA igjen, for det var helt grusomt... Sambo og jeg snakker ikke om graviditeten enda - vi er nok begge redde for å glede oss mtp det som har skjedd før. Neste uke skal jeg til legen og om jeg ikke får tidlig UL så bestiller jeg selv! Problemet er bare at jeg ikke aner hvor langt jeg er på vei   Det kan være alt fra 5 til 7 uker.. SA'en startet den 7. Juli, men fikk ikke TB før 5 uker etterpå (faktisk, når jeg tenker meg om, så tror jeg at jeg fikk svaaaaak strek den 11 august!). Mente selv at jeg følte EL ca den 23/24 juli, men aner ikke om det stemmer 

 

Symptomer så langt:

- Veldig ømme pupper. Spesielt om morgenen!

- Føler meg litt uggen om morgenen, men ikke kvalm enda. Håper jo (!!!) på kvalme, det har jeg ikke hatt før ift graviditet.

- Strekninger i magen!

- Emosjonell... Kjente tårene presset seg på da jeg så en video av noen som fornyet ekteskapsløftene sine 

 

Håper at det ikke er kroppen min så lurer meg. Er jo veldig redd for å oppleve SA/MA igjen og kjenner det er vanskelig å ha troa på at det går denne gangen   Kanskje det ikke er meningen at jeg skal bli mamma? Prøver å holde meg langt vekke fra forum og terminklubber siden det gjør vondt å måtte melde seg ut igjen, så må bare beklage om det blir få oppdateringer her... 

Endret 23. august 2015 av Sapphira

[Gjest BeKind]

Sapphira

Skjønner godt at det føles skummelt å glede seg over den lille i magen helt enda, men jeg håper og tror (!!) at alt går bra for dere denne gangen.

Håper du får tidlig UL sånn at du får sett at alt er bra, om ikke er jeg enig i at dere bare blr bestille time selv. Når jeg blir gravid igjen etter denne tragiske MA prosessen er over kommer jeg også til å bestille time til tidlig UL om legen ikke henviser meg.

Det er godt å få bekreftet tidlig at alt virker okei, spesielt når du også er usikker på hvor mange uker du er på vei.

Men du har symptomer, og jeg håper du får slappet av etter en tidlig UL.

Heier på at spira deres klamrer seg fast denne gangen, og det tror jeg også

[Sapphira]

Takk for beroligende ord Realistisk sett så tenker jeg jo at vi bare har vært maks uheldige og at det ikke er uvanlig med to aborter på rad, men så langt er jo erfaringen min med graviditet at det ikke resulterer i baby.. Og det er sårt, selv om jeg tenker at det kommer til å gå til slutt. Jeg orker ikke glede meg for tidlig, men klarer jo ikke å slutte å tenke på det heller. Tenk om, liksom Håper virkelig at jeg får litt ro i sjelen etter tidlig UL, tror nok ikke jeg klarer å roe meg ned før det 

[Sjela]

Ååh, så mange fine symptomer! Jeg er sikker på at dette kommer til å gå bra og at du får en liten mai-bebis

[Sapphira]

Ååh, så mange fine symptomer! Jeg er sikker på at dette kommer til å gå bra og at du får en liten mai-bebis

Tusen takk, det håper jeg også

 

Er skikkelig skuffet idag da legetimen min ble endret. Ikke bare det, men fikk ikke ny time før 14 sept! Var umulig å endre det med mindre det var hastetime, så jeg bestemte meg for å ta sakene i mine egne hender, og har nå fått time til privat UL den 15 sept Det koster bare 600,-, så det kommer til å være godt investerte penger. Ville egentlig ha det før, men har bestemt meg for å prøve å slappe av litt. Hvis jeg følger "menstermin" (altså, teller første blødningsdagen i SA som første dag i syklus), så kommer jeg til å være ca 10 uker ved UL. Håper vi får se en frisk liten baby da Skulle det ende galt, så regner/håper jeg med at det skjer før... <----- Men det gidder jeg ikke tenke på nå Så nå krysser jeg fingrer og tær, og håper jeg får enda sterkere symptomer snart!

[Kakaoen]

Årg.. Så irriterende at du ikke får time før den tid. Sånt blir jeg skikkelig sur av

Du burde jo garantert få UL pga at du har mistet og at du ikke vet hvor langt du er på vei. Men det er definitivt verdt pengene for å få litt sjelefred

 

Det er jo flotte symptomer du har. Dette skal gå bra skal du se Husk å prøv å ikke bli stresset dersom de plutselig forsvinner litt, for det er normalt at de kommer og går

 

En MA er definitivt værst ja. Hvor langt var du på vei ved MAen? Jeg er snart 13 uker og kjenner enda litt frykt for en MA selv om gyn forrige uke sa at nå er sjansen så godt som null for at jeg mister.

Jeg heier på deg jeg altså

[Sapphira]

Årg.. Så irriterende at du ikke får time før den tid. Sånt blir jeg skikkelig sur av

Du burde jo garantert få UL pga at du har mistet og at du ikke vet hvor langt du er på vei. Men det er definitivt verdt pengene for å få litt sjelefred

 

Det er jo flotte symptomer du har. Dette skal gå bra skal du se Husk å prøv å ikke bli stresset dersom de plutselig forsvinner litt, for det er normalt at de kommer og går

 

En MA er definitivt værst ja. Hvor langt var du på vei ved MAen? Jeg er snart 13 uker og kjenner enda litt frykt for en MA selv om gyn forrige uke sa at nå er sjansen så godt som null for at jeg mister.

Jeg heier på deg jeg altså

 

Ja, det var ikke noe gøy Er i grunn veldig fornøyd med både legen og legekontoret, men dette irriterte meg grenseløst. Kontaktet en jordmor som jeg snakket med i første graviditeten, hun virker veldig koselig så jeg tror det blir bra med UL hos henne. Mistet forresten i uke 11 (10+3) den gangen. Jeg hadde en dårlig følelse helt fra starten av pga manglende symptomer, men håpte jo innerst inne at alt var fint.

 

Forstår at du har frykt for å oppleve MA igjen, men som gyn sa er sjansen lik null Selv tror jeg at jeg klarer å roe meg ned når (hvis) jeg kommer til uke 12, for det er jo ganske få som mister etter det. Takk for beroligende ord forresten, morsomt at du nevnte det med symptomer. Idag ble jeg bekymret fordi puppene var mindre ømme enn i går, men jammen kom det tilbake igjen 

[Kakaoen]

Vet du.. Når jeg hadde min MA i fjor så hadde jeg også en veldig dårlig magefølelse. Så det var ingen overraskelse da vi kom på UL og det ikke var noe liv. Glad jeg fant ut av det så tidlig som i uke 7-8

Denne gangen er magefølelsen mye bedre. Jeg kjøpte jo pokker meg søskenvogn når jeg var i uke 8  

 

Jeg har god tro på at alle gode ting er 3

La oss håpe de neste 3 ukene går kjempefort. Er jo totur denne ventetiden frem til uke 12

[kaffemor]

Sluttet fosteret og utvikle seg i uke 10+3 forrige gangen, eller var det da dere fant det ut? uff det er sent å få vite synes jeg. MA er min største skrekk nå.

Utrolig kjedelig at legetimen ble endret Det er så typisk!

[kaffemor]

Og jeg er enig med Kakaoen; alle gode ting er tre!

[Sapphira]

Sluttet fosteret og utvikle seg i uke 10+3 forrige gangen, eller var det da dere fant det ut? uff det er sent å få vite synes jeg. MA er min største skrekk nå.

Utrolig kjedelig at legetimen ble endret Det er så typisk!

 

Offda, vil ikke skremme deg Jeg begynte å blø på dagen 10+3, men fosteret hadde sluttet å utvikle seg i uke 5-6. Hadde veldig dårlig følelse, og ser at mange som har MA opplever det. Null symptomer også. Var nok bare veldig uheldig. Det er vanskelig å roe seg helt ned før UL, men tror neppe du har noe å bekymre deg for. Nå er det vel UL snart?

[LilleMy1989]

woooow!!! Hurra  Så fantastisk!

Skjønner veldig godt at du er litt tilbakeholden og bekymret nå, men det går heeelt sikkert bra Det er jo faktisk ikke uvanlig å miste flere ganger så det betyr ikke at det kommer til å skje igjen

 

GRATULERER 

[Sapphira]

woooow!!! Hurra  Så fantastisk!

Skjønner veldig godt at du er litt tilbakeholden og bekymret nå, men det går heeelt sikkert bra Det er jo faktisk ikke uvanlig å miste flere ganger så det betyr ikke at det kommer til å skje igjen

 

GRATULERER 

Takk for det Håper alle gode ting er tre for begge oss

 

---

 

Guess what, folkens? Jeg ringte til legekontoret igjen idag og fikk en ny time! Sekretæren var ikke så veldig hjelpsom i begynnelsen og sa det var lang ventetid, men når jeg fortalte hvorfor jeg ville ha timen (redd for at det ikke er liv, har gjennomgått to aborter på kort tid, blir engstelig av å vente så lenge, etc) skiftet hun tone med en gang. Nå er det ny legetime på fredag 

 

Ellers har jeg hatt litt mindre symptomer de siste to dagene og det skremmer meg jo litt  Murringene er borte nå, men jeg føler meg litt uggen i blant. Er også ganske emosjonell/hormonell, men vet ikke om det er pga graviditeten eller om det bare er sånn jeg vanligvis er   I tillegg har jeg fått litt dårlig hud.. Men that's it, tror jeg. Skulle aldri trodd at jeg kom til å ønske meg kvalme, men det gjør jeg altså. Har jo ganske dårlige erfaringer med "ingen symptomer" fra før 

 

Jo, og siden jeg var i det negative hjørnet i går leste jeg litt om habituell abort --Ikke les om du blir deprimert av statistikk, som jeg gjør!  --

 

Sjansen for å oppleve tre ufrivillige aborter på rad er 34%, men rammer vanligvis bare 1% av parene som prøver å få barn. Sist, men ikke minst, 5% av alle prøvende par opplever to aborter på rad. Om du har mistet to ganger på rad og ikke har barn fra før, er sannsynligheten for at det tredje svangerskapet ender vellykket 60%.

 

Føler egentlig at sambo og jeg bare har hatt max uflaks, men er jo litt redd for at noe er galt med meg   Vet ikke hva jeg skal gjøre om denne graviditeten også ender med abort, for kjenner at det tærer på psyken min. Sorry for all negativiteten her altså, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre av meg..... 

Endret 26. august 2015 av Sapphira

[fridr]

Sapphira, vet AKKURAT hvordan du føler det nå. Har også lest på den sida... Vi velger å hoppe av i svingen for tida. Orker faktisk ikke tanken på bli gravid igjen. Akkurat nå er jeg på et punkt der jeg er usikker på om jeg faktisk vil ha barn i det hele tatt... Får se om det endrer seg etterhvert.

[Sapphira]

Sapphira, vet AKKURAT hvordan du føler det nå. Har også lest på den sida... Vi velger å hoppe av i svingen for tida. Orker faktisk ikke tanken på bli gravid igjen. Akkurat nå er jeg på et punkt der jeg er usikker på om jeg faktisk vil ha barn i det hele tatt... Får se om det endrer seg etterhvert.

fridr   Jeg sa til mannen at hvis vi mister denne gangen så begynner jeg på prevensjon igjen, for da tror jeg virkelig ikke at jeg kommer til å takle det. Skammer meg litt, for klarer ikke å glede meg over graviditeten i det hele tatt og angrer litt på at vi ikke ventet slik som vi hadde planlagt Bekymrer meg over hver minste ting og klarer ikke å slutte å tenke på det.

 

Jeg er glad du forstår... Føler meg litt utafor siden jeg føler alle andre gravide jeg kjenner "får det til" på første forsøk. Det unner jeg dem selvfølgelig, men synes det er urettferdig at veien vår må være så lang og hard 

 

Tror forresten at grunnen til at jeg er så nedfor idag er at mannen hadde en "reality check" igår. Han kom hjem fra jobb, satte seg ned i sofaen og drakk to glass med whisky. På en tirsdag! Det var tydelig at han var nedbrutt og han sa selv at han ble deprimert av å tenke på at jeg er gravid igjen. Utenom det sa han veldig lite, men handlingene hans sier igrunn mer enn ord. Jeg var trist for at jeg ikke kunne trøste han og vet at han føler det likt. Sov veldig dårlig inatt pga det.

 

*Sukk*, det er vel bare tiden som kan fortelle hvordan dette skal gå. Håper jeg er mer positiv i morgen, men kjenner at jeg trenger å deppe litt idag. Dette er jammen ikke lett