Kaffemor og lillemann

[kaffemor]

Fødselshistorien:

Lørdag kveld begynte jeg å føle meg veldig kvalm. Det var såpass at jeg måtte konsentrere meg for å ikke kaste opp, og jeg ble litt redd for at jeg hadde fått omgangssyken. Vi gikk å la oss, og jeg sovnet rundt klokken 02. 

Klokken 03:20 våkner jeg av at det er vått i hele sengen rundt meg. Først tenker jeg at jeg har tisset, men skjønner raskt at vannet har gått. Jeg hopper ut av sengen, og vannet forsetter å renne. Vekker samboer, som spretter opp helt vill i blikket  Han begynner å rydde på kjøkkenet (??  ) mens jeg ringer føden. Fostervannet var da helt klart og fint og vi avtaler derfor at jeg skal komme inn på kontroll klokken 11 dagen etter, så fremst ikke riene kommer og blir regelmessige innen det. Jeg tar meg en dusj, tar på det største bindet jeg finner og går å legger meg. Har ikke sjangs til å få sove, ser et par episoder med friends på ipaden, og slumrer såvidt i en times tid. 

Klokken 08 står jeg opp og ser da at Fostervannet har en litt gulaktig farge. Det er såpass svakt at jeg tenker at det bare har kommet litt utflod i tillegg, men jeg ringer føden for sikkerhetsskyld. De ville ha meg inn på kontroll straks. 

Inn på Ullevål, og jordmor sjekker bindet og konstanterer misfarget fostervann. Vi får derfor beskjed om at fødselen må settes igang, siden ikke riene har kommet. Vi blir derfor innlagt og jeg får en modningspille. Deler rom med en annen dame som er kommet litt lengre i prosessen enn meg, og har besøk av mann og søster. Litt kjipt når legen undersøker meg og de sitter bare på andre siden av et forheng  

Etter at modningspillen er satt (AU!!!), får jeg beskjed om å ligge stille i en time, for så å bevege meg så mye jeg kan. Etter en time går jeg derfor for å finne meg noe mat. Når jeg står i spiserommet på barsel merker jeg at det bare fosser ut vann. Må løpe tilbake på rommet og det bare fortsetter og fortsetter. Og det er mer misfarget nå enn det det var tidligere. Det viser seg at modningspillen falt ut, så ny pille blir satt. Med tilhørende ny undersøkelse av åpning/modning. De undersøkelsene var fryktelig vonde! Deretter skjer det samme igjen. Modningspillen detter ut før den rekker å fungere. Fryktelig frustrerende og klokken har nå blitt rundt klokken 18. Jeg begynner å kjenne på frykten for at ting ikke kommer i gang før kvelden og at samboer derfor må reise hjem. Livredd for det, og klarer ikke tanken på å ligge der alene. Det uttrykket i ansiktet på han også, når jeg fortalte at om ikke fødselen var i gang måtte han dra hjem klokken 22, var helt forferdelig også. Han så utrolig lei seg og fortvilet ut  

Hun jeg deler rom med kommer heldigvis så langt at hun blir flyttet over på fødestue. Samboer får derfor bli over natten  Stor glede! Når jeg legger meg for natten har jeg fått totalt 4 modningspiller, men ingen rier. Jeg er sliten psykisk av alle undersøkelsene, synes de var fryktelig vonde og slitsomme. Venter og venter på riene.. 

Natten går og jeg sover lite. Begynner å få til tider vonde tak i magen, men ikke noe voldsomme greier. Klokken 05:00 sjekker jordmor meg, og sier jeg har nesten 3 cm åpning, så noe skjer i hvertfall! Jeg har nesten konstant CTG siden jeg ble innlagt, og merker at det begynner å tære litt på det også. Begynner å bli veldig øm på de stedene de fester den, samtidig som jeg begynner å bli veldig lei av å lekke fostervann. 

Klokken 07:00 har takene blitt såpass vonde at vi blir flyttet over på fødestue  Hurra!! 

Riene begynner nå å bli veldig vonde. Jordmor sjekker åpning litt over klokken 07 og jeg har da 3-4 cm åpning. Riene kommer nå som kastet på meg, og jordmor foreslår epidural. Jeg sier nei og vil prøve uten, men har ingen pauser mellom riene nå. Jeg får prøve en smertelindringsmetode jeg ikke har hørt om før, husker ikke hva det heter, men innebar å feste noen elektroder på ryggen, som ga meg små støt. Det kunne justeres ganske kraftig opp på riene, slik at det lindret korsryggen og avledet litt på riene. Dette synes jeg funket veldig bra i en periode. 

Nå var klokken rundt 07:30 og ting ble veldig intenst. Riene kom uten pause, og var helt sinnsykt vonde. Jeg mistet kontrollen totalt og klarte ikke ligge i ro. Jordmor ville sjekke åpningen min igjen, men hun fikk det ikke til fordi jeg aldri hadde pause fra riene og derfor ikke klarte å ligge stille lenge nok. Hun sa da at hun bestilte epidural og at jeg ikke hadde noe valg  Jeg bare nikket og skjønte at hun hadde rett. Dette gikk ikke mer. Hun sa at dette kunne ta såpass mange timer, og at kroppen min rett og slett ikke ville taklet disse smertene så lenge uten å få hvile. Anestesilegen kom i løpet av 10 min, og satte epiduralen. Det var nå også vaktbytte, så fikk ny jordmor. 

Epiduralen var himmel! Ble heelt slapp i kroppen - endelig fikk den litt hvile! Samboer skrelte en appelsin til meg, og den smakte så fantastisk nydelig. Husker jeg fikk skikkelig dårlig samvittighet for at jeg ikke spurte om jordmor ville ha  Følte meg litt frekk- men den var så god også visste jeg at vi bare hadde en  Etter epiduralen fikk jeg slappet av en liten stund, og litt før klokken ni var det tid for å sjekke åpning. Jeg ønsket å gå å tisse før hun sjekket, så gikk på do. Da jeg satt på do fikk jeg voldsom trang til å presse. Trodde jeg måtte bæsje og sa det til de andre. Om det var greit. Jordmor sa at det nå skulle bli spennende å sjekke åpning, og at vi ev kunne sette klyster etter det. Jeg prøvde å presse litt for å sjekke om jeg måtte bæsje, men skjønte at her var det noe annet.. 

Klokken 09 sjekket jordmor åpningen og den var nå 9 cm! Jeg hadde voldsomt pressetrang, og gikk nå inn i den vanskeligste fasen av fødselen. Jeg fikk ikke lov til å presse, riene kom som kastet på meg og jeg hadde ikke lenger noe hjelp i epiduralen. Trodde flere ganger at jeg kom til å stryke med, og det var voldsomt frustrerende å ikke kunne presse når det eneste kroppen ville var å nettopp presse. Synes dette var en uutholdelig tid. Etterhvert klarte jeg ikke å ikke presse, så måtte presse litt selv om jeg ikke fikk lov  

Jeg husker ikke helt når jeg endelig fikk lov til å presse, men plutselig var det kommet inn en lege og barnepleier i tillegg til jordmoren. Jeg pressa og pressa og pressa. Jeg trodde det tok veldig lang tid, og hadde inntrykk av at han satt fast eller noe. Ble livredd for at det nå skulle ende med keisersnitt. De hadde festet elektroder til hodet hans for å hele tiden følge med på at han hadde det bra. Realiteten var at dette gikk voldsomt fort, de sa visst det også, men det fikk ikke jeg med meg  Plutselig sa de at nå var det bare en press igjen til han var ute, og at på neste rie måtte jeg presse alt jeg kunne. Jeg som hadde hatt ustanselige rier siden klokken 07 fikk plutselig en pause.. Utrolig dårlig timing av kroppen!!! Da ble lillemann slapp og viste tegn til å ikke ha det bra, så de tok frem sugekoppen. De turte ikke å vente på rien min. 

Lille J ble tatt med Kiwikopp (vakuum) og var ute klokken 10:12. Han hadde veldig kort navlesnor, så de måtte klippe den med en gang før han kom på brystet mitt. Husker jeg prøvde å løfte meg opp for å se mellom beina mine der de holdt på, for å se på han. Han gråt heldigvis med en gang, så jeg visste at han hadde det bra. 

Endelig ble han lagt opp på brystet mitt! Der lå vi og tittet på hverandre, litt i sjokk alle tre egentlig. Han ble lagt ved puppen min etterhvert og var veldig interessert. Han fikk skryt for å være våken og tilstede av jordmor og barnepleier. 

Jeg ble klippet i forbindelse med vakumet, og måtte derfor sy. Legen begynte med det ganske raskt etter at J ble lagt på brystet mitt. Husker jeg synes det var voldsomt irriterende at hun skulle holde på med de vonde greiene der når jeg skulle kose på gutten min  

Etter ca to timer gikk samboer og barnepleier for å vaske, veie og måle han. De var borte i kanskje 15 minutter, noe jeg følte som en evighet. Hele kroppen min lengtet etter den lille, perfekte gutten min. Jeg var fortsatt koblet til masse ledninger, og hadde det ikke vært for dem hadde jeg sikkert gått for å lete etter dem  

Det var nå egentlig dags for å flytte over på pasienthotellet. Dessverre var formen min ganske dårlig, var ekstremt svimmel og hadde synsforstyrrelser, så fikk ikke lov til det. Nok en gang ble jeg redd for at samboer måtte dra hjem på natten. Prøvde å late som om jeg var i fin form, men da gikk jeg i bakken  Klarte ikke å skjule det gitt. Heldigvis ble formen min bedre etter en times søvn. Nå var det temperaturen til lillemann som var problemet. Han var litt kald  Vi jobba på for å øke temperaturen hans, og rett før klokken 22 fikk vi endelig bli overført til hotellet  

Jeg var i utgangspunktet ikke redd for å føde, men må innrømme at det var tøffere enn jeg hadde forestilt meg. Det var så intenst og følte at kroppen min ikke samarbeidet med meg. Alle de andre synes fødselen gikk kjempe bra, at jeg var flink og at det gikk raskt. For min del synes jeg den gikk for raskt, jeg fikk ikke vært tilstede i opplevelsen, alt var bare vondt, uutholdelig og skremmende. 

Heldigvis fikk jeg verdens beste premie for det hele  Han er virkelig den søteste jeg noen gang har sett. Lille gutten vår  

[Gjest Grastusta]

Oi, det hørtes intenst og litt voldsomt ut! Men som du sier, nå har du verdens beste premie  

[Shinigami]

Skjønner at det ble en slitsom fødsel ja :/  Også synes jeg skikkelig synd på deg som ikke fikk presse når pressetrangen kom. Det var godt at det gikk fort tilslutt da det endelig kom igang, selvom du skulle ønske at det ikke gikk så fort da.

Det viktigste er at J kom seg ut og at han har det bra nå  Får håpe at du får de vonde opplevelsene fra fødselen litt på avstand etterhvert. Nå er det bare å kose seg med baby

[Favole]

Så fint å få lese fødselshistorien din! Det gikk jo virkelig fort når det først satte i gang, kan bare tenke meg til hvor heftig det må ha føltes. Heldigvis at man får verdens fineste premie etter å ha vært gjennom noe så krevende  Håper du får snakket godt ut om fødselen om behovet er der  Kos deg masse med den lille gutten din  

[lille_frosk]

Takk for fødselshistorien! Så leit at du følte det gikk for fort og ble for intenst til at du klarte å være tilstede i opplevelsen. Jeg skjønner godt de følelsene du sitter med der, har mange av de samme selv ... Jeg tror det er veldig lurt å snakke om fødselen så mye du har behov for, da får du på en måte mer og mer eierforhold til den selv også. Jeg merker i alle fall det, at opplevelsen føles mer "min" nå enn den gjorde de første ukene - da var det mer som noe som hadde skjedd med meg. Men heldigvis er premien fantastisk! Jeg håper formen din er stadig stigende, og at dere koser dere masse!!  

[Gjest Tekola]

Så flott historie! Det er neimen ikke to fødsler som er like! Husker spesielt fødselen med sistemann, det å ikke få lov til å presse, når hele kroppen sier noe annet, guri, det er en følelse uten like  

 

[juliane]

 Jeg hadde også en kort og intens fødsel som jeg knapt følte jeg var tilstede. Rakk knapt en slurk vann mellom riene, og nå seks mnd senere husker jeg nesten ingenting. Men jeg husker hvor sinnsykt vanskelig det var å ikke presse mens hele kroppen befalte meg å presse på!  

[Mynona]

Så spennende å lese historien din. 

Hvordan er formen din nå da? 

[kaffemor]

Den 24. mars 2016 at 18.07, lille_frosk skrev:

Så fint å høre fra deg, og så gjenkjennelig dette innlegget var på så mange måter Kaffemor. Du beskriver så godt de følelsene jeg har hatt også, både på godt og vondt. Den ammingen altså, det er virkelig ikke bare enkelt, og det å ha mye melk er faktisk ikke bare-bare. Har hatt litt trøbbel med det her, at det blir så mye melk at hun blir litt "overveldet", og det resulterer i kaving ved puppen og frustrert baby. Sjekket det opp på ammehjelpen og fant en lang artikkel som beskrev det veldig godt, men det hjalp seg veldig her da jeg håndmelket ut endel før jeg la henne til i en periode. Må det enda hvis det er en stund siden siste amming (dvs, hvis det har gått fulle tre timer ca). Det er jo ikke sikkert det er relevant for deg i det hele tatt da, men uansett så er det i alle fall mye vanligere å ha startvansker med ammingen enn det er å ikke ha det! At noe SÅ naturlig skal være SÅ POKKERS VANSKELIG er utenfor min fatteevne altså ... Du har min fulle medfølelse. 

Så godt å høre at samboeren din er så tilstedeværende og god nå! Min er også bleiesjef (jeg skifter nesten aldri bleier så lenge han er hjemme), og det er utrolig deilig og viktig å føle at man er et team. Godt for gutta også tenker jeg, når de har konkrete oppgaver som er "deres" er det jo også mye enklere å virkelig føle at man er viktig og har en funksjon tror jeg? Jeg hører jo stadig vekk om menn som føler seg til overs og lite til nytte - det gjelder i alle fall ikke her!

Dette ble jo altfor langt, men det var så fint å høre fra deg - har tenkt mye på dere, og det er godt å høre at dere har det bra sammen! (Og du? Snakk om fødselen, og ta imot muligheten til å snakke med en jordmor om det hvis du ønsker. Jeg tviholdt på at det var en god opplevelse fordi jeg ikke umiddelbart følte så mye rundt det, og jeg fikk meg egentlig en liten smell etter et par uker da det sank inn at det faktisk ikke hadde vært en veldig ok opplevelse likevel. Bedre å snakke om det med en gang!). 

Jaa denne ammingen altså. Synes det er litt underkommunisert hvor vanskelig det kan være.. Ofte hører man kun om de som sliter fordi de ikke har nok melk. Men det er så mange andre måter å slite på også. Og det er så utrolig frustrerende til tider! Med sulten baby som kaver på puppen, melk overalt, og både baby og mor som griner  

Jaa håndmelking funker også som oftest her også. Han har en favorittpupp som begynner å gå seg til nå. Fortsatt mye kaving, men synes det blir oftere og oftere at han tar den greit. Den andre puppen pumper jeg nå, har ikke sjangs til at han tar den :/ Prøver og prøver da, vil ikke gi opp enda. Håper han etterhvert liker den også  

Jeg tror absolutt jeg må snakke med jordmor om fødselen.. Hun skal komme på hjemmebesøk en dag etter påske, så tenkte jeg skulle ta det opp med henne da  

Godt å høre at du også har en bleiesjef hjemme  Og jeg er helt enig, tror disse gutta har godt av å ha en oppgave som er deres.. Tror de lett kan føle seg litt tilsidesatt og overflødig i denne perioden. Her deler vi 50/50 alt, og det er veldig deilig. Jeg får vel ta mer av nattevåken når han begynner på jobb, men foreløpig er det veldig godt å dele på nettene! 

Den 24. mars 2016 at 19.07, murray skrev:

Så bra dere koser dere! Amming er et sabla styr til å begynne med. Jeg satt og skreik i sofaen her flere ganger, hadde en veldig vond utdrivningsrefleks som takk og lov ga seg etter hvert. Men det er verdt det altså, det går seg til og det er så utrolig praktisk å alltid ha maten klar når baby er sulten.

Gratulerer igjen med lille J  Gleder meg til å lese fødselshistorien din. Selv er det mange timer av min egen fødsel som bare er borte.. Var jo så vondt og man er helt i sin egen verden når det står på som verst. Håper alt går bra med deg nå!

Uff ja amming er noe herk til tider. Men jeg har veldig lyst til å få det til, så håper virkelig det fungerer etterhvert.. 

Og tusen takk  

Den 24. mars 2016 at 20.09, Shinigami skrev:

Så godt å være hjemme igjen Det at han ikke sover om natta kan være slitsomt, men det blir bedre

Det høres ut som du har fått en bedre start på amming og vekta til baby enn meg iallfall. Det løste seg jo for meg, så da er jeg sikker på at det løser seg for deg og

Når det gjelder harde og sprengte puppe som baby ikke får et bra sugetak på, så kan du prøve cottermangrepet eller håndmelke. Men dere finner ut av hva som fungerer best  

Gleder meg til å lese fødselshistorien din  Elsker å lese historier. 

Jeg får ikke helt til cottermangrepet, men funker fint at samboer håndmelker. Klarer det ikke selv, det gjør så vondt  Har også begynt å pumpe den venstre puppen, da det begynte å bli noen skumle klumper jeg ikke fikk vekk med håndmelking, også nekter J å die fra den. 

Håper jeg også får det til etterhvert! Når løste det seg for deg? 

Den 24. mars 2016 at 21.51, LilleMy1989 skrev:

Håper du får skrevet ned historien og legger den ut  Vil gjerne lese  

Så godt å komme hjem, og at mannen og du er et så bra team  Kos dere i boblen

Veldig deilig å være hjemme  

Den 25. mars 2016 at 17.17, Grastusta skrev:

Oi, det hørtes intenst og litt voldsomt ut! Men som du sier, nå har du verdens beste premie  

Det er sant! Det er jo veldig veldig verdt det  

Den 25. mars 2016 at 17.26, Shinigami skrev:

Skjønner at det ble en slitsom fødsel ja :/  Også synes jeg skikkelig synd på deg som ikke fikk presse når pressetrangen kom. Det var godt at det gikk fort tilslutt da det endelig kom igang, selvom du skulle ønske at det ikke gikk så fort da.

Det viktigste er at J kom seg ut og at han har det bra nå  Får håpe at du får de vonde opplevelsene fra fødselen litt på avstand etterhvert. Nå er det bare å kose seg med baby

Uff ja, den følelsen når kroppen skriker etter å presse, men du får ikke lov  

Det viktigste er jo at alt gikk fint, og at lille J ikke ble for stresset. Også er det jo verdt det ja - man får jo verdens beste premie etterpå  

[kaffemor]

Den 25. mars 2016 at 19.53, Favole skrev:

Så fint å få lese fødselshistorien din! Det gikk jo virkelig fort når det først satte i gang, kan bare tenke meg til hvor heftig det må ha føltes. Heldigvis at man får verdens fineste premie etter å ha vært gjennom noe så krevende  Håper du får snakket godt ut om fødselen om behovet er der  Kos deg masse med den lille gutten din  

Ja, tenk at det gikk så fort!  Var så forberedt på å holde på i minst 8 timer  og kunne prøve badekar som smertelindring etc. Men det ble det ikke tid til gitt  

Tusen takk  Vi koser oss masse  

Den 26. mars 2016 at 11.34, lille_frosk skrev:

Takk for fødselshistorien! Så leit at du følte det gikk for fort og ble for intenst til at du klarte å være tilstede i opplevelsen. Jeg skjønner godt de følelsene du sitter med der, har mange av de samme selv ... Jeg tror det er veldig lurt å snakke om fødselen så mye du har behov for, da får du på en måte mer og mer eierforhold til den selv også. Jeg merker i alle fall det, at opplevelsen føles mer "min" nå enn den gjorde de første ukene - da var det mer som noe som hadde skjedd med meg. Men heldigvis er premien fantastisk! Jeg håper formen din er stadig stigende, og at dere koser dere masse!!  

Ja, føler litt det samme.. At det ikke er min opplevelse, men noe som bare har skjedd. Håper det hjelper å snakke med jordmor om det  

Formen min er heldigvis mye bedre  

21 timer siden, Tekola skrev:

Så flott historie! Det er neimen ikke to fødsler som er like! Husker spesielt fødselen med sistemann, det å ikke få lov til å presse, når hele kroppen sier noe annet, guri, det er en følelse uten like  

 

Uff ja, den følelsen håper jeg at jeg aldri opplever igjen  

15 timer siden, juliane skrev:

 Jeg hadde også en kort og intens fødsel som jeg knapt følte jeg var tilstede. Rakk knapt en slurk vann mellom riene, og nå seks mnd senere husker jeg nesten ingenting. Men jeg husker hvor sinnsykt vanskelig det var å ikke presse mens hele kroppen befalte meg å presse på!  

Ja skjønner ikke hvorfor kroppen skal holde på sånn altså  hvorfor befaler den oss om å presse når man ikke skal det?  

15 timer siden, Mynona skrev:

Så spennende å lese historien din. 

Hvordan er formen din nå da? 

Formen er heldigvis mye bedre  Vi koser oss masse, minus dette ammestyret. Men det går fremover det også, så håper virkelig det går seg til snart  

[murray]

Så tøff fødsel du hadde - høres lurt ut å prate med noen. Jeg er evig glad jeg hadde gode pauser mellom riene mine, for det var veldig vondt. Stormrier som du opplevde hadde jeg ikke taklet, bra du fikk smertestillende til slutt.

Hvordan går nettene? 

[kaffemor]

Ja, litt det også. Jeg følte jeg ikke taklet det  Ingen god følelse! 

Nettene går.. Greit. Han sover lite på natten. Er et eller annet som skjer når vi går for å legge oss. Da blir han plutselig lys våken og begynner bare å skrike når han legges ned. Uansett om det er oppå oss eller i nestet mellom oss i sengen, eller i bedsidecriben. De siste nettene har han sovnet i 03 tiden da, noe som er fremskritt  Da har han sovet til rundt kl 06 for så å spise litt og så sove litt til  Natten i natt var ganske så bra synes jeg  Men gruer meg til samboer begynner på jobb igjen og jeg da må ta hele nattevakten  Nå deler vi det opp, noe som fungerer ganske bra. 

---

I dag er lillefis 1 uke gammel  Tiden går så utrolig fort! Dagene bare flyr avgårde  Vi øver oss på amming, pumper, koser, sover og om vi husker på det - får i oss litt mat vi voksne også. 

Synes allerede at han begynner å ha litt mer våkenperioder der han er mer tilstede. Får sett mer av øynene hans nå, de er så fiine  

På lørdag dristet vi oss ut på den første trilleturen. Bare en kort tur ned på butikken, hente en pakke på posten og kjøpe med en kaffe. Det var utrolig stas å trille rundt på han, og jeg var livredd for at han skulle begynne å gråte midt på butikken  

Jeg har alltid tenkt mitt når folk sier de glemmer å spise selv med en liten bebis i hus. Har alltid tenkt at det aldri kom til å skje med meg, jeg er jo så avhengig av mat, og blir så dårlig om jeg ikke får i meg nok mat. Gjett hvem som plutselig kommer på klokken 21:30 at vi ikke har spist siden frokost?  

 

[Shinigami]

Han kommer til å sove mer om natta etterhvert  Dere må bare være tålmodige så lenge.

Og er lett å glemme å spise ja, men er viktig å spise når du ammer. Pass på å drikke masse i det minste. Blir lettere å huske å spise etterhvert når man får litt mer rutine på dagene og når man kjenner baby litt bedre

[kaffemor]

Det å drikke glemmer jeg heldigvis ikke  Blir veldig tørst av å amme! Helt avhengig av vannflasken min  

Gleder meg til å få litt mer rutine ja, akkurat nå er det bare kaos  Fantistisk, men kaos! 

[kaffemor]

Jeg MÅ bare skryte av personellet på Ullevål forresten! Har hørt så mye diverse generelt om kjipe jordmødre, men jeg har bare gode erfaringer. Møtte kanskje 15 jordmødre mens jeg var der, og alle sammen var virkelig helt nydelige. Jeg elsker jordmødre  Så snille, hjelpsomme og kompetente! Barnepleierne også - skikkelig flinke folk  

Så ja.. Ullevål anbefales altså! Jeg har i hvertfall kun gode erfaringer  

[Favole]

Den maten ja, herregud. I perioder hadde jeg på alarm for å huske å spise  Prøvde å konsekvent lage for mye middag som kunne varmes til lunsj dagen etter, lage til et fat med skiver om morgenen som stod klart i kjøleskapet og slike små ting. Det hjalp litt i verste ørska å bare ha maten klar i det minste. 

Håper det ikke blir like ille denne gangen siden jeg helst bør fore denne toåringen min passe jevnlig  

[Kokos]

2 timer siden, kaffemor skrev:

Jeg MÅ bare skryte av personellet på Ullevål forresten! Har hørt så mye diverse generelt om kjipe jordmødre, men jeg har bare gode erfaringer. Møtte kanskje 15 jordmødre mens jeg var der, og alle sammen var virkelig helt nydelige. Jeg elsker jordmødre  Så snille, hjelpsomme og kompetente! Barnepleierne også - skikkelig flinke folk  

Så ja.. Ullevål anbefales altså! Jeg har i hvertfall kun gode erfaringer  

Helt enig etter mine 3, snart 4!, uker på Ullevål! Jordmoren jeg hadde første natten da vi overnattet på Føden var en helt (har lyst til å skrive takkekort til henne!), og de som jobber her på observasjonsposten er bare supersøte, snille, trygge og gode på hver sin måte.  Godt du fikk gode erfaringer du også!

Fødselen hørtes tøff ut og du må gi deg selv litt cred! En fødsel ER jo helt jævlig (sies det, jeg har ikke prøvd.. enda, men tviler ikke et sekund), men du fikset det jo som bare det.  At det føles overveldende bare 1 uke etterpå vil jeg tro er veldig naturlig. Når du får snakket litt om det og får det mer på avstand så blir det sikkert litt ryddigere i hodet også.  Jeg har jo ikke peiling, men synes i hvert fall det hørtes ut som du kom deg gjennom en tøff fødsel på imponerende vis.

Deilig at dere koser dere litt også midt oppi alt styret med amming, nye rutiner og en ny verden. Husk at det bare har bare gått noen få dager, dette kommer til å gå seg til og bli så fint. Du er flink! 

[Gjest Tekola]

Jeg hadde matpakke i kjøleskapet med Vesla

Synes de første seks ukene er rimelig kaotiske mtp. mønster og rutiner uansett! Det var litt bedre med nummer to, for da hadde vi jo noen ting vi bare måtte få til mtp. eldstejenta, og jeg var også flinkere til å få i meg mat da, heiv i meg en skive når jeg gjorde det klart til henne. Men vi hadde flere runder i sjal på stuegulvet med nummer to, midt på natta. Dype knebøy, vugging og byssing  Og plutselig er de digre slamper på halvannet og tre som går og legger seg klokken syv og sover til neste dag! (Eller du sover ikke en hel natt igjen før de flytter ut, alt ettersom ) 

Det er så herlig når de begynner å være litt mer våkne!   Husker jeg i starten var litt "Jammen, nå er du våken, og ikke sulten eller koseklein eller må ha ny bleie.... Så.... hva skjer'a?" men det gikk seg til det og  

[Sjela]

Så koselig å lese om hverdagen med lille J Og ikke minst takk for at du delte fødselshistorien!

[Shinigami]

Glemte å svare på når ammingen gikk bedre for meg. Fra etter uke 6 en gang følte jeg at det løsna skikkelig og han har gått bra opp i vekt. Amminga fungerer fortsatt ikke perfekt da. Han har også en favorittpupp og kan bli veldig sint når jeg legger han ved feil pupp innimellom. Men han går opp i vekt og virker fornøyd nå