LoveTrain og LilleToget

[LoveTrain]

3 minutter siden, Sisti skrev:

Ja. Men utenom den svimmelheten hadde jeg ingen symptomer før i uke 6/7, og selv da var det liiiite symptomer. Selv om jeg ble overstimulert! 

Ville forsøkt å ikke bekymre deg for tid for UL - klinikken kan dette veldig godt! Jeg måtte ha to UL før klarsignal for uttak. Det er egentlig ikke før etter eggløsningssprøyte man blir overstimulert, men man ser om det er i fare for å skje på ul før det. Det så de hos meg, og jeg fikk dermed beskjed om å ta en annen sprøyte enn eggløsningssprøyte før ul. Dum som jeg var googlet jeg denne, og så at den ble brukt for å FORHINDRE eggløsning. Jeg bare wtf? Må jo ha eggløsning før uttak? Så jeg kontaktet klinikken, og de kunne fortelle at ved riktig dose ville disse sprøytene gi eggløsning. Og det funka jo tydeligvis! Så de vet hva de gjør. Jeg ble jo overstimulert likevel, men med vanlig eggløsningssprøyte (Ovitrelle) hadde kroppen sikkert gått helt bananas. Det er ikke farlig å bli litt overstimulert. 

Ville hørt med klinikken om de kan henvise til det offentlige, ja. Mulig de svarer at det ikke er nødvendig, for du skal jo bli gravid nå. De er skikkelige optimister.

 

Takk for oppklarende innlegg! Og så kjekt at det ble graviditet ut av det =D Da forsøker jeg å senke skuldrene litt og ikke overdramatisere alt. Også greit å vite at de kan justere hvis man er overstimulert.. Jeg har jo virkelig ikke snøring på hva jeg driver med her. Hver gang jeg googler blir jeg i tillegg skremt så jeg har bare gitt det litt opp. 
Tror du klinikken kan henvise direkte? Eller må det via fastlege? Hausken på deg også sant? Han var jo superoptimist, vi var klare for å kjøpe 3-pk, men han mente at én skulle holde.

[Gjest Sisti]

28 minutter siden, LoveTrain skrev:

Takk for oppklarende innlegg! Og så kjekt at det ble graviditet ut av det =D Da forsøker jeg å senke skuldrene litt og ikke overdramatisere alt. Også greit å vite at de kan justere hvis man er overstimulert.. Jeg har jo virkelig ikke snøring på hva jeg driver med her. Hver gang jeg googler blir jeg i tillegg skremt så jeg har bare gitt det litt opp. 
Tror du klinikken kan henvise direkte? Eller må det via fastlege? Hausken på deg også sant? Han var jo superoptimist, vi var klare for å kjøpe 3-pk, men han mente at én skulle holde.

Jeg fikk henvisning til det offentlige fra privat gynekolog, så vil jo tro en privat gynekolog på Hausken er like "gyldig". Hausken på oss også ja, men vi var innom både offentlig og privat gynekolog før vi kom oss til Hausken. 

Bah, vi kjøpte jo 3 pk. Tror vi også hadde blitt "frarådet" det hadde vi diskutert det med legen, men akkurat den biten diskuterte vi med sykepleier, og hun hadde jo egentlig ikke peiling på status hos oss. Kunne spart 30 000.

Lykke til med eksamen da! Blir tøff førjulstid på deg i år! Håper det gir verdens beste julepresang. 

[miore]

Legger inn spor her! Morsomt at vi ligger ganske likt i løpya under dette forsøket. Jeg må bare si at det er HELT normalt at man kjenner stikkinger og prikkinger og blir ganske så oppblåst under sprøyteperioden uten at man trenger å være/bli overstimulert av den grunn. Men du bør kanskje trappe ned på løpingen (som vi diskuterte tidligere) om du merker veldig mye.

Jeg hadde heller ikke første UL før syklusdag 9 denne gangen. Tidligere forsøk har jeg hatt en på dag 6 også, men det går så sent med meg at de droppet den denne gangen Hvis du går Hausken, tror jeg de har som ganske standard prosedyre at første UL er på dag 9.

Mannen kaller forresten orgalutran for apemedisinen, apropos din orangutang-kommentar  

[Illy]

Den neste uka høres  tøff ut. Misunner deg ikke den statisitkken! Men du klarer nok dette Og husk å vær snill mot deg selv hver gang du har mulighet til det, for både skoleinnspurt og jobb og medisiner og tankene rundt forsøket på én gang er mye Jeg kjenner igjen noen av bekymringene, og jeg er heldig og nokså ferdig med skolen for i år (bortsett fra at jeg burde lese). Jeg prøver å tenke at jeg ikke kan forvente å prestere på topp på alt framover, særlig ikke når jeg begynner på progesteron, som jeg har erfart at jeg blir utrolig trøtt av. Når det gjelder de tunge løftene på jobb, så ville jeg tatt det opp med legen på klinikken din. Så sier han enten at det går helt fint så tidlig, og du kan slippe å bekymre deg, eller du kan få sykemelding om det er noen dager som er kritiske.

[LoveTrain]

På 9. desember 2016 den 8.04, Sisti skrev:

Jeg fikk henvisning til det offentlige fra privat gynekolog, så vil jo tro en privat gynekolog på Hausken er like "gyldig". Hausken på oss også ja, men vi var innom både offentlig og privat gynekolog før vi kom oss til Hausken. 

Bah, vi kjøpte jo 3 pk. Tror vi også hadde blitt "frarådet" det hadde vi diskutert det med legen, men akkurat den biten diskuterte vi med sykepleier, og hun hadde jo egentlig ikke peiling på status hos oss. Kunne spart 30 000.

Lykke til med eksamen da! Blir tøff førjulstid på deg i år! Håper det gir verdens beste julepresang. 

Du sier noe der ja, det må jo være gyldig fra dem også. Synd å bruke så mye mer enn nødvendig, men samtidig var det jo verdt det  hadde gladelig betalt ekstra hvis det kunne garantere oss et barn. Og slippe ventetid og flere runder med hormoner og tull.. 
Tusen takk! Satser på tidenes presang =)

På 9. desember 2016 den 8.40, miore skrev:

Legger inn spor her! Morsomt at vi ligger ganske likt i løpya under dette forsøket. Jeg må bare si at det er HELT normalt at man kjenner stikkinger og prikkinger og blir ganske så oppblåst under sprøyteperioden uten at man trenger å være/bli overstimulert av den grunn. Men du bør kanskje trappe ned på løpingen (som vi diskuterte tidligere) om du merker veldig mye.

Jeg hadde heller ikke første UL før syklusdag 9 denne gangen. Tidligere forsøk har jeg hatt en på dag 6 også, men det går så sent med meg at de droppet den denne gangen Hvis du går Hausken, tror jeg de har som ganske standard prosedyre at første UL er på dag 9.

Mannen kaller forresten orgalutran for apemedisinen, apropos din orangutang-kommentar  

Så kjekt!  Ja, det ble veldig likt nå som du dessverre måtte holde på enda lenger før uttak. Kan tenke meg det er sårt å vente og vente hele tiden, spesielt etter den lange høsten dere har hatt.  Håper julen gjør at tiden går litt fortere, og du har vel nok å henge fingrene i med en liten en hjemme  

Hmm, min UL blir på cd 10 da. Syns det var litt i seneste laget mtp at de ikke kjenner meg og hvordan jeg responderer på behandlingen. For å være helt ærlig tror jeg de utsatte timen for at legen skulle komme seg hjem litt tidligere, i og med at de driver og pendler der. Hadde opprinnelig time ganske sent på mandagen, altså dag 8. 

På 9. desember 2016 den 11.37, Illy skrev:

Den neste uka høres  tøff ut. Misunner deg ikke den statisitkken! Men du klarer nok dette Og husk å vær snill mot deg selv hver gang du har mulighet til det, for både skoleinnspurt og jobb og medisiner og tankene rundt forsøket på én gang er mye Jeg kjenner igjen noen av bekymringene, og jeg er heldig og nokså ferdig med skolen for i år (bortsett fra at jeg burde lese). Jeg prøver å tenke at jeg ikke kan forvente å prestere på topp på alt framover, særlig ikke når jeg begynner på progesteron, som jeg har erfart at jeg blir utrolig trøtt av. Når det gjelder de tunge løftene på jobb, så ville jeg tatt det opp med legen på klinikken din. Så sier han enten at det går helt fint så tidlig, og du kan slippe å bekymre deg, eller du kan få sykemelding om det er noen dager som er kritiske.

Takk for klem! Det trengs:) Eksamen ble levert etter 16timers siste innspurt, så jeg håper bare at det holdt til "bestått". Akkurat nå er det tankene som egentlig sliter mest på meg, og litt frustrasjon over mannens manglende forståelse for at jeg vil snakke om dette absolutt HELE tiden Han ønsker ikke å være så åpen om prosjektet vårt, så da er det ikke så mange å prate med for min del. Og han er skikkelig logsik mannemann, "vi vet jo ingenting før om noen uker uansett, tenk på noe annet i mellomtiden". Jaaha, lett å si!

Kan tenke meg det er deilig å ha skolen nesten unnagjort for i år! Enig i at det bare må prioriteres litt annerledes, er viktig å ta vare på seg selv i denne galskapen. Håper dere får full klaff med pergoforsøket, og at vi blir flere langtidsprøvere som endelig får premien vi fortjener  

Jeg tror nok jeg spør legen om sykemelding jeg. Lest på infosidene til flere klinikker at de anbefaler å unngå tunge løft de første dagene, så da ser jeg ingen grunn til å ta noen sjanser. 

 

------------

Ellers er det kroppslige symptomer på gang! Mye "ubehag" nederst i magen når jeg legger meg, og jeg våkner stadig av at jeg må endre stilling. Mens når jeg er i aktivitet så merker jeg lite til det. EL-slim er også i gang for fult, det er vel ikke så rart? Jeg pleier å få det 3-4 dager før eggløsning. Og i kveld starter jeg på injeksjonene som skal forhindre EL. Apropos injeksjoner - disse skal tas til omtrent samme tid hver kveld, og siden jeg jobber natt blir det på jobb for min del. Som resulterer i at jeg må snike meg unna midt i den travleste tiden, og jeg tror kollegaene mine lurer på om jeg har fått tidsinnstilt blære eller noe Vi er jo så få på jobb at det blir veldig tydelig når én forsvinner i fem - ti minutter akkurat når det koker på avdelingen. 

Jeg har også vært så lur å google litt i overkant mye. Noe som resulterer i bekymringer jeg ikke ante fantes en gang. Leste for eksempel om en som fikk ut 10 egg, men ingen ble befruktet. Altså, det hadde tatt knekken på meg totalt  På en side så skjønner jeg ikke hvordan dette ikke skal resultere i en graviditet, og på den annen side så virker tanken så fjern siden jeg aldri har vært i nærheten av å kjenne på gravidfølelsen - hvorfor skulle det plutselig gå liksom? 

[LoveTrain]

Da er vi på dag 10, og det er ultralyd om noen timer. Natten har vært preget av lite søvn, mye uro og dumme tanker. Kanskje det er hormonene som gjør det? Jeg håper det! Det er nok både fordeler og ulemper med å få et forsøk litt sånn plutselig tredd over hodet, men akkurat de siste dagene føler jeg mest på ulempene.. Jeg har nok ikke forberedt meg godt nok på den mentale påkjenningen, og jeg tar lett til tårene og føler meg mye alene og ensom. Mannen stakkars vet ikke helt hva godt han skal gjøre. Samtidig så jobber han jo fult, og vel så det, og har en nær slektning som er innlagt på sykehus, som han i disse dager har "hovedomsorg" for. Dette er da en voksen person, men på grunn av alle andres jobber og turnuser så er det kun min mann som er i samme by i disse dager, slik at det tærer på ham når all kontakt går via ham. Da hjelper det lite med en hormonell og ustabil kone hjemme, som krever litt (mye) oppmerksomhet. 

Som sagt, jeg føler meg temmelig ensom for tiden, og synes dette er mye tyngre enn jeg hadde trodd på forhånd. Det er så enormt altoppslukende, og utrolig skjørt hvis det ikke fungerer. Jeg har jo lest pilotfrue-bloggen de siste ukene, selv om jeg aldri vil innrømme det i den virkelige verden og jeg fikk meg en liten knekk da de testet negativt. Hallo i luken, liksom?! Men jeg kjente meg sånn igjen i håpet, og fallhøyden er enorm. Tenk så vondt når det i tillegg deles med hele Norge? huff...Hittil har jeg kun delt det med en venninne, og min søster. Sistnevnte viser skuffende lite forståelse og engasjement, men det kan være jeg som er hårsår for tiden? Jeg holder uansett klokelig kjeft, og satser på det blir bedre etterhvert. Men en sms fra tid til annen om hvordan det går hadde ikke gjort meg noe.. Kjenner jeg angrer på at jeg fortalte henne om forsøket. 

[miore]

Hormonklem til deg Jeg tror problemet er at de aller, aller fleste ikke helt klarer å sette seg inn i hvor altoppslukende et forsøk er, og at det faktisk er en ganske stor påkjenning både på kropp og sinn. Man investerer både penger, fysikk og psykisk kapasitet og bøtter og spann på dette her! En ting er de kroppslige påkjenningene, de skal man alltids takle, og om forsøket blir negativt har i alle fall jeg gått ganske fort tilbake til normalen igjen etterpå. Men all usikkerheten, ventingen, håpet og (om man er uheldig) skuffelsen er jo egentlig det verste. Selv er jeg veldig restriktiv når det gjelder hvem jeg deler det med, akkurat av den grunn. En ting er å dele det i ettertid, men mens vi holder på? Da holder jeg det stort sett for meg selv! På den andre siden er det jo deilig å få prate om det av og til. Jeg bruker KG som substitutt

[miore]

Er forresten veldig spent på hvordan undersøkelsen din gikk  

[LoveTrain]

1 time siden, miore skrev:

Er forresten veldig spent på hvordan undersøkelsen din gikk  

Jo, nå skal du høre.. neida, det gikk helt fint:) Legen virket fornøyd, men etter å ha lest din dagbok så syns jeg det hørtes ut som at eggposene mine var i minste laget. Hadde en på 17mm, to på 16mm, et par på 15mm, og resten var 11-14mm. Totalt 14 eggposer. Men så vidt jeg forstod bør de være over 15 eller? Hvor store var dine i dag? 

Uansett så blir det uttak på fredag morgen og innsett på mandag. Er SÅ spent! Herregud for en følelse.. tenk om det går veien da. Sykepleieren tippet vi kunne få ut 6-8 brukbare egg basert på disse tallene, men vi får nå se. Jeg hadde rikelig med eggløsningsslim, såpass at legen var overrasket og utbrøt at "her flommer det over jo"   Ikke at det har noen betydning nå, jeg tørker nok inn til mandag. Alt i alt, 10kg lettere, og ser veldig frem til å få overstått frihelgen! 

[LoveTrain]

3 timer siden, miore skrev:

Hormonklem til deg Jeg tror problemet er at de aller, aller fleste ikke helt klarer å sette seg inn i hvor altoppslukende et forsøk er, og at det faktisk er en ganske stor påkjenning både på kropp og sinn. Man investerer både penger, fysikk og psykisk kapasitet og bøtter og spann på dette her! En ting er de kroppslige påkjenningene, de skal man alltids takle, og om forsøket blir negativt har i alle fall jeg gått ganske fort tilbake til normalen igjen etterpå. Men all usikkerheten, ventingen, håpet og (om man er uheldig) skuffelsen er jo egentlig det verste. Selv er jeg veldig restriktiv når det gjelder hvem jeg deler det med, akkurat av den grunn. En ting er å dele det i ettertid, men mens vi holder på? Da holder jeg det stort sett for meg selv! På den andre siden er det jo deilig å få prate om det av og til. Jeg bruker KG som substitutt

Ja, det er jo en kjempepåkjenning. Mye større enn jeg hadde forventet, selv om jeg så langt har sluppet billig unna både bivirkninger og avvik fra planen. Så bra at du klarer å holde det for deg selv, jeg er ikke like flink  men min søster har sagt at hun gjerne vil bli gravid igjen, omtrent samtidig som meg hvis det skulle gå. Så jeg har på en måte forventet litt støtte der i gården, og delte det av den grunn. Og venninnen min er gravid og har vært gjennom flere SA selv, så det har føltes naturlig å snakke om hele prosessen. Har kanskje litt med at mannen min er så mannemann, og tenker ekstremt rasjonelt, at jeg har trengt litt kvinnelig emosjonell støtte. 

[miore]

1 time siden, LoveTrain skrev:

Jo, nå skal du høre.. neida, det gikk helt fint:) Legen virket fornøyd, men etter å ha lest din dagbok så syns jeg det hørtes ut som at eggposene mine var i minste laget. Hadde en på 17mm, to på 16mm, et par på 15mm, og resten var 11-14mm. Totalt 14 eggposer. Men så vidt jeg forstod bør de være over 15 eller? Hvor store var dine i dag? 

Uansett så blir det uttak på fredag morgen og innsett på mandag. Er SÅ spent! Herregud for en følelse.. tenk om det går veien da. Sykepleieren tippet vi kunne få ut 6-8 brukbare egg basert på disse tallene, men vi får nå se. Jeg hadde rikelig med eggløsningsslim, såpass at legen var overrasket og utbrøt at "her flommer det over jo"   Ikke at det har noen betydning nå, jeg tørker nok inn til mandag. Alt i alt, 10kg lettere, og ser veldig frem til å få overstått frihelgen! 

Hurra, så bra! Det skal jeg også, så da ender vi opp med nøyaktig lik timing i den laaange venteperioden etterpå! Klinikken min sier at man ofte får med en hel del av de mindre eggposene, for det er mange av dem som blomstrer opp veldig når man setter ovitrellen. Så det blir jo spennende å se hvor mange brukbare vi får ut! 

Min klinikk er tydeligvis litt strengere på når man får uttak, de sier man skal ha minst tre på 17 eller mer. I dag hadde jeg 20, 19, to på 18, og en del på 15 og 16. Så da håper jeg det blir en grei fangst på fredag

1 time siden, LoveTrain skrev:

Ja, det er jo en kjempepåkjenning. Mye større enn jeg hadde forventet, selv om jeg så langt har sluppet billig unna både bivirkninger og avvik fra planen. Så bra at du klarer å holde det for deg selv, jeg er ikke like flink  men min søster har sagt at hun gjerne vil bli gravid igjen, omtrent samtidig som meg hvis det skulle gå. Så jeg har på en måte forventet litt støtte der i gården, og delte det av den grunn. Og venninnen min er gravid og har vært gjennom flere SA selv, så det har føltes naturlig å snakke om hele prosessen. Har kanskje litt med at mannen min er så mannemann, og tenker ekstremt rasjonelt, at jeg har trengt litt kvinnelig emosjonell støtte. 

Hehe, jeg har et snev av den der rasjonelle mannehjernen  Jeg har faktisk fortalt det til bestevenninna mi i dag, men det er fordi jeg måtte avlyse noen planer som jeg hadde lagt fordi jeg var bombesikker på at jeg måtte vente helt til mandag med uttaket, og jeg ikke syntes jeg kunne gjøre det uten en god grunn - det var litt for lenge siden sist  

[LoveTrain]

13 timer siden, miore skrev:

Hurra, så bra! Det skal jeg også, så da ender vi opp med nøyaktig lik timing i den laaange venteperioden etterpå! Klinikken min sier at man ofte får med en hel del av de mindre eggposene, for det er mange av dem som blomstrer opp veldig når man setter ovitrellen. Så det blir jo spennende å se hvor mange brukbare vi får ut! 

Min klinikk er tydeligvis litt strengere på når man får uttak, de sier man skal ha minst tre på 17 eller mer. I dag hadde jeg 20, 19, to på 18, og en del på 15 og 16. Så da håper jeg det blir en grei fangst på fredag

Hehe, jeg har et snev av den der rasjonelle mannehjernen  Jeg har faktisk fortalt det til bestevenninna mi i dag, men det er fordi jeg måtte avlyse noen planer som jeg hadde lagt fordi jeg var bombesikker på at jeg måtte vente helt til mandag med uttaket, og jeg ikke syntes jeg kunne gjøre det uten en god grunn - det var litt for lenge siden sist  

Jeg er vanligvis en rasjonell (med litt pessimistiske tendenser) mannetenker jeg også  Men ikke når det kommer til prøvingen, her er det følelser all the way!  

Du hadde jo kjempefine follikler da! Håper du får fisket opp mange i morgen:) Husker du hvor mange du fikk med mini? Og er dere åpne om at det var prøverør den gang? 

[tr.heimspia83]

Spennende 

[miore]

4 timer siden, LoveTrain skrev:

Jeg er vanligvis en rasjonell (med litt pessimistiske tendenser) mannetenker jeg også  Men ikke når det kommer til prøvingen, her er det følelser all the way!  

Du hadde jo kjempefine follikler da! Håper du får fisket opp mange i morgen:) Husker du hvor mange du fikk med mini? Og er dere åpne om at det var prøverør den gang? 

Jeg husker ikke hvor mange follikler jeg hadde, men jeg fikk i alle fall seks egg! Så antar det ikke var så veldig mange flere follikler. Håper jeg får ut bittelitt flere denne gangen, 8-10 hadde vært helt topp  Tror ikke på 10, men har et håp om rundt 8.

Vi var åpne til venner, men ikke før i ettertid. Jeg orker liksom ikke å prate om det underveis, men kan gjerne utbrodere etterpå når jeg vet at det endte godt Familien får ikke vite det, på grunn av min rare familie  

[Illy]

Det blir virkelig spennende å se i morra! Gleder meg til å lese oppdatering og krysser fingrene for masse, fine egg!

I følge min mann blir vi damer mer damete av hormonbehandling, så kanskje det er der rasjonaliteten forsvinner ut. Jeg har også  lyst til å være åpen med folk om prøvetrøbbelet. Det blir ensomt. Og med enda mer opplegg som det blir ved IVF, vil jeg jo tro at det blir enda noen hakk mer ensomt og altoppslukende. Det er ikke alle som møter betroelser på en like god måte, dessverre. Jeg har fortalt det til en kollega, fordi jeg var på jobb da jeg begynte å blø etter en kjemisk graviditet, til ei god venninne og delvis til mamma. Det har gått fint og vært til hjelp. Men nå sist sa jeg det til ei mer perifer venninne som maste og maste og maste på diverse forsøksvis morsomme måter om ikke vi skulle ha barn snart eller om jeg var gravid. Jeg hadde et lite, barnslig håp om at hun skulle få litt dårlig samvittighet. Det hjalp ikke, hun spør fortsatt om jeg er gravid, og ikke om hvordan jeg har det. Og så har hun fortalt det til de få felles vennene vi har (men jeg sa vel aldri at hun ikke skulle det).

[LoveTrain]

Ble en fangst på 12 egg! Men de så allerede at det var flere umodne, så det er nok en god del som faller fra før befruktning. Vi skal få en telefon i morgen formiddag, gjett om vi er spent da!😄 

Selve uttaket var VONDT!!! Herregud, og så ble det nesten vondere etterpå.. Men det var en håndterbar smerte. Syns nesten sånn skikkelig vonde menssmerter er verre, for da er det kvalme og mageknip i tillegg. Dette er liksom en ren smerte-smerte, og det syns jeg er lettere å forholde seg til. 

[Gjest Sisti]

44 minutter siden, LoveTrain skrev:

Ble en fangst på 12 egg! Men de så allerede at det var flere umodne, så det er nok en god del som faller fra før befruktning. Vi skal få en telefon i morgen formiddag, gjett om vi er spent da!😄 

Selve uttaket var VONDT!!! Herregud, og så ble det nesten vondere etterpå.. Men det var en håndterbar smerte. Syns nesten sånn skikkelig vonde menssmerter er verre, for da er det kvalme og mageknip i tillegg. Dette er liksom en ren smerte-smerte, og det syns jeg er lettere å forholde seg til. 

Så bra fangst! Blir spennende å høre i morgen! Jeg fikk ut 14 egg, men "kun" 7 ble befruktet, men det var jo bra nok det. håper de har gullegget! Syns å huske det blir icsi på dere?

[LoveTrain]

13 minutter siden, Sisti skrev:

Så bra fangst! Blir spennende å høre i morgen! Jeg fikk ut 14 egg, men "kun" 7 ble befruktet, men det var jo bra nok det. håper de har gullegget! Syns å huske det blir icsi på dere?

Ja, timene kommer til å snegle avgårde

Hadde dere icsi? Er det vi skal ha, ja. Krysser alt jeg har for at vi får ett gullegg❤️ men er dessverre redd for at det er kroppen min som ikke er mottakelig for implantasjon, så jeg tør ikke håpe på så veldig mye. Begge gynekologene vi har vært i kontakt med mener jo at mannens prøve er ok-. Så vi får se! Funker det ikke denne gangen skulle de justere på en del ting, og gjøre meg mer mottakelig:) men de ville ha et normalt forsøkt først, før de evt starter med disse rare protokollene. Uansett veldig spennende uker i vente her:)

[Bjørka]

Så utrolig spennende! Håper at dere kun får gode nyheter ukene fremover! 

[miore]

Det var jo en super fangst! Selv om noen ikke blir befruktet fordi de er umodne, for du jo sannsynligvis en komfortabel gjeng med befruktede egg  krysser fingrene for 11. september