LoveTrain og LilleToget

[LoveTrain]

6 timer siden, Bjørka skrev:

Så utrolig spennende! Håper at dere kun får gode nyheter ukene fremover! 

Tusen takk! ☺️

2 timer siden, miore skrev:

Det var jo en super fangst! Selv om noen ikke blir befruktet fordi de er umodne, for du jo sannsynligvis en komfortabel gjeng med befruktede egg  krysser fingrene for 11. september 

Heia 11.september!🎉 det er til og med mannens bursdag, så bedre kan det vel ikke bli? Og testdato på nyttårsaften🎆 

[LoveTrain]

På 15.12.2016 den 19.19, Illy skrev:

Det blir virkelig spennende å se i morra! Gleder meg til å lese oppdatering og krysser fingrene for masse, fine egg!

I følge min mann blir vi damer mer damete av hormonbehandling, så kanskje det er der rasjonaliteten forsvinner ut. Jeg har også  lyst til å være åpen med folk om prøvetrøbbelet. Det blir ensomt. Og med enda mer opplegg som det blir ved IVF, vil jeg jo tro at det blir enda noen hakk mer ensomt og altoppslukende. Det er ikke alle som møter betroelser på en like god måte, dessverre. Jeg har fortalt det til en kollega, fordi jeg var på jobb da jeg begynte å blø etter en kjemisk graviditet, til ei god venninne og delvis til mamma. Det har gått fint og vært til hjelp. Men nå sist sa jeg det til ei mer perifer venninne som maste og maste og maste på diverse forsøksvis morsomme måter om ikke vi skulle ha barn snart eller om jeg var gravid. Jeg hadde et lite, barnslig håp om at hun skulle få litt dårlig samvittighet. Det hjalp ikke, hun spør fortsatt om jeg er gravid, og ikke om hvordan jeg har det. Og så har hun fortalt det til de få felles vennene vi har (men jeg sa vel aldri at hun ikke skulle det).

Ja vi blir kanskje mer damete? Du sier noe der! Tårene sitter løst i desember må jeg innrømme, og det er ikke normalt for meg.

Det er en sånn vanskelig balansegang, jeg ønsker å være åpen for det er jo ingenting å skamme seg over? Vi klarer det ikke på egenhånd, hva så? Vi er ekstra sårbare i denne perioden, men det må være litt befriende å ikke holde på hemmeligheter. Har lest et par ivf-blogger de siste ukene, blant annet om et ungt par som fikk det til på 4. forsøk(?), og har termin i disse dager. Og jeg tar meg i å tenke at det må være utrolig deilig å ha et så åpent og tidvis avslappet forhold til det å skulle dele prosessen.

Men så har man disse damene da, slik som din perifere venninne. Som aldri tar et hint, og ikke klarer å se forbi seg selv, eller vise empati for andre. De er som regel mer opptatte av å få litt sladder de kan dele rundt, enn å hjelpe eller stille opp. Dessverre er de fleste på jobben min slike som henne, det er ikke noe vondt i dem, men de bare vet ikke bedre. Og jeg har en jobb hvor en graviditet offentliggjøres innen man har tisset på pinnen omtrent. Så det er flotte greier 

[LoveTrain]

Enda mer tankekaos her på morgenkvisten

Etter en søvnløs natt og uttak i går, endte jeg opp med å sove i ca 15 timer, med et par tisse- og drikkepauser. Sliten much?  Det KAN selvsagt ha litt med trøblete døgnrytme siste uken pga mye nattevakter å gjøre, men jeg tror også at jeg var ganske mentalt utslitt. Nå er jobben liksom gjort, og det er bare et kjapt innsett, og myye venting som gjenstår. Innen tre timer vet vi hvor mange egg som ble befruktet, og hvor mange som har overlevd natten Er så spent at jeg snart sprekker her! Nå nyter jeg kaffekopp nr. 2, og gruer meg litt til å måtte gi avkall på denne om bare et par dager!

Ellers tror jeg Ovitrellen har gitt meg en del bivirkninger. Brystvortene er vonde å se på! Jeg skulle aller helst gått toppløs rundt og latt dem lufte seg godt Og jeg har masse murringer, og føler meg småkvalm hele tiden, men det kan også være nerver? Det er uansett litt vondt å ha graviditetssymptomer når man vet at man absolutt ikke er gravid. Så eventuelle symptomer som dukker opp de neste to ukene kan jeg virkelig ikke ta seriøst. 

I går fikk jeg også en telefon fra en venninne som har blitt gravid, og kunne fortelle meg at jo, det var en lang prosess og det tok dem hele 4 måneder å få det til å klaffe.. Huff, jeg vet jeg ikke har lov til det, men jeg blir litt lei meg 4måneder? Det er jo ingenting! Til og med våre 22måneder er ingenting i forhold til mange her inne. Ikke at man skal sammenlikne, men det går da an å tenke seg litt om? Jaja, hun vet ingenting om oss, så det var jo bare tilfeldig at hun sa det til meg på den måten. Men det stikker likevel.. Det er altså gravide nr. 5 i min "gjeng" som teller 10 jenter. Forleden hadde vi julebord, og da var det mye klaging på at de ikke kunne drikke alkohol, at det er så mye man skal holde seg unna som gravid, og at vi andre er så heldige. Mens jeg tenker at de skulle bare visst hvor tungt det er å skulle leve som en gravid i måned etter måned, uten å engang være det - men bare sånn i tilfelle, for vi vil jo ikke ta noen sjanser 

Dette var dagens utblåsning Takk og lov for KG altså, ellers hadde jeg gått på veggen! Jeg er vanligvis ikke så negativ altså, jeg lover

Endret 17. desember 2016 av LoveTrain

[Illy]

Jeg syns det er helt lov å være lei seg. Det er ikke den gravide venninnas skyld, hun tenker sikkert at fire mnd. er lenge. Men det er fullstendig lov å reagere på det. Det må også være veldig slitsomt å forholde seg til så mange gravide rundt. Ja, det er koselig, men det er også sårt. Mine venninner har stort sett småbarn alt, det er bare ei som er gravid. Og så er det uvanlig mange gravide på jobb. For min del er det vanskeligste at det blir så veldig mye snakk om baby og graviditet, og det gjør det vanskelig å fortrenge mine greier. Jeg blir også irritert, på en måte jeg ikke er stolt over, når gravide venner sier jeg er heldig, f.eks. fordi jeg kan drikke på julebordet (noe jeg forøvrig har tenkt å unngå på en eller annen måte, uten at noen begynner å lure). Du kan bare være litt negativ, nå kan du jo skylde på hormonene. Helt lov!

Krysser fingre og alt mulig annet for deg! Når er det de ringer med resultatet (det må være ekstremt nervepirrende!)? Det høres ut som et veldig bra eggresultat i utgangspunktet, selv om ikke alle var helt klare, så dette blir spennende

[miore]

Jeg er også enig i at det er helt innafor å bli lei seg! Venninna vet sikkert ikke bedre og har sammenliknet seg med "alle" dem som blir gravide på første forsøk. Tror mange har en smule urealistiske forestillinger om hvor fort det egentlig går. Og jeg vet jo selv at fire måneder kan virke lenge når man vil noe veldig, veldig, veldig mye. Men man må jo kunne kalle det litt tonedøvt likevel... 

Jeg har jo vært åpen til venner i ettertid om at vi har gått ivf-veien, men sånne skvaldrefolk du nevner er mye av grunnen til at vi ikke har orket å fortelle noe til andre enn noen få utvalgte mens vi sitter midt oppi prosessen. Det blir for tungt å nærmest måtte stå til rette for mislykkede forsøk til folk som spør og graver uhemmet. 

Jeg er utrolig spent på hvor mange av eggene dine som ble befruktet nå  Ikke rart du var trøtt - ikke bare er det en mental påkjenning, men uttaket er jo faktisk et kirurgisk inngrep, om enn lite, og dessuten blir vi jo pumpet fulle av smertestillende og beroligende som i alle fall gjør meg dautrøtt  

[LoveTrain]

1 time siden, Illy skrev:

Jeg syns det er helt lov å være lei seg. Det er ikke den gravide venninnas skyld, hun tenker sikkert at fire mnd. er lenge. Men det er fullstendig lov å reagere på det. Det må også være veldig slitsomt å forholde seg til så mange gravide rundt. Ja, det er koselig, men det er også sårt. Mine venninner har stort sett småbarn alt, det er bare ei som er gravid. Og så er det uvanlig mange gravide på jobb. For min del er det vanskeligste at det blir så veldig mye snakk om baby og graviditet, og det gjør det vanskelig å fortrenge mine greier. Jeg blir også irritert, på en måte jeg ikke er stolt over, når gravide venner sier jeg er heldig, f.eks. fordi jeg kan drikke på julebordet (noe jeg forøvrig har tenkt å unngå på en eller annen måte, uten at noen begynner å lure). Du kan bare være litt negativ, nå kan du jo skylde på hormonene. Helt lov!

Krysser fingre og alt mulig annet for deg! Når er det de ringer med resultatet (det må være ekstremt nervepirrende!)? Det høres ut som et veldig bra eggresultat i utgangspunktet, selv om ikke alle var helt klare, så dette blir spennende

 

12 minutter siden, miore skrev:

Jeg er også enig i at det er helt innafor å bli lei seg! Venninna vet sikkert ikke bedre og har sammenliknet seg med "alle" dem som blir gravide på første forsøk. Tror mange har en smule urealistiske forestillinger om hvor fort det egentlig går. Og jeg vet jo selv at fire måneder kan virke lenge når man vil noe veldig, veldig, veldig mye. Men man må jo kunne kalle det litt tonedøvt likevel... 

Jeg har jo vært åpen til venner i ettertid om at vi har gått ivf-veien, men sånne skvaldrefolk du nevner er mye av grunnen til at vi ikke har orket å fortelle noe til andre enn noen få utvalgte mens vi sitter midt oppi prosessen. Det blir for tungt å nærmest måtte stå til rette for mislykkede forsøk til folk som spør og graver uhemmet. 

Jeg er utrolig spent på hvor mange av eggene dine som ble befruktet nå  Ikke rart du var trøtt - ikke bare er det en mental påkjenning, men uttaket er jo faktisk et kirurgisk inngrep, om enn lite, og dessuten blir vi jo pumpet fulle av smertestillende og beroligende som i alle fall gjør meg dautrøtt  

Så snille dere er! Får litt dårlig samvittighet når jeg tenker sånne tanker, men så lenge jeg ikke sier det høyt er vel lov? 

Vi har som sagt ett vennepar som vet det (de er gravide nå, etter et tungt år med SA og det hele), og min søster - foreløpig tror jeg det holder. Er mulig jeg må si det til en kollega ila uken hvis det blir veldig tungt på jobb mtp løft og slikt. Legene på klinikken mente det var unødvendig å ta særlig hensyn (sykemelding) etter innsett, så lenge det er bevegelser og aktiviteter jeg er vant til å gjøre ellers i hverdagen. Men igjen, jeg tar ingen sjanser, og erklærer meg klokere enn legene siden jeg tross alt har googlet dette 

@Illy, jeg hadde også babyboom på jobb før sommeren, så jeg føler virkelig med deg! Er ikke bare bare å tenke på andre ting når praten konstant omhandler barn og graviditet. Så tror jeg vi gjør som @miore, og er åpen om forsøket i ettertid. Litt lettere å være åpen om det når det er happy ending kanskje?  

----------

Fikk telefon fra embryologen nå, av 12 egg var det "bare" 8 modne, hvorav 6 er befruktet  Vi får ingen ny oppdatering i morgen, men satser på innsett på mandag. Så får vi se på onsdag hvor mange som overlever til da, og evt kan fryses ned. Nå må jeg bare fokusere på at det kun trengs ett! =) 

[miore]

Hurra! Seks befruktede er absolutt et bra antall  

[LoveTrain]

4 minutter siden, miore skrev:

Hurra! Seks befruktede er absolutt et bra antall  

Ja, vi er fornøyde  Har sett for meg en slags halvering for hvert ledd, så foreløpig følger de planen min  12 ut, 6 befruktet, 3 til mandag, og kaaanskje 1 på frys *kryssefingrene*

Har du også testing på nyttårsaften? 

[Bjørka]

Hurra for seks befruktede egg! 

[LoveTrain]

1 time siden, Bjørka skrev:

Hurra for seks befruktede egg! 

Takk Bjørka Skrev til deg i dagboken din nå, har tenkt masse på deg! Håper du har det bra.

[LoveTrain]

Jeg har, som dere ser, flyttet inn på KG denne uken, men det har sin logiske forklaring. Jeg sitter kun på en pc døgnet rundt, og jobber med hjemmeeksamen som skal inn på mandag - årets siste!!!!

Og mens jeg skriver på denne teite eksamenen, så tar jeg meg i å tenke at kaanskje, akkurat i dette øyeblikket, ligger det lille under som skal bli vårt fremtidige barn, i en liten skål, i et varmeskap, på et laboratorie, 20km unna oss, og jobber for harde livet for å bli noe mer enn en celleklump.   Hvordan i alle dager kan de forvente at jeg skal fokusere på eksamensskriving?? Jeg får frem to setninger, og så dagdrømmer jeg i to timer... Lite produktivitet her i gården altså! Og gjett om jeg gleder meg til mandag da? Når oppgaven er levert, og lille celleklumpen vår er trygt plassert inni meg, der den skal vokse seg stor og sterk! Og i et par nanosekunder tillater jeg meg selv å tenke at på denne tiden neste år, så har vi en liten baby hos oss. Men bare i et par nanosekunder altså... 

[Illy]

Hurra for de seks eggene To setninger pr. to timer dagdrømming får duge i en sånn situasjon. Det er faktisk en prestasjon å hente seg tilbake fra drømmen og inn i eksamensdokumentet. Det høres så fint (og skummelt) ut når man vet helt sikkert at det "svever" et ordentlig befrukta egg der inne. Fram til man kommer til IVF aner man jo egentlig ikke om eggene faktisk blir befrukta. Kos deg med tanken på babyen i nanosekundene, det gir både håp og glede og energi det

[LoveTrain]

Ååååh, nå kribler det i magen gitt! 15 usle timer, og så er vi der

Klinikken skulle ikke ringe i dag, med mindre det oppstod problemer underveis, og siden de ikke har ringt må vi jo anta at alt er fint så langt =) Her snakker vi julaften, bursdag og nyttår på en og samme gang! Jeg kryper snart ut av mitt gode skinn her, SÅ utålmodig er jeg. Håper alle gravide der ute vet hvor utrolig heldige de er

 

Edit: Må bare legge til litt "klaging", for fysjameg hvor grisete det er med Lutinus! Jeg trodde sprøytene skulle være den kjipeste delen med forsøket, men lutinus og hormonene de siste dagene er helt på hyttetur. Hvis jeg blir like hormonell som gravid, så syns jeg oppriktig synd på mannen. For her går det fra over-the-top lykke, til hysterisk gråting på 0,2sekunder.. Ikke skjønner jeg hva som skjer heller, jeg bare kjenner at det koker over i topplokket og at følelsene plutselig må UT av meg 

Endret 18. desember 2016 av LoveTrain

[miore]

Lutinus er blæh  Hvis jeg blir gravid, skal jeg gå på det i NI uker  Hva med deg?

[LoveTrain]

27 minutter siden, miore skrev:

Lutinus er blæh  Hvis jeg blir gravid, skal jeg gå på det i NI uker  Hva med deg?

9 uker?! Jøss, jeg tror jeg følger vanlig opplegg på ca. 4 uker. Er i hvert fall det jeg har fått resept på. Hva er grunnen til at du skal bruke den så lenge? 

[LilleMy1989]

Hei  

Syns å huske jeg så deg i en IKM tråd eller noe i fjor sommer? Så forsvant du bare  Men jeg ser nå at det er uhyre spennende ting på gang! Krysser fingrene for dere i morgen  

[LoveTrain]

5 timer siden, LilleMy1989 skrev:

Hei  

Syns å huske jeg så deg i en IKM tråd eller noe i fjor sommer? Så forsvant du bare  Men jeg ser nå at det er uhyre spennende ting på gang! Krysser fingrene for dere i morgen  

Hei! Tusen takk  ja, jeg var ganske aktiv fra påsketider til sensommeren i fjor, tror jeg. Men når det ikke klaffet på en stund så var det godt å ha kg-pause Det blir så altoppslukende her inne.

Gratulerer med baby forresten! Husker ikke om jeg har vært innom og gratulert tidligere

[LoveTrain]

Åh, disse timene går så sakte. I natt drømte jeg at vi ikke fikk satt inn noenting  Har hatt ekstreme menssymptomer siste døgnet, og er livredd hver gang jeg går på toalettet. Skikkelige murringer, løs mage (sorry, TMI), og litt hetetokter.  På uttaksdagen så vi at livmoren var tykk som fy, og jeg er redd det ikke er mer plass og at alt nå støtes ut før vi får et skikkelig innsett. Kan slimhinnen forresten blir for tykk? Slik at det ikke er mulig å grave seg dypt nok ned? :/ Ikke paranoid i det hele tatt her i gården! Jeg har heller ikke el-slim lenger, det har tørket inn som en grotte der nede, og lutinusen gjør meg sår, selv om jeg droppet applikatoren. Jeg vil bare grave meg ned i sengen i to uker til dette er over!

Ellers merker jeg på mannen at det er tunge dager i vente for ham.. tidligere i år døde moren hans av lang tids sykdom, og det blir en rar første jul uten henne nå. Vi får jo også termin på bursdagen hans hvis dette går veien, så for 30 år siden gikk hun rundt med noen av de samme følelsene som vi gjør nå. Det var ikke ivf, men de hadde prøvd lenge før de lykkes. På mange måter er hun grunnen til at vi sitter her vi gjør i dag, for vi hadde neppe prioritert barn enda hvis det ikke var for sykdommen hennes. Så prøvingen vår startet noen år "for tidlig" - og godt er det! I tillegg kjøpte vi hus tidligere enn planlagt, slik at hun skulle se hvor vi slo oss til ro. Livet altså...

[Gjest Sisti]

9 timer siden, LoveTrain skrev:

9 uker?! Jøss, jeg tror jeg følger vanlig opplegg på ca. 4 uker. Er i hvert fall det jeg har fått resept på. Hva er grunnen til at du skal bruke den så lenge? 

Ved noen klinikker er det vanlig å anbefale lutinus over lengre periode. Varierer veldig fra lege til lege! Jeg gikk på det i 7 uker, fikk bare ny resept etter hvert. Det er noe griseri! 

[LoveTrain]

9 minutter siden, Sisti skrev:

Ved noen klinikker er det vanlig å anbefale lutinus over lengre periode. Varierer veldig fra lege til lege! Jeg gikk på det i 7 uker, fikk bare ny resept etter hvert. Det er noe griseri! 

Jeg får ta og høre hva de tenker i dag. Det høres jo positivt ut med litt ekstra hormoner for å "støtte" opp en graviditet..