Gå til innhold

Ønskemamma- greit å tigge om penger?


Gjest Squill

Anbefalte innlegg

Hva tenker du om sykepleiere som blir syke da? De blir ikke akkurat immune mot sykdom selv om de har studert sykepleie. :rolleyes: 

Nei, er de ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du bare vet det er noe sinnsykt galt med vårt samfunn når til og med våre psykologer trenger psykisk hjelp.

Jeg vil heller si at det overhodet ikke overrasker meg at psykologer trenger psykisk hjelp. Tenk så mye drit de må forholde seg til hver dag, tenk når pasienten du har prøvd å hjelpe i flere år tar selvmord f.eks. De er jo "trent" opp til å forholde seg til det, men jeg vil tro det blir en påkjenning etter hvert.

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 måneder senere...
Gjest Squill

Nå strømmer på nytt hele kommentarfeltet hennes over av folk som heier på henne gjennom prøverørsprosjekt nummer x. Jeg kan bare ikke helt forstå at de forherliger et så til de grader egoistisk prosjekt... Hun er 43 år og har ikke noe familie eller noen partner som kan backe henne opp på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Meget spesielt av et voksent menneske å omtale seg selv i tredjeperson på den måten... 

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

45 minutter siden, elisaday skrev:

Meget spesielt av et voksent menneske å omtale seg selv i tredjeperson på den måten... 

Blir svimmel av den stadige blandingen av "jeg" og "ønskemamma" i samme avsnitt.

Endret av Maskopi
Skrivefeil
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man nærmer seg "bestemorsalder" bør man overlate barneproduksjon til de yngre

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest jentekvinne
2 minutter siden, Honey Dew skrev:

Når man nærmer seg "bestemorsalder" bør man overlate barneproduksjon til de yngre

Det er din mening. Det er en del damer som blir naturlig gravid i midten av 40-årene så det er vel naturen sin måte å si at det fortsatt er fullt mulig og "lov". Det er gjerne fysisk lettere å få barn når man er yngre, men samtidig har en eldre mor mer livserfaring. Det er ikke alltid så dumt. Kommenterer egentlig på generelt grunnlag og ikke spesielt på ønskemamma. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Squill skrev:

Nå strømmer på nytt hele kommentarfeltet hennes over av folk som heier på henne gjennom prøverørsprosjekt nummer x. Jeg kan bare ikke helt forstå at de forherliger et så til de grader egoistisk prosjekt... Hun er 43 år og har ikke noe familie eller noen partner som kan backe henne opp på dette.

For noen er det å bli mamma meningen med livet, meg inkludert. Dama har prøvd i flere år, og startet i en alder da det er naturlig å få barn. Hvem er du til å dømme henne? Om hun ikke har familie, kan det vel hende hun har flust av gode venner som stiller opp? Er ikke det å få barn egoistisk uansett sivil status? Håper det klaffer for henne snart,  og gjør det det, kan du være sikker på at dette blir et høyt ønsket barn som vil bli overøst med kjærlighet ...noen en dessverre ikke kan si om alle barn som kommer til verden.....

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, RaraAvis78 skrev:

For noen er det å bli mamma meningen med livet, meg inkludert. Dama har prøvd i flere år, og startet i en alder da det er naturlig å få barn. Hvem er du til å dømme henne? Om hun ikke har familie, kan det vel hende hun har flust av gode venner som stiller opp? Er ikke det å få barn egoistisk uansett sivil status? Håper det klaffer for henne snart,  og gjør det det, kan du være sikker på at dette blir et høyt ønsket barn som vil bli overøst med kjærlighet ...noen en dessverre ikke kan si om alle barn som kommer til verden.....

Det er slett ikke sikkert. Når man er helt oppslukt av tanken på å bli mamma ser man gjerne på morsrollen gjennom rosa briller. Dersom hverdagen da blir en annen enn man hadde sett for seg (kolikkbaby som gråter hele tiden eller et sykt barn f. eks, og ikke den rosa tyllskjørtkledde blidfisen man kanskje så for seg) er det ikke uvanlig å lande temmelig hardt og pådra seg en kraftig fødselsdepresjon. 

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Onbothsides
3 timer siden, Squill skrev:

Nå strømmer på nytt hele kommentarfeltet hennes over av folk som heier på henne gjennom prøverørsprosjekt nummer x. Jeg kan bare ikke helt forstå at de forherliger et så til de grader egoistisk prosjekt... Hun er 43 år og har ikke noe familie eller noen partner som kan backe henne opp på dette.

man kan ha familie men likevel ikke ha noen som backer seg opp, det er nesten verre tror jeg.

hvis du en gang blir forelder så vil du skjønne hvorfor hun så gjerne vil ha barn, den kjærligheten kan du neppe ha opplevd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

4 timer siden, jentekvinne skrev:

Det er din mening. Det er en del damer som blir naturlig gravid i midten av 40-årene så det er vel naturen sin måte å si at det fortsatt er fullt mulig og "lov". Det er gjerne fysisk lettere å få barn når man er yngre, men samtidig har en eldre mor mer livserfaring. Det er ikke alltid så dumt. Kommenterer egentlig på generelt grunnlag og ikke spesielt på ønskemamma. 

Det er ikke bare fysisk lettere å få barn når man er yngre, det er også en betydelig lavere sannsynlighet for at noe går galt under fødsel, og for at barnet er sykt eller har hemninger. Det er selvfølgelig fullt mulig og helt lov å få barn når man er over 40, men da må man belage seg på at ting lettere kan gå galt enn det ville ha gjort i tjueårene.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest jentekvinne
1 minutt siden, elmukake skrev:

Det er ikke bare fysisk lettere å få barn når man er yngre, det er også en betydelig lavere sannsynlighet for at noe går galt under fødsel, og for at barnet er sykt eller har hemninger. Det er selvfølgelig fullt mulig og helt lov å få barn når man er over 40, men da må man belage seg på at ting lettere kan gå galt enn det ville ha gjort i tjueårene.

Ja, det er nok mer risiko med graviditet når man er over 40 enn hvis man er i 20-årene. Samtidig er det mange tilfeller det går bra og uten at jeg kjenner veldig godt til Ønskemamma så forstår jeg det inderlige ønsket om å få eget barn. Livet er ikke alltid rett frem der noen møter mannen i sitt liv i ung alder og bitene bare faller på plass med rekkehus og barn. Da skjønner jeg at noen velger å prøve andre alternativer hvis det er det de ønsker. Kan jo også dømme andre som ikke lever et A4-liv, men hvem gjør vel det egentlig? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke greit å tigge etter penger. Det er veldig lite greit, hvorfor skal fremmede betale for hennes babydrøm?

Prosjektet hennes er spennende, og jeg kommer nok til å følge med på henne fremover. 

Personlig synes jeg hun er for gammel, men det er jo litt av greia, de færreste starter en sånn prosess mens de ennå aner en mulighet for å kunne være to om det.

Jeg er både ung og gammel mor, og begge deler har sine fordeler. Livet blir sjelden som planlagt uansett, og jeg tipper hun tar det som måtte komme på strak arm. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Det er kanskje hardt å si det, men om man er fylt 40 år før man i det hele tatt begynner prøvingen så burde det på ingen måte komme som et sjokk om at det ikke går.

De som virkelig ønsker seg barn er villig til å gi opp deler av "sitt eget" liv for å prioritere barn. Joda, man må gjerne ha en partner også, men om du ikke finner NOEN på 40 år så tror jeg det skurrer et sted. Vi mennesker er tross alt bygd til å forelske seg og ønske å reprodusere (sier ikke at alle vil det, men de aller fleste). Velger du å vente med barn fordi du skal ta en lang utdannelse, reise verden rundt, kjøpe drømmehjemmet og pusse det opp, hytte og hund - vel, da kan det hende tiden har løpt fra deg og du har prioritert feil.

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, mjauritz skrev:

Det er kanskje hardt å si det, men om man er fylt 40 år før man i det hele tatt begynner prøvingen så burde det på ingen måte komme som et sjokk om at det ikke går.

De som virkelig ønsker seg barn er villig til å gi opp deler av "sitt eget" liv for å prioritere barn. Joda, man må gjerne ha en partner også, men om du ikke finner NOEN på 40 år så tror jeg det skurrer et sted. Vi mennesker er tross alt bygd til å forelske seg og ønske å reprodusere (sier ikke at alle vil det, men de aller fleste). Velger du å vente med barn fordi du skal ta en lang utdannelse, reise verden rundt, kjøpe drømmehjemmet og pusse det opp, hytte og hund - vel, da kan det hende tiden har løpt fra deg og du har prioritert feil.

Du vet det finnes mennesker som ikke tar til takke med å få barn med "noen"/hvemsomhelst, men som gjerne vil finne mannen i sitt liv? Innlegget ditt er nesten litt FOR dumt til at jeg tror på at du virkelig mener dette. Man venter ikke nødvendigvis med barn fordi man ønsker å gjøre alt annet først, men heller motsatt: mens man venter på den rette å få barn med, holder man seg i gjenge med "alt annet".

Jeg håper hun lykkes. Jeg tror hun ville være en bedre mor enn samtlige at dem som sprer sine fordømmende holdninger i denne tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et øyeblikk siden, Mildemoses skrev:

Du vet det finnes mennesker som ikke tar til takke med å få barn med "noen"/hvemsomhelst, men som gjerne vil finne mannen i sitt liv? Innlegget ditt er nesten litt FOR dumt til at jeg tror på at du virkelig mener dette. Man venter ikke nødvendigvis med barn fordi man ønsker å gjøre alt annet først, men heller motsatt: mens man venter på den rette å få barn med, holder man seg i gjenge med "alt annet".

Jeg håper hun lykkes. Jeg tror hun ville være en bedre mor enn samtlige at dem som sprer sine fordømmende holdninger i denne tråden.

Ro deg ned :)

Nei, jeg mener at det er svært spesielt å begynne prøvingen når man har passert 40. Det er ikke slik at hvis man ikke venter får man barn med "hvem som helst", men at man prioriterer det å satse på en familie istedenfor å surre rundt med andre ting. Om man innen 40 år har hatt lyst på barn hele veien men eneste problemet er at man mangler partner så tror jeg det faktisk er noe som skurrer. De fleste som ønsker seg et stabilt familieliv leter etter en partner som ønsker det samme. Det betyr ikke at man tar den første som dukker opp, for det er ikke hjernekirurgi å finne seg en partner. Holder man seg "i gjenge" med alt annet så har man kanskje ikke et stabilt liv som en partner som ønsker barn ser etter. Det er nok ytterst få som finner mannen i sitt liv på heisatur.

Du bruker barnslige hersketeknikker for å rakke ned på andre som mener noe annet enn deg. Jeg føler jeg kanskje traff et sårt punkt. Jeg personlig mener at et barn skal ha TO foreldre så langt det er mulig (med det mener jeg så lenge det ikke er snakk om dødsfall eller stort svik fra ene part). Jeg syntes det er helt fjernt at en gammel dame på 43 år drar til Danmark for å lage et barn alene. Slik jeg leser ditt innlegg så er det bedre å lage barn alene enn med en mann så lenge han ikke er mannen i ditt liv da. Hvordan skal man liksom vite at det er mannen i ditt liv? Det går ingen alarm rundt han, og folk gjør feil når det kommer til partner. Jeg vil MYE heller at mitt barn skal ha skilte foreldre enn ikke en far i det hele tatt. Jeg tror barnet har det bedre med at pappaen ikke var mannen i mitt liv enn at pappaen ikke eksiterer. 

Mitt barn har mamma og pappa som bor sammen, men jeg har ingen garanti på at det varer for alltid. Burde jeg da heller ha ventet 20 år og reist til Danmark? Jeg ønsker selvfølgelig og kommer til å gjøre alt for at vi holder sammen, men for alt jeg vet så er han ikke mannen i mitt liv. Jeg har også skilte foreldre som ikke har vært sammen siden jeg var kjempe liten, men jeg mye heller ha det sånn enn å ikke ha en far i det hele tatt.

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, mjauritz skrev:

Ro deg ned :)

Nei, jeg mener at det er svært spesielt å begynne prøvingen når man har passert 40. Det er ikke slik at hvis man ikke venter får man barn med "hvem som helst", men at man prioriterer det å satse på en familie istedenfor å surre rundt med andre ting. Om man innen 40 år har hatt lyst på barn hele veien men eneste problemet er at man mangler partner så tror jeg det faktisk er noe som skurrer. De fleste som ønsker seg et stabilt familieliv leter etter en partner som ønsker det samme. Det betyr ikke at man tar den første som dukker opp, for det er ikke hjernekirurgi å finne seg en partner. Holder man seg "i gjenge" med alt annet så har man kanskje ikke et stabilt liv som en partner som ønsker barn ser etter. Det er nok ytterst få som finner mannen i sitt liv på heisatur.

Du bruker barnslige hersketeknikker for å rakke ned på andre som mener noe annet enn deg. Jeg føler jeg kanskje traff et sårt punkt. Jeg personlig mener at et barn skal ha TO foreldre så langt det er mulig (med det mener jeg så lenge det ikke er snakk om dødsfall eller stort svik fra ene part). Jeg syntes det er helt fjernt at en gammel dame på 43 år drar til Danmark for å lage et barn alene. Slik jeg leser ditt innlegg så er det bedre å lage barn alene enn med en mann så lenge han ikke er mannen i ditt liv da. Hvordan skal man liksom vite at det er mannen i ditt liv? Det går ingen alarm rundt han, og folk gjør feil når det kommer til partner. Jeg vil MYE heller at mitt barn skal ha skilte foreldre enn ikke en far i det hele tatt. Jeg tror barnet har det bedre med at pappaen ikke var mannen i mitt liv enn at pappaen ikke eksiterer. 

Mitt barn har mamma og pappa som bor sammen, men jeg har ingen garanti på at det varer for alltid. Burde jeg da heller ha ventet 20 år og reist til Danmark? Jeg ønsker selvfølgelig og kommer til å gjøre alt for at vi holder sammen, men for alt jeg vet så er han ikke mannen i mitt liv. Jeg har også skilte foreldre som ikke har vært sammen siden jeg var kjempe liten, men jeg mye heller ha det sånn enn å ikke ha en far i det hele tatt.

Hvis du mener noe av dette er hersketeknikker, er du hårsår.

Uten at jeg kjenner henne, vil jeg tro ønskemamma har ventet så lenge som mulig i håp om å finne en mann, nettopp fordi hun også mener det er best med to foreldre. Men det er faktisk ikke alle som finner en i det hele tatt - hverken drømmemannen eller andre menn. Smått utrolig at du ikke vet det?

Nei, du traff nok ikke noe sårt punkt. Jeg er under 40, med to barn og mannen i mitt liv. Men jeg tåler dårlig medmennsker med så mange fordommer.

Forøvrig mener jeg et barn er bedre tjent med en åpensinnet forelder med stort hjerte enn med to foreldre som lever i skyggen av bygdedyret og janteloven, 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...