Gå til innhold

Ønskemamma- greit å tigge om penger?


Gjest Squill

Anbefalte innlegg

Å jobbe med seg selv er et valg, å trenge psykolog er noe annet.

Nei, begge deler er som regel et valg. Tror du ikke at de som går til psykolog jobber med seg selv? Mange av psykologene der jeg jobber har gått eller går til psykolog. Det er helt normalt. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Stringfellow1

 

hvorfor gidder dere egentlig å lese om slike bloggere, hvis dere mener at dette er så elendig skrevet og smekkfullt av reklamer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bare vet det er noe sinnsykt galt med vårt samfunn når til og med våre psykologer trenger psykisk hjelp.

Kjenner to psykologer godt. Den ene er jeg i familie med, og har kjent hele livet. Den andre har jeg kjent siden barneskolen. 

Begge er batshit crazy.

Jeg tror det ofte er smågale (eller helgale) mennesker som er mest interessert i å studere psykologi. Antagelig for å prøve å forstå seg selv?

Endret av _Malene
  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner to psykologer godt. Den ene er jeg i familie med, og har kjent hele livet. Den andre har jeg kjent siden barneskole. 

Begge er batshit crazy. Jeg tror det ofte er smågale (eller helgale) mennesker som er mest interessert i å studere psykologi. Antagelig for å prøve å forstå seg selv?

Tror teorien din kan ha noe for seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hva vil det si å være et overmenneske? Psykologer er såvisst ingen overmennesker, men de har langt mer kunnskap om menneskesinnet enn den gjevne mannen i gata, og burde gå foran med et godt eksempel når de er i interaksjon med andre, spesielt gjennom en offentlig blogg. Hun spiller på folks følelser av sympati for å tjene inn penger til sitt eget barneprosjekt. Hele bloggen bygger på manipulasjon av lesere, type "fortsettelse følger", "DET skal jeg fortelle dere om på fredag", og de som henger med fra måned til måned, for ikke å si fra år til år, involverer seg også økonomisk i hennes barneprosjekt og blir medansvarlige for at prosjektet hennes må lykkes. Hun spiller veldig på folks følelser av sympati for egen situasjon, samtidig som hun er opptatt av å nære opp under folks nysgjerrighet og forventninger. Det blir spekulativt.

Hun er ikke i noen unik situasjon og det er nok mange som kjenner seg igjen i fortvilelsen over å ikke kunne få barn, men det hun gjør mht. å tigge penger og skape en dramatiserende føljetong av eget barneprosjekt er å også ansvarliggjøre andre for at hun skal lykkes. Det hele står jo og faller på penger til nye forsøk, for uten penger så stopper jo prosjektet opp. Har hun ikke egne penger til forsøk i dag, hvordan skal det gå fremover med barneprosjektet hennes? Skal hun fortsette å presentere babydrømmen som en cliffhanger folk følger fra uke til uke, og dermed øke sjansene for at folk setter inn penger på kontonummeret hun neppe har offentliggjort for siste gang? Det er jo en etisk side ved dette. De færreste kringkaster denne type saker ute i offentligheten. Men hun har kanskje sett seg nødt til å gjøre det, med visshet om at det å spille på folks medfølelse vil generere penger i kassa til et langvarig prosjekt hvor selv psykologlønnen ikke strekker til.

 

 

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, eller hva med å bli fosterforelder. Det er jo et stort behov for fosterhjem og som enslig dame i 40-årene er nok det en mer realistisk vei å gå enn adopsjon.

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, eller hva med å bli fosterforelder. Det er jo et stort behov for fosterhjem og som enslig dame i 40-årene er nok det en mer realistisk vei å gå enn adopsjon.

Kanskje hun ønsker seg en nyfødt baby? Ikke noe galt med det, det er jo det de fleste gjør (og får). Det er liten sjanse for at hun får det i form av et fosterbarn når hun er singel og i 40-årene (med forbehold, kjenner bare til det jeg har lest om vedkommende i denne tråden)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje hun ønsker seg en nyfødt baby? Ikke noe galt med det, det er jo det de fleste gjør (og får). Det er liten sjanse for at hun får det i form av et fosterbarn når hun er singel og i 40-årene (med forbehold, kjenner bare til det jeg har lest om vedkommende i denne tråden)

Jeg trodde hun ønsket seg et barn, ikke primært en nyfødt baby. Om det er nyfødte babyer godt voksne mennesker først og fremst ønsker seg, er det kanskje ikke så rart at så mange barn og unge ikke har det bra.

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde hun ønsket seg et barn, ikke primært en nyfødt baby. Om det er nyfødte babyer godt voksne mennesker først og fremst ønsker seg, er det kanskje ikke så rart at så mange barn og unge ikke har det bra.

Jeg tror du skjønner hva jeg mener, hun ønsker seg en nyfødt baby som hun kan bli kjent med og passe på fra dag en. Og som selvfølgelig vokser og blir større.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du skjønner hva jeg mener, hun ønsker seg en nyfødt baby som hun kan bli kjent med og passe på fra dag en. Og som selvfølgelig vokser og blir større.

Det skjønner jeg at sikkert hadde vært koselig for henne, men når hun er litt opp i åra,  har store vansker med å bli gravid og heller ikke har råd til å finansiere prøverørsprosessen av egen lomme, er det kanskje på tide å revurdere om man ikke kan få seg et barn, passe på et barn og bli kjent med et barn som ikke på død og liv skal fødes ut av henne selv. Noe sier meg at hun nok hadde hatt mere hell med et slikt prosjekt. Hvis det absolutt er et barn hun så sårt ønsker seg taler alle odds for at hun heller bør satse på å bli fostermamma. En psykolog burde jo som fostermamma ha et ypperlig utgangspunkt for å klare bli kjent med og passe godt på et barn som kanskje ikke har hatt en optimal start på livet. Men hvis hun ønsker å spre sine egne gener og opplever mammarollen som mer meningsfull fordi det er hennes egne biologiske barn, så får hun fortsette å be fremmede om økonomisk støtte.

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det skjønner jeg at sikkert hadde vært koselig for henne, men når hun er litt opp i åra,  har store vansker med å bli gravid og heller ikke har råd til å finansiere prøverørsprosessen av egen lomme, er det kanskje på tide å revurdere om man ikke kan få seg et barn, passe på et barn og bli kjent med et barn som ikke på død og liv skal fødes ut av henne selv. Noe sier meg at hun nok hadde hatt mere hell med et slikt prosjekt. Hvis det absolutt er et barn hun så sårt ønsker seg taler alle odds for at hun heller bør satse på å bli fostermamma. En psykolog burde jo som fostermamma ha et ypperlig utgangspunkt for å klare bli kjent med og passe godt på et barn som kanskje ikke har hatt en optimal start på livet. Men hvis hun ønsker å spre sine egne gener og opplever mammarollen som mer meningsfull fordi det er hennes egne biologiske barn, så får hun fortsette å be fremmede om økonomisk støtte.

Jeg er helt, helt enig i dette, og tror hun nok hadde vært bedre tjent med å innse fakta: det er lite sannsynlig at hun vil få biologiske barn.

Men at hun ønsker seg det er jo ikke så rart, det er jo en ganske naturlig følelse i mange mennesker at man ønsker "sitt eget" barn og bringe genene videre. Og det skjer med de aller fleste, uten at de trenger reflektere over det eller forsvare det overfor andre. Så jeg synes ikke hun burde ha dårlig samvittighet for å føle det sånn. Og hun burde definitivt ikke bli fostermor hvis det mentalt sett føles som en trøstepremie, det er det ikke noe barn som fortjener. Forhåpentligvis kan hun komme dit en dag at hun føler annerledes om dette, og at hun blir klar til å åpne hjemmet sitt for feks et fosterbarn.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun trenger ikke forsvare et ønske om å få eitt eget, biologiske barn. Men jeg stusser ved at hun spiller på folks følelser og nysgjerrighet, kombinert med å be om økonomisk støtte fra samme "publikum", med referanse til det jeg allerede har skrevet i tråden fra før av. Jeg ønsker damen all lykke til i prosjektet sitt, men skulle ønske hun fremstod litt mer sympatisk, og ikke fullt så utnyttende ift. folks følelsesmessige involvering og ønske om å hjelpe. Det er mange andre kvinner (og menn) i hennes situasjon som ikke tyr til bloggetigging. Det er måten det bygges opp om dette barneprosjektet jeg reagerer på, ikke det at hun har et sterkt ønske om barn.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun trenger ikke forsvare et ønske om å få eitt eget, biologiske barn. Men jeg stusser ved at hun spiller på folks følelser og nysgjerrighet, kombinert med å be om økonomisk støtte fra samme "publikum", med referanse til det jeg allerede har skrevet i tråden fra før av. Jeg ønsker damen all lykke til i prosjektet sitt, men skulle ønske hun fremstod litt mer sympatisk, og ikke fullt så utnyttende ift. folks følelsesmessige involvering og ønske om å hjelpe. Det er mange andre kvinner (og menn) i hennes situasjon som ikke tyr til bloggetigging. Det er måten det bygges opp om dette barneprosjektet jeg reagerer på, ikke det at hun har et sterkt ønske om barn.

Ok, jeg tolket det bare sånn ettersom det ble sagt at "hun kan jo bare bli fostermor", og så tenkte jeg at det ligger masse bak som gjør at det ikke er "bare" å bli det.

Men jeg synes som deg at det er et merkelig prosjekt hun holder på med. 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Virker som hun ønsker seg barn av alle de feile grunnene. Stakkars barn!

Hva slags grunner da mener du? Er bare nysgjerrig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mrs. Random Nick

Du bare vet det er noe sinnsykt galt med vårt samfunn når til og med våre psykologer trenger psykisk hjelp.

Hva tenker du om sykepleiere som blir syke da? De blir ikke akkurat immune mot sykdom selv om de har studert sykepleie. :rolleyes: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...