Har levd med en vond hemmelighet i 12 år nå

[Gjest Lille-pus]

En 14 åring er på langt nær voksen, hverken i handling, tanker eller ord.

Svært mange vil ha handlinger de i dag angrer at de foretok seg i den alderen.

Det aller bete du kan gjøre for deg selv, TS, er å snakke med noen om de tankene du bærer på.

På et forum som KG vil nok mange av de svarene du får være svar som ikke gjør deg godt, så jeg ber deg pent om å ikke tillegge svarene avgjørende vekt.

Så: Til dem som mener hun skal lide resten av sitt liv for handlinger som hun ikke var alene om, og som kanskje dersom hun var den eneste ikke ville hatt noen stor påvirkning.

Ingen av oss kan vite om det var den totale belastningen av mange elevers mobbing eller ett menneskes ord på papir som var den avgjørende faktor.

Jeg vil mistenke at det var den totale belastningen av de mange mobbing.

TS trenger å finne ro med sine uoverveide handlinger som ungt menneske, ikke å bli dømt til evig fortapelse, - fordi det vil ikke gi en gutt livet tilbake å drive et menneske til ut på den ytterste rand i tilværelsen.

Tillegg: Det ser ut til å være høyst påkrevet å nevne at Pus selv fikk gjennomgå i mange, lange, smertefulle år på barne og undomsskolen. Men har intet ønske om å se sine verste plageånder lide.

Endret 21. februar 2015 av Lille-pus

[Petra75]

Det som provoserer meg også. At TS oppsøker hjelp for SEG SELV fordi hun var ødelagt et liv. Vedkommende må forstå at det vil skape sinne her inne.

Så istedet for å søke hjelp med tankene sine er det bedre at to liv går tapt?

Interessant holdning.

[Gjest EmilyR]

Selvsagt blir det tatt seriøst, men hva er poenget med denne heksejakten?

Blir dere fornøyde om dere får TS til å ta sitt eget liv også?

Anonymous poster hash: 944f2...205

Jeg tror TS er forberedt på svarene. Og vi har (jeg har iallfall ikke) mobbet TS, men forklart at hun ikke har min sympati og at jeg synes alle mobbere er onde mennesker. Jeg har aldri opplevd mobbing selv, men likevel blir jeg grusomt provosert av den stakkarsliggjøringen av seg selv TS driver med.

[AnonymBruker]

Denne tråden gjør meg vondt! Ts har gjort noe utilgivelig og må leve med det. At det gir alle andre mobbeoffere rett til å hetse og mobbe var jeg virkelig ikke klar over, og at man i tillegg selv blir kalt en mobber når man påpeker netthets, gjør meg utrolig trist.

Er det netthets å si meningen sin i en sånn sak som dette, mener du? Det er LOV til å ha meninger om dette mennesket, som har påført andre så mye vondt. TS leter etter grunner til å bagatellisere eller rettferdiggjøre handlingene sine, for å lette på sin egen samvittighet, og søker sympati over sine egne grusomme handlinger. Hva om noen KG-ere her, vet hvilken gutt dette er snakk om? Det er gutten det er synd på her. Jeg kommer til å tenke på hvor grusomt denne gutten må ha hatt det, når jeg legger meg i kveld. Tviler på at TS tenker på det samme.

Anonymous poster hash: 48030...168

[Gjest EmilyR]

Så istedet for å søke hjelp med tankene sine er det bedre at to liv går tapt?

Interessant holdning.

Ikke ilegg meg meninger jeg ikke har. Har aldri ønsket at TS skal ta livet sitt. Det hun burde gjøre først og fremst er å søke tilgivelse fra familien før hun oppsøker hjelp selv. Det også for hennes egen del.

[Suppetuppe]

Egentlig så synes jeg ikke du fortjener å tilgi deg selv, eller gå videre og glemme.

Var grusomt å lese, fikk kjempevondt av denne stakkars, stakkars gutten.

Den smerten han har gått å båret på, kan nok ikke sammenlignes litt en gang med din dårlige samvittighet.

Men vel, tilgivelse er en kunst, og jeg mener alle fortjener en sjanse til.

Det jeg synes DU burde gjøre, istedet for å synes synd på deg selv og spørre om hvordan du kan tilgi deg selv og gå videre, er å kjempe mot mobbing.

Du var med på å mobbe en gutt så kraftig at han tok livet sitt.. Kjemp for at det ikke skal skje igjen med noen andre!?

Jobb frivillig i orgasisasjoner som jobber mot mobbing! Gjør alt du kan for å forhindre mer mobbing! Kanskje du kan holde foredrag? Er jo tusenvis av mennesker som har stått frem og fortalt om hvordan de ble mobbet... men det er sjeldent mobbere selv står frem. Kanskje historien din kan "skremme" mobbere til å skjerpe seg?

Jeg vet ikke, jeg vet i hvertfall at ved å "bare legge dette bak deg fordi du angrer" er en feig vei å gå. Dessverre er det for sent for den stakkars gutten i klassen din, men om du så bare klarer å hjelpe én person fra å bli mobbet, så redder du kanskje livet til den ene personen!

Jeg tror det er løsningen på den tilgivelsen du er ute etter.

[AnonymBruker]

Jeg har en hemmelighet jeg har båret på i snart 12 år.

Da jeg var 14, mobbet jeg en gutt som gikk i klassen vår. Jeg var ikke den eneste som mobbet ham, så jeg tror ikke andre husker meg som en av de største mobberne, men jeg var veldig utspekulert og mobbet han på diskrete måter som gjorde at jeg allikevel fremsto som den greie og veloppdragne jenta utad.

Denne gutten haltet på det ene benet (fødselsskade) og hadde dårlig hørsel, og var veldig stille og sjenert. Han var altså et lett bytte. Jeg mobbet særlig ved å stadig legge anonyme brev i sekken hans der jeg skrev hvor stygg og misformet han var, at ingen ønsket ham i klassen, at han burde drepe seg selv. Dette ga meg et slags "kick".. Ved et par anledninger helte jeg også yoghurt i jakkelommene hans og lignende.

Så en dag kom rektor inn i klasserommet og fortalte at denne gutten var død. Han hadde tatt sitt eget liv.

Jeg ble aldri konfrontert med denne mobbingen direkte, ettersom ingen egentlig visste hva jeg sto bak. Men i ettertid har dette gnagd og gnagd på meg. Spesielt nå i voksen alder har jeg tenkt utrolig mye på dette

Huff, det jeg spør om er altså hvordan man kan leve med dette. Hvordan man kan legge det bak seg og tilgi seg selv - og gå videre i livet..?

Anonymous poster hash: f0e7d...cbb

Du var så ung den gangen. Jeg har gjort mye dumt i mitt liv. Ikke hat deg selv. Men det jeg ville gjort var å tenke at jeg angrer ihvertfall på hva jeg gjorde... Jeg var syk den gangen som gjorde noe sånnt... osv.... Du var ung.... og hadde nok dine problemer som førte til at du gjorde ting som var dumt. Ikke hat deg selv...

Anonymous poster hash: 0b7ab...06f

[For the ladies]

Hvis du hadde blitt forfulgt over lang tid på KG så hadde du nok ikke syntes det var så kult. Så slutt å vær frekk.

Anonymous poster hash: 38a57...32c

Hadde ikke syntes det var kult overhodet, og hadde da logget av og ikke kommet tilbake. Hadde tenkt drittplass og aldri sett tilbake. Derav at jeg skrev det jeg skrev.

[AnonymBruker]

Jeg tror TS er forberedt på svarene. Og vi har (jeg har iallfall ikke) mobbet TS, men forklart at hun ikke har min sympati og at jeg synes alle mobbere er onde mennesker. Jeg har aldri opplevd mobbing selv, men likevel blir jeg grusomt provosert av den stakkarsliggjøringen av seg selv TS driver med.

Det er da ikke stakkarsliggjøring, det er aldri "stakkars mobber", og det vil det aldri være. Hun spør hvordan man kan leve med det. Det er ikke stakkarsliggjøring.

Anonymous poster hash: 5595d...71e

[Gjest EmilyR]

Det er da ikke stakkarsliggjøring, det er aldri "stakkars mobber", og det vil det aldri være. Hun spør hvordan man kan leve med det. Det er ikke stakkarsliggjøring.

Anonymous poster hash: 5595d...71e

Hehe, les HI en gang til du. For meg lyser det stakkarsliggjøring av seg selv på lang avstand.

[AnonymBruker]

Om dette gnager litt på den råtne samvittigheten din, så er det helt fortjent. Tilgi deg selv, seriøst?

Anonymous poster hash: 60459...7fe

[AnonymBruker]

En 14 åring er på langt nær voksen, hverken i handling, tanker eller ord.

Svært mange vil ha handlinger de i dag angrer at de foretok seg i den alderen.

Det aller bete du kan gjøre for deg selv, TS, er å snakke med noen om de tankene du bærer på.

På et forum som KG vil nok mange av de svarene du får være svar som ikke gjør deg godt, så jeg ber deg pent om å ikke tillegge svarene avgjørende vekt.

Så: Til dem som mener hun skal lide resten av sitt liv for handlinger som hun ikke var alene om, og som kanskje dersom hun var den eneste ikke ville hatt noen stor påvirkning.

Ingen av oss kan vite om det var den totale belastningen av mange elevers mobbing eller ett menneskes ord på papir som var den avgjørende faktor.

Jeg vil mistenke at det var den totale belastningen av de mange mobbing.

TS trenger å finne ro med sine uoverveide handlinger som ungt menneske, ikke å bli dømt til evig fortapelse, - fordi det vil ikke gi en gutt livet tilbake å drive et menneske til ut på den ytterste rand i tilværelsen.

Tillegg: Det ser ut til å være høyst påkrevet å nevne at Pus selv fikk gjennomgå i mange, lange, smertefulle år på barne og undomsskolen. Men har intet ønske om å se sine verste plageånder lide.

Jeg ble mobbet da jeg var liten. En langt stund slet jeg med å tilgi dem som gjorde det. Men faktisk: de er tilgitt. De var kjempeslem med meg. Jeg hadde det kjempevondt på skolen, men faktisk så vet jeg at de var bare barn. De var nok usikker de og... Og jeg har lagt faktisk de som mobbet meg til på facebook som venner. Det gjør jeg fordi jeg tilgir dem, og ser jo situasjonen. De var barn den gangen!. Men det er andre voksne som skulle grepet tak i problemet egentlig. Men er ikke alt de ser gjerne, men barn er barn. Det var en fæl handling trådstarter gjorde, men det vet trådstarter, og hun ville nok ikke at gutten skulle ta sitt liv. Så det var ikke meningen fra trådstarter sin side tror jeg. Og ingen vits at trådstarter sitt liv skal bli ødelagt. Trådstarter har et hjerte, og har dårlig samvittighet for det dumme hun fant på da hun var barn.

Anonymous poster hash: 0b7ab...06f

[Gjest Blomsterert]

Men du har en samvittighet,og det er bra. Du må leve med dette,og du kan gi andre innsikt. Du klarer det med dette innlegget ogs. Er vondt å lese,men du vil tilstå,du vil ha forståelse. Jeg syns jo så utrolig synd på dette mobbeofferet,men jeg syns også synd på deg! Du er klokere av smerten,for du vil dele dette. Du kan vel ikke få gjort stort,hvis du da ikke kan holde foredrag på skoler eller lignende`?

Gjør det selv,for mobbing er helt grusomt å bli utsatt for! Du vet alt om det,og du kan lære bort dine erfaringer! Jobb for mot mobbing. Tror du vil ha nytte av det. Må bare gi deg en ,for du har det så sinnsykt vondt! Men sånn lærer vi,og vi må bare leve med det. Sorg kan gjøre deg klok,så hjelp andre! Det er det mest fruktbare.

[AnonymBruker]

Hehe, les HI en gang til du. For meg lyser det stakkarsliggjøring av seg selv på lang avstand.

Ja, leste HI rett før jeg svarte deg, nettopp for å være sikker på det.

Er forskjell på anger og stakkarsliggjøring, selv om det kan være vanskelig å tyde.

Anonymous poster hash: 5595d...71e

[AnonymBruker]

Og obs: vi finner alle på idiotiske ting iblant. Og vi har alle sikkert såret noen som kunne tatt livet av seg av det vi gjorde eller sa. Men det gjelder å tenke før vi sier noe og handler, men vi er bare mennesker.

Anonymous poster hash: 0b7ab...06f

[Gjest EmilyR]

Ja, leste HI rett før jeg svarte deg, nettopp for å være sikker på det.

Er forskjell på anger og stakkarsliggjøring, selv om det kan være vanskelig å tyde.

Anonymous poster hash: 5595d...71e

Hvis du ser på det som anger har du selvfølgelig din fulle rett til det, men jeg er totalt uenig. Hadde hun angret hadde hun tatt tak i dette for lenge siden.. Det tenker jeg.

[dillyduzit]

Så: Til dem som mener hun skal lide resten av sitt liv for handlinger som hun ikke var alene om, og som kanskje dersom hun var den eneste ikke ville hatt noen stor påvirkning.

Ingen av oss kan vite om det var den totale belastningen av mange elevers mobbing eller ett menneskes ord på papir som var den avgjørende faktor.

Jeg vil mistenke at det var den totale belastningen av de mange mobbing.

TS trenger å finne ro med sine uoverveide handlinger som ungt menneske, ikke å bli dømt til evig fortapelse, - fordi det vil ikke gi en gutt livet tilbake å drive et menneske til ut på den ytterste rand i tilværelsen.

Tillegg: Det ser ut til å være høyst påkrevet å nevne at Pus selv fikk gjennomgå i mange, lange, smertefulle år på barne og undomsskolen. Men har intet ønske om å se sine verste plageånder lide.

Og Pusen slo meg i forkjøpet.

Jeg har selv opplevd det TS beskriver, da hvor jeg var mobbeofferet. Har enda ikke fått noe beklagelse fra disse mobberene - men jeg har vokst og så har de. Jeg håper de lærte av sine feil, men jeg vil aldri ha noe mer med dem å gjøre. Jeg lever mitt eget liv.

Og derfor kommenterer jeg, fordi dere vet ikke hvordan mennesker reagerer med mobbingen i de senere årene - noen sliter, andre kommer seg over det. Hadde TS skammet seg like mye dersom offeret ikke tok sitt eget liv og på et vis klarte det jeg klarte, nemlig å overleve ut barneskolen og ungdomskolen, for å så klare å leve et godt liv?

[AnonymBruker]

Men du har en samvittighet,og det er bra. Du må leve med dette,og du kan gi andre innsikt. Du klarer det med dette innlegget ogs. Er vondt å lese,men du vil tilstå,du vil ha forståelse. Jeg syns jo så utrolig synd på dette mobbeofferet,men jeg syns også synd på deg! Du er klokere av smerten,for du vil dele dette. Du kan vel ikke få gjort stort,hvis du da ikke kan holde foredrag på skoler eller lignende`?

Gjør det selv,for mobbing er helt grusomt å bli utsatt for! Du vet alt om det,og du kan lære bort dine erfaringer! Jobb for mot mobbing. Tror du vil ha nytte av det. Må bare gi deg en ,for du har det så sinnsykt vondt! Men sånn lærer vi,og vi må bare leve med det. Sorg kan gjøre deg klok,så hjelp andre! Det er det mest fruktbare.

Gir det en jeg også. Vit at du er bare et menneske, og jeg som har vært et mobbeoffer forstår at dette plager deg, og at dette var noe du ikke ville skulle skje. Vi gjør alle våre idiotiske ting iblant.

Anonymous poster hash: 0b7ab...06f

[AnonymBruker]

Og Pusen slo meg i forkjøpet.

Jeg har selv opplevd det TS beskriver, da hvor jeg var mobbeofferet. Har enda ikke fått noe beklagelse fra disse mobberene - men jeg har vokst og så har de. Jeg håper de lærte av sine feil, men jeg vil aldri ha noe mer med dem å gjøre. Jeg lever mitt eget liv.

Og derfor kommenterer jeg, fordi dere vet ikke hvordan mennesker reagerer med mobbingen i de senere årene - noen sliter, andre kommer seg over det. Hadde TS skammet seg like mye dersom offeret ikke tok sitt eget liv og på et vis klarte det jeg klarte, nemlig å overleve ut barneskolen og ungdomskolen, for å så klare å leve et godt liv?

Der er vi to ulike. Jeg tilga dem som mobbet meg selv uten beklagelse.

Anonymous poster hash: 0b7ab...06f

[AnonymBruker]

Men du har en samvittighet,og det er bra. Du må leve med dette,og du kan gi andre innsikt. Du klarer det med dette innlegget ogs. Er vondt å lese,men du vil tilstå,du vil ha forståelse. Jeg syns jo så utrolig synd på dette mobbeofferet,men jeg syns også synd på deg! Du er klokere av smerten,for du vil dele dette. Du kan vel ikke få gjort stort,hvis du da ikke kan holde foredrag på skoler eller lignende`?

Gjør det selv,for mobbing er helt grusomt å bli utsatt for! Du vet alt om det,og du kan lære bort dine erfaringer! Jobb for mot mobbing. Tror du vil ha nytte av det. Må bare gi deg en ,for du har det så sinnsykt vondt! Men sånn lærer vi,og vi må bare leve med det. Sorg kan gjøre deg klok,så hjelp andre! Det er det mest fruktbare.

Støtter det du skriver her.

Anonymous poster hash: 0b7ab...06f