Gå til innhold

Blomst sin hverdag med tre fine jenter ❤


blomst12

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

God kveld.. Tenkte jeg skulle skrible ned fødselshistorien. Det jeg husker hvertfall, det er rart hvor fort man glemmer. Beklager hvis det blir veldig rotete. Og på forhånd: dette ble langt så jeg, så nå er dere advart! :)

Det hele startet natt til søndag 18 oktober. Da begynte disse maseriene jeg kjente så altfor godt igjen fra forrige fødsel. De ble vonde ganske fort, og jeg trodde faktisk jeg kom til og føde den natta. De gav seg for øvrig tidlig på morgenen, og jeg kunne få sove litt. Hele søndagen og mandagen gikk jeg med disse drittriene, og var helt utslitt! Mandag ettermiddag sendte jeg M ut til mamma og de for natta, og jeg håpte virkelig at jeg kom til og føde den natta/morgenen.

Natt til tirsdag tok riene seg opp i smerte og hyppighet, og jeg bestemte meg for og ringe føden. Det var flere som allerede hadde anbefalt og ringe før siden jeg var andregangs, og det tross alt kunne gå fort! Jeg fikk komme inn, og 0445 hadde jeg kun 2 cm åpning. Var SÅ skuffa! Ble likevel lagt inn siden det er 45 min reisevei. Kl 08 sjekket de igjen og da var jeg 4 cm og fødselen var i gang. Vi fikk begge litt mat, og vi måtte vente på fødestue mens den ble vasket. Det hadde vært mange fødsler den natta! Da vi fikk fødestue fikk jeg lystgass, og det var deilig! Kunne fint puste meg gjennom riene da, og følte jeg hadde god kontroll. Kl 11 hadde jeg 7 cm, og derfra tok det litt tid før det ble 8 cm ca kl 13. Da var smertene så intense at jeg ba om mer smertestillende. Fikk da fentanyl som tok det værste. På denne tiden husker jeg riene var ekstremt vonde, og jeg måtte opp på kne og virkelig kjempe for og ikke klikke helt. Kl 1430 hadde jeg 10 cm åpning, men lillesøster ville ikke nedover i bekkenet mitt. Jeg fikk pressetrang, og fikk heldigvis lov og presse selv om de sa det ikke hadde noen hensikt.

Herfra og ut vil jeg helst glemme, for jeg mista meg selv fullstendig. Jeg hadde så ekstremt vondt, hadde pressetrang og følte alt stod på stedet hvil. Jeg husker jeg hylgrein inni lystgassmasken, og jeg var overbevist om at jeg skulle dø. Hadde faktisk lyst og dø, for disse smertene kunne jeg ikke huske fra sist.

Det var vaktskifte kl 15, og inn kom det ei hyggelig jordmor med student. Fikk god tone med de, selv om jeg var litt borte. Jeg prøvde forskjellige stillinger for og få baby ned i bekkenet, men lite som fungerte.

Husker jeg hadde lyst og be om keisersnitt, men virka uansett ikke ut som det var aktuelt engang. De snakka en del med noen gynekologer og virka litt usikre selv på hva veien videre var. Tiden gikk, jeg pressa og pressa. Måtte trygle om mer fentanyl, de var litt nølende med og gi, er visst ikke så bra for baby. Men jeg fikk nå, og det hjalp, litt.

De var hele tiden usikre på når de skulle ta vannet, men de bestemte seg for og ta det ca 1530. (De var i tvil om det bare ville gjøre vondt verre og ta vannet, men vet ikke hvorfor) Da kom hodet endelig langt nok ned til at jeg kunne begynne den "ordentlige" pressingen. Selv om aktiv trykking ikke var så lenge i følge jordmor, så husker jeg at jeg følte det var en evighet, jeg hadde jo trykka siden 1430.

De tøyde og bøyde der nede mens jeg trykka for harde livet. Mine pressrier er heldigvis ikke vonde, så det var en lettelse og kunne få presse på ordentlig. (Det er litt rart, for den pressetrangen jeg hadde før jeg fikk lov og presse på ordentlig er jo kjempevond, men pressriene er ikke det) Uansett, jeg hadde visst gode rier for jeg pressa baby nedover, men luringen gikk inn igjen for hver gang. Slik holdt det på lenge. Jeg hadde nesten ikke mer energi igjen, men måtte jo bare fortsette. De ville ha meg opp på alle fire, men det var så vondt at jeg bare måtte legge meg ned igjen. De fortsatte og snakke med gynekologene som fulgte med på skjermen fra utsiden, og jeg begynte og få dårlig tid. De gav meg 20 minutter til, og så måtte de vurdere og hjelpe henne ut. Jeg hadde jo egentlig lyst og bare gi opp, for jeg var helt gåen, men så er det rart altså, man finner liksom noe langt inni seg som gir motivasjon til og fortsette. Så ble en del pressrier, men plutselig stod hodet i åpningen. Luringen kikka på skrå, og lå helt feil, og jordmødrene sa det ikke var rart ho aldri kom ned i bekkenet med den stillingen. Jeg måtte puste meg gjennom den neste rien slik at jeg ikke skulle revne. Sykt vanskelig, men det gikk jo. Så plutselig kjente jeg at alt løsna, og plutselig lå ho på brystet mitt. Kl 1706. Jeg har seriøst ALDRI vært så glad før i hele mitt liv. Den gleden av og vite at ho endelig var ute, og at smertene nå var over. Det er ubeskrivelig.

Eller, morkaka ville jo ikke ut med en gang, og de måtte trykke og presse på magen, ikke akkurat deilig etter en lang fødsel. Men morkaka kom nå til slutt. Og fikk 3 pyntesting. Så jeg var ikke en kjapp andregangsføder. M kom på 6,5 timer fra aktiv fødsel, lillesøster på ca 10 timer.

Lillesøster var 3540 gram og 52 cm. Helt nydelig, og vi er så forelsket. <3 og hun er selvfølgelig verdt hvert minutt med smerte :)

Endret av blomst12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ÅÅÅÅÅÅ så gøy å lese :rodmer: 

Det hørtes intenst og fælt ut :sjenert:

Mini gjorde det samme. Tok en halv evighet fra 10 cm til han kom ordentlig ned i bekkenet. Tror jeg fikk trykketrang i 21-22 tiden, og han kom ut kl 1 om natta. 

Men godt det gikk bra til slutt :rodmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Da har jordmor vært her på hjemmebesøk. Lille har gått fra 3330 g på torsdag til 3700 idag! Deilig når det går den veien :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har lille E blitt ei uke alt! Føler vi lever i ei lita boble enda. Mannen er hjemme ei uke til, og han er helt fantastisk og ha! Han tar M på morgenen og leverer henne i barnehagen. Lillesøster sover ikke så mye på fornatta, så er gull at han kan stå opp med M. Kjenner vi er heldige at M sover hele natta altså. Ellers holder mannen på med soverommet til E på dagtid. Jeg ammer og beundrer lille. Og så henter vi M relativt tidlig slik at jeg får noen timer med henne før leggetid. Da prioriterer jeg kun henne, forutenom når E skal ha mat da. Og slik går no dagan. Blir spennende når mannen skal tilbake i jobb, han jobber som regel til 1730, så da får jeg noen timer alene med begge. M har heldigvis blitt litt bedre på og aktivisere seg selv, så det hjelper veldig. M er så skjønn for ho skal stadig klatre opp langs grinda for og se baby, og vil gjerne kose og ta litt på henne før hun går videre og leker med andre ting! Herlige jentene mine, gleder meg så til og se de vokse opp sammen :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For ei bra vektøkning :Nikke:

Høres ut som dere har fine dager :) det må føles godt at storesøster tar det så fint. Gleder meg veldig til å oppleve hvordan J takler det hele når det blir vår tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørtes ut som en heftig fødsel., du er en tøffing!

Utrolig koselig med så tette jenter, tenk hvor nære de mest sannsynlig blir når de blir eldre :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow.. Fløtepupp? Så digg da. Er jo deilig å slippe å bekymre seg for om babyen får i seg nok melk :)

 

Høres ut som dere har en fin og avslappende nyfødt tid sammen :) Kjenner jeg blir littegrann misunnelig :rodmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se det, da var det tid for en liten oppdatering ser jeg. Jeg liker ikke den nye oppdateringen her helt enda,pluss at dagene flyr så får ikke oppdatert så mye!  Men nå sover storesøster i senga si og lillesøster på meg så da hadde jeg hendene fri litt. 

Men det går egentlig veldig fint! Lillesøster er stort sett fornøyd nen har slitt litt med tett nese og luft i magen.  I tillegg har hun de siste dagene ikke villet ligge alene så mye. Så jeg har hentet frem mobywrapen:) den er super og hun koser seg i den!  Og så holder hun meg oppe på natta. Starter den lengste våkentiden sent på kvelden og kan ofte være våken til 2-3. Slik var forøvrig M og! Så da blir det pupping og kos helt til hun vil sovne! Og hun sover søren meg ikke lenge når hun først sovner heller. Men sånn er det jo og ha baby,og jeg koser meg likevel :) får jo sove på morgenen :) og jeg vet det blir bedre etterhvert :) 

Og så begynner mannen på jobb på tirsdag,så da føler jeg virkelig at permisjonen begynner.  Blir spennende og føle litt på hverdagen igjen :)

Håper alle får en fin helg

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søvnløse netter, sjarmen med baby :hjerte: Men det går seg jo til etter hvert heldigvis. Håper helga har vært fin! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Den største gleden med å være 2.gangs må jo være at man faktisk vet at ting er bare for en periode og at det vil bli bedre :nigo: Høres ut som dere koser dere da. Til tross for våkenetter :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja man er liksom ikke så stressa.  Gidder ikke prøve endre mønsteret hennes heller,lar henne bare styre showet. :) eneste er at jeg syns det er litt kjedelig og sove så lenge på morgenen,for dagene forsvinner jo! Men prioriterer søvn nå i første omgang, slik at jeg blir litt fungerende for storesøster!  Imorgen har jeg de jo alene frem til 1730. Vi har funnet ut at vi skal prøve og spise middag kl 18 denne uken. Da kan mannen hjelpe til! Blir så ufattelig liten tid til storesøster hvis jeg må bruke den tiden etter bhg på middagslaging. Så da blir det M sin kvelds! Noen som har erfaring med sen middag ift småbarn? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bestemora til mannen var innom idag for og kose litt med E. Altså oldebarnet hennes.  Hun har fire barn og hun fortalte litt om tiden da hennes barn var små. Hun fikk barna på seks år. Da fantes det jo ikke barnehage og sånn. (hun er 69 år). Og de lagde all mat fra bunnen, lagde mye av klærne selv osv.  Respekt til de altså. Her lurer jeg på hvordan det skal gå i ukedagene med begge hjemme. Haha flaut egentlig.  Fikk prøvd igår alene med begge. Da gikk jeg rundt i stua med E hengende i puppen mens jeg prøvde og avverge M fra og rasere hele stua.  Ser for meg og ha enda flere barn og forholde seg til, hoho. Er vel sånn sett lettere med eldre barn da, M gjør jo akkurat som hun vil,og når hun vil. 

Endret av blomst12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Det er enorm forskjell på Vesla nå og for et år siden, det er det ikke tvil om :ler: Men jeg er faktisk usikker på om det ville vært enklere å få nummer to nå, et år senere, eller ikke. For nå er hun så innmari viljesterk og "skal klare selv" at selv om hun forstår mye mer av hva jeg sier, så hender det at hun driter like langt i beskjedene hun får som det lillebroren gjør :fnise: 

Fatter ikke hvordan de takla ting før i tiden! Men, jeg har jo hørt flere historier fra foreldregenerasjonen om småsøsken som lå på soverommene sine alene hele dagen, utenom mating og stell, helt til de begynte å krabbe. Så det ligger kanskje litt der også, hvem vet? :vetikke: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror de lot ungene underholde seg selv en del. Vet om en familie som har 7 unger i tett alder der de eldste fungerte som barnevakter. Der i huset hadde de ikke engang trappegrind :sjokkert: Foreldrene sier at det gikk jo fint, men jeg tenker litt på hva de eldste syns om å aldri kunne få være barn og de yngste (og de eldste) har nok vært utsatt for uheldige situasjoner siden det ikke har vært noen voksne i nærheten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg regner med oldemora er 96 år og ikke 69, ut fra den historien? Eller fikk hun barn veldig, veldig tidlig? Mammaen min er 67 år, og jeg gikk både i barnehage og kjøpte mesteparten av klærne mine fra H&M-katalogen. :fnise:

Høres ut som om E har samme døgnrytme som S, her er jeg overlykkelig hvis hun sovner før 1, men vi er ofte oppe til både 2 og 3. Og det selv om hun har vært våken i mange, mange timer på kvelden! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg regner med oldemora er 96 år og ikke 69, ut fra den historien? Eller fikk hun barn veldig, veldig tidlig? Mammaen min er 67 år, og jeg gikk både i barnehage og kjøpte mesteparten av klærne mine fra H&M-katalogen. :fnise:

Høres ut som om E har samme døgnrytme som S, her er jeg overlykkelig hvis hun sovner før 1, men vi er ofte oppe til både 2 og 3. Og det selv om hun har vært våken i mange, mange timer på kvelden! 

Hun er faktisk 69! Både hun og svigermor fikk barn tidlig :) men hæ? Hun sa det ikke var barnehage, eller jo, hun nevne vel en, men den var visst forebeholdt visse folk. Kanskje det ikke var så vanlig med barnehage? Barna hennes er 50,49,46,45 tror jeg! Og kanskje hun bare ordnet klær selv fordi det var billigere? Strikket hvertfall mye, og tror hun sydde litt og! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...