Gå til innhold

Kunne dere datet en med aspergers?


Gjest Winza

Anbefalte innlegg

Ville gjerne datet Forrest Gump. Han har vel aspergers tror jeg? Jada, vet han ikke er virkelig, men det fins jo typer som han.

Anonymous poster hash: 5ea98...49f

Forrest Gump var AUTIST.

Anonymous poster hash: f9e74...fea

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Nå er det vel slik at man regner asperger som en type autisme. Før skilte man mellom høytfungerende autist og asperger, men man mener visst at dette skillet er uklart og kanskje ikke legitimt. I den nye diagnosen, autismespekterforstyrrelse, er alt dette ulike punkter på samme skala.

Anonymous poster hash: 4b38a...435

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men stemmer det at Forrest G skulle ha autisme. Har bare hørt at han skulle ha lav iq.

Folk sier at han i rainman også var autist, men det stemte visst heller ikke. Han var savant.

Anonymous poster hash: 4b38a...435

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrest Gump har IQ på 75. Er ikke autisme inne i det bilde



Anonymous poster hash: ada80...230
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine foreldre har aspergers og jeg fikk det :klo:

Lærte dere ikke om blå øyne og arvelighet og gener i naturfagtimen?

Det er ikke slik at alle gener og genkombinasjoner blir nøyaktig kopiert til avkommet.

Den første misforståelsen er at genetiske egenskaper alltid er nedarvet. Det er slett ikke tilfellet. Alle mennesker har nye og tilfeldige genetiske forandringer i arveanlegget sitt som har oppstått ved egg- eller sædcelledannelsen eller tidlig i fosterutviklingen (altså etter befruktning). Det betyr at genetiske egenskaper som ikke finnes hos noen av foreldrene, kan innføres hos barnet. Hvorfor mennesket har et så ustabilt arveanlegg (eller genom) er ukjent – kanskje det har gitt oss en evolusjonsmessig fordel?

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Lynkurs-om-arv-og-gener-6265999.html

Det er ikke alle gener du får fra foreldrene dine som kommer til uttrykk heller. Noen sykdommer kan hoppe over generasjoner. Det er ikke slik at alle med downs har to foreldre med downs.

Anbefaler egentlig å lese litt om genetikk, det er kunnskap som gir deg en bedre helhetsforståelse av verden vi lever i. Merker jeg er nødt å friske opp selv.

http://no.wikipedia.org/wiki/Gen

Anonymous poster hash: ada80...230

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner bare en med aspergers IRL, men har jo blitt kjent med noen over nett. Så har jo begrenset av erfaringer med det. Men å skulle tilbringe tid med den ene jeg kjenner mer enn jeg absolutt må hadde ikke fungert. Hun forstår ikke ironi og spøker, tar ikke hensyn til andres følelser osv. Hun virker jo helt normal egentlig. Til man blir litt kjent med henne.

Eks:

- Noen sier "fy søren jeg fryser nå altså, høhøhø" i et rom hvor de står å arbeider og det er 25 grader i rommet. Når de går kommer kommentaren "de sa at de frøs, men de var jo skikkelig svette da."

- "jeg skjønner ikke hvorfor folk kjøper grønne skjorter. Det er jo så stygt" til en som har på seg grønn skjorte.

Men dersom det hadde vært i en situasjon hvor han jeg dater nå, som jeg liker veldig godt hadde sagt at han har aspergers hadde jo ikke det gjort noen forskjell for meg. For da fungerer han jo slik som jeg vil at en kjærste skal fungere.



Anonymous poster hash: a3470...fdb
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvis jeg etterhvert skal på utkikk etter en kjæreste igjen, så dater jeg gjerne en mann med Asperger. Siden jeg har diagnosen selv, kan det være en fordel med en partner som også har det. Kjæresten min som døde i sommer hadde Asperger, og vi forstod hverandre godt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjort det, og vil aldri gjøre det igjen. Utrolig vanskelig å forholde seg til en med kun tillært empati og som kun reagerer etter bestemte mønstre. "Min" var i full jobb, i en høy stilling og fungerte tilsynelatende bra for utenforstående.

For meg som levde tett på ham så måtte jeg godta å ikke få trøst når jeg trengte det - hvis han ikke mente det var en logisk grunn til at jeg skulle væåre sint/sur/lei meg. FIkk ingen støtte utenom å måtte be spesifikt om det. Og da mener jeg spesifikt! Typ "når jeg gråter trenger jeg at du holder rundt meg" eller "når jeg er syk trenger jeg at du gjør sånn og sånn". Hvis jeg brukte ord som trøste, støtte, stille opp - altså ord med en mening som kan tolkes, så ante han ikke hva det ville si.

Han var veldig sosialt klønete, i så stor grad at andre gjerne kommenterte det til meg. Han minglet aldri, måtte sitte/stå ved siden av meg hele tiden og tok aldri initiativet til å starte en samtale. Når han ble spurt om ting svarte han "ja" eller "nei" og det falt ham aldri inn å vise interesse for andre. Han kunne også si ting som var upassende - f.eks dele ting fra vårt privatliv. Han var ikke selv klar over at han var klumsete sosialt men var flink til å kopiere adferden til de han var med. Dessverre i den grad at det også ble lagt merke til negativt.

Hvis han spurte "hvordan har du det" så var responsen hans akkurat den samme uansett om jeg svarte "bra" eller "dårlig". I løpet av våre år sammen så kom han aldri med en eneste overraskelse. Han mente at han hadde rett i alt og det var helt umulig for ham å se ting fra andre sider enn hans egen (den logiske). Har lest flere plasser at aspergere ikke kan lyve. Det er nok en sannhet med modifikasjoner. Hvis jeg hadde spurt "ser jeg tjukk ut i denne kjolen" så hadde han nok svart "ja" hvis han syns det. MEN når det gjaldt avtaler vi gjorde så holdt han aldri de eller han tilbakeholdt informasjon han visste at jeg ikke likte - fordi han i hans hode hadde rett til det. Når logikken hans tilsa at han hadde rett så handlet han på det uansett.

Det var absolutt null læringspotensiale når det gjaldt sosiale relasjoner. NULL. Da måtte situasjonene være kliss like fra gang til gang for at han skulle vite hvordan man oppfører seg.

Ingen humor og ingen ironi. Et kjapt eksempel - vi var ute og kjørte bil og det var mørkt. Jeg satt bak rattet og mumlet "herregud, jeg ser ingenting". Han tok rattet og hylte ut "jammen stopp, da, så jeg kan kjøre" :-D Mange artige episoder som oppsto fordi han tok alt bokstavelig men det var veldig mye mer slitsomt enn det var artig. Det verste var mangelen på empati og mangelen på forståelse for at han ikke fungerte helt sånn som andre.

Han virket veldig likegyldig til andre, dessverre også inkludert hans sønn fra et tidligere forhold. Han bondet ikke med ham i det hele tatt og hvis sønnen var lei seg så kom han alltid til meg hvis han ville ha trøst.

Han var en slags Sheldon Cooper, bare at Sheldon kan være skjønn. Min eks kunne ofte fremstå som nesten ondskapsfull selv om han så absolutt ikke var det i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 77850...6f2

Han hørtes virkelig ille ut, uten at jeg tror at alle med Aspergers er slik.

Men det jeg synes er mest merkelig, er at du var sammen med denne mannen i flere år, når han hadde en så mangelfull personlighet. Det var jo ingen som tvang deg til å være sammen med han.

Anonymous poster hash: 5654c...ed9

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da bør du vite at noen er veldig høyfungerende, som min- som er sosial.. ( adekvat hjelp tidlig er lik mer fungering.. )

dømmende

Anonymous poster hash: 438bf...8ba

Du kan kalle det dømmende, jeg kaller det inngående kjennskap til mange mennesker med denne diagnosen. Hadde aldri giddet det.

Anonymous poster hash: a4135...f89

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men stemmer det at Forrest G skulle ha autisme. Har bare hørt at han skulle ha lav iq.

Folk sier at han i rainman også var autist, men det stemte visst heller ikke. Han var savant.

Anonymous poster hash: 4b38a...435

Savant er vel en form for autisme.

Anonymous poster hash: 26fea...10e

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Savant er vel en form for autisme.

Anonymous poster hash: 26fea...10e

Nei

Anonymous poster hash: ada80...230

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg tror nok ikke det altså. Har jobbet med mennesker i autismespekteret, og tror ikke det hadde vært noe for meg nei...

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg etterhvert skal på utkikk etter en kjæreste igjen, så dater jeg gjerne en mann med Asperger. Siden jeg har diagnosen selv, kan det være en fordel med en partner som også har det. Kjæresten min som døde i sommer hadde Asperger, og vi forstod hverandre godt.

Vi med aspergers må holde sammen :hug: Endret av Big Jim Rennie
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vi med aspergers må holde sammen :hug:

Ja, det må vi! Jeg tror du er en trivelig mann, og jeg håper du finner kjærligheten en gang. Selv er jeg nok alt for gammel til å date deg, aldersmessig kunne jeg vært moren din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har aspergers selv. Med tanke på alt jeg har lest i denne tråden av fordommer og tullball, kommer jeg ikke til å fortelle noen at jeg har det med det første...



Anonymous poster hash: babd3...504
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som engang gjorde at jeg fikk diagnosen min som noen her har lurt på, er hvertfall ikke tilstedeværende idag. Hva som har gjort det aner jeg ikke, men ettersom jeg ble eldre forsvant det bare mer og mer

Anonymous poster hash: cf4d7...8a5

Da tipper jeg du har blitt feildiagnostisert

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Ja, det må vi! Jeg tror du er en trivelig mann, og jeg håper du finner kjærligheten en gang. Selv er jeg nok alt for gammel til å date deg, aldersmessig kunne jeg vært moren din.

Vet ikke om du kunne vært moren min (er 23) men prøvde ikke å sjekke deg opp da :) Jeg forstår at du sikkert ikke ville datet noen akkurat nå så tidlig etter, om du skulle finne lykken igjen en gang så håper jeg du får et lykkelig liv :):hug: Endret av Big Jim Rennie
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Kjenner en med aspergers, han har lært såpass mange sosiale koder at man knapt merker det. Han vet å stille spørsmål om hvordan folk har det, og hvordan han skal reagere på svar han får. Fungerer tilnærmet normalt, de fleste vet ikke om det. Men så har han øyeblikk hvor han sier noe som bryter fullstendig med sosial kodeks. Da blir man minnet på hva diagnosen har å si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Asbergersyndrom kommer i flere "nivåer", der "tyngste" nivå er autist. Jeg har møtt mennesker med asberg som man ikke merker det på i det hele tatt, noen man merker det på fordi de er interesserte i andre temaer enn small talk (som for meg egentlig er et kjempepluss!), og et fåtall som lever i sin egen kodede verden som snakker usammenhengende og viser ingen form for empati (for eksempel sier ting som "hvorfor er du her hvis du ikke skal ha sex med noen" på en konsert, eller "ser ingenting galt i å flørte med kjæresten din jeg må jo få lov å flørte jeg også!").

Det er kun sistnevnte "kategori" jeg ikke kunne datet eller vært sammen med.

Syntes ikke du skal la asbergeren definere deg, bare vær den du er og vær snill mot folk så er jeg sikker på at mindretallet vil forbinde deg med sykdommen :)



Anonymous poster hash: 19f53...c4f
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...