Kunne dere datet en med aspergers?

[Gjest Stinky]

Så veldig påståelig du er om deitt og datt.

Nei, en vokser ikke av seg diagnosen, den er der, men i ulike faser av livet er den mer eller mindre fremtredende.

Noen har så gode forhold rundt seg som voksen, at de klarer seg helt fint, men som barn var det verre. Andre klarte seg fint som barn, men det hele kom til syne som voksen, derav sen diagnose

Tilrettelegging og omgivelser er alfa omega for folk med as. Symptomene oppstår i møte med verden, og verden er så mye.

Anonymous poster hash: 4b38a...435

Er jeg påståelig når jeg sier at man ikke bokser av seg Asperger? Du sier jo det selv.

[AnonymBruker]

Jøsse meg hva har jeg startet O:

Synes det er bra du setter fokus på dette!

Alt for mye fordommer ute og går...

Anonymous poster hash: a5514...a08

[AnonymBruker]

Er jeg påståelig når jeg sier at man ikke bokser av seg Asperger? Du sier jo det selv.

Bokse det av seg, det høres skummelt ut. Må skje under kontrollerte forhold i tilfelle.

Anonymous poster hash: 67688...476

[AnonymBruker]

Siktet nok mest til at du påstår at jeg tok vekk trekkene ved diagnosen lenger opp.

På den andre siden, hva betyr "å vokse av seg diagnosen"? Å leve bedre med sin as-hjerne eller å plutselig ikke ha en as-hjerne?

Anonymous poster hash: 4b38a...435

[Gjest Stinky]

Siktet nok mest til at du påstår at jeg tok vekk trekkene ved diagnosen lenger opp.

På den andre siden, hva betyr "å vokse av seg diagnosen"? Å leve bedre med sin as-hjerne eller å plutselig ikke ha en as-hjerne?

Anonymous poster hash: 4b38a...435

Har jeg gjort det? Interessant,kan jeg ikke huske. Kanskje jeg er litt Asperger selv?

Vokse det av seg=det forsvinner for godt

[AnonymBruker]

Har jeg gjort det? Interessant,kan jeg ikke huske. Kanskje jeg er litt Asperger selv?

Vokse det av seg=det forsvinner for godt

Kanskje det var en annen.

Vokse av seg = forsvinne for godt?

Ja, men det kan det jo gjøre både om man lærer seg å leve bedre med sin as-hjerne og om man plutselig ikke har as-hjerne lenger.

Det siste skjer ikke, man vokser ikke av seg sin as-hjerne, men det første kan skje: man lærer seg å leve bedre med en slik hjerne - av og til så bra at det forsvinner og aldri kommer tilbake i så alvorlig grad at det møter diagnosekriteriene.

Anonymous poster hash: 4b38a...435

[Gjest Stinky]

Kanskje det var en annen.

Vokse av seg = forsvinne for godt?

Ja, men det kan det jo gjøre både om man lærer seg å leve bedre med sin as-hjerne og om man plutselig ikke har as-hjerne lenger.

Det siste skjer ikke, man vokser ikke av seg sin as-hjerne, men det første kan skje: man lærer seg å leve bedre med en slik hjerne - av og til så bra at det forsvinner og aldri kommer tilbake i så alvorlig grad at det møter diagnosekriteriene.

Anonymous poster hash: 4b38a...435

Jeg har aldri sagt at man ikke kan lære seg å leve med det.

En AB påstod at han/hun muligens hadde vokst fra det, hvor jeg så svarer at det ikke er mulig.

[AnonymBruker]

Jeg har aldri sagt at man ikke kan lære seg å leve med det.

En AB påstod at han/hun muligens hadde vokst fra det, hvor jeg så svarer at det ikke er mulig.

Umulig å vokse fra seg as-hjerne, ja. Men ikke umulig å vokse fra seg symptomene. Den AB du snakker om sa ikke noe om at det var det ene eller det andre som ble lagt i å vokse fra seg.

Så, nei, det er ikke nødvendigvis rett når du forteller AB at man ikke kan vokse det av seg.

Man kan vokse det av seg, og det er nettopp det AB har gjort - vokst avseg symptomene.

Anonymous poster hash: 4b38a...435

[AnonymBruker]

Umulig å vokse fra seg as-hjerne, ja. Men ikke umulig å vokse fra seg symptomene. Den AB du snakker om sa ikke noe om at det var det ene eller det andre som ble lagt i å vokse fra seg.

Så, nei, det er ikke nødvendigvis rett når du forteller AB at man ikke kan vokse det av seg.

Man kan vokse det av seg, og det er nettopp det AB har gjort - vokst avseg symptomene.Anonymous poster hash: 4b38a...435

Og slik er det også å date en med AS:-) :-D

En bør like flisespikkeri på språklige vendinger og meningsinnhold.

;-)

Anonymous poster hash: 4b38a...435

[Maleficenta]

Spørsmål til dere kvinner, kunne dere datet en med aspergers eller er det uaktuelt for dere?

Usikker. For vet ikke helt hvordan de er eller om det er ulike grader av det

[AnonymBruker]

Når man snakker om det med grader - aspergers syndrom er vel en av de diagnosene med et virkelig vidt spekter av "alvorlighetsgrad" Alt fra de der det knapt merkes - kanskje litt problemer i nye sosiale settinger etc, men utenpå virker det ikke værre enn at personen er noe sjenert i starten, til de tilfeller der man merker det i samme øyeblikk man treffer på personen, at her er det noe virkelig rart, for en snåling!

Jeg fikk denne diagnosen når jeg var 18 (er 30 nå), og har jo skjønt siden barndomsalder at det var _noe_ ved meg, men jeg kan i hvertfall si at jeg har datet, og hatt flere forhold bak meg - med personer som er helt normalt oppegående og med normale sosiale behov. Og nei, grunnen til at disse forholdene tok slutt hadde veldig lite med AS-diagnosen å gjøre.

Anonymous poster hash: fd74e...dbc

[AnonymBruker]

Kan dere forklare hvorfor? Folk med aspergers er vanlige mennesker som alle

På noen områder absolutt, men på andre ikke.

Jeg tror mitt svar dessverre også må bli nei, når jeg er realistisk.

Anonymous poster hash: b21e7...5bf

[AnonymBruker]

Folk med aspergers kan bli kvitt det sosiale problemet hvis man presser seg selv

Nei, det fungerer ikke helt slik...

Anonymous poster hash: b21e7...5bf

[AnonymBruker]

Når man snakker om det med grader - aspergers syndrom er vel en av de diagnosene med et virkelig vidt spekter av "alvorlighetsgrad" Alt fra de der det knapt merkes - kanskje litt problemer i nye sosiale settinger etc, men utenpå virker det ikke værre enn at personen er noe sjenert i starten, til de tilfeller der man merker det i samme øyeblikk man treffer på personen, at her er det noe virkelig rart, for en snåling!

Jeg fikk denne diagnosen når jeg var 18 (er 30 nå), og har jo skjønt siden barndomsalder at det var _noe_ ved meg, men jeg kan i hvertfall si at jeg har datet, og hatt flere forhold bak meg - med personer som er helt normalt oppegående og med normale sosiale behov. Og nei, grunnen til at disse forholdene tok slutt hadde veldig lite med AS-diagnosen å gjøre.

Anonymous poster hash: fd74e...dbc

Jeg kjenner selv en (muligens to) med diagnosen, og det merkes. For øvrig er begge fine menn med tiltrekkende sider ved seg, men jeg må si at jeg for min del tror det hadde vært alt for mange hensyn å ta i samlivet på grunn av en slik diagnose.

Men ellers så er visst diagnosekravene skjerpet i den siste revisjonen av DSM nettopp fordi det antas at det har forekommet overdiagnostisering, og i noen artikler refereres det til at deprimerte pasienter med høy IQ er ekstra utsatt for feildiagnostisering her.

Hvis en slik diagnose knapt nok merkes av andre, så mener jeg at det er stor sannsynlighet for at denne diagnosen ikke burde ha vært satt.

Anonymous poster hash: b21e7...5bf

[AnonymBruker]

Og slik er det også å date en med AS:-) :-D

En bør like flisespikkeri på språklige vendinger og meningsinnhold.

;-)

Anonymous poster hash: 4b38a...435

Akkurat det er nok oftest et symptom på høy IQ eller en karriere som norsklærer, men det kan sikkert tas til nye høyder hvis vedkommende har AS i tillegg

Anonymous poster hash: b21e7...5bf

[Gjest Vind]

Jeg har forsøkt, og det gikk ikke veldig bra, så jeg vil nødig gjøre det igjen. Er vanligvis ikke fordomsfull, men erfaringen ble dyrkjøpt for meg.

[AnonymBruker]

Man vokser ikke av seg Asperger...

Det som engang gjorde at jeg fikk diagnosen min som noen her har lurt på, er hvertfall ikke tilstedeværende idag. Hva som har gjort det aner jeg ikke, men ettersom jeg ble eldre forsvant det bare mer og mer

Anonymous poster hash: cf4d7...8a5

[AnonymBruker]

Er jeg påståelig når jeg sier at man ikke bokser av seg Asperger? Du sier jo det selv.

Du har helt rett - det skal ikke gå an å vokse av seg en utviklingsforstyrrelse, som autisme er. En del studier har derimot vist at mange har god nytte av ulike former for terapi og sosial ferdighetstrening.

Anonymous poster hash: b21e7...5bf

[AnonymBruker]

Det som engang gjorde at jeg fikk diagnosen min som noen her har lurt på, er hvertfall ikke tilstedeværende idag. Hva som har gjort det aner jeg ikke, men ettersom jeg ble eldre forsvant det bare mer og mer

Anonymous poster hash: cf4d7...8a5

Hvis du mener at diagnosen er feil så kan du be om en ny utredning.

Kan du ha vært dypt deprimert eller forutgående traumatisert på noe vis (vold, mobbing, dødsfall) den gang diagnosen ble satt?

Anonymous poster hash: b21e7...5bf

[AnonymBruker]

Jeg har aldri sagt at man ikke kan lære seg å leve med det.

En AB påstod at han/hun muligens hadde vokst fra det, hvor jeg så svarer at det ikke er mulig.

Jeg har hvertfall ikke de kariktaristiske tegnene ved AS nå i voksen alder, de forsvant bare mere og mere ut mot slutten av tenåra. Hva du velger å kalle det bryr meg fint lite, men jeg hadde nok aldri fått diagnosen om jeg skulle blitt utredet nå i en alder av 25

Anonymous poster hash: cf4d7...8a5