Hva med oss kalde jenter?

[AnonymBruker]

Det som jeg har uthevet over, betyr det at du valgte å være kald, fordi du følte deg sårbar?

Jeg har alltids vært kald i livet mitt, men det har vært at jeg har gjort mitt aller beste for å vise følelser, og noe av det kom naturlig etterhvert. Det å være sårbar var noe unaturlig for meg, så jeg bestemte meg for å gå tilbake til å være meg selv igjen. Falt meg naturlig, og jeg tror jeg ble enda mer care enn før.

Anonymous poster hash: 77003...838

[AnonymBruker]

Jeg har alltids vært kald i livet mitt, men det har vært at jeg har gjort mitt aller beste for å vise følelser, og noe av det kom naturlig etterhvert. Det å være sårbar var noe unaturlig for meg, så jeg bestemte meg for å gå tilbake til å være meg selv igjen. Falt meg naturlig, og jeg tror jeg ble enda mer care enn før.

Anonymous poster hash: 77003...838

Tar du concerta, equasym, medikinet eller ritalin?

Anonymous poster hash: adf70...e56

[AnonymBruker]

Tar du concerta, equasym, medikinet eller ritalin?

Anonymous poster hash: adf70...e56

Nei. Tar ingen medisiner, er frisk, trener 3-4 ganger i uka, omgås med venner og familie hver dag, jobber og har gått ferdig videregående. Skal studere til høsten og gruer meg fordi jeg skal flytte, og da kommer jeg nok til å savne folk, men jeg klarer jo ikke å si det rett ut. Må også møte nye mennesker, og det blir en utfordring med tanke på falskheten jeg helt sikkert kommer til å føle (igjen). Håper ikke jeg skremmer dem bort.

- TS

Anonymous poster hash: 77003...838

[AnonymBruker]

Liker ikke tanken på at du skal bli sammen med noen kun for å få frem det sårbare i en. Altså, jeg ble etterhvert veldig sårbar ovenfor eksen min. Han ville jo at jeg skulle kose med han på initiativ, kysse han av meg selv og snakke om følelser, men han gikk lei. Det endte opp med at jeg ble enda kaldere enn før, for jeg vil ikke kjenne meg så naken noengang igjen, for å så bli forlatt.

Anonymous poster hash: 77003...838

Skjønner ikke hvor du fikk fra at jeg kun blir sammen med noen for å få fram den sårbare siden?

Jeg bare foretrekker en jente som ikke viser sin sårbarhet ovenfor alle og enhver, det er alt.

Ja, en jente som ikke har en sårbar side er ikke interessant for meg, men det betyr ikke at det er alt jeg bryr meg om.

Anonymous poster hash: 86074...6ad

[AnonymBruker]

Har noen av dere andre som har det slik hatt sex? Isåfall, kan dere komme med tips til hvordan jeg kan føle meg tryggere? Det er noe som skremmer meg så innmarri mye.

- TS

Anonymous poster hash: 77003...838

[Gjest Absolutt]

Har noen av dere andre som har det slik hatt sex? Isåfall, kan dere komme med tips til hvordan jeg kan føle meg tryggere? Det er noe som skremmer meg så innmarri mye.

- TS

Anonymous poster hash: 77003...838

Vel, eneste tipset jeg kan komme med der er at du bare må hoppe i det. Videre kan det hjelpe at sexen går omtrent i takt med din utvikling av følelser for han/hun det gjelder, da kan du nok føle deg litt tryggere. Litt vanskelig å si, jeg vet ikke hva slags syn du har på sex, om det er en mulighet for deg å ha ons? I så fall og hvis du ikke er på gang med noen, kan det hende at en ons hadde 'løsnet litt'. Det er iallefall en situasjon med mindre press enn med en eventuell kjæreste, hvor det ikke har så mye å si og du kan kjøre ditt løp (eller la han kjøre hans hvis det hjelper). Dette er uansett noe du må kjenne på selv, hva du er komfortabel med. Uansett, med en eventuell partner eller med en ons, hopp i det bare, det er ikke halvparten så skummelt som du tror

[AnonymBruker]

Nei. Tar ingen medisiner, er frisk, trener 3-4 ganger i uka, omgås med venner og familie hver dag, jobber og har gått ferdig videregående. Skal studere til høsten og gruer meg fordi jeg skal flytte, og da kommer jeg nok til å savne folk, men jeg klarer jo ikke å si det rett ut. Må også møte nye mennesker, og det blir en utfordring med tanke på falskheten jeg helt sikkert kommer til å føle (igjen). Håper ikke jeg skremmer dem bort.

- TS

Anonymous poster hash: 77003...838

Selv om du har noen problemer, så klarer jeg ikke å synes så veldig synd på deg. Du mestrer livet ditt ganske godt. Gjennomfører videregående. Er populær blant venner og familie. Trener.

Jeg kjenner en på din alder som sliter, som ikke klarer å gjennomføre de tingene du gjør, med skole og sosialt liv. Hun er veldig empatisk, følsom og snill. Hun hadde fortjent å ha det mye bedre.

Anonymous poster hash: 109d6...f00

[AnonymBruker]

Selv om du har noen problemer, så klarer jeg ikke å synes så veldig synd på deg. Du mestrer livet ditt ganske godt. Gjennomfører videregående. Er populær blant venner og familie. Trener.

Jeg kjenner en på din alder som sliter, som ikke klarer å gjennomføre de tingene du gjør, med skole og sosialt liv. Hun er veldig empatisk, følsom og snill. Hun hadde fortjent å ha det mye bedre.

Anonymous poster hash: 109d6...f00

Jeg kjenner selv folk som har det slik. Fikk blant annet venner mens jeg gikk på depresjonsmestringskurs for noen år tilbake. De sliter med det enda, men er veldig følsomme og empatiske, mens jeg kom meg over det og ble meg selv igjen. Skal sies at jeg var mye mer følsom, og kanskje til og med empatisk, når jeg var deprimert. Dessverre varte ikke det lenge :/

Anonymous poster hash: 77003...838

[AnonymBruker]

Jeg kjenner selv folk som har det slik. Fikk blant annet venner mens jeg gikk på depresjonsmestringskurs for noen år tilbake. De sliter med det enda, men er veldig følsomme og empatiske, mens jeg kom meg over det og ble meg selv igjen. Skal sies at jeg var mye mer følsom, og kanskje til og med empatisk, når jeg var deprimert. Dessverre varte ikke det lenge :/ Anonymous poster hash: 77003...838

Er du helt sikker på at du er helt frisk? Deprimerte kan ha vansker med akkurat det du beskriver.

Anonymous poster hash: bee34...7d9

[AnonymBruker]

Er du helt sikker på at du er helt frisk? Deprimerte kan ha vansker med akkurat det du beskriver.

Anonymous poster hash: bee34...7d9

Det tviler jeg på. Er generelt veldig glad og trives med livet mitt. Dette er også noe som plager meg. Mange tror jeg er en dypt deprimert sjel fordi jeg ikke går rundt og nærmest roper at jeg er glad i alle og klemmer på folk og elsker familien min. I hodet mitt tenker jeg sjeldent stygt om andre eller andre negative tanker. Jeg tenker på ting som gjør meg glad, og jeg elsker å tulle og le. Men bare fordi jeg er kald, skal folk automatisk oppfatte meg som skummel, nærmest som en tikkende bombe.

Anonymous poster hash: 77003...838

[Knirke]

Som noen alt vet, er jeg en stor tilhenger av å utfordre komfortsonen min. Når jeg stod i dusjen nå nettopp kom jeg på noe jeg gjorde for å utfordre meg selv for litt tilbake.

Sendte følgende melding til en del mennesker på telefonen min, da særlig til mennesker jeg synes det var vanskelig å sende den til og som jeg kanskje ikke så ofte, men som jeg ville gi en god start på dagen. Meldingen lød som følger:

"Du er unik! Og det er ingen i hele verden som er akkurat som deg. Ha en fin dag! : )"

Tør noen av dere kalde mennesker å gjøre det samme? Finn deres egen tekst. Skriv for eksempel:

"Jeg er kanskje ikke alltid så flinke å vise det eller uttrykke det, men vit at jeg setter stor pris på vennskapet vårt og at jeg er glad for å ha deg i livet mitt."

Ok. Så dere hadde en dårlig oppvekst og foreldrene deres viste ikke at de var glade i dere? Get over it. På tide å se fremover nå og bevege seg mot noe nytt.

Seriøst? Jeg hadde kastet opp hvis jeg hadde fått en sånn melding, og kunne aldri i livet sendt en, til noen!

Og så fatter og begriper jeg ikke hvorfor du og mange andre absolutt skal tolke ting dithen at vi hade problemer i barndommen, eller andre diagnoser, som om vi er sinnsyke Jeg hadde en helt 100% standard norsk A4 oppvekst med foreldre som var godt gifte, og jeg manglet aldri noe hverken materielt eller kjærlighetsmessig. Men jeg ble kvalm av at foreldrene mine kysset hverandre (fatter ikke at folk har et ønske om å se denslags adferd hos foreldrene sine. Æsj!)

Jeg tror mer på gener enn opplevelser i fortiden. Noen av oss bare ER sånn. Jeg har en fetter som aldri har utviklet noen form for empati, og han er kriminell og voldelig som følge av dette. Så ja, han ville jeg karakterisert som unormal, men ikke meg selv.

[AnonymBruker]

Har noen av dere andre som har det slik hatt sex? Isåfall, kan dere komme med tips til hvordan jeg kan føle meg tryggere? Det er noe som skremmer meg så innmarri mye.

- TS

Anonymous poster hash: 77003...838

Ja, jeg har hatt sex. Har aldri hatt kjæreste (er 20 år), og kjenner jeg meg selv rett er det nok lenge til jeg er klar for det. Men jeg anbefaler deg faktisk å prøve ONS, gjerne etter du har drukket litt. Jeg vet, det høres ut som et forferdelig råd, og for all del, ikke gjør det om du ikke har lyst eller mener at det er i mot dine verdier, men det "hjalp" faktisk meg å komme over den kroppskontakt-frykten. Hoppet bare i det med en jeg aldri har møtt siden, og etter det har jeg hatt sex flere ganger med gutter jeg kjenner, som jeg aldri ville turt før.

Hvis du ikke har lyst å ha ONS (noe som er forståelig og ok) så anbefaler jeg deg egentlig bare å prøve å finne en person du ikke er redd for å gjøre noe feil med. Jeg aner ikke, kan egentlig bare snakke av erfaring... Uansett - lykke til!

Anonymous poster hash: fdaec...a66

[Beph]

Tror løsningen på dette "problemet" for dere alle er så enkel som å bare trosse ubehaget og lære dere nye vaner, sett at dette faktisk er noe dere vil endre da. Ikke alt trenger om å analyseres ihjel eller bearbeides, tror jeg da. Men til syvende og sist kan man og bør være slik man selv ønsker å være.

Jeg kan godt hoppe i det og late som og overbevise meg selv om at jeg er som folk flest. Jeg kan smile, gi klemmer og kos, og gi støttende ord for en som er nede, men innvendig ville jeg vært et følelsesmessig kaos. Det er et skuespill som krever enormt mye energi. Tror jeg velger å være meg selv en stund til

[Gjest Ragnar Danneskjöld]

Seriøst? Jeg hadde kastet opp hvis jeg hadde fått en sånn melding, og kunne aldri i livet sendt en, til noen!

Den første eller den siste? Den siste er vel i hvert fall ikke noen man skulle kunne kaste opp over.

Og så fatter og begriper jeg ikke hvorfor du og mange andre absolutt skal tolke ting dithen at vi hade problemer i barndommen, eller andre diagnoser, som om vi er sinnsyke Jeg hadde en helt 100% standard norsk A4 oppvekst med foreldre som var godt gifte, og jeg manglet aldri noe hverken materielt eller kjærlighetsmessig. Men jeg ble kvalm av at foreldrene mine kysset hverandre (fatter ikke at folk har et ønske om å se denslags adferd hos foreldrene sine. Æsj!)

Jeg tolker absolutt ingenting. Det er flere brukere her som har skrevet rett ut at de ikke fikk klemmer eller fikk høre at foreldrene var glad i de (selv om de viste det på andre måter). Synes du virkelig det er å dra den langt når noen da tenker at man kan ha blitt påvirket av dette?

Nå høres det dog ikke ut som dette var tilfellet hos deg.

Jeg synes i hvert fall det var og er koselig å se at foreldrene mine kysser hverandre (vi snakker ikke om tafsing eller seksuell atferd her) da jeg ser på det som et tegn på at de er glad i hverandre.

Jeg tror mer på gener enn opplevelser i fortiden. Noen av oss bare ER sånn. Jeg har en fetter som aldri har utviklet noen form for empati, og han er kriminell og voldelig som følge av dette. Så ja, han ville jeg karakterisert som unormal, men ikke meg selv.

Jada. Er du sosiopat er du vel mer eller mindre født slik. Men gjengangeren i denne tråden er jo mennesker som faktisk føler noe, men har problem med å uttrykke følelsene sine til andre. Det er noe annet.

Jeg kan godt hoppe i det og late som og overbevise meg selv om at jeg er som folk flest. Jeg kan smile, gi klemmer og kos, og gi støttende ord for en som er nede, men innvendig ville jeg vært et følelsesmessig kaos. Det er et skuespill som krever enormt mye energi. Tror jeg velger å være meg selv en stund til

Nei, nei, nei.

Ikke om dette er en person du ikke ønsker å være. Ideen min var at om noen av dere har lyst til å være på en annen måte enn dere er i dag, så hvorfor ikke bare prøve, selv om det er ubehagelig i begynnelsen?

Jeg har selv endret mye ved meg selv i voksen alder, men jeg vil ikke si at jeg har endret personlighet. Tvert i mot har jeg heller revet ned murene rundt personligheten min og er mer meg selv enn jeg noen gang har vært. For meg handler det om frihet. Frihet til å være meg selv og uttrykke meg selv fullt ut. Til helvete med all frykt.

Jeg var ikke fornøyd med livet mitt og hvordan jeg levde det, så jeg endret det. Og ja, det har vært ubehagelig, men det har virkelig vært verdt det.

[AnonymBruker]

Ja, jeg har hatt sex. Har aldri hatt kjæreste (er 20 år), og kjenner jeg meg selv rett er det nok lenge til jeg er klar for det. Men jeg anbefaler deg faktisk å prøve ONS, gjerne etter du har drukket litt. Jeg vet, det høres ut som et forferdelig råd, og for all del, ikke gjør det om du ikke har lyst eller mener at det er i mot dine verdier, men det "hjalp" faktisk meg å komme over den kroppskontakt-frykten. Hoppet bare i det med en jeg aldri har møtt siden, og etter det har jeg hatt sex flere ganger med gutter jeg kjenner, som jeg aldri ville turt før.

Hvis du ikke har lyst å ha ONS (noe som er forståelig og ok) så anbefaler jeg deg egentlig bare å prøve å finne en person du ikke er redd for å gjøre noe feil med. Jeg aner ikke, kan egentlig bare snakke av erfaring... Uansett - lykke til!

Anonymous poster hash: fdaec...a66

Takk for svar! Jeg vet ikke helt om jeg er ONS-typen, og jeg klarer virkelig ikke guttene på et utested, uansett hvor full jeg er. Holder smått på med en fyr, som også har vært en god venn veldig lenge. Kunne tenkt å prøve med meg, og jeg tenker da at jeg helt sikkert blir nødt til å hoppe ut i det. Isåfall tror jeg ikke at jeg kunne hatt misjonæren, den er aaalt for intim!

Til dere som skal sette diagnoser på meg; jeg har aldri blitt seksuelt misbrukt.

- TS

Anonymous poster hash: 77003...838

[AnonymBruker]

Jeg er iskald. men varm innvendig, men jeg har slitt med utfrysning tidligere, og mulig traumen kommer derfra. alle jeg kjenner kjenner meg som kald. har selv en kompis jeg vet sliter med det samme..for jeg fortalte han om noe som hendte meg en gang og så fikk jeg melding fra han etterpå om jeg syntes han virket til og ikke bry seg fordi han ikke tok rundt meg..for han sa ingenting eller så så mye på meg når jeg sa det og det oppfattet jeg som litt kaldt da. men han sier han ikke tør ta rundt noen fordi han er redd for og virke pågående, og sånn er jeg og. Så et spørsmål til dere, hvis dere kjenner noen som er veldig kald, og plutselig gråter sammen med vedkommende..ville dere fått sjokk om hun plutselig tok rundt deg, og kanskje dyttet henne vekk ?

Anonymous poster hash: ec6e4...e78

[AnonymBruker]

Jeg er iskald. men varm innvendig, men jeg har slitt med utfrysning tidligere, og mulig traumen kommer derfra. alle jeg kjenner kjenner meg som kald. har selv en kompis jeg vet sliter med det samme..for jeg fortalte han om noe som hendte meg en gang og så fikk jeg melding fra han etterpå om jeg syntes han virket til og ikke bry seg fordi han ikke tok rundt meg..for han sa ingenting eller så så mye på meg når jeg sa det og det oppfattet jeg som litt kaldt da. men han sier han ikke tør ta rundt noen fordi han er redd for og virke pågående, og sånn er jeg og. Så et spørsmål til dere, hvis dere kjenner noen som er veldig kald, og plutselig gråter sammen med vedkommende..ville dere fått sjokk om hun plutselig tok rundt deg, og kanskje dyttet henne vekk ?

Anonymous poster hash: ec6e4...e78

Nei, jeg ville ikke gjort det. Spørs veldig på hvem det er, men jeg ville jo ikke dyttet dem vekk. Om jeg er sårbar i det øyeblikket og gråter, så skal jeg jo stole veldig mye på den personen, og da går det bra. Var engang jeg gråt foran bestekompisen min fordi han kjeftet på meg for å late som jeg var deprimert. Da dytta jeg han unna, fordi han fikk meg i den sårbare stillingen... Never again...

Anonymous poster hash: 77003...838

[Chizue]

Bare lurer litt, hva har skjedd med dere jenter og folk som er så kalde under oppveksten?. Er jo ganske mange virker det som. Har dere ikke fått nok kjærlighet av far og mor eller hva er det som har skjedd med dere?. Ingen vil vel ha en nesten følelses løs person i et forhold det er jo dømt til å gå til helvete.

Anonymous poster hash: 6d3d3...ed7

Noen av oss har så hvordan verden og samfunnet egentlig fungerer i en rimelig ung alder o_o

Neida, aner ikke..

Jeg er som TS jeg, så lenge jeg ikke var på skolen så hadde jeg en lykkelig barndom, det jeg husker mest av er skogs/fjellturer og jeg har kost meg masse...

Men i mitt tilfelle ble jeg jo mobbet kraftig og slet med depresjon i tenårene, fikk oppleve at venner forlot meg eller de som jeg trodde var mine beste venner utnyttet meg, stjal fra meg og hadde guts nok til å lyve rett oppi ansiktet mitt... Så de erfaringene har jeg kanskje tatt med meg videre i voksenlivet at jeg ikke kan stole på folk 100%, enten det er kvinner eller menn.. Men når jeg nå åpner meg for noen, så betyr det rett og slett at jeg stoler 110% på den personen..MEN det tar tid

[AnonymBruker]

TS her!

Jeg klarte å hoppe i det i går og hadde sex med han jeg holdte på med. Herregud, det var vanskelig å komme over "skrekken" å bli "en" med noen, men det gikk! Og bra var det også! :D

Anonymous poster hash: 77003...838

[AnonymBruker]

TS her!

Jeg klarte å hoppe i det i går og hadde sex med han jeg holdte på med. Herregud, det var vanskelig å komme over "skrekken" å bli "en" med noen, men det gikk! Og bra var det også! :D

Anonymous poster hash: 77003...838

Nypult altså? Gratulerer! Så bra!

Anonymous poster hash: 543d8...038