Hva med oss kalde jenter?

[Knirke]

Wohoooo! Så bra, TS.

PS: Man trenger ikke å ha følelser for noen for å ha sex, det er bare Hollywood som vil ha oss til å tro det

[Gjest Ragnar Danneskjöld]

Jeg klarte å hoppe i det i går og hadde sex med han jeg holdte på med. Herregud, det var vanskelig å komme over "skrekken" å bli "en" med noen, men det gikk! Og bra var det også! :D

Anonymous poster hash: 77003...838

Ser du? Ingenting galt med deg.

Tipper du er mer normal enn du selv tror. Gratulerer forresten.

[AnonymBruker]

Det viktigste for meg er å bli elsket og bevis på hun elsker meg, og sex så klart, og aldri aldri aldri være utro. Ellers bryr jeg meg ikke. Klarer ikke damene å vise at de elsker meg så er de ikke noe for meg.

Meg. Meg. Meg.

Hva er ditt bidrag til nærhet og omsorg i relasjonen da?

Anonymous poster hash: f19d4...edc

[AnonymBruker]

Tror jeg var litt uklar der. Det skulle veldig mye til før jeg ble kosete med han som var kjæresten min, og det tok lang tid. Å være kosete er ikke det samme som å ha empati, for jeg forstod sjeldent problemene hans, noe han etterhvert ble jævlig lei av. Han er den snilleste fyren jeg kjenner forsåvidt, og han elsket meg. Og jeg elsket han, men var ikke så flink til å vise det før jeg ble "vant" til det i løpet av den tiden vi var sammen. Det å måtte lære meg til å vise det til noen andre, og la de kjærtegne meg igjen kommer til å ta utrolig lang tid, og jeg vet ikke om noen gidder det.

Jeg har aldri hatt sex fordi det skremmer livet av meg. Jeg vet, jeg er sær.

- TS

Anonymous poster hash: 77003...838

Håper ikke jeg sårer deg nå, men jeg heller faktisk også mot en asbergerdiagnose her...

Anonymous poster hash: f19d4...edc

[AnonymBruker]

Jeg vet hvordan du og de andre som skriver her har det. Jeg er også kald. Jeg sliter med å uttrykke meg ovenfor andre, og forteller aldri folk at jeg er glad i dem, hater å få klemmer med mindre det er fra en jeg virkelig liker, gir aldri klemmer til noen og ja, er generelt kald. Folk misforstår meg ofte og tror jeg ikke bryr meg om dem, eller at jeg er sur fordi jeg ikke skriver hjerter og kliss på meldinger. Mine nærmeste venner har nok innsett hvordan jeg er, og er fullt klar over mitt hatforhold til klemmer, så de tar det ikke personlig lenger.

Jeg har også tenkt på dette med om jeg faktisk har like mye følelser som "vanlige" folk. Jeg er veldig usikker på om jeg hadde grått om noen av vennene mine hadde dødd. Jeg vet jeg hadde grått for foreldrene mine, søsteren min og mine to beste venninner, men ellers? Jeg tror faktisk ikke det. Sliter også veldig med å slippe folk inn, selv om de aldri har gitt meg grunn til å ikke stole på dem. Som noen andre skrev her, har jeg folk jeg kan stole på med livet mitt, men jeg forteller de ikke mine hemmeligheter og tanker likevel. For eksempel har jeg vært forelsket i en gutt i snart et år nå (noe jeg selvfølgelig ikke har klart å fortelle han...) og ingen av mine nærmeste venner har den minste anelse. Hadde det vært en av dem hadde de nok pratet om han ved en hver anledning, men jeg klarer virkelig ikke å fortelle om slike ting til noen. Har også vært deprimert, uten å være i stand til å fortelle det til noen. Det er virkelig slitsomt, fordi uansett hvor glad jeg er i mine nærmeste så stoler jeg ikke nok på dem til å fortelle om mine problemer. De forteller jo meg om sine stadig vekk, og jeg er en god lytter, men jeg har sjeldent gode råd og trøstende ord å komme med. Jeg er faktisk en forferdelig dårlig trøster... Kanskje er det litt det som gjør at jeg er så ukomfortabel med å snakke om egne problemer og følelser også, fordi jeg ikke forventer at noen av dem skal forstå eller ha noe klokt å si. Jeg aner ikke.

Siden oppvekst var et tema blant noen i tråden kan jeg fortelle at jeg egentlig aldri har opplevd noe traumatisk. Ingen vold i hjemmet, ingen voldtekter eller noe sånt. Det jeg kan komme på som kan ha bidratt er at begge mine foreldre også er ganske "kalde", spesielt mamma. Kan ikke huske sist noen av dem fortalte at de var glade i meg. De flyttet fra hverandre også nylig, men gjennom hele mitt liv har jeg egentlig bare gått og ventet på det. De var aldri gift, jeg har aldri sett de kysse, og hvert fall ikke fortelle at de er glade i hverandre. Så jeg har nok blitt påvirket av deres manglende evner til å uttrykke kjærlighet.

Jeg lurer litt på det. Dere andre "kalde" mennesker, er dere oppvokst med nattaklemmer og "glad i deg" som en del av hverdagen, eller har dere også manglet dette?

Anonymous poster hash: fdaec...a66

Hmmm. Jeg manglet nok en god del kjærlighet og omsorg i perioder i barndommen. Mine foreldre mistet et barn da jeg var tre, og etter det var min far sjelden hjemme lenge og moren min for det meste alvorlig psykisk syk. Min far var veldig til stede for meg når han først orket å være hjemme og de ikke kranglet, men hadde en tendens til å jobbe mye overtid når ting ble ille. Vi hadde husmorvikar i periodene min mor var innlagt, og senere fikk jeg en stemor som var veldig kritisk til det meste ved meg, før det ble et brudd der og det ble et relativt normalt familieliv fra jeg var omtrent tretten år.

Jeg har noen robuste og tøffe sider ved meg, men også godt utviklet empati, samtidig som jeg nok kan være litt tilbakeholden med å vise egen sårbarhet. Når jeg blir følsom eller sårbar så har det nok en tendens til å komme litt for mye ut på en gang, og da kan jeg brått bli selvbevisst og klare å stoppe meg selv igjen.

Jeg opplevde i en av mine første sterke kjærlighetsrelasjoner til en mann at det å virkelig åpne seg og gi alt man har av seg selv, er en farlig ting når man finner ut at man har gjort det til en som senere bruker alt du noensinne har fortalt mot deg og nyter det.

Anonymous poster hash: f19d4...edc

[AnonymBruker]

Den første eller den siste? Den siste er vel i hvert fall ikke noen man skulle kunne kaste opp over.

Jeg tolker absolutt ingenting. Det er flere brukere her som har skrevet rett ut at de ikke fikk klemmer eller fikk høre at foreldrene var glad i de (selv om de viste det på andre måter). Synes du virkelig det er å dra den langt når noen da tenker at man kan ha blitt påvirket av dette?

Nå høres det dog ikke ut som dette var tilfellet hos deg.

Jeg synes i hvert fall det var og er koselig å se at foreldrene mine kysser hverandre (vi snakker ikke om tafsing eller seksuell atferd her) da jeg ser på det som et tegn på at de er glad i hverandre.

Jada. Er du sosiopat er du vel mer eller mindre født slik. Men gjengangeren i denne tråden er jo mennesker som faktisk føler noe, men har problem med å uttrykke følelsene sine til andre. Det er noe annet.

Nei, nei, nei.

Ikke om dette er en person du ikke ønsker å være. Ideen min var at om noen av dere har lyst til å være på en annen måte enn dere er i dag, så hvorfor ikke bare prøve, selv om det er ubehagelig i begynnelsen?

Jeg har selv endret mye ved meg selv i voksen alder, men jeg vil ikke si at jeg har endret personlighet. Tvert i mot har jeg heller revet ned murene rundt personligheten min og er mer meg selv enn jeg noen gang har vært. For meg handler det om frihet. Frihet til å være meg selv og uttrykke meg selv fullt ut. Til helvete med all frykt.

Jeg var ikke fornøyd med livet mitt og hvordan jeg levde det, så jeg endret det. Og ja, det har vært ubehagelig, men det har virkelig vært verdt det.

Anonymous poster hash: f19d4...edc

[Knirke]

Nei, nei, nei.

Ikke om dette er en person du ikke ønsker å være. Ideen min var at om noen av dere har lyst til å være på en annen måte enn dere er i dag, så hvorfor ikke bare prøve, selv om det er ubehagelig i begynnelsen?

Jeg har selv endret mye ved meg selv i voksen alder, men jeg vil ikke si at jeg har endret personlighet. Tvert i mot har jeg heller revet ned murene rundt personligheten min og er mer meg selv enn jeg noen gang har vært. For meg handler det om frihet. Frihet til å være meg selv og uttrykke meg selv fullt ut. Til helvete med all frykt.

Jeg var ikke fornøyd med livet mitt og hvordan jeg levde det, så jeg endret det. Og ja, det har vært ubehagelig, men det har virkelig vært verdt det.

Halleluja... Du er sikkert helt perfekt

Jeg har jo også LYST til å være Moder Teresa, Oprah Winfrey og Lara Croft på samme tid. Men jeg innser mine begrensninger. Jeg kan ikke dikte opp empati som jeg ikke har. Jeg kan spille omsorgsfull og happy-go-lucky hvis situasjonen krever det, men det føles som TS sier; falskt

[AnonymBruker]

Jeg kan være veldig kald og kynisk utenpå, men inni er jeg et varmt og kjærlig menneske. Jeg tror det er dette kjæresten min liker med meg.

Anonymous poster hash: e0345...a09

[Gjest Ragnar Danneskjöld]

Halleluja... Du er sikkert helt perfekt

Jeg har jo også LYST til å være Moder Teresa, Oprah Winfrey og Lara Croft på samme tid. Men jeg innser mine begrensninger. Jeg kan ikke dikte opp empati som jeg ikke har. Jeg kan spille omsorgsfull og happy-go-lucky hvis situasjonen krever det, men det føles som TS sier; falskt

Høres ut som du har et annet utgangspunkt og andre ønsker enn trådstarter, så kanskje du burde lage en egen tråd for deg og dine problem. Vet ikke engang hva problemet ditt er.

[AnonymBruker]

Seriøst? Jeg hadde kastet opp hvis jeg hadde fått en sånn melding, og kunne aldri i livet sendt en, til noen!

Og så fatter og begriper jeg ikke hvorfor du og mange andre absolutt skal tolke ting dithen at vi hade problemer i barndommen, eller andre diagnoser, som om vi er sinnsyke Jeg hadde en helt 100% standard norsk A4 oppvekst med foreldre som var godt gifte, og jeg manglet aldri noe hverken materielt eller kjærlighetsmessig. Men jeg ble kvalm av at foreldrene mine kysset hverandre (fatter ikke at folk har et ønske om å se denslags adferd hos foreldrene sine. Æsj!)

Jeg tror mer på gener enn opplevelser i fortiden. Noen av oss bare ER sånn. Jeg har en fetter som aldri har utviklet noen form for empati, og han er kriminell og voldelig som følge av dette. Så ja, han ville jeg karakterisert som unormal, men ikke meg selv.

jeg klarer ikke aksepterer at jeg "er sånn". trenger ikke spille totalt skuespill så det blir teit, men går da vel for faen å forandre på ting ved seg selv man ikke liker. fortsetter jeg å være så kald og usikker blir jeg jomfru og singel livet ut.

Anonymous poster hash: ec6e4...e78