Hva med oss kalde jenter?

[Gjest Absolutt]

Det kan gå fint det, så lenge dere kommuniserer om det og at du også er åpen om det. Om du bare er skilpadde mens han "burster" ut så kan det hende han går lei.

Anonymous poster hash: d40c5...adf

Men hva sier man egentlig? "FIY er jeg en kald dust som ikke klarer å uttrykke følelser uten å synes selv jeg er idiot. Satser på at det er ok".

[Gjest Absolutt]

En annen "artig" konsekvens av å være en kald idiot, er at når andre ytrer følelser mot meg synes jeg det er falskt og teit. Jeg tror ikke noe på det, dermed blir det desto vanskeligere å gi noe tilbake. Ts vet kanskje hva jeg snakker om?

[AnonymBruker]

Men dette er jo på ingen måte å være "ikke empatisk". Å ikke være kosete i offentligheten har ingenting med fravær eller tilstedeværelse av følelser og empati å gjøre og du kan ha de mest empatiske menneskene som ikke ønsker å være det offentlig.

Anonymous poster hash: d40c5...adf

Tror jeg var litt uklar der. Det skulle veldig mye til før jeg ble kosete med han som var kjæresten min, og det tok lang tid. Å være kosete er ikke det samme som å ha empati, for jeg forstod sjeldent problemene hans, noe han etterhvert ble jævlig lei av. Han er den snilleste fyren jeg kjenner forsåvidt, og han elsket meg. Og jeg elsket han, men var ikke så flink til å vise det før jeg ble "vant" til det i løpet av den tiden vi var sammen. Det å måtte lære meg til å vise det til noen andre, og la de kjærtegne meg igjen kommer til å ta utrolig lang tid, og jeg vet ikke om noen gidder det.

Hva med sex? Opplever du at du får noen glede ut av det? Mer enn bare, "aaaah, var det godt for deg også?"? Med andre ord, mer det å oppleve noe godt sammen med noen? Eller opplever du at sex bare er noe fysisk?

Anonymous poster hash: 543d8...038

Jeg har aldri hatt sex fordi det skremmer livet av meg. Jeg vet, jeg er sær.

- TS

Anonymous poster hash: 77003...838

[Gjest Ragnar Danneskjöld]

Det høres ut som om hovedproblemet ditt og andre i tråden er å uttrykke følelser, ikke det at dere ikke har følelser. Det at du synes det er rart å fortelle moren din eller vennene at du er glad i de er jo en følelse i seg selv. Hadde du vært iskald hadde du ikke følt noe.

Jeg regner meg selv for å være en empatisk person. Jeg ser lett andre mennesker. Både de jeg kjenner og fremmede. Og jeg bryr meg mer enn jeg skulle ønske. Det betyr ikke at jeg går rundt og forteller kameratene mine at jeg er glad i de eller sender glad-i-deg meldinger til moren min. Det skjer sjeldent. Jeg også opplever dette som mildt ubehagelig.

Men jeg viser at jeg bryr meg ved å stille opp, ta kontakt, legge merke til folk, vise oppmerksomhet, huske på de, osv. Jeg vil rett og slett at menneskene som er rundt meg skal ha det bra og gjør det jeg kan (innenfor rimelighetens grenser) for at det skal skje.

For en uke siden reiste jeg meg for en gammel mann på bussen. Når han hadde satt seg la jeg også merke til at skolissene hans var åpne, så jeg gikk bort og gav beskjed om dette fordi jeg ikke ville han skulle snuble. Forresten var jeg den eneste som gav tegn til å reise meg. Er det slutt på dette i Norge?

For noen måneder tilbake så jeg en gammel dame som veltet på sykkel. Gikk bort og spurte om det gikk bra med henne. Tilbød meg å kjøre henne hjem og tok sykkelen i bagasjerommet mitt.

Om noen har det vondt, så prøver jeg å bære smerten sammen med de og støtte de, ikke bagatellisere.

Dette er egenskaper som jeg mener gjør meg til en empatisk person (uten at dette er noe jeg går rundt og skryter av til folk utenfor forum-land).

Så spør jeg dere kalde kvinner. Hadde dere gitt blaffen i lignende situasjoner?

[AnonymBruker]

Men hva sier man egentlig? "FIY er jeg en kald dust som ikke klarer å uttrykke følelser uten å synes selv jeg er idiot. Satser på at det er ok".

Kanskje ikke med den formuleringen Si det bare som det er, at du sliter med å vise følelser men at det ikke har noen betydning for hva du faktisk føler for han (om du faktisk er forelsket i han da, det vil vel tiden vise)

Dessuten finnes det mange og mer praktiske måter å vise følelser på, som å gjøre noe for hverandre etc. Lag en bra middag til han for eksempel, det sier ofte mer enn 1000 ord.

Anonymous poster hash: d40c5...adf

[AnonymBruker]

Bare lurer litt, hva har skjedd med dere jenter og folk som er så kalde under oppveksten?. Er jo ganske mange virker det som. Har dere ikke fått nok kjærlighet av far og mor eller hva er det som har skjedd med dere?. Ingen vil vel ha en nesten følelses løs person i et forhold det er jo dømt til å gå til helvete.

Anonymous poster hash: 6d3d3...ed7

[-Fiona-]

TS, du virker utrolig reflektert til å være bare 20 år.

Du er veldig klar over denne begrensningen din - er det sånn at du gjerne vil prøve å gjøre noe med det? Du er jo så ung enda, og med rett hjelp har jeg stor tro på at du vil mestre dette

[AnonymBruker]

En annen "artig" konsekvens av å være en kald idiot, er at når andre ytrer følelser mot meg synes jeg det er falskt og teit. Jeg tror ikke noe på det, dermed blir det desto vanskeligere å gi noe tilbake. Ts vet kanskje hva jeg snakker om?

Jepp. Spesielt de jeg ikke er så nære. Husker jeg starta i VG1, og jeg var supersjenert. Likevel bestemte jeg meg for å hoppe i det, for folk ville jo bli kjent med meg. Tenk, rare meg! Det var skummelt, og jeg likte ikke å prate om meg selv osv., men jeg lyttet jo på de andre og det var koselig å få venner allerede den første uka. Ble derimot skikkelig satt ut når de begynte å gi meg klem på slutten av skoledagene innen uke 1 var ferdig. Og at de sa at de var glade i meg, sendte meg hjerter. Hva skulle jeg si tilbake? Det hele føltes utrolig falskt og helt ukjent for meg.

I dag er jeg vant til det, og de er vant til meg. Er glad for å ha dem i livet mitt, men enkelte ganger vet jeg ikke hva jeg skal si når temaet følelser til meg og slikt kommer på bordet, hahah.

- TS

Anonymous poster hash: 77003...838

[dillyduzit]

Selv om jeg ikke er TS så svarer jeg likavel.

For meg høres dette veldig rart og fremmed ut. Men jeg lurer på om dere "kalde" jenter er kosete mot kjæresten? Eller overfor dyr?

Jeg er veldig følsom og veldig kosete. Jeg tenker at disse to egenskapene henger litt sammen. Eller kanskje ikke? Katten min er kosete, men hun har vel ikke akkurat empati. Snill mot meg er hun likevel.

Anonymous poster hash: 109d6...f00

Jeg kan være kosete med kjæresten og kan vise empati for enkelte ting, men når ting blir falskt eller jeg oppfatter ting falskt gidder jeg ikke å løfte en finger for å virke interessert, ha noe samvittighet eller i det hele tatt tenke en tanke annet: det var fake. Jeg gir ingenting tilbake.

Med dyr er det noe annet. Har blant annet en katt som er ganske lik meg (crazy cat lady) hun kommer for kos og er snill når hun vil, ellers virker hun ganske tom ellers.

Bare lurer litt, hva har skjedd med dere jenter og folk som er så kalde under oppveksten?. Er jo ganske mange virker det som. Har dere ikke fått nok kjærlighet av far og mor eller hva er det som har skjedd med dere?. Ingen vil vel ha en nesten følelses løs person i et forhold det er jo dømt til å gå til helvete.

Anonymous poster hash: 6d3d3...ed7

For min del er det en blanding av å miste mennesker jeg elsket, det å bli stabbet i ryggen av tidligere venninner og blitt behandlet dårlig i oppveksten av enkelte personer som har ødelagt mye av det jeg trodde på før. Det å også ha en eks som var utro x antall ganger gjorde også noe med meg. Jeg vokste og lærte meg å filtrere bort enkelte sider av meg jeg viser svært sjeldent foran andre mennesker, som da empati b.la.

Endret 4. januar 2015 av dillyduzit

[AnonymBruker]

Tror jeg var litt uklar der. Det skulle veldig mye til før jeg ble kosete med han som var kjæresten min, og det tok lang tid. Å være kosete er ikke det samme som å ha empati, for jeg forstod sjeldent problemene hans, noe han etterhvert ble jævlig lei av. Han er den snilleste fyren jeg kjenner forsåvidt, og han elsket meg. Og jeg elsket han, men var ikke så flink til å vise det før jeg ble "vant" til det i løpet av den tiden vi var sammen. Det å måtte lære meg til å vise det til noen andre, og la de kjærtegne meg igjen kommer til å ta utrolig lang tid, og jeg vet ikke om noen gidder det.

Jeg har aldri hatt sex fordi det skremmer livet av meg. Jeg vet, jeg er sær.

- TS

Anonymous poster hash: 77003...838

Nei, det er ikke det samme, empati har ikke nødvendigvis noe med hvor mye eller lite kosete man er. Man kan score 100% på empati på alle personlighetstester men fortsatt ikke være så avhengig av fysisk kontakt og motsatt.

Og det finnes jo også en del menn som ikke er så opptatt av kosing, mulig du hadde passet bedre med en av dem? Eventuelt så kan det å sette seg inn i andres situasjon til dels læres (men man blir typisk ikke mer empatisk av det)

Anonymous poster hash: d40c5...adf

[Gjest Absolutt]

Bare lurer litt, hva har skjedd med dere jenter og folk som er så kalde under oppveksten?. Er jo ganske mange virker det som. Har dere ikke fått nok kjærlighet av far og mor eller hva er det som har skjedd med dere?. Ingen vil vel ha en nesten følelses løs person i et forhold det er jo dømt til å gå til helvete.

Anonymous poster hash: 6d3d3...ed7

Nei, sier du det. Takk skal du ha. Hvis du leser litt mer, er "vi" ikke følelsesløse - det er problemer med å uttrykke følelser, og å vise de. Og ja, sjansen er der for at noen eller enhver av oss har vært gjennom et lite helvete og litt til. Etter lang nok med noen som kaster døra i trynet ditt hver gang, tror jeg de fleste ville endt opp litt reserverte, kalde og mer til. Hvis litt flere bare gidder å ta seg tiden til å bli ordentlig kjent med "kalde" mennesker, ville de antagelig oppdaget at vi ikke er så kalde likevel. Det bare krever litt mer.

[Gjest Absolutt]

Kanskje ikke med den formuleringen Si det bare som det er, at du sliter med å vise følelser men at det ikke har noen betydning for hva du faktisk føler for han (om du faktisk er forelsket i han da, det vil vel tiden vise)

Dessuten finnes det mange og mer praktiske måter å vise følelser på, som å gjøre noe for hverandre etc. Lag en bra middag til han for eksempel, det sier ofte mer enn 1000 ord.

Anonymous poster hash: d40c5...adf

Kan hende du har rett, men er ikke sikkert det er nok likevel.

[AnonymBruker]

Vel, tror kanskje modenhet er en faktor her når vedkommende

ikke er mer enn 20 år. Spesiellt om barn og slikt kommer inn i

bildet senere, da må en vise følelser og empati for noen annen

enn seg selv enten en vil eller ikke.

Anonymous poster hash: 3a611...fff

[AnonymBruker]

Bare lurer litt, hva har skjedd med dere jenter og folk som er så kalde under oppveksten?. Er jo ganske mange virker det som. Har dere ikke fått nok kjærlighet av far og mor eller hva er det som har skjedd med dere?. Ingen vil vel ha en nesten følelses løs person i et forhold det er jo dømt til å gå til helvete.

Anonymous poster hash: 6d3d3...ed7

Vel, jeg kan ikke akkurat gi meg selv en psykoanalyse, men jeg har opplevd veldig mye vold. Dessuten tror jeg at jeg har vært litt frakoblet fra følelsene siden jeg ble født. Å ødelegge for andre barn var veldig gøy husker jeg. Da foreldrene mine skiltes, brydde jeg meg ikke. En normal 8-åring ville nok sikkert blitt veldig lei seg, men jeg ga blaffen og fortsatte å leke med dukkene mine. Husker også at jeg hatet å få klemmer av både mamma, pappa og farmor. Farmor og pappa har alltids vært snille, men jeg har alltids hatet at de sier "elsker deg!" og kysser meg på kinnet/hodet. Jeg kan ikke si/gjøre det tilbake.

Moren min har nok ødelagt meg en god del, og hele familien på morsiden er egentlig ganske kalde.

Anonymous poster hash: 77003...838

[AnonymBruker]

Kan hende du har rett, men er ikke sikkert det er nok likevel.

Det vil vel tiden vise Uansett er det heller ikke slike at de som er følelsesmennesker i forhold gjør det hele tiden de heller, så du skal ikke bekymre deg for at han vil danse rundt med rosemalte flyndrer i rumpa til evig tid heller. Ingen er enten det ene eller det andre

Anonymous poster hash: d40c5...adf

[Gjest Absolutt]

Det vil vel tiden vise Uansett er det heller ikke slike at de som er følelsesmennesker i forhold gjør det hele tiden de heller, så du skal ikke bekymre deg for at han vil danse rundt med rosemalte flyndrer i rumpa til evig tid heller. Ingen er enten det ene eller det andre

Anonymous poster hash: d40c5...adf

Sant nok og det beroliger meg litt

[gjest 321]

Hvorfor skal alt diagnoseres? Jeg skader ikke mennesker. Jeg skader ikke dyr. Jeg manipulerer ikke. Jeg er ikke kriminell. Jeg bare bryr meg ikke så jævlig hardt som mange andre gjør. Og jeg er ærlig med folk rundt meg om at jeg er litt avstumpet følelsesmessig så de får selv ta valget om de vil forholde seg til meg eller ikke. Ingen lider av at jeg er som jeg er.

Hørtes nesten litt behagelig ut, jeg bryr meg for mye. Det er også ganske slitsomt.

[guttemann]

Jeg tror du TS, og et par andre i tråden som likner deg, hadde slitt med å formidle at du faktisk var interessert i meg, brydde de om meg og var glad i meg. Dersom du ikke hadde fått til det, hadde det sannsynligvis aldri kommet til det tidspunktet der dere var komfortable med å vise følelser. Men det spørs jo litt hvordan dere viser følelser utenom ord. Et blikk og et smil når man kommer (og går) kan fortelle mer enn ord, men om man også der virker kald og kjølig, ser jeg for meg at det blir et problem å formidle at man faktisk bryr seg om en eventuell partner. Jeg er ikke avhengig av å få verbal bekreftelse hele tiden, men som de fleste andre mener jeg det å føle seg elsket er nødvendig i et forhold.

Enkelte har vanskelig for å kommunisere muntlig, men kan (som flere her i tråden) sette tanker ned på papiret. Det kan være nyttig. Synes Absolutts "FIY er jeg en kald dust som ikke klarer å uttrykke følelser uten å synes selv jeg er idiot. Satser på at det er ok". var ganske morsom. Men ville fjernet siste setningen. Etter hvert kan man jo vurdere å skrive det om til "Selv om jeg er en kald dust som ikke klarer å uttrykke følelser uten å synes selv jeg er idiot, betyr du veldig mye for meg." og føle seg som idiot en liten stund for partnerens skyld.

Selv om HeiHade er av den oppfatning at det er helt OK å være litt følelsesmsessig avstumpet, er det flere i tråden som nevner at de tror problemene bla. skyldes tidligere kjipe opplevelser, og ikke virker helt fornøyd med status quo (deriblant TS). Dersom man er plaget med å være slik man er, er det muligheter for å ta en prat med en psykolog helt uten fokus på diagnoser og sykeliggjøring. Gode psykologer vet at helt vanlige diagnoseløse mennesker kan være plaget av, og få hjelp til å takle eller endre, mye rart.

[AnonymBruker]

Jeg vet om flere lite empatiske folk som er i forhold. Det ordner seg nok etterhvert TS.

Anonymous poster hash: e546b...413

[AnonymBruker]

Jeg vet om flere lite empatiske folk som er i forhold. Det ordner seg nok etterhvert TS.

Anonymous poster hash: e546b...413

tror nok ikke de vil vare lenge.

Anonymous poster hash: 6d3d3...ed7