Sykepleiere som diskuterer foran pasienten

[AnonymBruker]

Dette er det heller ingen som har sagt dere ikke kan. Det er bare blitt understreket at dere ikke har lov til å ta selve avgjørelsen, og det er det visst noen her som har tungt for å innrømme (jeg sikter ikke til deg).

Anonymous poster hash: 3b6e9...8d9

Ja hvis noen ikke forstår den er jeg jo enig. Men det ble også nevnt at vi ikke hadde kompetanse til å ha en slik diskusjon det var det jeg svarte på.

Jeg oppsummerer til det da tråden handler om:

Det er feil at dette ble tatt over hodet på pasienten og pårørende og er en svikt. Dette er veldig uheldig, blant annet er denne tråden et eksempel på det. Mest sannsynlog har de diskutert det for å ta det til lege selv om det er det kun disse sykepleierne som vet da.

Ta det opp med ledelsen, disse bært få et pekepinn om at dette gjør man ikke.

Anonymous poster hash: 4b4ee...db0

[FrkHumle]

Denne diskusjonen er blit et glimrende eksempel på hvorfor slike diskusjoner ikke skal gjøres i pasientens påhør. Når ikke en gang de som leser her klarer å oppfatte om disse sykepleiernes diskusjon omhandler om de selv skal avslutte behandling eller om det skal taes videre til legen er det jo god grunn til at denne pasienten i hvert fall ikke kunne oppfatte det.

Pasienter skal ALDRI være i tvil om at det er leger som fatter beslutninger som gjelder behandling. Sykepleiere skal observere og rapportere, og de skal absolutt drøfte behandlingsrespons, men ikke på en slik måte at pasienten kan bli i tvil om at deres helse blir ivaretatt etter gjeldende prosedyrer.

Jeg lurer svært på hvorfor sykepleiere nedvurderer verdien av sin egen profesjon så til de grader at de må prøve å gi inntrykk av at de egentlig gjør legens jobb. Er ikke yrket deres bra nok for dere selv? Hvorfor er dere så lett krenkbare? Det er jo ingen som bestrider det som er trådens tema, nemlig at man ikke bør diskutere behandling og respons i pasientens påhør uten at vedkommende pasient er involvert i diskusjonen og kan følge premissene i den. Alle andre diskusjoner skal gjøres uten at pasienten kan lytte og misforstå.

Hvorfor en del sykepleiere som svarer her føler behov for å nedvurdere leger og late som om det er de selv som dikterer legens avgjørelse synes jeg er vanskelig å forstå. Har dere ikke selvrespekt for eget yrke?

Anonymous poster hash: 3b6e9...8d9

Dette er det heller ingen som har sagt dere ikke kan. Det er bare blitt understreket at dere ikke har lov til å ta selve avgjørelsen, og det er det visst noen her som har tungt for å innrømme (jeg sikter ikke til deg).

Anonymous poster hash: 3b6e9...8d9

Det er da nevnt her at noen ikke skjønner hvorfor sykepleiere i det hele tatt diskuterer sånt siden det ikke er dems avgjørelse!

Det er faktisk ofte sykepleierne som avgjør, og legen kun "godkjenner" sykepleiernes avgjørelse. (Eller anbefaling, om noen foretrekker det ordet, siden legen må godkjenne det.)

Flere steder i tråden her antydes det at dette har ikke pleierne noenting med, og det er feil, de har mer med dette å gjøre enn legene, og det er nettopp pleierne som må diskutere dette for å avgjøre hva man skal rapportere til legen om pasientens tilstand.

[AnonymBruker]

Ja hvis noen ikke forstår den er jeg jo enig. Men det ble også nevnt at vi ikke hadde kompetanse til å ha en slik diskusjon det var det jeg svarte på.

Jeg oppsummerer til det da tråden handler om:

Det er feil at dette ble tatt over hodet på pasienten og pårørende og er en svikt. Dette er veldig uheldig, blant annet er denne tråden et eksempel på det. Mest sannsynlog har de diskutert det for å ta det til lege selv om det er det kun disse sykepleierne som vet da.

Ta det opp med ledelsen, disse bært få et pekepinn om at dette gjør man ikke. Anonymous poster hash: 4b4ee...db0

Da er i hvert fall vi enige....

Anonymous poster hash: 3b6e9...8d9

[Gjest Bettys]

Jeg er ikke enig i at sykepleierne i denne tråden (eller generelt) nedvurderer profesjonen sin eller later som at de har legens jobb. Litt av poenget er nok at folk flest faktisk ikke vet hva sykepleiernes jobb er, og tror det bare dreier seg om stell og pleie.

Observasjoner er en viktig del av sykepleierens jobb, ikke fordi legen ikke kan eller ikke gidder, men fordi det er sykepleieren som ser pasienten mest og derfor like godt (og kanskje noen ganger bedre) kan vurdere pasientens helsetilstand og om behandling virker eller ikke.

Jeg tror det kan virke provoserende på sykepleiere når andre absolutt vil redusere jobben deres til at de bare kan stell og pleie, og at det er legen som må tenke og bestemme. Legen har helt klart det medisinske ansvaret, men ansvarsområdene går litt over i hverandre. Man skal jo være et team som arbeider sammen for pasientens beste.

Når det gjelder TS sin problemstilling, så er jeg enig i at dette ikke burde diskuteres foran pasient og pårørende, men synes dette var litt storm i et vannglass. Å snakke om antibiotika bør byttes siden den typen ikke ser ut til å virke optimalt, synes jeg er innenfor, både faglig og etisk.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke enig i at sykepleierne i denne tråden (eller generelt) nedvurderer profesjonen sin eller later som at de har legens jobb. Litt av poenget er nok at folk flest faktisk ikke vet hva sykepleiernes jobb er, og tror det bare dreier seg om stell og pleie.

Observasjoner er en viktig del av sykepleierens jobb, ikke fordi legen ikke kan eller ikke gidder, men fordi det er sykepleieren som ser pasienten mest og derfor like godt (og kanskje noen ganger bedre) kan vurdere pasientens helsetilstand og om behandling virker eller ikke.

Jeg tror det kan virke provoserende på sykepleiere når andre absolutt vil redusere jobben deres til at de bare kan stell og pleie, og at det er legen som må tenke og bestemme. Legen har helt klart det medisinske ansvaret, men ansvarsområdene går litt over i hverandre. Man skal jo være et team som arbeider sammen for pasientens beste.

Når det gjelder TS sin problemstilling, så er jeg enig i at dette ikke burde diskuteres foran pasient og pårørende, men synes dette var litt storm i et vannglass. Å snakke om antibiotika bør byttes siden den typen ikke ser ut til å virke optimalt, synes jeg er innenfor, både faglig og etisk.

Er absolutt innafor. Jeg tror bare at flere her tror sykepleierne bokstavligtalt skal ta den bort selv, mest sannsynlig er det ikke slik.

Anonymous poster hash: 4b4ee...db0

[AnonymBruker]

Jeg er ikke enig i at sykepleierne i denne tråden (eller generelt) nedvurderer profesjonen sin eller later som at de har legens jobb. Litt av poenget er nok at folk flest faktisk ikke vet hva sykepleiernes jobb er, og tror det bare dreier seg om stell og pleie.

Observasjoner er en viktig del av sykepleierens jobb, ikke fordi legen ikke kan eller ikke gidder, men fordi det er sykepleieren som ser pasienten mest og derfor like godt (og kanskje noen ganger bedre) kan vurdere pasientens helsetilstand og om behandling virker eller ikke.

Jeg tror det kan virke provoserende på sykepleiere når andre absolutt vil redusere jobben deres til at de bare kan stell og pleie, og at det er legen som må tenke og bestemme. Legen har helt klart det medisinske ansvaret, men ansvarsområdene går litt over i hverandre. Man skal jo være et team som arbeider sammen for pasientens beste.

Når det gjelder TS sin problemstilling, så er jeg enig i at dette ikke burde diskuteres foran pasient og pårørende, men synes dette var litt storm i et vannglass. Å snakke om antibiotika bør byttes siden den typen ikke ser ut til å virke optimalt, synes jeg er innenfor, både faglig og etisk.

Jeg er på ingen måte uenig i det du skriver - men det er en del her som beskriver legens del av jobben nærmest som en formalitet, og da mister man perspektivet. I eksemplet med apocillin som ikke har adekvat respons, der man foreslår å bytte til ampicillin kan man jo se nettopp problemstillingen. Forslaget er ikke dårlig - men hvis den uteblivende responsen skyldes at pneumonien har en ikke-bakteriell etiologi, så er dette forslaget skadelig. Det er ikke alltid mulig å stille korrekt diagnose umiddelbart, og defor skal en manglende respons som dette vurderes av lege uavhengig av om forslaget fra spl. kan virke fornuftig. Derfor kan sykepleiere på grunnlag av observasjoner og kunnskap diskutere og foreslå - men de må la legen gjøre vurderingen. Jeg tror de fleste sykepleiere forstår dette veldig greit - men det er noen her som prøver å fremstille det som om de har større kompetanse enn legene fordi de følger pasienten tettere. Det er uforsvarlig.

Anonymous poster hash: 3b6e9...8d9

[FrkHumle]

Jeg er på ingen måte uenig i det du skriver - men det er en del her som beskriver legens del av jobben nærmest som en formalitet, og da mister man perspektivet. I eksemplet med apocillin som ikke har adekvat respons, der man foreslår å bytte til ampicillin kan man jo se nettopp problemstillingen. Forslaget er ikke dårlig - men hvis den uteblivende responsen skyldes at pneumonien har en ikke-bakteriell etiologi, så er dette forslaget skadelig. Det er ikke alltid mulig å stille korrekt diagnose umiddelbart, og defor skal en manglende respons som dette vurderes av lege uavhengig av om forslaget fra spl. kan virke fornuftig. Derfor kan sykepleiere på grunnlag av observasjoner og kunnskap diskutere og foreslå - men de må la legen gjøre vurderingen. Jeg tror de fleste sykepleiere forstår dette veldig greit - men det er noen her som prøver å fremstille det som om de har større kompetanse enn legene fordi de følger pasienten tettere. Det er uforsvarlig.

Anonymous poster hash: 3b6e9...8d9

Problemet er jo at det er underbemmaning på mange legekontor i distriktene, det er usikre og uerfarne turnusleger som får "sykehjemsdagen". Selvfølgelig skulle det vært en nøye vurdering av hvert enkelt tilfelle, men skal man ta seg tid til det slik situasjonen er idag er det andre pasienter som ikke hadde fått legetilsyn i det hele tatt.

Skjønner heller ikke hvorfor du ikke kan skrive normalt her inne, istedet for medisinske uttrykk de færreste skjønner. Jeg visste ikke hvordan ampicillin kan være skadelig for pasienter med virus i motsetning til bakterieinfeksjon, men nå er jeg hverken lege eller sykepleier. (Regner med du med "pneumonien har en ikke-bakteriell etiologi" mener lungebetennelse forårsaket av virus? Til info er det lov å bruke enklere ord også for helsepersonell..)

[AnonymBruker]

Problemet er jo at det er underbemmaning på mange legekontor i distriktene, det er usikre og uerfarne turnusleger som får "sykehjemsdagen". Selvfølgelig skulle det vært en nøye vurdering av hvert enkelt tilfelle, men skal man ta seg tid til det slik situasjonen er idag er det andre pasienter som ikke hadde fått legetilsyn i det hele tatt.

Skjønner heller ikke hvorfor du ikke kan skrive normalt her inne, istedet for medisinske uttrykk de færreste skjønner. Jeg visste ikke hvordan ampicillin kan være skadelig for pasienter med virus i motsetning til bakterieinfeksjon, men nå er jeg hverken lege eller sykepleier. (Regner med du med "pneumonien har en ikke-bakteriell etiologi" mener lungebetennelse forårsaket av virus? Til info er det lov å bruke enklere ord også for helsepersonell..)

Pasienter har krav på skikkelig utredning og diagnose selv om legedekningen er lav. Selv usikre og uerfarne turnusleger kan gjøre en god jobb, og har mulighet til telefonkonsultasjon med bakvakt om nødvendig.

Pneumonier kan ha mange årsaker (virus og bakterier er ikke de eneste). I nevnte eksempel er det ikke det at ampicillin i seg selv er farlig, men at det er farlig for pasienten at man gir en medisin som ikke har virkning, slik at sykdommen ikke behandles. Med andre ord må man faktisk tenke på at det ikke nødvendigvis er bytte av medikament som er nødvendig, men at det kan være at manglende respons skyldes at sykdommens årsaksforhold er noe som gjeldende medikamentgruppe ikke virker mot. Hvis diagnosen er gal, hjelper det lite å bytte fra én medisin til en annen innen samme legemiddelgruppe dersom pasienten lider av noe annet enn hva medikamentene hjelper mot. I mange tilfeller kan manglende respons på et medikament være et ledd i utredningen. Sykepleiere er ikke utdannet til å kunne alle differensialdiagnoser, og heller ikke til å stille diagnoser. Jeg har stor respekt for erfarne og dyktige sykepleiere, men jeg forventer at de vet hva de ikke kan og skal. Det er som oftest slik, men det finnes jo noen som ikke skjønner hvor grensene går.

Anonymous poster hash: 3b6e9...8d9

[FrkHumle]

Pasienter har krav på skikkelig utredning og diagnose selv om legedekningen er lav. Selv usikre og uerfarne turnusleger kan gjøre en god jobb, og har mulighet til telefonkonsultasjon med bakvakt om nødvendig.

Pneumonier kan ha mange årsaker (virus og bakterier er ikke de eneste). I nevnte eksempel er det ikke det at ampicillin i seg selv er farlig, men at det er farlig for pasienten at man gir en medisin som ikke har virkning, slik at sykdommen ikke behandles. Med andre ord må man faktisk tenke på at det ikke nødvendigvis er bytte av medikament som er nødvendig, men at det kan være at manglende respons skyldes at sykdommens årsaksforhold er noe som gjeldende medikamentgruppe ikke virker mot. Hvis diagnosen er gal, hjelper det lite å bytte fra én medisin til en annen innen samme legemiddelgruppe dersom pasienten lider av noe annet enn hva medikamentene hjelper mot. I mange tilfeller kan manglende respons på et medikament være et ledd i utredningen. Sykepleiere er ikke utdannet til å kunne alle differensialdiagnoser, og heller ikke til å stille diagnoser. Jeg har stor respekt for erfarne og dyktige sykepleiere, men jeg forventer at de vet hva de ikke kan og skal. Det er som oftest slik, men det finnes jo noen som ikke skjønner hvor grensene går.

Anonymous poster hash: 3b6e9...8d9

Ja, de har krav på det, men slik er det dessverre ikke i realiteten. Jeg har selv sittet på jobb hvor sykepleieren som skulle ha bakvakt ikke var tilgjengelig, kun hjelpepleiere og assistenter på jobb, og legen var en time unna på hjemmebesøk. Sånne tilfeller skjer hele tiden, samme hvilke krav pasientene har så er det ikke slik det fungerer i praksis. Det virker som du har litt vanskeligheter for å forstå at pasientens rettigheter ikke alltid er mulig engang å følge, for det er det jeg snakker om her.

[AnonymBruker]

Dette er det heller ingen som har sagt dere ikke kan. Det er bare blitt understreket at dere ikke har lov til å ta selve avgjørelsen, og det er det visst noen her som har tungt for å innrømme (jeg sikter ikke til deg).

Anonymous poster hash: 3b6e9...8d9

Kan du vise til hvor det er skrevet? Det er du som mener at det er et problem i denne tråden, men det eneste som sykepleierne her har skrevet, er at de ofte vurderer pasienten og rapporterer videre til legen som tar avgjørelsen på papiret.

Anonymous poster hash: 726b5...11c

[AnonymBruker]

Pasienter har krav på skikkelig utredning og diagnose selv om legedekningen er lav. Selv usikre og uerfarne turnusleger kan gjøre en god jobb, og har mulighet til telefonkonsultasjon med bakvakt om nødvendig.

Pneumonier kan ha mange årsaker (virus og bakterier er ikke de eneste). I nevnte eksempel er det ikke det at ampicillin i seg selv er farlig, men at det er farlig for pasienten at man gir en medisin som ikke har virkning, slik at sykdommen ikke behandles. Med andre ord må man faktisk tenke på at det ikke nødvendigvis er bytte av medikament som er nødvendig, men at det kan være at manglende respons skyldes at sykdommens årsaksforhold er noe som gjeldende medikamentgruppe ikke virker mot. Hvis diagnosen er gal, hjelper det lite å bytte fra én medisin til en annen innen samme legemiddelgruppe dersom pasienten lider av noe annet enn hva medikamentene hjelper mot. I mange tilfeller kan manglende respons på et medikament være et ledd i utredningen. Sykepleiere er ikke utdannet til å kunne alle differensialdiagnoser, og heller ikke til å stille diagnoser. Jeg har stor respekt for erfarne og dyktige sykepleiere, men jeg forventer at de vet hva de ikke kan og skal. Det er som oftest slik, men det finnes jo noen som ikke skjønner hvor grensene går.

Anonymous poster hash: 3b6e9...8d9

Er du medisinerstudent? Du virker i alle fall fullstendig uopplyst på hvordan de faktiske forhold er i helsevesenet, og vurderer tråden ut fra en idealsituasjon. Kom deg ned på jorden mann, ingen sier sykepleiere er leger, men de forteller hvordan ting fungerer i praksis ut fra de begrensede ressursene man har. Og hvis du er ferdig utdannet og kun har jobbet midt i oslogryta, så forstår du lite av hvordan det fungerer på et sykehjem i en bygd med flere timer til nærmeste lege. Det udiskutable faktum er også at pleiepersonell ser/observerer/er med pasientene i mange timer hver dag, du som lege stikker nesen innom i noen minutter, kanskje daglig eller en dag i måneden.

Anonymous poster hash: c5aa5...b0b

[AnonymBruker]

Pasienter har krav på skikkelig utredning og diagnose selv om legedekningen er lav. Selv usikre og uerfarne turnusleger kan gjøre en god jobb, og har mulighet til telefonkonsultasjon med bakvakt om nødvendig.

Pneumonier kan ha mange årsaker (virus og bakterier er ikke de eneste). I nevnte eksempel er det ikke det at ampicillin i seg selv er farlig, men at det er farlig for pasienten at man gir en medisin som ikke har virkning, slik at sykdommen ikke behandles. Med andre ord må man faktisk tenke på at det ikke nødvendigvis er bytte av medikament som er nødvendig, men at det kan være at manglende respons skyldes at sykdommens årsaksforhold er noe som gjeldende medikamentgruppe ikke virker mot. Hvis diagnosen er gal, hjelper det lite å bytte fra én medisin til en annen innen samme legemiddelgruppe dersom pasienten lider av noe annet enn hva medikamentene hjelper mot. I mange tilfeller kan manglende respons på et medikament være et ledd i utredningen. Sykepleiere er ikke utdannet til å kunne alle differensialdiagnoser, og heller ikke til å stille diagnoser. Jeg har stor respekt for erfarne og dyktige sykepleiere, men jeg forventer at de vet hva de ikke kan og skal. Det er som oftest slik, men det finnes jo noen som ikke skjønner hvor grensene går.

Anonymous poster hash: 3b6e9...8d9

Det hjelper ikke om det har krav på det, det forekommer virkelig ikke for det. Hva en lærer på skolen og fungerende praksis er veldig ulik. Tilsynslegen på et sykehjem er der gjerne fra 9-2 x 1 per uke. Dette var på et sykehjem med 60 pasienter. Åja vi kan ringe legen, men altså de er ofte fastleger i tillegg og har dermed ikke mulighet å komme dager utenom fastsatt dag.

Selvsagt er dette ikke bra, men slik fungerer det faktisk. Da har sykepleieren og helsepersonellet generelt et stort ansvar. Legen gjør gjerne en god jobb ene dagen de er der, men hva me restrerende 6? Ikke for de ikke vil, men de kan ikke.

En sykepleier er ingen lege nei sier ikke det. Men hva pasienter har rett på og hvordan ting fungerer i praksis er to forskjellige ting. Legen er ikke ufølsom, men arbeidstiden er slik at de ser pasienten hver onsdag selv om de nok hadde hatt behov for legebesøk hver dag. På sykehusene derimot er det annderledes, der er legen/leger hver eneste dag, døgnet rundt.

Anonymous poster hash: 4b4ee...db0

[AnonymBruker]

Dette kan komme av tid sykepleiere har på sykehjem. Man har alt for mye å gjøre og dessverre så er det som man lærer i utdannelsen ikke alltid lett å praktisere nettopp på grunn av tid.

Anonymous poster hash: dd524...c65

[AnonymBruker]

Slike ting skjer dessverre altfor ofte. Og jeg vet selv hvor 'lett' det er å ta opp en sak med en medarbeider i farta når en tilfeldigvis støter på hverandre. Men jeg mener bestemt at slike situasjoner som TS beskriver, bare ikke skal skje. Og uansett om man blir sett på som 'vanskelige pårørende', bør sykehjemmet ta tak i rutinene sine. For jeg er ganske sikker på at det ikke er første gang slike ting skjer, som du også påpeker. Og

funker ikke det, er jeg enig i at kommunen bør varsles. Men det er i

hvert fall verdt å gi det et forsøk!

Helt enig, slikt skal ikke skje. Menndet skjer, også der jeg har jobbet. En ser det veldig godt når en er ny på en atbeidsplass. De som er "inngrodd" og har jobbet på sykehjem (særlig) legger seg opp til vaner de ikke selv opplever som uetisk. Hadde en samtale om nettopp dette med en venninne i går. Hun er nybegynner på sykehjemsjobbing, hun blir ikke gammel i den jobbe pga. Måten eneklete holder på.

Ikke uten grunn at der er mye gjennomtrekk av ansatte på sykehjem. Noen gror fast og andre jobber for å komme seg over i andre stillinger der miljøet er bedre. Sier ikke at det er slik på alle sykehjem men på mange. Og det er veldig trist for dem som må være der.

Anonymous poster hash: 36512...bce

[Luckiness]

Man skal ikke stå å snakke over pasienter på den måten. Om de mener det ikke er nødvendig med Penicillin så skal den diskusjonen tas på kontoret/arbeidsrommet. Sykepleiere kan selvfølgelig drøfte sin mening til legen, men det er legen som tar den siste avgjørelsen om pasienten skal fortsette på antibiotika eller ikke. Når denne avgjørelsen er tatt, så er legen pliktig i å fortelle pasienten hva som gjøres, da pasienten har rett på informasjon om sitt behandlingsforløp. Men det er da legen som skal gi beskjeden om hvorfor man evt avslutter antibiotikabehandling, da det er legen som tok den endelige avgjørelsen. Deretter, når pasienten er informert, så kan sykepleierne gjengi begrunnelsen til legen, dersom nærmeste pårørende eller pasienten har glemt/ønsker å høre begrunnelsen igjen.

[AnonymBruker]

Man skal ikke stå å snakke over pasienter på den måten. Om de mener det ikke er nødvendig med Penicillin så skal den diskusjonen tas på kontoret/arbeidsrommet. Sykepleiere kan selvfølgelig drøfte sin mening til legen, men det er legen som tar den siste avgjørelsen om pasienten skal fortsette på antibiotika eller ikke. Når denne avgjørelsen er tatt, så er legen pliktig i å fortelle pasienten hva som gjøres, da pasienten har rett på informasjon om sitt behandlingsforløp. Men det er da legen som skal gi beskjeden om hvorfor man evt avslutter antibiotikabehandling, da det er legen som tok den endelige avgjørelsen. Deretter, når pasienten er informert, så kan sykepleierne gjengi begrunnelsen til legen, dersom nærmeste pårørende eller pasienten har glemt/ønsker å høre begrunnelsen igjen.

Ofte blir vi satt til å fortelle pasienter og pårørende hva legen har bestemt. I spesielle situasjoner hvor AB seponeres så tar legen det ofte eller alltid. Men i tilfeller ved oppstart og bytting er det noe vi gjør ofte dessverre. Burde vært legen, men er ALLTID legen som tar avgjørelsen, utelukkende legen som avgjør.

Anonymous poster hash: 4b4ee...db0

[Luckiness]

Ofte blir vi satt til å fortelle pasienter og pårørende hva legen har bestemt. I spesielle situasjoner hvor AB seponeres så tar legen det ofte eller alltid. Men i tilfeller ved oppstart og bytting er det noe vi gjør ofte dessverre. Burde vært legen, men er ALLTID legen som tar avgjørelsen, utelukkende legen som avgjør.

Anonymous poster hash: 4b4ee...db0

Men man har lov å si at "nei dette er din avgjørelse og da er det du som skal fortelle pasienten/pårørende om det". Jeg jobber selv i helsevesenet, og vet at det er vanskelig å si nei i en travel hverdag. Men pasienter har jo rett til å få vite om sin behandlingsplan og den helsehjelpen som blir tilbyd, og da bør man få opplysninger av den personen som har tatt avgjørelsen. Jeg vet det ikke er lett å gjennomføre, da det gjerne bare er en lege på et helt sykehjem, men om alle bare går med på ting så blir ingenting endret. Man er nødt å si nei og videre må da heller legen klage høyere opp i systemet på at det ligger alt for mye på h*n og at det faktisk er behov for å ansette en eller flere leger slik pasientene får det de har krav på.

[AnonymBruker]

Men man har lov å si at "nei dette er din avgjørelse og da er det du som skal fortelle pasienten/pårørende om det". Jeg jobber selv i helsevesenet, og vet at det er vanskelig å si nei i en travel hverdag. Men pasienter har jo rett til å få vite om sin behandlingsplan og den helsehjelpen som blir tilbyd, og da bør man få opplysninger av den personen som har tatt avgjørelsen. Jeg vet det ikke er lett å gjennomføre, da det gjerne bare er en lege på et helt sykehjem, men om alle bare går med på ting så blir ingenting endret. Man er nødt å si nei og videre må da heller legen klage høyere opp i systemet på at det ligger alt for mye på h*n og at det faktisk er behov for å ansette en eller flere leger slik pasientene får det de har krav på.

Det er vanskelig å la det gjennomføres hvis dette er en av dagene legen ikke er tilstedet fordi han/hun har fastlegevakt. Selvsagt er legen på huset gjøres det av legen. Så lenge jeg er godt infomert om situasjonen ser jeg ikke på som veldig galt at jeg forteller at de skal starte med antibiotika eller at legen ønsker å bytte kuren. Har selv vært innlagt og det var sykepleier som fortalte om at legen ønsket å bytte kur, tenkte aldri over det. Jeg sier da alltid at det er legens avgjørelse, ofte er kurene ordinert fra legevakt da er det også vi som forteller, legen har ikke tid. MEN er ikke aktuelt å fortelle at legen ønsker å avslutte all behandling det må gjøres av lege syns jeg. Det må legen gjøre.

Men i den perfekte verden hadde alle hatt lege daglig på huset. Eller at legen ikke satt på fastlegekontor i tillegg og ikke kan gå fra de pasientene for å fortelle om kurer, de må ha oppfølging de også.

Anonymous poster hash: 4b4ee...db0

[AnonymBruker]

Men man har lov å si at "nei dette er din avgjørelse og da er det du som skal fortelle pasienten/pårørende om det". Jeg jobber selv i helsevesenet, og vet at det er vanskelig å si nei i en travel hverdag. Men pasienter har jo rett til å få vite om sin behandlingsplan og den helsehjelpen som blir tilbyd, og da bør man få opplysninger av den personen som har tatt avgjørelsen. Jeg vet det ikke er lett å gjennomføre, da det gjerne bare er en lege på et helt sykehjem, men om alle bare går med på ting så blir ingenting endret. Man er nødt å si nei og videre må da heller legen klage høyere opp i systemet på at det ligger alt for mye på h*n og at det faktisk er behov for å ansette en eller flere leger slik pasientene får det de har krav på.

Men ikke misforstå jeg liker som regel at legen ordner opp selv. Tar avgjørelse, snakker med pasientene selv osv. Men det ender vi må da legen ikke er tilgjengelig på huset.

Men nå er vi helt på villspor av hva tråden faktisk handler om.

Anonymous poster hash: 4b4ee...db0

[AnonymBruker]

Omg..Her kommer "Krigen i hvitt" frem - igjen!...Kampen mellom sykepleiere og leger om hvem som har høyest kompetanse og hvem som skal ta avgjørelser,og være på toppen av bleiehaugen.Hjelpepleierne har sykepleierforbundet allerede klart å skvise ut av sykehusene.Med det argumentet at de ikke hadde kompetanse nok.Hva ble resultatet?Jo,sykepleierne klager over mye å gjøre og få få ansatte.Dere fikk det som dere ville:) Er så glad jeg valgte et yrke utenfor helsesektoren så jeg slipper dette hireakiet mellom ulike yrker som aldri anerkjenner og respekterer hverandres kompetanse.Arrogante leger og sykepleiere som ikke kjenner sin plass på rangstigen.

TS:

Jeg synes du bør melde i fra om at du opplevde dette som ubehagelig og feil.På toppen av en vanskelig situasjon med alvorlig sykdom,skal man slippe opplevelser som dette.Hvis det ikke virker som de ansatte tar dette på alvor ville jeg meldt i fra til Pasientombudet.Dette er å regne som en uønsket hendelse.

Anonymous poster hash: 01c83...ff8