Sykepleiere som diskuterer foran pasienten

[AnonymBruker]

Jeg har en gammel mor som nå ligger på et sykehjem og sannsynligvis ikke har lenge igjen, men hun får med seg alt som skjer og hører hva som blir sagt. En dag jeg var der og sykepleierene var innom så begynte de å diskutere om de skulle slutte å gi henne pencillin fordi den sannsynligvis ikke treffer rett ved siden av henne. Er dette normalt å gjøre rett fremfor en person som vet at antallet dager igjen sannsynligvis er veldig få? Jeg skjønner jo ar sykepleierene har en jobb de skal gjøre, og at dette dessverre er en del av den, men er stedet det riktige?

Anonymous poster hash: 76d83...369

[AnonymBruker]

Dette er ikke ok.

Det er heller ikke ok å diskutere pasienter med andre tilstede ennhelsepersonell som er innvilvert i pleie og behwndling av den aktuelle pasienten.

Anonymous poster hash: 36512...bce

[AnonymBruker]

Dette er ikke ok.

Det er heller ikke ok å diskutere pasienter med andre tilstede ennhelsepersonell som er innvilvert i pleie og behwndling av den aktuelle pasienten.

Anonymous poster hash: 36512...bce

Var det jeg tenkte meg. Jeg skjønner som sagt at det er en jobb, men når man skal ta menneskelige hensyn kan man ikke gjøre den helt på autopilot. Skal nevne det for ledelsen når jeg er innom igjen.

Anonymous poster hash: 76d83...369

[AnonymBruker]

Eller du kan henvende deg til pasient og brukerombudet i ditt fylke. De kan rette en anonym eller en ikke anonym henvendelse til stedet på dine vegne.

Anonymous poster hash: 36512...bce

[Magnifique]

Hei.

Som fremtidig sykepleier vet jeg med meg selv at dette er noe jeg aldri hadde diskutert foran en pasient. Sånt noe tar man når pasienten ikke hører på. Det er respektløst, spesielt med tanke på at du også befant deg i samme rom. Det blir som å snakke over hodet på pasient og pårørende. Jeg vet godt at hverdagen er travel på et sykehjem, men sånne diskusjoner bør spares til pleierne har kommet seg på pauserommet.

Jeg hadde først og fremst tatt kontakt med sykehjemmet. Be om å få snakke med avdelingssykepleier, og prøv og forklar situasjonen din.

Lykke til!

[WubWub]

Det er forøvrig vitterlig min ydmyke mening at jeg er stor motstander av å diskutere en pasient med mindre pasienten selv er deltaker i samtalen i noen slags form

[AnonymBruker]

Hei.

Som fremtidig sykepleier vet jeg med meg selv at dette er noe jeg aldri hadde diskutert foran en pasient. Sånt noe tar man når pasienten ikke hører på. Det er respektløst, spesielt med tanke på at du også befant deg i samme rom. Det blir som å snakke over hodet på pasient og pårørende. Jeg vet godt at hverdagen er travel på et sykehjem, men sånne diskusjoner bør spares til pleierne har kommet seg på pauserommet.

Jeg hadde først og fremst tatt kontakt med sykehjemmet. Be om å få snakke med avdelingssykepleier, og prøv og forklar situasjonen din.

Lykke til!

Takk, skal gjøre det Og takk for at slike som deg velger yrket, dere er gode å ha

Anonymous poster hash: 76d83...369

[AnonymBruker]

Hei.

Som fremtidig sykepleier vet jeg med meg selv at dette er noe jeg aldri hadde diskutert foran en pasient. Sånt noe tar man når pasienten ikke hører på. Det er respektløst, spesielt med tanke på at du også befant deg i samme rom. Det blir som å snakke over hodet på pasient og pårørende. Jeg vet godt at hverdagen er travel på et

sykehjem, men sånne diskusjoner bør spares til pleierne har

kommet seg på pauserommet.

Jeg hadde først og fremst tatt kontakt med sykehjemmet. Be om å få snakke med avdelingssykepleier, og prøv og forklar situasjonen din.

Lykke til!

Det sommda ofte skjer er at de som tar opp slike ting blir sett på som vanskelige pårørende av de eller den ansatte. Er gjerne avdelingssykepleier som er med på denne type diskusjoner. Dette viser at rutiner og respekt for både pårørende og pasient er fraværende. Dette er ikke lett å få endret, ved at en pårørende tar det opp. Pasient og brukerombudet til for å brukes i slike inngrodde rutinesvikt saker.

Anonymous poster hash: 36512...bce

[Magnifique]

Takk, skal gjøre det Og takk for at slike som deg velger yrket, dere er gode å ha

Anonymous poster hash: 76d83...369

Bare hyggelig det Håper du blir hørt

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener og er helt enig, men akkurat det medisinske er greit om fagfolk tar seg av.

Anonymous poster hash: 76d83...369

[Magnifique]

Det sommda ofte skjer er at de som tar opp slike ting blir sett på som vanskelige pårørende av de eller den ansatte. Er gjerne avdelingssykepleier som er med på denne type diskusjoner. Dette viser at rutiner og respekt for både pårørende og pasient er fraværende. Dette er ikke lett å få endret, ved at en pårørende tar det opp. Pasient og brukerombudet til for å brukes i slike inngrodde rutinesvikt saker.

Anonymous poster hash: 36512...bce

Slike ting skjer dessverre altfor ofte. Og jeg vet selv hvor 'lett' det er å ta opp en sak med en medarbeider i farta når en tilfeldigvis støter på hverandre. Men jeg mener bestemt at slike situasjoner som TS beskriver, bare ikke skal skje. Og uansett om man blir sett på som 'vanskelige pårørende', bør sykehjemmet ta tak i rutinene sine. For jeg er ganske sikker på at det ikke er første gang slike ting skjer, som du også påpeker. Og funker ikke det, er jeg enig i at kommunen bør varsles. Men det er i hvert fall verdt å gi det et forsøk!

[AnonymBruker]

Jeg har en gammel mor som nå ligger på et sykehjem og sannsynligvis ikke har lenge igjen, men hun får med seg alt som skjer og hører hva som blir sagt. En dag jeg var der og sykepleierene var innom så begynte de å diskutere om de skulle slutte å gi henne pencillin fordi den sannsynligvis ikke treffer rett ved siden av henne. Er dette normalt å gjøre rett fremfor en person som vet at antallet dager igjen sannsynligvis er veldig få? Jeg skjønner jo ar sykepleierene har en jobb de skal gjøre, og at dette dessverre er en del av den, men er stedet det riktige?

Anonymous poster hash: 76d83...369

Det er ikke greit. Denne diskusjonen skulle vært tatt på vaktrommet.

En annen ting er at en sykepleier kan vel ikke velge og avslutte en behandling, den avgjørelsen skal vel tas av legen.

Anonymous poster hash: 25abf...449

[AnonymBruker]

Det er ikke greit. Denne diskusjonen skulle vært tatt på vaktrommet. En annen ting er at en sykepleier kan vel ikke velge og avslutte en behandling, den avgjørelsen skal vel tas av legen. Anonymous poster hash: 25abf...449

Sykepleiere kan absolutt ikke ta slike avgjørelser. Hvis de gjør det, kan de miste autorisasjonen sin. Det er kun leger som kan initiere og avslutte behandling.

Anonymous poster hash: 3b6e9...8d9

[AnonymBruker]

Sykepleiere kan absolutt ikke ta slike avgjørelser. Hvis de gjør det, kan de miste autorisasjonen sin. Det er kun leger som kan initiere og avslutte behandling.

Anonymous poster hash: 3b6e9...8d9

Her er det noen sykepleiere som er på sin høye hest...

Anonymous poster hash: 39147...f33

[Gjest Magdalene]

Sykepleiere kan absolutt ikke ta slike avgjørelser. Hvis de gjør det, kan de miste autorisasjonen sin. Det er kun leger som kan initiere og avslutte behandling.

Anonymous poster hash: 3b6e9...8d9

Men erfarne sykepleiere klarer på lik linje med en lege, å se om behandlingen treffer eller ikke. Veldig ofte så diskuterer legene og sykepleierne sammen, da det er sykepleierne som har det daglige tilsynet, og som ofte kjenner pasienten best.

Må innrømme at jeg ikke helt ser hva som var galt med å diskutere det jeg da. De diskuterte jo ikke om de skulle avslutte all behandling eller ikke, men om akkurat DEN antibiotikaen hadde ønsker effekt eller ikke.

[AnonymBruker]

Men erfarne sykepleiere klarer på lik linje med en lege, å se om behandlingen treffer eller ikke. Veldig ofte så diskuterer legene og sykepleierne sammen, da det er sykepleierne som har det daglige tilsynet, og som ofte kjenner pasienten best.

Må innrømme at jeg ikke helt ser hva som var galt med å diskutere det jeg da. De diskuterte jo ikke om de skulle avslutte all behandling eller ikke, men om akkurat DEN antibiotikaen hadde ønsker effekt eller ikke.

Ja, de kan gjerne komme til legen med sine synspunkter, og diskusjonen er ryddig nok - men de kan absolutt ikke treffe avgjørelser, og har ikke egentlig faglig grunnlag for argumentasjonen utover at erfaring og realkompetanse kan gi mye kunnskap.

Dersom sykepleiere i pasientens påhør diskuterer dette, og særlig uten å involvere behandlende lege, er det veldig alvorlig. Pasienter skal ikke oppleve å bli snakket OM på den måten, men kan gjerne spørres hvordan de selv opplever effekten av behandlingen. I den sammenhengen kan en sykepleier gjerne si at hun er usikker på om behandlingen har effekt, men hun må aldri sette pasienten i tvil om at det er legen som skal treffe avgjørelser, og at bekymringen tas med dit for en kvalitetssikret vurdering.

Anonymous poster hash: 3b6e9...8d9

[melatonin]

Nei det skal ikke diskuteres forran pasienten.

Hos oss er det vi sykepleiere som tar crp og ser om behandling virker, vi bare inforerer legen over tlf, han gir som regel f og gidder ikke informere pasienter eller pårørende selv, derfor må vi sykepleiere gjøre dette, men informerer alltid pårøredne om at lege er informert og har gitt samtykke, det kan og være dette som har sjedd hos TS sitt tilfelle. Ta gjerne opp dette med å ikke snakke om pasienten forran han/henne, men vær sikker på at du ikke beskylder noen for å ha gått over kompetansen sin uten grunn. Ikke la folk som hisser seg opp uten grunn på KG ødelegge for en som bare gjør jobben sin. (og jo vi har faglig komeptanse til å se om det er lønnsomt å gi diverse preparater til pasienter, vi har bare ikke lov å gi eller avslutte uten at legen er enig, eller at pasienten som er ved sine fulle 5 selv nekter de medisinene. Ofte spør legen oss om råd også. de som ikke er sykepleiere skal ikke utale seg om hva vi har som kompetanse.)

Endret 1. januar 2015 av melatonin

[AnonymBruker]

Slik skal ikke diskuteres over pasienten slik!

Jeg tenker at de burde tatt dette på vaktrommet, så burde de ta deg opp med lege og SÅ lufte tankene for pasient og pårørende for å la dem være en del av avgjørelsen. Men her snakker de jo seg i mellom over hodene på dere, ikke greit.

Anonymous poster hash: 4b4ee...db0

[AnonymBruker]

Nei det skal ikke diskuteres forran pasienten.

Hos oss er det vi sykepleiere som tar crp og ser om behandling virker, vi bare inforerer legen over tlf, han gir som regel f og gidder ikke informere pasienter eller pårørende selv, derfor må vi sykepleiere gjøre dette, men informerer alltid pårøredne om at lege er informert og har gitt samtykke, det kan og være dette som har sjedd hos TS sitt tilfelle. Ta gjerne opp dette med å ikke snakke om pasienten forran han/henne, men vær sikker på at du ikke beskylder noen for å ha gått over kompetansen sin uten grunn. Ikke la folk som hisser seg opp uten grunn på KG ødelegge for en som bare gjør jobben sin. (og jo vi har faglig komeptanse til å se om det er lønnsomt å gi diverse preparater til pasienter, vi har bare ikke lov å gi eller avslutte uten at legen er enig, eller at pasienten som er ved sine fulle 5 selv nekter de medisinene. Ofte spør legen oss om råd også. de som ikke er sykepleiere skal ikke utale seg om hva vi har som kompetanse.)

Men TS skrev at de diskuterte om de skulle avslutte behandlingen (som følge av ikke-fungerende preparat), og det er vel litt i grenseland for en sykepleier?

Anonymous poster hash: 39147...f33

[AnonymBruker]

Men TS skrev at de diskuterte om de skulle avslutte behandlingen (som følge av ikke-fungerende preparat), og det er vel litt i grenseland for en sykepleier? Anonymous poster hash: 39147...f33

Det er definitivt over grenseland, og langt utenfor hva sykepleiere har kompetanse til og lov til.

Jeg er litt lei av sykepleiere som hevder de har like mye kompetanse som leger når det kommer til initiering eller seponering av medikamentell behandling. Dersom dette var riktig, hadde dere hatt lov til å bestemme slik behandling. Det er ingen underkjenning av sykepleieryrket å påpeke dette. Selv om man er svært erfaren, så har man fortsatt ikke den samme dype fagkunnskapen i bunnen.

Anonymous poster hash: 3b6e9...8d9