Sykepleiere som diskuterer foran pasienten

[melatonin]

Men TS skrev at de diskuterte om de skulle avslutte behandlingen (som følge av ikke-fungerende preparat), og det er vel litt i grenseland for en sykepleier?

Anonymous poster hash: 39147...f33

Dette diskuterer vi ofte, så klart ikke forran en pasient da . Vi diskuterer det sammen vi og ofte sjefen, så tar vi kontakt med legen og hører hva han synes, enten avslutte eller å skifte preparat. Det er så absolutt innfor vårt område å kunne diskutere dette, å ikke ha kompetanse eller lov til å diskutere et preparat er idiotisk å si. Så klart det skal drøftes med lege, men vi har faktisk en plikt i å ha faglige diskusjoner, skal vi ellers bare gå rundt og holde kjeft da. Da har vel ikke jeg lov å si at hvis en pasient har en crp på 70 og symptomer på pneumoni og blir satt på Apocillin 660mg, og kontroll crp etter 3 dager viser at crp har økt til 110 bør skifte til Amoxicillin heller da?? Er ikke en pasient godt smertelindret ringer vi bare og sier pasienten MÅ ha et nytt preparat. Får en pasient et sår er det vi som bestemmer sårregimet, spør vi legen så rynker han på nesen og sier dette vet vi best. Dette gjelder samtlige leger vi har hatt. Det er det som er den klare regelen, og vi har våre retningslinjer og er du ikke sykepleier så vet du ikke hva slags retningslinjer det er. Dere får bare diskutere hva vi har lov til og ikke, jeg gidder ikke delta mer i denne idiotiske tråden som egentlig handlet om å ikke diskutere forran en pasient, dere måå så klart dra den ut i det ekstreme..

[veslefrøken]

Det er definitivt over grenseland, og langt utenfor hva sykepleiere har kompetanse til og lov til.

Jeg er litt lei av sykepleiere som hevder de har like mye kompetanse som leger når det kommer til initiering eller seponering av medikamentell behandling. Dersom dette var riktig, hadde dere hatt lov til å bestemme slik behandling. Det er ingen underkjenning av sykepleieryrket å påpeke dette. Selv om man er svært erfaren, så har man fortsatt ikke den samme dype fagkunnskapen i bunnen.

Anonymous poster hash: 3b6e9...8d9

Er du helt amøbe eller? Hva hadde skjedd om sykepleiere ikke kunne diskutere sånt? Vente til legen selv finner det ut? Da hadde det blitt skrall i helsevesnet. Sånne kommentarer burde du virkelig tenke over før du skriver. Vi diskuterer sånn hele tiden så tar vi det med legen. Herregud

Dette diskuterer vi ofte, så klart ikke forran en pasient da . Vi diskuterer det sammen vi og ofte sjefen, så tar vi kontakt med legen og hører hva han synes, enten avslutte eller å skifte preparat. Det er så absolutt innfor vårt område å kunne diskutere dette, å ikke ha kompetanse eller lov til å diskutere et preparat er idiotisk å si. Så klart det skal drøftes med lege, men vi har faktisk en plikt i å ha faglige diskusjoner, skal vi ellers bare gå rundt og holde kjeft da. Da har vel ikke jeg lov å si at hvis en pasient har en crp på 70 og symptomer på pneumoni og blir satt på Apocillin 660mg, og kontroll crp etter 3 dager viser at crp har økt til 110 bør skifte til Amoxicillin heller da?? Er ikke en pasient godt smertelindret ringer vi bare og sier pasienten MÅ ha et nytt preparat. Får en pasient et sår er det vi som bestemmer sårregimet, spør vi legen så rynker han på nesen og sier dette vet vi best. Dette gjelder samtlige leger vi har hatt. Det er det som er den klare regelen, og vi har våre retningslinjer og er du ikke sykepleier så vet du ikke hva slags retningslinjer det er. Dere får bare diskutere hva vi har lov til og ikke, jeg gidder ikke delta mer i denne idiotiske tråden som egentlig handlet om å ikke diskutere forran en pasient, dere måå så klart dra den ut i det ekstreme..

Noen må dra det ut sånn ja.. Hadde vært veldig enkelt om vi ikke skulle diskutere sånne ting sammen vi som jobber på sykehjem. Legen vår er innom en gang i uken og da bryr ha seg ikke noe spesielt om pasientene en gang. Hvis ikke vi skulle tatt diskusjonene så hadde det vært mye mer "utskiftinger". Kanskje ventetiden på sykehjemsplass hadde blitt kortere da.. Vi får fortsette å gjøre jobben vår og diskutere mer enn før, så får disse bitre KGkuene sitte her og glo

[AnonymBruker]

Jeg synes det er merkverdig at sykepleierne her inne har det samme synet på leger som brukerne her inne har på sykepleiere. Så er det sykepleierne her inne som klager på hvordan de blir sett på av enkelte. For leger bryr seg absolutt ikke noe om pasientene, bryr seg så absolutt ikke om behandling og lar alt av ansvar og beslutninger ligge på sykepleierne.

Anonymous poster hash: 39147...f33

[AnonymBruker]

Det er ikke greit. Denne diskusjonen skulle vært tatt på vaktrommet.

En annen ting er at en sykepleier kan vel ikke velge og avslutte en behandling, den avgjørelsen skal vel tas av legen.

Anonymous poster hash: 25abf...449

Skulle til å si det. Skjønner ikke hvorfor de hele tatt tok denne diskusjonen, da de ikke for gjort noe med det uansett.

Anonymous poster hash: 8496d...47b

[AnonymBruker]

Det er definitivt over grenseland, og langt utenfor hva sykepleiere har kompetanse til og lov til.

Jeg er litt lei av sykepleiere som hevder de har like mye kompetanse som leger når det kommer til initiering eller seponering av medikamentell behandling. Dersom dette var riktig, hadde dere hatt lov til å bestemme slik behandling. Det er ingen underkjenning av sykepleieryrket å påpeke dette. Selv om man er svært erfaren, så har man fortsatt ikke den samme dype fagkunnskapen i bunnen.

Anonymous poster hash: 3b6e9...8d9

Som sykepleier her kan se hva disse sykepleierne gjorde MEN det skal ikke skje foran pasienten. Sykepleierne kan ikke og har ikke lov til å avslutte denne behandlingen. Men sykepleieren er gjerne de som oppdager og stiller spørsmål om en medisin fungerer eller ikke men igjen så kan kun sykepleieren ta prøver for å bekrefte eller avkrefte så tas det opp med lege som da bestemmer. Vi har kompetansen til å se at en antibiotika ikke fungerer, det er ofte vi som observerer dette feks på sykehjem hvor legen er x 1 per uke. Men de hadde absolutt ikke hatt lov å ta bort medisinen selv, da som du her nevner har legen mye mer kompetanse angående medisiner osv Mest sannsynlig diskuterte de det seg i mellom for å eventuelt ta opp med lege. Men altså dette ble gjort på helt feil måte og skal absolutt ikke diskuteres slik foran pasienten.

Anonymous poster hash: 4b4ee...db0

[AnonymBruker]

Denne tråden viser tydelig hvorfor slikt ikke bør diskuteres åpent. Det kan tillegges innhold som kanskje ikke var det sykepleierne egentlig diskuterte.

Å diskutere om antibiotika bør seponeres eller om pas bør få en annen type antibiotika er en helt normal faglig diskusjon. Dette gjør vi hele tiden før vi tar en telefon til legen, rapporterer funn og spør hvilken annen antibiotika vi så bør forsøke. Det er ikke utenfor vår kompetanse, men en veldig vanlig oppgave.

Synes du fint kan gi en tilbakemelding til avdelingssykepleier, TS. At man som pårørende blir usikker av slike diskusjoner inne på et pasientrom, forstår jeg veldig godt.

Anonymous poster hash: 726b5...11c

[melatonin]

Denne tråden viser tydelig hvorfor slikt ikke bør diskuteres åpent. Det kan tillegges innhold som kanskje ikke var det sykepleierne egentlig diskuterte.

Å diskutere om antibiotika bør seponeres eller om pas bør få en annen type antibiotika er en helt normal faglig diskusjon. Dette gjør vi hele tiden før vi tar en telefon til legen, rapporterer funn og spør hvilken annen antibiotika vi så bør forsøke. Det er ikke utenfor vår kompetanse, men en veldig vanlig oppgave.

Synes du fint kan gi en tilbakemelding til avdelingssykepleier, TS. At man som pårørende blir usikker av slike diskusjoner inne på et pasientrom, forstår jeg veldig godt.

Anonymous poster hash: 726b5...11c

Ja, faktisk

Endret 1. januar 2015 av melatonin

[AnonymBruker]

Jeg synes det er merkverdig at sykepleierne her inne har det samme synet på leger som brukerne her inne har på sykepleiere. Så er det sykepleierne her inne som klager på hvordan de blir sett på av enkelte. For leger bryr seg absolutt ikke noe om pasientene, bryr seg så absolutt ikke om behandling og lar alt av ansvar og beslutninger ligge på sykepleierne.

Anonymous poster hash: 39147...f33

Fantastisk hvordan du antar at ALLE sykepleiere her inne har et slikt syn på leger....

Anonymous poster hash: 7b0c4...cc5

[AnonymBruker]

Ingen har bestridt at dere har kompetanse til å vurdere behandlingsrespons. Det er bare blitt påpekt at dere ikke har lov til å endre den på noen måte, og at dere i utdannelsen ikke har faglig dekning for å skulle utøve legeoppgaver (som f. eks. å bestemme hvilket preparat som skal gis eller når en behandling skal endres eller termineres).

Dere gjør en viktig jobb. Det virker som om dere nedvurderer det når dere skal prøve å gi inntrykk av at dere kan gjøre legevurderinger. Dere kan kommunisere til legen hva dere observerer, og diskusjoner rundt dette skal ikke foregå i pasientens påhør med mindre pasienten selv skal uttale seg om egen opplevelse av behandlingen eller ønsker for videre progresjon. Endring av behandlingen skal gjøres av lege uansett hva dere har diskutert dere i mellom.

Les hva folk skriver.

Anonymous poster hash: 3b6e9...8d9

[AnonymBruker]

Ingen sykepleier bestemmer hvilke medikamenter pasienter skal få eller ikke, men å komme med forslag er ganske vanlig, selv om legen har det avgjørende ord. Det er heller ikke vanlig å diskutere foran pasienten, aldri opplevd det selv, og tror derfor kanskje noe i samtalen har blitt misforstått av ts, evt av det var legen som var med inn til pas og diskuterte bytte.

Anonymous poster hash: c5aa5...b0b

[AnonymBruker]

Ingen har bestridt at dere har kompetanse til å vurdere behandlingsrespons. Det er bare blitt påpekt at dere ikke har lov til å endre den på noen måte, og at dere i utdannelsen ikke har faglig dekning for å skulle utøve legeoppgaver (som f. eks. å bestemme hvilket preparat som skal gis eller når en behandling skal endres eller termineres).

Dere gjør en viktig jobb. Det virker som om dere nedvurderer det når dere skal prøve å gi inntrykk av at dere kan gjøre legevurderinger. Dere kan kommunisere til legen hva dere observerer, og diskusjoner rundt dette skal ikke foregå i pasientens påhør med mindre pasienten selv skal uttale seg om egen opplevelse av behandlingen eller ønsker for videre progresjon. Endring av behandlingen skal gjøres av lege uansett hva dere har diskutert dere i mellom.

Les hva folk skriver.

Anonymous poster hash: 3b6e9...8d9

Deg ble faktisk skrevet lengre oppe her at vi ikke hadde kompetanse til å se når et legemiddel burde endres.

Som sagt vi har ikke lov til å endre, men vi har kompetansen til å se at medikamentet ikke fungerer og bør endres. Dette er noe jeg på jobb diskuterer med legen daglig, samt legen er avhengig av vår observasjon rundt det og hører etter hva vi sier. Ja det er kun legen som har kompetansen til å endre på legemiddlet for å gi et annet og og hvilket som bør gis. Men faglig har vi kunnskaper når en behandling bør endres, hvis ikke hadde vi ikke gjort jobben vår. Når pasient står på antibiotika er nemlig en del av vår oppgave å administrer og observere om den fungerer. Hadde vi ikke hatt faglig kompetanse på området hadde vi ikke kunnet rapportert til lege når behandlingen burde endres. Legene gjør en kjempe jobb, men når de er 1 gang per uke er det ikke lett for den å se når antibiotikaen virker eller ikke. Ofte er det dessverre slil på sykehjem. Jeg sier ikke at jeg har samme kompetanse som legen ffor jeg har langt fra den samme kunnskapen om medikamenter og det er legen som vet best hvilken som skal startes med osv. Her retter jeg kun opp i at vi ikke har kunnskap til å se når en behandling må endre, for det har vi.

Anonymous poster hash: 4b4ee...db0

[AnonymBruker]

Jeg synes det er merkverdig at sykepleierne her inne har det samme synet på leger som brukerne her inne har på sykepleiere. Så er det sykepleierne her inne som klager på hvordan de blir sett på av enkelte. For leger bryr seg absolutt ikke noe om pasientene, bryr seg så absolutt ikke om behandling og lar alt av ansvar og beslutninger ligge på sykepleierne.

Anonymous poster hash: 39147...f33

Hvor i alle dager har du lest det ?

Tingen er at legen er kanskje på sykehjemmet x 1 per uke. Det er ikke fordi at de ikke bryr seg men for det er ofte den tiden de har. Mange jobber som fastleger resten av uken. Derfor har sykepleierne mye ansvar, men det handler ikke om at legen ikke bryr seg eller at de legge legeoppgaver over på oss for det gjør de ikke. Men de er mer avhengig av observasjon osv fra sykepleieren og annet helsepersonell.

Anonymous poster hash: 4b4ee...db0

[AnonymBruker]

Men TS skrev at de diskuterte om de skulle avslutte behandlingen (som følge av ikke-fungerende preparat), og det er vel litt i grenseland for en sykepleier?

Anonymous poster hash: 39147...f33

De diskuterte det ja, det gjør vi ofte. Grenseland hadde vært om de faktisk avsluttet behandlingen uten å snakke med lege. Det hadde vært langt over grenseland faktisk for det er avsolutt ikke lov. Men jeg har mer tro på at de diskuterte seg i mellom for å skulle rapportere til lege. Men det ble absolutt gjort på feil måte.

Anonymous poster hash: 4b4ee...db0

[AnonymBruker]

Hvor i alle dager har du lest det ?

Tingen er at legen er kanskje på sykehjemmet x 1 per uke. Det er ikke fordi at de ikke bryr seg men for det er ofte den tiden de har. Mange jobber som fastleger resten av uken. Derfor har sykepleierne mye ansvar, men det handler ikke om at legen ikke bryr seg eller at de legge legeoppgaver over på oss for det gjør de ikke. Men de er mer avhengig av observasjon osv fra sykepleieren og annet helsepersonell.

Anonymous poster hash: 4b4ee...db0

Har du lest tråden i det hele tatt?

Er du helt amøbe eller? Hva hadde skjedd om sykepleiere ikke kunne diskutere sånt? Vente til legen selv finner det ut? Da hadde det blitt skrall i helsevesnet. Sånne kommentarer burde du virkelig tenke over før du skriver. Vi diskuterer sånn hele tiden så tar vi det med legen. Herregud

Noen må dra det ut sånn ja.. Hadde vært veldig enkelt om vi ikke skulle diskutere sånne ting sammen vi som jobber på sykehjem. Legen vår er innom en gang i uken og da bryr ha seg ikke noe spesielt om pasientene en gang. Hvis ikke vi skulle tatt diskusjonene så hadde det vært mye mer "utskiftinger". Kanskje ventetiden på sykehjemsplass hadde blitt kortere da.. Vi får fortsette å gjøre jobben vår og diskutere mer enn før, så får disse bitre KGkuene sitte her og glo

Dette diskuterer vi ofte, så klart ikke forran en pasient da . Vi diskuterer det sammen vi og ofte sjefen, så tar vi kontakt med legen og hører hva han synes, enten avslutte eller å skifte preparat. Det er så absolutt innfor vårt område å kunne diskutere dette, å ikke ha kompetanse eller lov til å diskutere et preparat er idiotisk å si. Så klart det skal drøftes med lege, men vi har faktisk en plikt i å ha faglige diskusjoner, skal vi ellers bare gå rundt og holde kjeft da. Da har vel ikke jeg lov å si at hvis en pasient har en crp på 70 og symptomer på pneumoni og blir satt på Apocillin 660mg, og kontroll crp etter 3 dager viser at crp har økt til 110 bør skifte til Amoxicillin heller da?? Er ikke en pasient godt smertelindret ringer vi bare og sier pasienten MÅ ha et nytt preparat. Får en pasient et sår er det vi som bestemmer sårregimet, spør vi legen så rynker han på nesen og sier dette vet vi best. Dette gjelder samtlige leger vi har hatt. Det er det som er den klare regelen, og vi har våre retningslinjer og er du ikke sykepleier så vet du ikke hva slags retningslinjer det er. Dere får bare diskutere hva vi har lov til og ikke, jeg gidder ikke delta mer i denne idiotiske tråden som egentlig handlet om å ikke diskutere forran en pasient, dere måå så klart dra den ut i det ekstreme..

Nei det skal ikke diskuteres forran pasienten.

Hos oss er det vi sykepleiere som tar crp og ser om behandling virker, vi bare inforerer legen over tlf, han gir som regel f og gidder ikke informere pasienter eller pårørende selv, derfor må vi sykepleiere gjøre dette, men informerer alltid pårøredne om at lege er informert og har gitt samtykke, det kan og være dette som har sjedd hos TS sitt tilfelle. Ta gjerne opp dette med å ikke snakke om pasienten forran han/henne, men vær sikker på at du ikke beskylder noen for å ha gått over kompetansen sin uten grunn. Ikke la folk som hisser seg opp uten grunn på KG ødelegge for en som bare gjør jobben sin. (og jo vi har faglig komeptanse til å se om det er lønnsomt å gi diverse preparater til pasienter, vi har bare ikke lov å gi eller avslutte uten at legen er enig, eller at pasienten som er ved sine fulle 5 selv nekter de medisinene. Ofte spør legen oss om råd også. de som ikke er sykepleiere skal ikke utale seg om hva vi har som kompetanse.)

Anonymous poster hash: 39147...f33

[AnonymBruker]

Har du lest tråden i det hele tatt?

Anonymous poster hash: 39147...f33

Ja jeg så innleggene etterpå faktisk. Hadde vist hoppet over noen av dem. Men realiteten er også slik for mange da, noen leger er ikke dyktige. Jeg for min del har jobbet med begge deler. Ene legen vi hadde da måtte faktisk jeg informere pårørende og pasient om at legen ikke ønsket å forsette behandling og gå over til kun lindrende den siste tiden. Legen spurte også meg hvilket legemiddel som var best til pasienten, var jo jeg som jobbet med eldre. Dette er helt feil selvsagt og legen var ikke der lenge før han fikk tilsnakk. Legen jeg nå samarbeider med er en av de flinkeste jeg har vært borti og tar seg veldig god tid og ser pasientene. Så det handler gjerne ikke om at disse sykepleieren ser ned på leger eller er høye på seg selv. Noen leger er faktisk veldig lite forstående. Heldigvis er det sjeldent men det forekommer.

Anonymous poster hash: 4b4ee...db0

[FrkHumle]

Skulle til å si det. Skjønner ikke hvorfor de hele tatt tok denne diskusjonen, da de ikke for gjort noe med det uansett.

Anonymous poster hash: 8496d...47b

Tilogmed jeg som var ufaglært assistent ved sykehjem deltok i slike diskusjoner, sammen med hjelpepleiere og sykepleiere. Så rapporterer man oppover etter hva slags observasjoner som finnes. Hvis det var jeg som hadde ansvar for avdelingen som pasienten lå på hadde det såklart stor betydning hvordan jeg oppfattet pasienten den dagen, om pasienten uttrykte smerte eller var dårligere/bedre på sin del av gjøremålene. (Feks. løfte armen når man skal ta på klær, gape for å sette inn gebiss, etc.

En lege som ikke steller pasientene klarer ikke å vurdere om behandlingen virker uten å høre på de som er med pasienten. Det sier seg selv. Da diskuterer pleierne hvordan de har oppfattet pasienten, for så å bli enige om hva man skal si til legen. Kanksje har pasienten hatt tre dårlige dager, men èn god (dagen feks. avdelingssykepleier var innom), ergo er det de dårlige dagene som hjelpepleier eller assistent kan fortelle om som er viktigst.

Å diskutere dette foran pasienten og pårørende er ikke rett, da må det være fordi de skal delta i diskusjonen. (Noe man ofte inkluderer pårørende i, de kjenner pasienten godt og kan ofte ha observasjoner om form/smerte som pleiere ikke ser.)

På avdelingene jeg jobbet var det en lege som hadde en eneste ukedag på sykehjemmet, med over 40 pasienter. Legen kan ikke gå innom og observere i flere timer daglig per pasient, og det er ofte det som må til for å finne ut hvordan virkningen er.

Dette er like logisk som at det er foreldre som forteller legen om hvordan barnets allmenntilstand er, fordi det er de som har tilbragt tid med barnet og har sett virkningen av medisinen.

[AnonymBruker]

Denne diskusjonen er blit et glimrende eksempel på hvorfor slike diskusjoner ikke skal gjøres i pasientens påhør. Når ikke en gang de som leser her klarer å oppfatte om disse sykepleiernes diskusjon omhandler om de selv skal avslutte behandling eller om det skal taes videre til legen er det jo god grunn til at denne pasienten i hvert fall ikke kunne oppfatte det.

Pasienter skal ALDRI være i tvil om at det er leger som fatter beslutninger som gjelder behandling. Sykepleiere skal observere og rapportere, og de skal absolutt drøfte behandlingsrespons, men ikke på en slik måte at pasienten kan bli i tvil om at deres helse blir ivaretatt etter gjeldende prosedyrer.

Jeg lurer svært på hvorfor sykepleiere nedvurderer verdien av sin egen profesjon så til de grader at de må prøve å gi inntrykk av at de egentlig gjør legens jobb. Er ikke yrket deres bra nok for dere selv? Hvorfor er dere så lett krenkbare? Det er jo ingen som bestrider det som er trådens tema, nemlig at man ikke bør diskutere behandling og respons i pasientens påhør uten at vedkommende pasient er involvert i diskusjonen og kan følge premissene i den. Alle andre diskusjoner skal gjøres uten at pasienten kan lytte og misforstå.

Hvorfor en del sykepleiere som svarer her føler behov for å nedvurdere leger og late som om det er de selv som dikterer legens avgjørelse synes jeg er vanskelig å forstå. Har dere ikke selvrespekt for eget yrke?

Anonymous poster hash: 3b6e9...8d9

[Gjest Ive Lina]

Jeg har lang erfaring som pårørende til pasient på sykehus og det som fortelles i hovedinnlegget stemmer ikke med mine opplevelser.

Det hender selvsagt at sykepleiere og leger starter å diskutere situasjonen uten å involvere pasienten. Dette fordi pasienten går inn og ut av søvn eller ikke orker engasjere seg. I slike tilfeller så sier alltid legen eller sykepleieren: "Nei, nå diskuterer vi deg helt over hodet på deg, og det var ikke meningen" el ... på den måten så klarer vi å involvere pasienten også til dels .. og hvis han ikke er interessert i å snakke så forklarer de videre til meg.

Imidlertid har jeg aldri opplevd at to sykepleiere diskuterer videre behandling seg imellom uten å involvere meg eller pasienten i samtalen. Når det gjelder hvordan videre behandling skal foregå så tas dette på den daglige legevisitten - eventuelt sammen med palliativt team.

Jeg trodde ambulerende palliative team brukes både på sykehus og sykehjem når det gjelder behandling av uhelbredelig syke mennesker. Dette er helsepersonell som er spesialister på smertelindring og som har særs god erfaring med alvorlig syke mennesker.

Det er selvsagt IKKE greit at to sykepleiere diskuterer pasienter "over hodet" på dem.

Endret 2. januar 2015 av Ive Lina

[AnonymBruker]

Denne diskusjonen er blit et glimrende eksempel på hvorfor slike diskusjoner ikke skal gjøres i pasientens påhør. Når ikke en gang de som leser her klarer å oppfatte om disse sykepleiernes diskusjon omhandler om de selv skal avslutte behandling eller om det skal taes videre til legen er det jo god grunn til at denne pasienten i hvert fall ikke kunne oppfatte det.

Pasienter skal ALDRI være i tvil om at det er leger som fatter beslutninger som gjelder behandling. Sykepleiere skal observere og rapportere, og de skal absolutt drøfte behandlingsrespons, men ikke på en slik måte at pasienten kan bli i tvil om at deres helse blir ivaretatt etter gjeldende prosedyrer.

Jeg lurer svært på hvorfor sykepleiere nedvurderer verdien av sin egen profesjon så til de grader at de må prøve å gi inntrykk av at de egentlig gjør legens jobb. Er ikke yrket deres bra nok for dere selv? Hvorfor er dere så lett krenkbare? Det er jo ingen som bestrider det som er trådens tema, nemlig at man ikke bør diskutere behandling og respons i pasientens påhør uten at vedkommende pasient er involvert i diskusjonen og kan følge premissene i den. Alle andre diskusjoner skal gjøres uten at pasienten kan lytte og misforstå.

Hvorfor en del sykepleiere som svarer her føler behov for å nedvurdere leger og late som om det er de selv som dikterer legens avgjørelse synes jeg er vanskelig å forstå. Har dere ikke selvrespekt for eget yrke?

Anonymous poster hash: 3b6e9...8d9

Det er fåtallet som har nedvurder legene. Poenget til flere her er at vi har kompetanse til å vurdere om den bør avsluttes da vi gjør dette daglig og diskutere det med legen som bestemmer. Å dessverre skjer det at vi sier hva legen skal gjøre, det er totalt feil og den ene gangen jeg opplevde det tok jeg det opp med ledelsen for dette skal ikke forekomme. Er heller ikke så mange her som sier de gjør legen jobb, legen skal vurdere hvilket legemiddel som skal brukes og bestemme dette. Men sykepleieren har som kompetanse og lærer i sin utdanning hvordan man ska vurdere om ett legemiddel fungerer eller ikke og bør byttes. Som vi tar opp med legen som bestemmer utfra observasjoner vi kommer med om det skal byttes og til hvilket.

Anonymous poster hash: 4b4ee...db0

[AnonymBruker]

Det er fåtallet som har nedvurder legene. Poenget til flere her er at vi har kompetanse til å vurdere om den bør avsluttes da vi gjør dette daglig og diskutere det med legen som bestemmer. Å dessverre skjer det at vi sier hva legen skal gjøre, det er totalt feil og den ene gangen jeg opplevde det tok jeg det opp med ledelsen for dette skal ikke forekomme. Er heller ikke så mange her som sier de gjør legen jobb, legen skal vurdere hvilket legemiddel som skal brukes og bestemme dette. Men sykepleieren har som kompetanse og lærer i sin utdanning hvordan man ska vurdere om ett legemiddel fungerer eller ikke og bør byttes. Som vi tar opp med legen som bestemmer utfra observasjoner vi kommer med om det skal byttes og til hvilket. Anonymous poster hash: 4b4ee...db0

Dette er det heller ingen som har sagt dere ikke kan. Det er bare blitt understreket at dere ikke har lov til å ta selve avgjørelsen, og det er det visst noen her som har tungt for å innrømme (jeg sikter ikke til deg).

Anonymous poster hash: 3b6e9...8d9