Hvorfor er kvinner så imot 50-50?

[AnonymBruker]

Nei da er det vel bedre at barna lider av savn etter far/mor da.....

Anonymous poster hash: 51e96...c0e

Sånn er situasjonen når en har flyttet og det er barnets beste som kommer først. Hverdagen, tryggheten, rutinene. Å fjerne en 2-åring fra barnehagen hver i fjortende dag i to uker er rett og slett omsorgssvikt.

Anonymous poster hash: 2d0aa...88c

[AnonymBruker]

Men fakta er at det er 4 timer mellom dem nå. 4 timer. Da har man ikke 50/50

Anonymous poster hash: 2d0aa...88c

Størstemann spør hver eneste kveld ved legging: HVORFOR får ikke jeg være mer hos mamma???

Jeg mener at den frustrasjonen er helt forferdelig for et barn å bære på. Da må det være bedre at man lar barna være mer hos mor/far? Hver helg er helt umulig, da blir det jo bare kjøring på barna..

Anonymous poster hash: 51e96...c0e

[AnonymBruker]

Bei men siden barna ikke har det bra slik det er nå så bør en av foreldrene flytte nærmere.

Enig. Enten så må far flytte eller mor evt. barnet flytter til far.

Det som ikke skal skje er at de skal forverre situasjonen for barnet.

Anonymous poster hash: 2d0aa...88c

[AnonymBruker]

Sånn er situasjonen når en har flyttet og det er barnets beste som kommer først. Hverdagen, tryggheten, rutinene. Å fjerne en 2-åring fra barnehagen hver i fjortende dag i to uker er rett og slett omsorgssvikt.

Anonymous poster hash: 2d0aa...88c

Da synes jeg det er fryktelig rart at profesjonelle anbefalte først en uke til hver, for å så foreslå 14 dager til hver...

Anonymous poster hash: 51e96...c0e

[AnonymBruker]

Størstemann spør hver eneste kveld ved legging: HVORFOR får ikke jeg være mer hos mamma???

Jeg mener at den frustrasjonen er helt forferdelig for et barn å bære på. Da må det være bedre at man lar barna være mer hos mor/far? Hver helg er helt umulig, da blir det jo bare kjøring på barna..

Anonymous poster hash: 51e96...c0e

Men sånn er det når man bor 4 timer unna hverandre! Barn savner foreldrene sine ved brudd, de vil gjerne ha dem under samme tak.

Hva faen er planen deres når største begynner på skolen? En skole hos dere og en skole hos mor? Shippes mellom venner, lekser, pensum? Aldri muligheten til å bli med på turer, gjøre ferdig prosjekter, knytte seg ordentlig til vennene på skolen eller lærerne?

Dere lar dere styres av følelsene, og du ønsker å velge bort tryggheten til barna.

Anonymous poster hash: 2d0aa...88c

[AnonymBruker]

Da synes jeg det er fryktelig rart at profesjonelle anbefalte først en uke til hver, for å så foreslå 14 dager til hver...

Anonymous poster hash: 51e96...c0e

Ingen proff foreslår det når dere bor 4 timer unna hverandre! Her tror jeg du farer med løgn.

Anonymous poster hash: 2d0aa...88c

[AnonymBruker]

Ingen proff foreslår det når dere bor 4 timer unna hverandre! Her tror jeg du farer med løgn.

Anonymous poster hash: 2d0aa...88c

Og hvis mor er så syk som du påstår så skal dere godta at hun skal ha begge barna 14 dager i strekk?

Anonymous poster hash: 2d0aa...88c

[AnonymBruker]

Men sånn er det når man bor 4 timer unna hverandre! Barn savner foreldrene sine ved brudd, de vil gjerne ha dem under samme tak.

Hva faen er planen deres når største begynner på skolen? En skole hos dere og en skole hos mor? Shippes mellom venner, lekser, pensum? Aldri muligheten til å bli med på turer, gjøre ferdig prosjekter, knytte seg ordentlig til vennene på skolen eller lærerne?

Dere lar dere styres av følelsene, og du ønsker å velge bort tryggheten til barna.

Anonymous poster hash: 2d0aa...88c

Størstemann blir her på heltid. Er det ikke bedre å gjøre det en kan fram til skolestart? Selvfølgelig skal vi ikke ha 50-50 når de begynner på skolen. Som sagt tidligere så er målet å få han hit på heltid, men vi må begynne i det små.

Nå melder jeg meg helt ut av denne samtalen, og vi finner heller ut av løsninger med profesjonelle. Takk for meg

Anonymous poster hash: 51e96...c0e

[AnonymBruker]

Og hvis mor er så syk som du påstår så skal dere godta at hun skal ha begge barna 14 dager i strekk?

Anonymous poster hash: 2d0aa...88c

Det er allerede avklart at hun ikke har bra nok helse til å ha størstemann der på heltid. Men vi ønsker å få minstemann hit fpr at han ikke skal slite like mye som størstemann gjør nå. Får vi han på heltid så skal mor ha barna når hun er frisk nok til det. Da blir det fast en helg i måneden, og andre dager hun selv føler for det.

Anonymous poster hash: 51e96...c0e

[AnonymBruker]

*at hun ikke skal ha han 50%*

Anonymous poster hash: 51e96...c0e

[AnonymBruker]

Ingen proff foreslår det når dere bor 4 timer unna hverandre! Her tror jeg du farer med løgn.

Anonymous poster hash: 2d0aa...88c

Nei, det har blitt foreslått. Barna sliter mer enn dere kan tenke dere. Det har vært mange møter med forskjellige folk ang det.

Anonymous poster hash: 51e96...c0e

[AnonymBruker]

Begge foreldre har jo rett på å ha ungene sine.

Det er det alt bunner i.. Foreldrene og deres ønsker. Ikke en person i hele verden ønsker selv å bo to forskjellige steder, med kanskje forskjellige jobber og vennekrets?

Men de mener det er det beste for barnet.. merkelig!

Og ja, jeg vet om noen menn som har 80/20 i sin "favør", men dessverre er det da pga at mor er uegnet som forelder omtrent.

Hva som er riktig og i hvilke situasjoner det er riktig at mor/far får 60 eller 80% kommer jo an på situasjonen. Det finnes aldri en fasit på det som gjelder for alle..

Anonymous poster hash: 53ece...dc6

[Gjest Hummels]

Det er det alt bunner i.. Foreldrene og deres ønsker. Ikke en person i hele verden ønsker selv å bo to forskjellige steder, med kanskje forskjellige jobber og vennekrets?

Men de mener det er det beste for barnet.. merkelig!

Og ja, jeg vet om noen menn som har 80/20 i sin "favør", men dessverre er det da pga at mor er uegnet som forelder omtrent.

Hva som er riktig og i hvilke situasjoner det er riktig at mor/far får 60 eller 80% kommer jo an på situasjonen. Det finnes aldri en fasit på det som gjelder for alle..

Anonymous poster hash: 53ece...dc6

De fleste barn har vertfall overlevd 50/50 og de fleste har godtatt det for de vil være med begge foreldrene. Derfor må ikke foreldrene flytte så alt for langt fra hverandre. Bor de i forskjellige byer langt fra hverandre blir det jo verre.

Endret 20. november 2014 av Hummels

[AnonymBruker]

Hei!

Min kjære har to barn fra tidligere forhold. Størstemann bor her, og minstemann bor hos mor. Nå har vi bestemt oss for at vi vil ha minstemann 50% her. 14 dager i måneden. Dette var ok for mor. Nå har hun funnet ut at hun mister sin overgangsstønad hvis far skal ha han 50%, og sier derfor at han ikke kan komme å være her 14 dager hver måned. Hun sier hun blir kasta på gata om hun mister stønaden, og mener da at det er vår skyld hvis hun mister pengene og ikke lenger har råd til å leie en leilighet til 10 000kr i måneden.

Vi vil uansett at minstemann skal være til oss 14 dager i måneden, hun mener at han kan komme 14 dager i ny og ned på såkalt "ferie" slik at mor ikke mister stønaden.

Hva skal vi gjøre? Jeg synes det er helt forferdelig at pengene skal komme i veien for at minstemann skal få se sin far oftere enn nå. Han er her 1 helg i måneden nå, da hun flytta 4 timer unna far og størstemann.

Anonymous poster hash: 51e96...c0e

Akkurat der har jeg litt forståelse for mor. Det er for meg noe annet å inngå samværsavtaler pga. penger, rett etter bruddet. Enn å skulle ENDRE på en samværsavtale såpass mye, i ettertid, slik at det forandrer den ene partnens økonomi så mye at man må gi slipp på nåværende livsstil/bosted. Nå har hun funnet seg en leilighet til 10.000,- nettopp fordi hun hadde mulighet til det, og da skjønner jeg godt at dey er kjipt og lite interessant å også måtte stå på flyttefot for at far skal få trumfa gjennom sitt ønske om mer samvær. Om hun ikke jobber og er avhengig av den stønaden, synes jeg dere kan møtes på halvveien med den ordningen. Hva tjener dere på det økonomisk ved å ha han 14 dager i mnd?

Anonymous poster hash: 222b6...e27

[AnonymBruker]

De fleste barn har vertfall overlevd 50/50 og de fleste har godtatt det for de vil være med begge foreldrene. Derfor må ikke foreldrene flytte så alt for langt fra hverandre. Bor de i forskjellige byer langt fra hverandre blir det jo verre.

De fleste overlever? Folk overleve konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig også, at man overlever noe og godtar noe betyr ikke at det er optimalt. Hvorfor tror du så mange blir i voldelige forhold? Når man elsker noen er det helt utrolig hvor mye man lar seg overkjøre, eller manipulere eller bare godta det negative på grunn av at man også elsker vedkommende. Det samme gjelder foreldre.

Anonymous poster hash: e2688...226

[Peter007]

To eksempler i omgangskretsen. Kjenner både de og deres menn

Fedrene har vært flinke fedre. Begge er like gode omsorgsforeldre.

Fedre vil ha 50-50 og de bor i nærheten

Mor nekter , for hun har ikke råd.

Altså, hun bruker økonomien i kampen

1 par. Hun tjener mer enn far. Begge to måtte skaffe seg nytt bosted. Pga bidrag må får leie leilighet. Leiesummen er veldig dyr.

Han tok opp 50-50 før de flyttet off fra hverandre

Far bidrar hver mnd til at hun kunne kjøpe seg ny bolig.

Samtidig forlanger hunn at all fritid skal deles på, utstyr osv. Og han skal ikke ha ferie når hun har ferie, for ungene skal også på ferie med han.

Han ser at han aldri vil komme seg ut der han leierr nå.

Det er ikke økonomi som avgjorde at han ville ha ungene 50-50, men han vil følge opp barna. Saken helt låst

2 par. Det er far som ønsker å gå, da forholdet ikke fungerer, og det går utover barna. Noe hun ikke er enig i.

Hun var enig i 50-50 da de bor i samme nabolag. Ved fars flytting endrer hun seg i den saken

Han tjener bra, hun har omtrent det samme

Han blir ilagt bidrag, ganske stort. Han leier seg en lelighet og velger noe som passer med barn. At de får hver sitt rom osv. Koster mye.

Hun gir seg ikke på 50-50

Etter en stund finner far en ny partner. Etter et år flytter de sammen.l Det ender med at bidraget blir enda større.

Den nye partneren eier huset, men han vet hvordan det kan gå, så han vil spare seg opp i tilfelle, noe som ikke går.

Hvorfor er dere kvinner så lite villig i 50-50. Bruker dere økonomien i kampen om ungene?

Er det slik at en partner ikke skal kunne etablere seg på nytt igjen?

Anonymous poster hash: 37f0c...1d8

Hurra hurra. Dette du skriver har jeg ment siden lenge lenge siden. Det burde være delt bosted som utgangspunkt og støtte gikk til begge foreldrene. Det at som regel mor får støtte er et sterkt hinder for at begge foreldrene blir delaktig i barns oppvekst. At fedrene ikke konsekvent går ctil rettslig skritt og trekker alle samlivsbrudd inn i en rettsak er leit. Da alle brudd der det ikke er enighet. System ville kollapse og myndigheter ble nødt og gjøre noe. Det har vært ytret fra politisk hold at det er mange nå. Det er som regel mer resussterke fedre som gjør. Har alle brukt sine siste kroner på dette har det vært mange rettsaker om dette. Mange er nok bekymret for dette. Det er sivilt søksmål så det koster penger. Sakskostnader i barnefordeling blir som regel tillagt hver enkelt i motsetning til andre saker. Ulemper er også om motparten får fri rettshjelp. Da kan denne parten anke videre uten tanke for kostnader. Et av problemene er at den son flytter ut av felles bolig i praksis taper rettigheter som bostedsforelder ved en tvist. Ikke flytt ut før skriftlig samværsavtale. Selv ved mekling og avtale er den juridisk bindende i 6 mnd. Etter dette kan f.eks bostedsforelder flytte landet rundt med barn slik samvær omtrent blir umulig. Har jeg fått bestemme er det mye jeg ville ordnet på området. Detat noen innrømmer at det er pga. av dårlig råd de ikke vil ha delt bosted er ikke barnas beste. Dette bryter med hovedoppgaven til barneloven. Myndighetene sier noe men gjør noe annet når de legger til rette for at barnet blir avskåret fra far pfa.mors ønsker om mer penger. Det er noe som gjør at en ikke har respekt for systemet. Hvorfor noen gir oppvog fortrenger barn er forståelig når wn blir utsatt for psykisk terror fra mødre og staten ved det kvinnevennlige systemet.

[Peter007]

Akkurat der har jeg litt forståelse for mor. Det er for meg noe annet å inngå samværsavtaler pga. penger, rett etter bruddet. Enn å skulle ENDRE på en samværsavtale såpass mye, i ettertid, slik at det forandrer den ene partnens økonomi så mye at man må gi slipp på nåværende livsstil/bosted. Nå har hun funnet seg en leilighet til 10.000,- nettopp fordi hun hadde mulighet til det, og da skjønner jeg godt at dey er kjipt og lite interessant å også måtte stå på flyttefot for at far skal få trumfa gjennom sitt ønske om mer samvær. Om hun ikke jobber og er avhengig av den stønaden, synes jeg dere kan møtes på halvveien med den ordningen. Hva tjener dere på det økonomisk ved å ha han 14 dager i mnd?

Anonymous poster hash: 222b6...e27

Si til din kjære at han kontakter advokat. Prøv å få noe skriftlig fra mor på hvorfor hun gjør som hun gjør. Hver slu og utnytt henne når hun gjør tabber. En advokat kan presse henne i en rettsak. Hvis det blir ett års overgangsstønad kan dette hjelpe de som har samlivsbrudd etter en eventuell innføring av dette. Endret 20. november 2014 av Peter007

[Peter007]

De fleste overlever? Folk overleve konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig også, at man overlever noe og godtar noe betyr ikke at det er optimalt. Hvorfor tror du så mange blir i voldelige forhold? Når man elsker noen er det helt utrolig hvor mye man lar seg overkjøre, eller manipulere eller bare godta det negative på grunn av at man også elsker vedkommende. Det samme gjelder foreldre.

Anonymous poster hash: e2688...226

Hvorfor trekker du inn vold ved samlivsbrudd? De aller fleste menn er faktisk ikke voldelige. Nå er det undersøkelser på at kvinner er like store mishandlere også mot barn.

[Peter007]

Skal ikke ha han i bhg. Da vi har ordnet så jeg kan være hjemme med han 3 dager i uken, da jeg har fast 3 seinvakter i uka. Pg de 2 resterende dagene skal farmoren hans ha han. Målet tilslutt er å få han hit på heltid. Dette har vært et mål lenge, da mor psykiske helse ikke er bra. Nå har far vært på utallige møter med 2åringens bhg, som mistenker at alt ikke er så bra som det kunne vært hjemme hos mor. Mor hadde vær villig til å latt 2 åringen bodd fast til oss hvis hun hadde fått beholdt alle pengene sine.

Anonymous poster hash: 51e96...c0e

Kjører far på litt her blir nok barnet hos dere. Psykisk sykdom eller rus gjør nestenaautomatisk flytting av barn i en rettssak. Kjør på og samle svakheter om mor til advokaten deres.

[Peter007]

Jeg bor ikke med pappa til barnet, og sønnen min bor fast hos meg, han er 5 1/2 mnd. Pappaen har ikke eget sted å bo, og ønsker heller ikke ha sønnen vår der. Om han får seg et sted å bo og ønsker at sønnen vår skal bo der 50% av tiden når han blir eldre, vil jeg protestere på dette av 2 grunner.

Han tok ikke tak i ting og flyttet for så selv så han kunne ha sønnen sin når han var baby

Den andre og viktigste grunnen er at barn som bor 50 hos mor og 50 hos far, bor i en koffert, uten noe "fast sted" de blir forflyttet uke til uke mellom to hjem. Jeg mener at det ikke er hva foreldrene ønsker, men hva som er best for barnet, og forskning og undersøkelser har vist at barn ønsker å ha et fast sted. Om det er hos mor eller far spiller ingen rolle. I mitt tilfelle, vil jeg kjempe for at han skal bo fast hos meg, da faren stakk under svangerskapet. Det er jeg som har tatt meg av han og jeg hadde ikke godtatt at pappaen plutselig kom å krevde at barnet skal bo fast hos han, da måtte han stilt opp tidligere. Men han skal få se barnet så mye han vil, men jeg ønsker at barnet skal bo hos meg. Heldigvis kommuniserer meg og pappaen godt og vi virker enig om dette enn så lenge

Anonymous poster hash: bb36d...94b

Du virker være kontrollerende og slem. Dette for at det er ikke gitt alle og klare skaffe seg bolig etter et samlivsbrudd. Når det i tillegg løper på utgifter med renter på gjeld gjør det ikke saken bedre. Dine holdninger forteller også at du er sterkt kontrollerende ved å nekte delt bosted når far får seg bolig. En kjenner ikke den andre som sagt av andre før det er brudd. Kjærlighet gjør en blind. Ikke bli forelsket samme hva. Ja dette må bli regel over alle reglene. Du virker også være hevngjerrig over det som hendte i svangerskapet. Det du her forteller er at du vil ha både i pose og sekk. Dette pga.av at mannen ikke er far selv om hun er gravid. Tenk litt nå. Mannen blir først far ved fødsel. Altså først da begynner hans juridiske ansvar. Kvinner har alle rettigheter over svangerskapet. Mannen ingen. Ser du nå hvor jeg vil? Tenk over dette. Altså mannen null ansvar for deg og fosteret under svangerskapet. Når barnet er født har han kun ansvar for barnet. Har far om han har vært bidragsdyktig betalt pålagt barnebidrag har han faktisk ikke brutt en eneste lov eller forskrift. Altså er dine holdninger ikke forenlige med lover og forskrifter. Barneloven er til barns beste. Der er det tillatt med delt bosted. Ønsker den ene forelder dette kan det faktisk bringes inn for retten. Alt dette gir barneloven rom for. Da er det ikke opp til deg som mor og avgjøre hva som er best for barnet. On det blir dømt delt bosted med 50/50 vet en ikke. Men det som er sikkert er at alle fedre som ikke er rus eller har psykiske lidelser får foreldreansvar og 40 % samvær. Jeg vil kanskje anta at far her ikke har foreldreansvar siden dere ikke bodde sammen. Det kan selvfølgelig være ordnet i etterkant. Har far foreldreansvar kan ikke mor nekte samvær mellom barn og far. Endret 21. november 2014 av Peter007