Hvorfor er kvinner så imot 50-50?

[AnonymBruker]

Nå ser jeg ikke helt din argumentasjon her.

Bakgrunnen for at det ble slutt var pga. plassen i boligen de byttet til- ikke plass til to. Videre at også den nye partneren måtte være med på lasset. Det er ikke verre å forholde til 50/50 partner i forhold til 60/40 partner.

 

Nå er det ikke være å bytte 50/50 enn 60/40. så den argumentasjonen kjøper jeg ikke. Det er også fult mulig å ha delt bosted 60/40. Her er den ingen begrensninger. Det er like juridiske rettigheter for foreldrene som kommer ved delt bosted. Dette hjelper betydelig, blant annet noe som gjør at en forelder kan flytte med barna til en annen del av landet.

Er inntekten forskjellig skal det også betales bidrag ved delt bosted enten det er 50/50 eller 60/40.

Generelt er argumentet mot delt bosted fra mange at far gjør det for å slippe bidrag. Slik er det ikke. Vanlig bidrag og nettobidrag (delt bosted bidrag) er tilnærmet likt når inntekten er forskjellig. Det er altså i hovedsak samværet og inntekten som er avgjørende.

Har det vært slik at forelder ikke kunne flyttet med barna uten samtykke fra den andre forelder ville det neppe vært slike konflikter som i dag.

Har ikke lest hele tråden jeg, bare siste delen. Har kanskje ikke fått med meg det essensielle. Men jeg mener fortsatt at 50/50 er en dårlig løsning.

Anonymous poster hash: 8d575...f8e

[AnonymBruker]

Som mange andre her har påpekt før meg så er en 50/50 løsning ikke det beste for barnet da de vil slite med å føle seg hjemme noe sted. 
Personlig vil jeg aldri ha en 50/50 fordeling, men kunne hatt 30/70 om barnefar var stabil nok til at det var trygt for barnet.

Ikke alt handler om penger, jeg har så jeg klarer meg og bf bidrar ikke i det hele tatt (får minstebidrag gjennom nav). For meg handler det kun om at mitt barn skal føle seg trygg og kunne ha et sted som er hjemme.

Anonymous poster hash: 34cbd...c53

[Gjest O.G.]

 

 

Og HER ligger det største problemet. Voksne er mer opptatt av hva de voksne har rett og krav på. Hva barna har rett og krav på (som en stabil oppvekst, et trygt hjemmemiljø, faste rutiner, forutsigbarhet) er ikke like viktig.

Jobber i barneverntjenesten og jeg har hatt telefoner fra barn som ønsker at jeg skal snakke med mamma og pappa så barnet kan få et hjem. De er lei av å flytte og av å føle seg som gjest når mamma og pappa starter ny familie på hver sin kant. Jeg spør om barna har tatt dette opp med foreldrene? Nei, det har de ikke for de vil ikke gjøre mamma og pappa lei seg.

Anonymous poster hash: fac59...a8a

 

 

Helt forferdelig det her.

[Maleficenta]

Signerer, dette argumentet om at det bare handler om griske penger som er ute etter penger begynner å bli veldig gammelt og oppbrukt..virker mer som at det er de som bruker dette argumentet er de som tenker mest på penger og seg selv.

Selvsagt trist at ene forelderen ikke får se barnet sitt like ofte, men det er jo ulempen man må leve ned når man velger å splitte opp familien. 50/50 er bare til foreldrenes beste, og er for meg egoistisk og viser lite hensyn mot barnet. Jeg kunne ALDRI levd med et så stressende og urolig liv hvor jeg må flytte hver uke.

Men må man firdele 50/50 med annenhver uke? Kan man ikke ha annenhver mnd?

[Kassiopeia]

Men må man firdele 50/50 med annenhver uke? Kan man ikke ha annenhver mnd?

Kunne du som et lite barn tenke deg å se hver forelder annenhver måned? At det skal gå en hel måned mellom hver gang før du får være sammen med forelderen din? Det høres for meg ut som det verste utfallet man kunne valgt.

[Maleficenta]

Kunne du som et lite barn tenke deg å se hver forelder annenhver måned? At det skal gå en hel måned mellom hver gang før du får være sammen med forelderen din? Det høres for meg ut som det verste utfallet man kunne valgt.

Vet ikke. Om det er sånn at foreldrene ble splittet når man var baby så vet man ikke om noe annet. Er verre når ungene blir eldre tror jeg..

[Peter007]

Men må man firdele 50/50 med annenhver uke? Kan man ikke ha annenhver mnd?

Klart mann kan, det opp til foreldrene og avtale som de vil.

[AnonymBruker]

Klart mann kan, det opp til foreldrene og avtale som de vil.

Altså, annenhver måned? Hvilke foreldrene ønsker det da, og ikke minst hvilke barn ønsker det??? Hvilke barn ønsker å ha 2 hjem? Barn (som alle andre) bør ha 1 hjem... 

Anonymous poster hash: 8d575...f8e

[Peter007]

Altså, annenhver måned? Hvilke foreldrene ønsker det da, og ikke minst hvilke barn ønsker det??? Hvilke barn ønsker å ha 2 hjem? Barn (som alle andre) bør ha 1 hjem...

Anonymous poster hash: 8d575...f8e

Tenker ikke svare deg mer, eller kanskje du svarer meg for første gang. Dette siden du er anonym. Det er nesten bare anonyme som svarer når jeg ser i loggen. Har da noen tanker om det.

[AnonymBruker]

Kvinner er i mot alt som ikke er til fordel for dem.

Anonymous poster hash: af0d7...4c5

[AnonymBruker]

Hei!

Min kjære har to barn fra tidligere forhold. Størstemann bor her, og minstemann bor hos mor. Nå har vi bestemt oss for at vi vil ha minstemann 50% her. 14 dager i måneden. Dette var ok for mor. Nå har hun funnet ut at hun mister sin overgangsstønad hvis far skal ha han 50%, og sier derfor at han ikke kan komme å være her 14 dager hver måned. Hun sier hun blir kasta på gata om hun mister stønaden, og mener da at det er vår skyld hvis hun mister pengene og ikke lenger har råd til å leie en leilighet til 10 000kr i måneden.

Vi vil uansett at minstemann skal være til oss 14 dager i måneden, hun mener at han kan komme 14 dager i ny og ned på såkalt "ferie" slik at mor ikke mister stønaden.

Hva skal vi gjøre? Jeg synes det er helt forferdelig at pengene skal komme i veien for at minstemann skal få se sin far oftere enn nå. Han er her 1 helg i måneden nå, da hun flytta 4 timer unna far og størstemann.

Anonymous poster hash: 51e96...c0e

 

Kanskje eldstemann kan treffe moren sin oftere også da så går det opp i opp?

Anonymous poster hash: 14cd5...b20

[AnonymBruker]

For å svare deg på overskriften, for min del er hvert brudd forskjellig. Jeg synes man bør ta hensyn til barna først og gjerne også forskning, da særlig med små barn som ikke kan si selv hva de mener.

 

I mitt tilfelle ønsket jeg hovedomsorg fordi jeg vil sikre barnet mitt sin oppvekst. Faren mobbet oss begge, og sløste bort pengene våre. Etter bruddet har han levd et rotete liv, flyttet stadig vekk, roter med stell og omsorg og tenker mest på seg selv og sine behov. Kjæresten min har barna 50% og der er alt på stell med ordentlige klær, mat, rutiner, oppfølging og omsorg. Dessuten samarbeider de godt og er stort sett enige om oppdragelsen. Så det blir jo noe helt annet. Så er det jo noen som har hovedomsorg for hvert sitt barn og så er barna bare sammen i helger. Det kan jo også være en løsning som kan fungere.

Anonymous poster hash: 14cd5...b20

[Gjest O.G.]

 

Kvinner er i mot alt som ikke er til fordel for dem.

Anonymous poster hash: af0d7...4c5

 

 

Menn også tydeligvis.

[Gjest Vevila]

Klart mann kan, det opp til foreldrene og avtale som de vil.

Annenhver mnd? Altså er du seriøs? Et barn har et helt annet forhold til tid en voksne, og selv for en voksen ville dette føles som lang tid å være borte fra noen man er glad i.

[AnonymBruker]

Her ønsket far 50/50, men jeg ønsket ikke det fordi forskning sier at det ikke er bra for barna, spesielt de minste.

Jeg flyttet derfor ut, selv om jeg eier leiligheten, til et sted i nærheten så jeg får se barna jevnlig. Men far fikk beholde foreldreretten og bor i min bolig gratis

Anonymous poster hash: 75883...163

[AnonymBruker]

Ja, det vil jeg tro. Derfor fungerer ikke 50/50. Ikke nok med at barna skal bytte bolig hver uke, så skal de også forholde seg til nye partnere på begge sider...

Anonymous poster hash: 8d575...f8e

50/50 fungerer utmerket godt når foreldrene er godt voksne, har god økonomi, bor nær i samme nabolag og ikke ønsker nye partnere. De finnes faktisk!

De finnes, disse foreldrene - og må de absolutt ha en kjæreste så bor den kjæresten i sin EGEN bolig.

I disse tilfellene fungerer 50/50 utmerket!

Anonymous poster hash: d3929...517

[AnonymBruker]

Her ønsket far 50/50, men jeg ønsket ikke det fordi forskning sier at det ikke er bra for barna, spesielt de minste.

Jeg flyttet derfor ut, selv om jeg eier leiligheten, til et sted i nærheten så jeg får se barna jevnlig. Men far fikk beholde foreldreretten og bor i min bolig gratis

Anonymous poster hash: 75883...163

Tull og tøys, forskning sier overhode ikke det.

Det er lov å vurdere sin egen situasjon selv.

Du lot altså aller nådigst din (dott?) av en mann få Foreldrerett..så snilt.

Anonymous poster hash: d3929...517

[AnonymBruker]

Tull og tøys, forskning sier overhode ikke det.

Det er lov å vurdere sin egen situasjon selv.

Du lot altså aller nådigst din (dott?) av en mann få Foreldrerett..så snilt.Anonymous poster hash: d3929...517

Som sagt så eier jeg leiligheten, han har ikke betalt noe av den- men syntes det var viktig at barna fikk bo i sitt faste hjem. Dette var kompromisset vi inngikk, jeg ønsket ikke at de skulle pendle mellom to hjem men beholde basen sin og han fikk hovedomsorg med dem boende i min leilighet sammen med han istedet for 50/50, gratis bolig + bidrag.. Jeg har altså ikke foreldrerett, eller samværsrett-men jeg er hos dem hver kveld og tilbringer tid med barna..

Hvorfor er han en dott?

Anonymous poster hash: 75883...163

[AnonymBruker]

Tull og tøys, forskning sier overhode ikke det.

Det er lov å vurdere sin egen situasjon selv.

Du lot altså aller nådigst din (dott?) av en mann få Foreldrerett..så snilt.

Anonymous poster hash: d3929...517

 

Vil påstå at den eneste dotten her er deg! med det sexistiske og diskriminerende svadaet ditt!

Anonymous poster hash: b493e...4bc

[Timza]

Jeg bor ikke med pappa til barnet, og sønnen min bor fast hos meg, han er 5 1/2 mnd. Pappaen har ikke eget sted å bo, og ønsker heller ikke ha sønnen vår der. Om han får seg et sted å bo og ønsker at sønnen vår skal bo der 50% av tiden når han blir eldre, vil jeg protestere på dette av 2 grunner.

Han tok ikke tak i ting og flyttet for så selv så han kunne ha sønnen sin når han var baby

Den andre og viktigste grunnen er at barn som bor 50 hos mor og 50 hos far, bor i en koffert, uten noe "fast sted" de blir forflyttet uke til uke mellom to hjem. Jeg mener at det ikke er hva foreldrene ønsker, men hva som er best for barnet, og forskning og undersøkelser har vist at barn ønsker å ha et fast sted. Om det er hos mor eller far spiller ingen rolle. I mitt tilfelle, vil jeg kjempe for at han skal bo fast hos meg, da faren stakk under svangerskapet. Det er jeg som har tatt meg av han og jeg hadde ikke godtatt at pappaen plutselig kom å krevde at barnet skal bo fast hos han, da måtte han stilt opp tidligere. Men han skal få se barnet så mye han vil, men jeg ønsker at barnet skal bo hos meg. Heldigvis kommuniserer meg og pappaen godt og vi virker enig om dette enn så lenge

Anonymous poster hash: bb36d...94b

Det handler om barnets beste, men du viser jo også i samme slengen at det ikke gjør det. Det er en kamp mellom deg som mor og han som far til slutt her, hvor det er en slags "hevn" du fører hvis det skulle vise seg at han krevde mer omsorg pga han ikke var der i svangerskapet. 

Endret 17. september 2015 av Timza