Gravid 14. åring

[AnonymBruker]

Skriver ikke at jeg ikke hadde støttet henne, men hun hadde måttet bli voksen og stå på egne ben. Det å få barn er en såpass stor greie at da burde datteren ha tenkt seg om mer enn én gang. Husker selv hvordan jeg tenkte som 14-åring, de klarer faktisk å tenke en voksen tanke altså.

Nå må du huske på at jenta det her er snakk om er 14 år. Hun er vel neppe konfirmert enda.

Nav betaler ikke ut stønader til henne så lenge hun er under 18 år. De pengene blir betalt til hennes foresatte.

Hvem i alle dager tror du vil leie ut en leilighet til et 14 år gammelt barn - med en baby?

Jenta er også 22 uker på vei. Abort er i dette tilfellet ikke aktuelt.

Ja, jenta har kommet opp i en ekstrem situasjon, men hive henne på dør er enda mer ekstremt og sier litt om deg som foreldre.

Anonymous poster hash: 0bc5e...cdf

[AnonymBruker]

Nå må du huske på at jenta det her er snakk om er 14 år. Hun er vel neppe konfirmert enda.

Nav betaler ikke ut stønader til henne så lenge hun er under 18 år. De pengene blir betalt til hennes foresatte.

Hvem i alle dager tror du vil leie ut en leilighet til et 14 år gammelt barn - med en baby?

Jenta er også 22 uker på vei. Abort er i dette tilfellet ikke aktuelt.

Ja, jenta har kommet opp i en ekstrem situasjon, men hive henne på dør er enda mer ekstremt og sier litt om deg som foreldre.

Anonymous poster hash: 0bc5e...cdf

Kunne ikke vært mer ENIG med deg! Signerer denne! Blir helt sjokkert over hvor forferdelige folk kan være. Jeg hadde aldri gjort noe slikt mot barna mine. Hvem kaster barna sine på dør i en sårbar situasjon. Ingen jeg kjenner til ihvertfall.

Anonymous poster hash: 4fd89...c3b

[AnonymBruker]

Man kommer selvfølgelig ikke unna med å kaste ut et barn som har blitt gravid. Og tenker man den tanken, å avvise sitt eget avkom i en så sårbar situasjon, ja da er man ikke skikket til å være mor. Som forelder er man selv ansvarlig for å sørge for at ens 14- åring ikke blir gravid i utgangspunktet. Men er ulykken ute, og ditt eget barn blir med barn, da er det du selv som må ta jobben. Man kan ikke bare si ifra seg ansvaret for barna sine fordi man feilet i å oppdra dem.

Anonymous poster hash: 2bc43...77f

[AnonymBruker]

Hadde da håpt på at min datter hadde båret preg av oppdragelsen hun hadde fått hjemme ang. selvstendig tankegang!

Dersom min datter hadde vært voksen nok til å få barn hadde hun vært voksen nok til å bo for seg selv. Det betyr ikke at jeg ikke hadde vært der for henne. Slik hadde det blitt for henne:

• Hadde fullført det hun hadde greid av skole ila. graviditeten
• Tatt 1 års permisjon, hatt en ordning med skole angående utdannelse
• Fortsatt på utdannelse mens barn hadde vært i barnehage

Jeg hadde rett og slett måttet ta grep for at hun hadde skullet bli den beste mor hun hadde kunnet bli. Angående bosted hadde jeg selvsagt støttet henne og stilt opp dersom behov (eks. barnepass dersom det var krise eller for å avlaste). Det viktige hadde vært å få henne til å forstå at livet hadde endret seg den dagen hun ble mamma. Jeg og mannfolket hadde naturlig nok måttet betalt det det hadde kostet for henne av utgifter da de færreste ansetter en 14-åring i arbeid. Det er ikke mange årene siden at 14/15-åringer ble regnet som en voksen, det hadde jeg forventet av min datter også. Jeg hadde vært bestemor, min datter moren og sånn hadde det blitt.

Sett at datteren din ble utsatt for et overgrep, men hun turte ikke fortelle om svangerskapet og det ble oppdaget i uke 22. Dersom hun ikke vil adoptere det bort så sier du altså til henne at hun må finne seg et eget sted å bo fordi er hun voksen nok til å få barn så er hun voksen nok til å bo alene? Fy søren altså!! Du begår jo er nytt overgrep ovenfor henne ved å gjøre det!

Du mener en 14 åring skal kunne bo alene og være voksen? Jeg var 26 år sa jeg ble mamma for første gang, og voksen. Men likevel var jeg i en veldig sårbar situasjon og spurte mamma og svigermor om mye og mangt. Nå bor jeg sammen med barnefar så jeg slapp å bo alene. Og veit du hva, om jeg hadde fått et barn, alene i en alder av 26 så hadde mine foreldre tilbydd seg at jeg kunne få komme å bo hjemme hos dem. Det er flere jeg kjenner som har fått barn alene, uten barnefar og mange av de var voksne OG bodde hjemme hos sine foreldre en tid.

Det er nettopp det man gjør som foreldre; åpner vingene sine og beskytter og støtter barna sine så godt de kan!!

Anonymous poster hash: 0c73c...cfb

[Jolene]

Nå må du huske på at jenta det her er snakk om er 14 år. Hun er vel neppe konfirmert enda.

Nav betaler ikke ut stønader til henne så lenge hun er under 18 år. De pengene blir betalt til hennes foresatte.

Hvem i alle dager tror du vil leie ut en leilighet til et 14 år gammelt barn - med en baby?

Jenta er også 22 uker på vei. Abort er i dette tilfellet ikke aktuelt.

Ja, jenta har kommet opp i en ekstrem situasjon, men hive henne på dør er enda mer ekstremt og sier litt om deg som foreldre.

Anonymous poster hash: 0bc5e...cdf

Som jeg har skrevet hadde da jenta blitt forsørget av meg og min mann. Jeg skrev også følgende:

Jeg og mannfolket hadde naturlig nok måttet betalt det det hadde kostet for henne av utgifter da de færreste ansetter en 14-åring i arbeid. Det er ikke mange årene siden at 14/15-åringer ble regnet som en voksen, det hadde jeg forventet av min datter også. Jeg hadde vært bestemor, min datter moren og sånn hadde det blitt.

Jenta hadde med andre ord blitt forsørget, men hadde måttet stå på egne bein også. Nettopp fordi hun da hadde blitt en mamma og fått ansvar deretter. Det er som sagt ikke lenge siden en konfirmant ble sett på som en voksen, dette hadde min datter også blitt lært opp til under oppveksten.

Sett at datteren din ble utsatt for et overgrep, men hun turte ikke fortelle om svangerskapet og det ble oppdaget i uke 22. Dersom hun ikke vil adoptere det bort så sier du altså til henne at hun må finne seg et eget sted å bo fordi er hun voksen nok til å få barn så er hun voksen nok til å bo alene? Fy søren altså!! Du begår jo er nytt overgrep ovenfor henne ved å gjøre det!

Du mener en 14 åring skal kunne bo alene og være voksen? Jeg var 26 år sa jeg ble mamma for første gang, og voksen. Men likevel var jeg i en veldig sårbar situasjon og spurte mamma og svigermor om mye og mangt. Nå bor jeg sammen med barnefar så jeg slapp å bo alene. Og veit du hva, om jeg hadde fått et barn, alene i en alder av 26 så hadde mine foreldre tilbydd seg at jeg kunne få komme å bo hjemme hos dem. Det er flere jeg kjenner som har fått barn alene, uten barnefar og mange av de var voksne OG bodde hjemme hos sine foreldre en tid.

Det er nettopp det man gjør som foreldre; åpner vingene sine og beskytter og støtter barna sine så godt de kan!!

Anonymous poster hash: 0c73c...cfb

Hadde hun blitt utsatt for et overgrep hadde saken fortsatt stilt seg likt. Adopsjon skal jeg ikke starte en debatt om i denne tråden, men det hadde på ingen måte blitt en realitet. Jeg som forelder hadde stilt opp for henne, men som en mamma hadde hun hatt hovedansvaret. Dersom hun hadde trengt hjelp hadde hun selvsagt fått det, inkludert økonomisk hjelp. I starten hadde jeg kanskje bodd sammen med henne til hun hadde følt seg sikker på morsrollen, men da som bestemor ikke mammaen til den nyfødte. Mine foreldre vet jeg hadde latt meg bo hjemme hos dem hadde det vært min situasjon, og jeg hadde villet bo for meg selv. Igjen, er man voksen nok til å ha sex og bli mamma, er man voksen nok til å bo for seg selv. Min terskel for å flytte hjem til mor og far med baby er skyhøy, da skulle jeg nærmest vært invalid. DA er det en god grunn til å bo hos foreldrene med en baby...

[AnonymBruker]

Som jeg har skrevet hadde da jenta blitt forsørget av meg og min mann. Jeg skrev også følgende:

Jenta hadde med andre ord blitt forsørget, men hadde måttet stå på egne bein også. Nettopp fordi hun da hadde blitt en mamma og fått ansvar deretter. Det er som sagt ikke lenge siden en konfirmant ble sett på som en voksen, dette hadde min datter også blitt lært opp til under oppveksten.

Hadde hun blitt utsatt for et overgrep hadde saken fortsatt stilt seg likt. Adopsjon skal jeg ikke starte en debatt om i denne tråden, men det hadde på ingen måte blitt en realitet. Jeg som forelder hadde stilt opp for henne, men som en mamma hadde hun hatt hovedansvaret. Dersom hun hadde trengt hjelp hadde hun selvsagt fått det, inkludert økonomisk hjelp. I starten hadde jeg kanskje bodd sammen med henne til hun hadde følt seg sikker på morsrollen, men da som bestemor ikke mammaen til den nyfødte. Mine foreldre vet jeg hadde latt meg bo hjemme hos dem hadde det vært min situasjon, og jeg hadde villet bo for meg selv. Igjen, er man voksen nok til å ha sex og bli mamma, er man voksen nok til å bo for seg selv. Min terskel for å flytte hjem til mor og far med baby er skyhøy, da skulle jeg nærmest vært invalid. DA er det en god grunn til å bo hos foreldrene med en baby...

Er man utsatt for overgrep så har da man for fanden ikke valgt å ha sex!!!

Anonymous poster hash: 0c73c...cfb

[Jolene]

Er man utsatt for overgrep så har da man for fanden ikke valgt å ha sex!!!

Anonymous poster hash: 0c73c...cfb

Nei, men dersom min datter hadde valgt å holde det skjult i 22 uker hadde jeg definitivt sviktet som mamma. Da hadde jeg sviktet stort i oppdragelsen.... Dessuten vet vi ikke med sikkerhet at TS' datter har blitt utsatt for et overgrep. Mange som anmelder overgrep uten at det egentlig har skjedd ett. Uansett så hadde hun holdt det skjult i 22 uker, dermed valgt barnet, dermed vært voksen. Et bevisst valg skal man ikke kimse av.

[AnonymBruker]

Nei, men dersom min datter hadde valgt å holde det skjult i 22 uker hadde jeg definitivt sviktet som mamma. Da hadde jeg sviktet stort i oppdragelsen.... Dessuten vet vi ikke med sikkerhet at TS' datter har blitt utsatt for et overgrep. Mange som anmelder overgrep uten at det egentlig har skjedd ett. Uansett så hadde hun holdt det skjult i 22 uker, dermed valgt barnet, dermed vært voksen. Et bevisst valg skal man ikke kimse av.

Likevel ville du sviktet henne enda en gang ved å kaste henne på dør?

Anonymous poster hash: 0c73c...cfb

[AnonymBruker]

Nei, men dersom min datter hadde valgt å holde det skjult i 22 uker hadde jeg definitivt sviktet som mamma. Da hadde jeg sviktet stort i oppdragelsen.... Dessuten vet vi ikke med sikkerhet at TS' datter har blitt utsatt for et overgrep. Mange som anmelder overgrep uten at det egentlig har skjedd ett. Uansett så hadde hun holdt det skjult i 22 uker, dermed valgt barnet, dermed vært voksen. Et bevisst valg skal man ikke kimse av.

Du har jammen å sette deg inn i i problematikken rundt overgrep. Mange av ofrene fortrenger og dissosierer, psyken klarer ikke å forholde seg til noen graviditet (eller overgrep). Å legge ansvaret på barnet som er utsatt for overgrep, og i realiteten kaste dem ut hjemmefra, er i mine øyne omsorgssvikt. Du skisserer en utrolig kald måte å forholde seg til dette på, med manglende innsikt i mestringsmekanismene til overgrepsofre.

Anonymous poster hash: 8f39c...d64

[Rainbow]

Tråden er ryddet for personangrep, hets og svar/sitater til dette.
Rainbow81, mod

[AnonymBruker]

Nei, men dersom min datter hadde valgt å holde det skjult i 22 uker hadde jeg definitivt sviktet som mamma. Da hadde jeg sviktet stort i oppdragelsen.... Dessuten vet vi ikke med sikkerhet at TS' datter har blitt utsatt for et overgrep. Mange som anmelder overgrep uten at det egentlig har skjedd ett. Uansett så hadde hun holdt det skjult i 22 uker, dermed valgt barnet, dermed vært voksen. Et bevisst valg skal man ikke kimse av.

Så din datter skal betale prisen - i dobbelt forstand - der du som foreldre har sviktet

Anonymous poster hash: 0bc5e...cdf

[Japp]

Nei, men dersom min datter hadde valgt å holde det skjult i 22 uker hadde jeg definitivt sviktet som mamma. Da hadde jeg sviktet stort i oppdragelsen.... Dessuten vet vi ikke med sikkerhet at TS' datter har blitt utsatt for et overgrep. Mange som anmelder overgrep uten at det egentlig har skjedd ett. Uansett så hadde hun holdt det skjult i 22 uker, dermed valgt barnet, dermed vært voksen. Et bevisst valg skal man ikke kimse av.

Jeg tror ikke du har noen forståelse for hvordan er eventuelt overgrep kan påvirke et barn. Fornektelsen er stor og om hun hadde ventet til svangerskapet var blitt oppdaget i 22 før hun innrømmet det så har det ikke noe med oppdragelse å gjøre. Men naturlige menneskelig reaksjoner.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du har noen forståelse for hvordan er eventuelt overgrep kan påvirke et barn. Fornektelsen er stor og om hun hadde ventet til svangerskapet var blitt oppdaget i 22 før hun innrømmet det så har det ikke noe med oppdragelse å gjøre. Men naturlige menneskelig reaksjoner.

Jeg tror også at ei jente på 14 - overgrep eller ikke - kan fornekte. Hun blir sikkert livredd når hun oppdager at hun er gravid.

Anonymous poster hash: 0bc5e...cdf

[AnonymBruker]

Jenten kan få støtte fra NAV selvom hun er under 18. Foreldrene mine gikk konkurs når jeg var 16, NAV vurderte det til at det ikke var noen årsak til å kontakte barnevern, så de gav meg penger til livsopphold i noen mnd. frem til jeg klarte å skaffe meg en jobb.

Kan godt være jeg tar feil, men slik jeg ser det har foreldre sviktet i denne situasjonen, jenta snakker med helesøster som igjen snakker med barnevernet. Jenta får kanskje en leilighet og penger, samt en person fra barnevernet kommer innom og sjekker noen ganger i uka at ting står bra til med den lille familien.

Anonymous poster hash: 0aa43...5a9

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men jeg jobber sammen med ei som har ei datter som ble gravid som 14-åring. Hun ble konfirmert på våren, og ble mamma utpå høsten. Datter sa ingenting før hun var langt på vei, hun skjønte/fortrengte vel det hele. Denne familien løste det ved at min kollega tok over omsorgen for sitt barnebarn, fikk vanlig permisjon med lønn for å være hjemme med babyen mens mor fikk fullføre ungdomsskolen og etter hvert vgs.

For å ordne det rent rettighetsmessig, måtte min kollega melde bekymring til barnevernet om at datteren ikke ville være i stand til å ta vare på barnet, og omsorgen måtte overføres til besteforeldre. Mor og barn bor fortsatt hjemme, men nå er jenta myndig, har lærlingeplass og det går bra med hele familien. Barnets mor har for et par år siden fått tilbake omsorgen for eget barn. De har ikke hatt det lett, men de har gjort den nye lille familien i stand til å bli det den skal være, en stødig familie hvor mor har fått mulighet til utdanning, støtte, utvikling og modning.

Anonymous poster hash: c644a...fd1

[AnonymBruker]

Nei, men dersom min datter hadde valgt å holde det skjult i 22 uker hadde jeg definitivt sviktet som mamma. Da hadde jeg sviktet stort i oppdragelsen.... Dessuten vet vi ikke med sikkerhet at TS' datter har blitt utsatt for et overgrep. Mange som anmelder overgrep uten at det egentlig har skjedd ett. Uansett så hadde hun holdt det skjult i 22 uker, dermed valgt barnet, dermed vært voksen. Et bevisst valg skal man ikke kimse av.

Jeg tror du er litt naiv hva angår det å oppdra et barn. Du skriver mye om hva du ville gjort, men jeg tror nok ikke du hadde klart å kaste ut din egen datter om hun ble gravid. Lett å være tøff når man teoretiserer.

Anonymous poster hash: 835a8...474

[Romilo]

De fleste debuterer ikke i løpet av ungdomsskolen. Gjennomsnittet er vel rundt 17 for jenter, og 18 for gutter? Medianen er vel ca. lik de to tallene. For jenter er det dermed like mange over 17 år som ikke har debutert som ikke har det... og da vil jeg ikke si at det er slik at de fleste på ungdomsskolen - hvor man går fra man er ca. 13 til 16 år, har debutert?

Anonymous poster hash: 1f986...35c

Jeg er 18, jeg kan svare på dette.

Alle i klassen min hadde debutert i løpet av 8-10.klasse. Gjennomsnitt er bare tullball!

[AnonymBruker]

Jeg er 18, jeg kan svare på dette.

Alle i klassen min hadde debutert i løpet av 8-10.klasse. Gjennomsnitt er bare tullball!

Ha sex mellom 13 og 15 år? Jeg sliter med å tro det

Anonymous poster hash: 90aee...451

[Gjest Winza]

Nei vet dere hva, nå må dere skjerpe dere! Dere har ingen rett til å si alt det stygge dere driver og sier til den brukeren! Hva hun og dattera gjør er dem sin sak, dere har ingen rett til å si at hun er en fryktelig mor!

[AnonymBruker]

Nei vet dere hva, nå må dere skjerpe dere! Dere har ingen rett til å si alt det stygge dere driver og sier til den brukeren! Hva hun og dattera gjør er dem sin sak, dere har ingen rett til å si at hun er en fryktelig mor!

Det synes jeg er på sin plass å si det, for man utsetter faktisk ikke sin datter for et slikt overgrep.

Anonymous poster hash: 4fd89...c3b