Mafalda tørker støv

[Ciara]

Altså, jeg synes hyttetur er et ork å tenke på, og jeg har to barn på to og fire år. Jeg hadde antakelig dødd av stress hvis jeg hadde de samme utsiktene. Flink, er du! Både fordi du gjennomfører og fordi du er så sporty. Virkelig.

[Gjest Ludodama]

Jeg måtte le av syk-bilder på bloggen din, det var så gjenkjennelig

(leke eller fot trykket oppi fjeset mens man ligger pal ut, unger er nesten aldri for syke til at de ikke er veldig DER oppi deg )

Håper dere er friskere på hyttetur og får noen minutters avslapping innimellom

Regner med Susain holder kåken aka "crazy cathouse" i vater

[Mafalda]

Jeg har en teori om at syke barn ligner på hverandre. Trøtte foreldre også, kanskje. Det er liksom samme tristesse for alle, uavhengig av hårfarge og kroppsbygning

Long time, no see. Men sånn skal det jo være her. Den tiden jeg henger på KG må nødvendigvis bli brukt på å snike mer hos andre enn å tørke støv her inne. Får jo ut størstedelen av behovet for å være navlebeskuende og selvsentrert på bloggen, så

Egentlig bare innom for å fundere litt. Jeg skal nemlig bevege meg ut av huset i dag ! :overraskelse:

Var på prøvesang på fredag (dritskummelt, jeg- eller rettere sagt stemmen- skalv som et aspeløv), noe som utrolig nok gikk bra og i kveld er det tid for første kor-øvelse. Så... ta med Smitt, eller sjanse på å reise fra ham?

Sikkert en latterlig problemstilling for de som har delt ansvaret for baby annenhver natt siden fødselen av, men sånn er det jo ikke her. Og jeg husker med gru mitt første forsøk på å være borte fra Smule, som hadde vært en katastrofe fra ende til annen og endte med at jeg kom hjem fra konsert til en mann som hadde travet fram og tilbake i stua i samfulle 2,5 timer mens babyen bæljet av full hals. Samtidig er korøvelsen over halvannen time, så det frister ikke sååå mye å ha ham med. Hadde det vært en time kunne han helt sikkert ha sittet blid og fornøyd og sett på, men nesten to timer blir litt lenge. Hmm.

Så det funderer jeg på i dag. Ellers intet nytt. Susain & co hadde oppført seg eksemplarisk. Vinterferien er over og hverdagen er i gang. Jeg er inne i årets mest nevrotiske styrelederperiode der jeg svever i konstant frykt for å bli tatt for medlemsjuks (åssen er det mulig å utføre samme type jobb ørten år på rad, og allikevel føle seg så usikker når man skal til pers igjen?!). Smitt er en ufattelig herlig liten kar, som spiser og bæsjer og vokser i rakettfart. Han er utrolig mobil og skyver seg rundt på gulvet og stapper alt i munnen.

Ja, og så er jeg nyforelsket i dag. I samme gamle Gubben, altså. I typisk KG-dagbokstil kan jeg røpe at stikkordet er Ludo, og oh boy for en spennende omgang Detaljene skal jeg holde for meg selv, men selv om jeg setter min ære i å spille Ludo omtrent på trass, så er det ganske fint når ting bare er bedre enn bra. For å si det sånn. Og plutselig har hele arsenalet av kjærlige følelser (ikke bare Ludorelaterte) fått en oppsving. Fy søren, jeg er glad i han mannen min altså. Bra fyr. Kjekk, flink, smart, morsom. God pappa. Forelsket i meg (en ikke ubetydelig og ganske uforståelig kvalitet )!

Vi har jo den fordelen at vi funker utmerket sammen også i litt kjedelige og hverdagslige perioder- aka "hele tiden"- men jeg er ikke eldre enn at det er deilig å kjenne forelskelsen kile litt i magen

Det eneste skåret i gleden i går kveld: idet vi ruller oss over til hver vår side for å få et par timers søvn før første ungen våkner, hører vi at det går i en dør og noen tasser inn på toalettet. Det som ligger lengst bort fra vår dør. Shit, shit, shit, hvem er det som ikke sover nå? Antagelig var det eldstesønnen, som har soverom vegg i vegg med vårt og er umulig å vekke om morgenen selv med trompet og trommevirvler. Og riktignok var vi ikke høylytte, men vi trodde jo alle sov (det burde de, på en mandag!), så helt knystestille var vi jo ikke. Grrrr. GRRRR!

Har sagt det før, og sier det igjen: småbarnsperioden er bare peanuts. Det blir verre etter hvert

[*Enigma*]

Jeg stemmer for at du stikke av! Jeg har jo ikke barn selv, så jeg burde sikkert ikke uttale meg, men jeg ser ikke hvordan pappa tar skade av en eventuell katastrofe i 1,5 t. Han har jo tydeligvis masse erfaring med det fra før.

[Mafalda]

Hmm, kanskje du har rett, Enigma!

For tenk om det faktisk går... greit?! Det er også en mulighet, selv om den kanskje ikke er så stor.

Og skulle det skjære seg, midt i Smulelegging og mas og kjas, så er jo Susain hjemme. Hun har ALDRI blitt kommandert ut med barnevogn, men Smitt liker vogna, og blir det krise kan hun sikkert ta en tur og trille ham litt. Om det ikke skulle friste, så kan jo Gubben bare lokke med litt lønn. Jentungen har nemlig vært på vinterferie i Edinburgh og blakket seg helt, og det er tre uker til neste utbetaling av månedspenger

Trekker tilbake klagingen min angående tenåringer. De er kjekke å ha, tross alt!

[Mafalda]

... og når vi snakker om Smitt, så har den lille mannen rullet, dyttet og dratt seg på langs over hele stueteppet. Fra den ene enden til den andre, der han ligger og slafser å en pakke bleiekluter

Teppet er altså 2,5 meter langt, og guttungen har ennå ikke blitt 5,5 måneder.

Det aner meg at vi gå travle tider i møte.

[Ciara]

Så herlig med forelskelse! Ingenting er bedre enn når man er forelsket i gubben man allerede har (nå høres det ut som om jeg har erfaring med forelskelse i andre, men det har jeg faktisk ikke ). Vi får også slike oppsving i blant, og det piffer jo opp tilværelsen både på den ene og den andre måten!

Du skal se nummer syv er underveis før du vet ordet av det!

[Serafina.]

Du skal se nummer syv er underveis før du vet ordet av det!

Du skal se det var det storebror tenkte hvis han hørte foreldrene sine. I tillegg til " piiinlig!"

[Ciara]

Du skal se det var det storebror tenkte hvis han hørte foreldrene sine. I tillegg til " piiinlig!"

Haha, ja. Han er kanskje ikke stor nok til å tenke at det er bra mamma og pappa elsker hverandre fortsatt... Skitt au. Han får neppe traumer, selv om majoriteten på KG sikkert ville hevdet det

[Skravla]

Så herlig med forelskelse! Ingenting er bedre enn når man er forelsket i gubben man allerede har (nå høres det ut som om jeg har erfaring med forelskelse i andre, men det har jeg faktisk ikke ). Vi får også slike oppsving i blant, og det piffer jo opp tilværelsen både på den ene og den andre måten!

Du skal se nummer syv er underveis før du vet ordet av det!

Da kræsjer julekalenderen igjen så da må det bli enda en......

[Gjest Ludodama]

VI liker skikkelig kvalitetsludo. Sånn man rødmer av sjøl

Og ja, man blir jo mer forelsket, ikke noen tvil om det.

Ikke så gøy for tenåringen, den ser jeg

Her har Ludokonsekvensen en stygg tendens til å merke ALT som har med hans opprinnelse å gjøre.

Far prøver seg på mor.......det blir helt stille på lekematta.........ungen krabber FORT for å se hva som er i gjære.

Skal vi kysse krabber han fort bort, og hiver seg på oss - han vil og ha suss!

[Serafina.]

Da kræsjer julekalenderen igjen så da må det bli enda en......

Never ending story... Her er det bare å stå på, Mafalda.

[Fibonacci]

Det er herlig med sånn nyforelska følelse, og Ludo!

Kos deg masse på korøvelse, med eller uten minstemann!

[Mafalda]

Herlig å være nyforelsket (eller gammelforelsket?), ja. Og godt det faktisk skjer innimellom, selv om det ikke er plagsomt ofte

Må jo si at det ikke er noen Ludotørke her til vanlig, altså, vi er ganske flinke til å sparke oss bak begge to. Men, etter Gudvethvormangeår i barne- og jobbstressbobla blir det ofte det som Nick Hornby så treffende omtaler som "button pushing" ("I push her buttons, she pushes my buttons, we go happily to sleep").

Nå har Gubben også fått trent litt i det siste, og er så lykkelig som en mann kan bli. Ludo, og trening. Da smiler far Mine interesser går mer i retning av søvn og korøvelser, og gjett hva: det hadde gått helt fint!

Hæ? Går'e an det'a?

Smitt var med i bilen da han hentet meg, altså, og var ikke lagt for kvelden. Men det hadde vært lite gråt og misnøye, og han hadde vært oppe med resten av gjengen og stort sett vært blid. Vi snakket om det dagen etter, Gubben og jeg, at det er så lenge siden vi hadde baby sist at vi kanskje falt i den fella å tro at alle er like vrange som Smule Når jeg tenker etter nå, var det jo ingen av de eldre ungene som var fullt så sære som henne, så vi har kanskje glemt at de fleste babyer klarer seg en time eller to uten mamma...

Smule på sin side må definitivt "av-pappifiseres". Hun er så pappadalt at det er slitsomt. Jeg duger jeg også, særlig når pappa ikke er der, men det blir i overkant masete for Gubben likevel. Til neste helg skal han stå på ski med kompiser, og jeg er litt spent på hvordan det skal gå. Men i slutten av april stapper jeg begge de små ned i kofferten og stikker til Hellas. En uke uten pappa må da få jentungen på bedre tanker?

Kor-øvelse var litt skummelt, men mest gøy. Til neste gang vet jeg at det ikke er så fryktelig lurt å stappe ned to porsjoner middag rett før øvelse. Det er noe med det å ha plass til å trekke pusten! *ammatør* :ler;

Du skal se nummer syv er underveis før du vet ordet av det!

Hmm. Kanskje det er den eneste måten å løse barnepass-problemet vi får til høsten

Vi har søkt, altså. Men der jeg tidligere var "Jaja, vi får se hva som skjer" har jeg nå blitt dønn pessimistisk. Og hva gjør vi da?!

Men spøk til side: med en nummer sju hadde vi pådratt oss et kalenderproblem igjen, så det er vel ikke å anbefale? Og vi planlegger heller ingen flere. På den annen side er det ikke krise hvis det på ett eller annet tidspunkt skulle melde seg en til. Altså, jeg har gitt opp å kontrollere livet. Det går som det går, og det ordner seg alltids. Med ett stort unntak for dette med barnehageplassen, som jeg glatt hadde betalt 50 000 kroner for å ha full kontroll på.

Hmm. Vurderer nok en ny tittel på boka: Mafaldas barnehageplassnevroser.

Men, i dag er en fin dag likevel. Jeg har levert inn årsrapporter, medlemsoppdateringer og regnskap for fløyteorkesteret. Og det var for siste gang! Jeg er nemlig bare styremedlem fra og med i år, og hipp, hei, hurra- så deilig det er. Selv om det nesten (bare nesten!) er litt synd, for det er vel første gang jeg har gjort denne jobben uten å være pisseredd for å begå feil. Så nå kan jeg det endelig, og da slutter jeg. Oh well, ikke mitt problem.

Men det er i alle fall nok til at jeg kan starte helgen med verdens beste samvittighet. Og litt søvnunderskudd, men det står jo i stillingsbeskrivelsen min Tviler på at jeg får tatt igjen så mye i helgen, for den er jo stappfull av kamper og treninger som vanlig. Höjdaren er enda en sånn påtvunget førsteklasseskalværeinnmarisosial-aktivitet som jeg hater, men vi må jo i anstendighetens navn stille opp. Og så blir det sikkert koselig nok når vi først er der, for all del.

God helg, alle flotte damer! Håper dere får gjort det dere har aller mest lyst til

[Ciara]

Men det er fortsatt søskenprioritet, eller?

[Mafalda]

Ikke for barn uten lovfestet plass

[Ciara]

Ikke for barn uten lovfestet plass

Jeg vet akkurat hvordan du har det, hvis det er en trøst. Og det kan fortsatt løse seg, tror jeg - optimisten Jeg tror de har litt mer rom for å trikse enn det de innrømmer

[Gjest Tekola]

Krysser fingre, pupper, tær og alt som er for at lille Morten-minstemann (Fant visst en Mormor og de åtte ungene-bok i dag ) får plass allikevel!

[Mafalda]

Tusen takk, dere. Vi krysser fingrene vi også, og håper de kan trikse og mikse oss inn, ja. De har jo et visst handlingsrom etter hva jeg skjønner, men å prioritere barn uten lovfestet plass foran barn som har rett på plass, kan de nok ikke gjøre. Men vi får se.

Og dette er vel typisk et slikt problem som føles Totalt Overveldende, Uløselig og Altoppslukende akkurat mens det står på- og når plassen er i boks og alt går fint kan man ikke skjønne hva man stresset sånn med

(men jeg husker utmerket godt hvordan dere stresset og styret og kjørte buss i lange tider, Ciara. Enda godt dere fikk en happy ending til slutt, med plass rett i nabolaget! )

Ah, Morraekspressen sitter i sofaen, litt smal i øya, mens to småttiser har spist grøt og leker på leketeppet. Mannen min gidder jo ikke lese på KG, så han vet ikke at dette med å "kaste barn ut av stua" er noe man helst ikke burde gjøre- om det så skjer aldri så sjelden- og hadde store planer om ost og vin for mor og far i går kveld. Bare vi to. Og Lewis på TV, da. Fine planer, for all del.

Men da osten sto på bordet og Lewis rullet over skjermen, pep det fra innerst i hjørnesofaen "Se, det er Oxford jo! Og der, DER har jeg vært, og jeg husker vi gikk forbi den gata der hver dag og..." Tenåringen, som jeg trodde hadde grodd fast i mobilen sin og var på vei til sengs, syntes plutselig at gamle opptak av Lewis var spennende likevel Gubben og jeg vekslet et oppgitt, men lattermildt blikk, og tenkte omtrent det samme- når store ungdommer gidder å sitte og se på krim med mor og far, så kan vi jo ikke be henne gå og legge seg.

Så det ble "alenetid" med ost og vin- og ei skravlete jente som stjal mesteparten av chevren og salinas-kjeksene, og bablet i vei og lanserte whodunnit-teorier gjennom hele opptaket. Ingen romantisk höjdare, men veldig koselig allikevel.

Og vi var i seng klokka 12, og jeg leste til ett, og klokka fire hadde Smitt fått nok søvn og var klar til å starte dagen. Huhei hvor det går!

Men. Det skjer store ting her i huset.

Smitt kryper! Og det er ikke tull en gang, jeg fikk tatt en lang videosekvens i går. Han kryper, langsomt men målbevisst, ved å slenge armene foran seg, løfte seg opp på albuene, og draaaaa kroppen etter seg mens han dytter med tærne. På den måten kan han styre retningen og komme framover, og ikke bare rundt og rundt som han har gjort den siste uka. Nå styrer han mot alt som er spennende: Hive, løfte, draaaa. Hive. løfte, draaaa.

Fem måneder, to uker og en dag. Som Gubben så stolt sier: "Min sønn vettu, klart det er en smarting!" (det er hans sønn når han imponerer med noe, og min sønn når han har bæsjet )

Hvis han nå bare hadde lært seg å drikke av kopp hadde alt vært bra, men det sitter litt lenger inne (min sønn på dette punktet også, antar jeg!)

[Gjest Doh]

Oj, så flink Smitt er! Blir ennå mer hektisk hjemme hos dere nå da.

Her er det også min sønn hvis han har bæsja eller er grinete, og mannens om han er blid. Rart det der