Gå til innhold

Focklop og lillemor <3


Focklop

Anbefalte innlegg

Kanskje vi kan ha en liten gjettekonkurranse på hvordan barnet blir å se ut? Er virkelig nysgjerrig på om hun (evt han, hihi) blir mørk eller lys. Far er blond med blå øyne, jeg er mørkhåret med grønne øyne. Hans foreldre er begge blåøyd og lyse. Min mor er født lys med blå øyne, men fikk brunt hår i senere tid. Min far er født mørk med blå/grønne øyne. Min mors far er mørk med brune øyne, og jeg har en bror som er helt mørk med brune øyne...

Så jeg vil tro jeg har sterke brunøye-gener, men undrer fælt på om vi får et blondt eller mørkhåret barn, med blå, brune eller grønne øyne!

Jeg stemmer for blå øyne og mørkt hår!:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg tipper lyst, men at det blir mørkere med årene. Og grønne øyne, for det har jeg også :biggrin:

Jeg tror også det blir grønne øyne og mørkt hår, evt blå øyne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gleder meg sånn til å trille denne til våren! :) Sportsdelen er i denne fargen. Veldig fornøyd med kjøpet, sparte oss mye ved å kjøpe brukt :)

Understellet er helsvart med lufthjul, likt som bilde nr 2 :)

Endret av Focklop
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gleder meg sånn til å trille denne til våren! :) Sportsdelen er i denne fargen. Veldig fornøyd med kjøpet, sparte oss mye ved å kjøpe brukt :)

Understellet er helsvart med lufthjul, likt som bilde nr 2 :)

Kjempefine farger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første arbeidshelg står for tur! Gleder meg veldig til å jobbe, men gruer meg samtidig litt med tanke på at jeg mistet en dag av opplæringen. Skikkelig artig med helt ny jobb og andre utfordringer!

Jenta i magen er utrolig aktiv, begynner nesten å tro at hun er konstant våken! Spent på om hun holder samme døgnrytme etter hun er født, da tror jeg det blir lite søvn på oss :P Om morgenen tror jeg også hun ligger annerledes, for da har jeg skikkelig kulemage! Flere som har det, kanskje? Mulig det er flere årsaker til det. Ligger jeg på ryggen er magen superflat helt ned til navlen, og så kommer den svære kulen :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Annonse

Forrige helg sov jeg bare noen få timer fra fredag-mandag, det skjedde noe mellom meg og samboer, og det endte opp i en skikkelig fæl situasjon. Vi har én ting i forholdet vårt som vi stadig jobber med, men som kræsja fullstendig og ble lagt i grus den helgen. Ble helt tappet for energi og har den siste uken gått i zombiemodus, men nå går det heldigvis bedre, og vi har startet på blanke ark og funnet tilbake til hverandre :) Jeg vet ikke om det har gjort noe med søvnen, men jeg har iallefall sovet helt fantastisk godt de siste nettene! Og jeg sover lenge, våkner som regel av meg selv rundt 9 om morgenen, i dag våknet jeg 1130 og skjønte ingenting. Godt å sove, haha!

22+3 i dag, og lille er fremdeles superaktiv <3 Samboer spør stadig vekk om hun er våken, så han kan få kjenne på sparkene som blir kraftigere for hver dag :) Han kommuniserer mer nå, om alt mulig, og det er så godt å se at vi begge lærte noe etter den "lille" situasjonen sist helg.

Hvordan går det med deres samliv? Noen forandringer?

Endret av Focklop
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige helg sov jeg bare noen få timer fra fredag-mandag, det skjedde noe mellom meg og samboer, og det endte opp i en skikkelig fæl situasjon. Vi har én ting i forholdet vårt som vi stadig jobber med, men som kræsja fullstendig og ble lagt i grus den helgen. Ble helt tappet for energi og har den siste uken gått i zombiemodus, men nå går det heldigvis bedre, og vi har startet på blanke ark og funnet tilbake til hverandre :) Jeg vet ikke om det har gjort noe med søvnen, men jeg har iallefall sovet helt fantastisk godt de siste nettene! Og jeg sover lenge, våkner som regel av meg selv rundt 9 om morgenen, i dag våknet jeg 1130 og skjønte ingenting. Godt å sove, haha!

22+3 i dag, og lille er fremdeles superaktiv <3 Samboer spør stadig vekk om hun er våken, så han kan få kjenne på sparkene som blir kraftigere for hver dag :) Han kommuniserer mer nå, om alt mulig, og det er så godt å se at vi begge lærte noe etter den "lille" situasjonen sist helg.

Hvordan går det med deres samliv? Noen forandringer?

Høres ut som om dere hadde en skikkelig krangel, men det er godt at dere har fått fikset opp i det :klem:

Her går jeg rundt og irriterer meg over hans manglende interesse for magen min og den lille jenta i magen, ig så blir jeg irritert på meg selv som krever noe som må komme naturlig for ham. For mange mannfolk kommer det ikke før ungen er ute omtrent. Ellers har vi det ganske bra om dagen. Tror lillemor i magen gir meg litt ekstra kjærlighet :rodmer:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som om dere hadde en skikkelig krangel, men det er godt at dere har fått fikset opp i det :klem:

Her går jeg rundt og irriterer meg over hans manglende interesse for magen min og den lille jenta i magen, ig så blir jeg irritert på meg selv som krever noe som må komme naturlig for ham. For mange mannfolk kommer det ikke før ungen er ute omtrent. Ellers har vi det ganske bra om dagen. Tror lillemor i magen gir meg litt ekstra kjærlighet :rodmer:

Ja, vi klarer heldigvis å ordne opp i ting :) Trodde det skulle bli vanskelig denne gangen, men den mannen er virkelig helt utrolig og har vist så stort engasjement og tatt mye initiativ til å snakke om ting vi aldri har snakket om før. Bare dumt det må noe så drastisk til, men bedre enn ingenting! Kommunikasjon er så viktig, spesielt nå i tiden som kommer :)

Kjenner meg igjen i det med lite oppmerksomhet... Var slik i starten, men etter han kjente det første sparket endret han seg totalt, og spør alltid om hvordan dagen har vært med spark/bevegelser, snakker om hvor mye han gleder seg osv. Vondt å føle seg helt alene, en skulle gjerne ha delt alt man føler med partneren sin, men det er vanskelig for dem å vite akkurat hva vi føler på hver dag, og ikke minst forstå det. Har du ikke prøvd å snakke med ham om det? :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vi klarer heldigvis å ordne opp i ting :) Trodde det skulle bli vanskelig denne gangen, men den mannen er virkelig helt utrolig og har vist så stort engasjement og tatt mye initiativ til å snakke om ting vi aldri har snakket om før. Bare dumt det må noe så drastisk til, men bedre enn ingenting! Kommunikasjon er så viktig, spesielt nå i tiden som kommer :)

Kjenner meg igjen i det med lite oppmerksomhet... Var slik i starten, men etter han kjente det første sparket endret han seg totalt, og spør alltid om hvordan dagen har vært med spark/bevegelser, snakker om hvor mye han gleder seg osv. Vondt å føle seg helt alene, en skulle gjerne ha delt alt man føler med partneren sin, men det er vanskelig for dem å vite akkurat hva vi føler på hver dag, og ikke minst forstå det. Har du ikke prøvd å snakke med ham om det? :klem:

Jo, jeg nevner det jevnlig, men han svarer i alle fall ærlig og sier at han foreløpig ikke klarer å skjønne at det er noe inni magen min, og at alt er veldig fjernt foreløpig. Så jeg skjønner det jo, selv om det gjør at jeg føler meg litt ensom. Han snakker visst om det med noen kollegaer, da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, jeg nevner det jevnlig, men han svarer i alle fall ærlig og sier at han foreløpig ikke klarer å skjønne at det er noe inni magen min, og at alt er veldig fjernt foreløpig. Så jeg skjønner det jo, selv om det gjør at jeg føler meg litt ensom. Han snakker visst om det med noen kollegaer, da :P

Ja, det er godt forståelig at det er vanskelig for dem! Men artig at han snakker om det på jobben da, han gleder seg sikkert veldig :) Min samboer jobber med flere småbarnsfedre, og han synes det er kjempekjekt å kunne dele noen tanker med dem. De forteller om hvor fantastisk det er å bli pappa, og at han har mye å glede seg til. Stort pluss at de kan dele erfaringer med kompiser/kolleger som har vært gjennom det samme :)

Endret av Focklop
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er godt forståelig at det er vanskelig for dem! Men artig at han snakker om det på jobben da, han gleder seg sikkert veldig :) Min samboer jobber med flere småbarnsfedre, og han synes det er kjempekjekt å kunne dele noen tanker med dem. De forteller om hvor fantastisk det er å bli pappa, og at han har mye å glede seg til. Stort pluss at de kan dele erfaringer med kompiser/kolleger som har vært gjennom det samme :)

Jepp, jeg skjønner at han får mye ut av å snakke med kollegaene sine. Skulle bare ønske han snakket med meg om det også ;) Begynner å bli litt bedre nå, for han har vært med på en del turer i det siste (jeg må jo gå hver dag pga bekkenet). Og da snakker vi jo om løst og fast, og nå kommer det endelig litt av hans tanker om baby også :hjerte:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

23 uker i dag! :hoppendeglad: Lille er blitt kjempesterk og sparkene kan nesten gjør meg kvalm nå. Artig å kjenne at de blir sterke for hver dag!

Nå har jeg arbeidshelg igjen, satser på at denne helga blir bedre enn den for to uker siden! Krangel med kjæresten, null søvn og legevakt på lørdagen. Typisk at sånt skal skje de få gangene jeg faktisk er på jobb :P Men i dag har jeg masse energi, og fikk attpåtil tatt meg en tur til frisøren! Så nå har jeg tipp-topp nyfarget frisyre :biggrin: I morgen skal jeg i tillegg på julebord med jobben, gleder meg veldig! Litt spent på om jeg blir en festbrems som ikke drikker, men har heldigvis evnen til å ha det moro uten alkohol ;)

God helg, alle sammen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I natt hadde jeg skikkelig vondt i magen, våknet flere ganger. Måtte en tur på do for å tisse, og mistenker at det er blæra som gjør vondt? Har egentlig gått og hatt problemer med urinering lenge uten at det gir særlig utslag på urinprøver. Har ikke de typiske symptomene på UVI som sviing, men det føles veldig "trangt" å tisse og at jeg ikke får tømt blæra helt. Hender ofte at den siste skvetten kommer etter nr 2, og da er det ekstra fælt å slite med forstoppelse i tillegg :fnise:

Flere som opplever noe lignende? Kjenner nå også at det er litt ømt nede i magen, nesten en brennende følelse. Skal på kontroll i morgen, så får vel tatt en urinprøve igjen da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Sånn har jeg det også.. :P mye øm nedi magen, kjennes ut som blæren og får liksom ikke ut all urin. Men tror det bare er sånn, kanskje fordi det er trangt.

Edit: hei forresten :ler:

Endret av kaospåtobein
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn har jeg det også.. :P mye øm nedi magen, kjennes ut som blæren og får liksom ikke ut all urin. Men tror det bare er sånn, kanskje fordi det er trangt.

Edit: hei forresten :ler:

Heihei! :laugh:

Godt at det er flere i samme båt, da vet jeg at det ikke er noe galt med meg! Har ikke UVI, så det er sikkert fordi det er trangt om plassen der inne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom nettopp hjem fra kontroll hos jordmor, og fikk høre at jeg må begynne å spise mer og ta litt ekstra vitaminer. Har gått litt for lite opp i vekt, og med tanke på plagene jeg har om dagen er det mye som tyder på at jeg går mye i underskudd med næring og vitaminer. Vanskelig når en er så småspist fra før og har mistet enda mer av matlysta! Men nå fant jeg meg en god yoghurt og musli, og slenger med noen grove skorper med skinkepålegg til frokost :) Har også lagd med en stor mugge med sitronvann, så jeg blir fristet til å drikke mer! I tillegg håper jeg det tar knekken på det lille av bakterier som lurer i blæra ;)

Har et snev av proteiner i urinen, men blodtrykket var helt topp, og jordmor mente at proteinene kom av hodepinen. For det har jeg mye av. Merkelig hvordan ting henger sammen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...