Gå til innhold

Hverdagen med vannmelonen på utsiden


Nautika

Anbefalte innlegg

Bra! Det var det jeg var mest redd for i starten også :P Ikke uvanlig at det kan være vondt, da fødsel ofte trigger hemoroider :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Uff, ikke nevn h-ordet :bond: Det vil vi IKKE ha!!!!

Ille vondt, men det går jo over!

Husk å drikke mye vann!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ille vondt, men det går jo over!

Husk å drikke mye vann!!

Jeg bøtter nedpå med vann! jeg drikker ihvertfall 4-5 camelbak-flasker i løpet av en dag, og da kommer annen drikke utenom :sjokkert:

 

Natta gikk mye bedre i natt! Hun fikk mat kl 24, 04 og 07, og sov søtt resten av tiden. Jeg fikk sove en del jeg også, selv om jeg lå og studerte den fine jenta vår en stund før jeg sovnet :rodmer:

 

Vi hadde den første "skifte bæsjebleie, tisse under stelling så klærne måtte byttes og bæsje litt mer på stellebordet"-seanse i dag :ler: Forhåpentligvis finner jeg noen lure triks for å unngå å måtte skifte hele antrekket etterhvert ;) 

 

Nå tror jeg at jeg skal begynne og skrive på fødselshistorien, får se hvor lang tid det tar før tutta våkner ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ille vondt, men det går jo over!

Det er akkurat det - jeg kjenner flere som har måttet operere sine fordi de ikke gikk bort med salver og sånt. Og enda etter operasjonen var det ei som fikk nye stadig vekk. Og det var ingenting hun kunne gjøre med de, det hjalp ikke uansett hva hun gjorde. *grøss*

De som går bort etter ei uke eller to, de tåler man jo. Men fytti...!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barseltåredag! :grine: Har slitt med sykt såre brystvorter, sånn at jeg gruer meg til neste gang hun skal ha mat. Sist amming hadde jeg heldigvis bare vondt under utdrivningen :nigo: Tror jeg må være påpasselig med ammestillingen så hun får riktig tak. Nå er delene til ammepumpa sterilisert, så jeg kan avlaste litt :) Ellers lekker puppene som en sil, tipper jeg hadde to fullverdige måltider i melkeoppsamlerne mellom to amminger :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Grastusta

Kjenner tærne krøller seg når jeg husker den sårheten der. Håper du er bedre allerede!

PS: du har sikkert fått en million råd allerede, men det kan være lurt å la puppene få tørke litt innimellom, altså uten melkeoppsamlere. Fuktig --> bakterier koser seg --> potensiell brystbetennelse. Og det vil du ikke ha :hjerte: (unnskyld hvis jeg blander meg inn)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler albueskjell på det varmeste. De gjorde meg mye bedre og det var behagelig å ikke ha noe som gnisset med klær på. Og purelan er gull (ikke i kombinasjon med albueskjell,men utenom).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noe man kan gjøre for å forebygge H-ordet da? :)

De må trekke seg tilbake, tror jeg. Så jo enklere det er for avføringen og komme ut, jo bedre. Væskeinntak og fiberrik-mat gjør det jo bedre, vil jeg tro :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg varierer mellom å ha puppene på tørk, smøre de inn med purelan og ha på melkeoppsamler med luftehull. Enda godt at det ikke er noe særlig til innsyn i stua! :fnise: Puppene er fremdeles veldig såre, Tutta ville nemlig ha pupp hver halvtime i natt :sjokkert: Nå har jeg dratt frem pumpa, og for en befrielse! Vi fikk ikke til koppmating da, så ble til at vi gikk for flaske når både mor og barn var skikkelig frustrert. :sjenert: Jeg får hjemmebesøk av jordmor senere i dag, så jeg får høre om hun har noen tips da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det puppestyret... Husker det med gru når du forteller om det. Trøsten er at det går over, det blir bedre og det går seg til! Det høres jo ut som om du gjør alt riktig, jeg håper sårheten forsvinner fort og at du finner rytmen. :)

Lurer på hvordan puppestyret blir her i huset med to sjuåringer hjemme. Ikke like kult å sitte og lufttørke da liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hjemmebesøk unnagjort! Lillemor har jammen ikke fått for lite mat, for hun har gått opp 200 gram på 4 dager! :sjokkert: Lille blubba vår :rodmer:

Ellers syns jordmor det var greit at jeg pumpet og ga flaske i stedet, også tipset hun om brystskjold. M skal avgårde og kjøpe flere flasker og skjold snart ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er slitsomt når babyen vil ha mat så ofte og man helst vil ha en liten pause. Da er det lov å pumpe og gi flaske. Så får mannen prøvd seg på å gi mat til den lille og!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På mandag og tirsdag ga jeg kun morsmelk på flaske på dagtid og ammet med brystskjold én gang pr pupp på natta. I dag tenker jeg å prøve og amme med brystskjold hele dagen, så nå består tida i å vente på at hun våkner så jeg kan bli kvitt den verste brystsprengen :P Det er jo så mye koseligere å amme henne enn å pumpe, koke flasker, varme flasker osv... :rodmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Fødselshistorie

Det første tegnet til at noe var på gang var at deler av slimproppen gikk på fredag 29. mai. Samtidig begynte menssmertene i korsryggen å komme med hyppigere frekvens. Jeg hadde en del kynnere også, men det var vanskelig å kjenne om disse kom samtidig med smertene i korsryggen. Menssmertene og kynnerne fortsatte utover lørdagen, samtidig som jeg hadde små mengder slimete utflod. På søndagen dabbet menssmertene av, så da tenkte jeg at fødselen ikke kom med det første. Litt før kl 20 på kvelden søndag 31. mai begynte jeg å få regelmessige kynnere som kjentes i korsryggen. De kom med 8-9 minutters mellomrom, og varte i rundt 45 sekunder. Jeg var fremdeles i tvil om det var kynnere, maserier eller ”the real deal”, og klokka ble vel rundt 22.30 før jeg forstod at dette kunne være starten på noe. I mellomtiden hadde jeg fått pakket ferdig fødebaggen og barnesetet var blitt montert i bilen. Klokken 23 fikk jeg ringt etter mamma som skulle passe på hunden, og da hun kom for å hente rundt midnatt hadde jeg rier med rundt 6-7 minutters mellomrom. Fremdeles var ikke smertene uutholdelige, så jeg hadde faktisk en ri mens vi snakket sammen som jeg ”skjulte” :ler:

Jeg fikk spist noen knekkebrød, ringte fødeavdelingen for å høre om når de ville jeg skulle reise innover, og så la jeg meg i senga for å prøve og sove (yeah right!). Det tok ikke lange tiden i senga før jeg måtte begynne å puste meg gjennom hver ri, og samtidig gikk jeg vel på do mellom annenhver ri. Kroppen fungerer på merkelige vis altså!

 

I 2-tiden kom riene med 5 minutters mellomrom, og da fikk jeg endelig ”lov” til å ringe føden igjen. Jeg kunne komme inn når jeg ønsket det selv, så jeg skulle bare ringe når vi hadde satt oss i bilen. Jeg tok meg en dusj før vi dro innover til føden rundt kl 03:30. Der fikk jeg en sjekk med rieregistrering og fosterlyd, og innvendig undersøkelse kl 04:15 viste at jeg hadde 3 cm åpning. På dette tidspunktet hadde riene begynt å ta ganske godt på utsiden av lårene, hva f... er vitsen med å kjenne riene der liksom? :sur: Vi fikk beskjed om at vi skulle gå litt rundt på sykehuset for at fødselen skulle komme skikkelig igang. Rundt kl 6:30 fikk vi tildelt fødestue, og da hadde jeg 4 cm åpning. Jeg fikk da beskjed om å spise litt, men det var nok i seneste laget, for jeg spøy ved synet av brødskiva :ler: Jeg fikk lov å komme opp i badekaret kl 7, og i begynnelsen var det veldig deilig... Så begynte riene å bli helt ekstreme, og jeg ville ut av badekaret for å få lystgass. Det tok litt tid før jordmor kom pga vaktskifte, så i mellomtiden gikk vannet. Da begynte trykketrangen å melde seg! Litt over kl. 8 fikk jeg kommet meg opp av badekaret og fikk supt litt lystgass. Nå hadde jeg 6 cm åpning og riene kom med 3 minutters mellomrom. Jeg vekslet mellom å sitte på sengekanten eller på en slik ball. Etter dette blir det ganske blurry, jeg og lystgassen ble svært gode venner, og jeg fikk knapt tid til å avslutte med lystgassen før jeg fikk ny ri. Kl 9 hadde jeg 8 cm åpning, og nå klarte jeg ikke å holde igjen for pressetrangen. Jeg stod nå på alle 4 i senga over en saccosekk. Det var nok omtrent på dette tidspunktet jeg supte innpå med lystgass på innpust og rautet som ei ku på utpust :skratte: 09:45 hadde jeg fått 10 cm åpning, men hodet hadde fremdeles ikke kommet helt ned til bekkenbunnen. Jordmor sa at nå fikk jeg lov til å presse, og at pressingen sikkert ble mye bedre dersom jeg la fra meg lystgassmaska. Jeg var ikke vanskelig å overtale, så den maska ble ikke rørt noe mer. :ler: Jeg husker jordmor sa til M og medisinstudenten at ”nå har hun bestemt seg!”. Jeg hadde noen rier med trykking i knestående, men så ville jordmor at jeg skulle teste ut en ny stilling, sittende på huk. Det var helt forjævlig! Både fordi jeg måtte balansere på de hovne, slitne føttene mine, og fordi at nå kjente jeg at det begynte å pressse noe helt grasalt nedover. Jeg klarte 2 rier på huk før jeg slang meg skrått ned på senga, og der ble jeg til hun var ute ;) På dette tidspunktet hadde hodet nådd bekkenbunnen også. Jeg husker ikke så mye mer av pressingen enn at det var helt sykt vondt, og at jordmor hele tiden maste på hjelperne om at hun skulle ha mer varmt vann for å forebygge rifter. På slutten av pressingen klarte ikke jordmor å finne hjertelyden, så derfor satte hun bedøvelse i tilfelle det trengtes å klippes. Heldigvis tok det bare et par rier til før hodet endelig kom utenfor åpningen og ble der, så jeg slapp klipp. :hoppe: Jeg kjente på hodet og et lite øre som stakk ut på den ene siden :rodmer: På neste ri fikk jeg beskjed om at jeg kunne dra henne ut selv, og kl 11 kom jenta vår til verden :hjerte:

 

Etter at lillemor og morkaka var ute tok det en stund før livmora begynte å trekke seg sammen. Jeg er sikker på at jeg hadde blåmerker på magen i flere dager fordi de dreiv og trykket så mye på den. Det at jeg mistet 700 ml blod kombinert med at jeg var totalt utslitt førte til at det tok over 1 døgn før jeg klarte å stå på egne bein uten å besvime. Hell i uhell: jeg måtte ha kateter, og slapp derfor å krøke meg inn på do titt og ofte :fnise:

 

Dette ble en lang fødselshistorie, så kudos til deg som har lest igjennom hele. ;)

Et lite sammendrag på slutten: kjapp fødsel til å være førstegangsfødende med 4,5 timer i aktiv fødsel. Jeg syns faktisk fødselen gikk veldig greit, og jeg kunne godt tatt 2-3 fødsler til hvis jeg hadde vært forsikret mot å være i dårlig form i etterkant :ler: Men gaven som vi har fått er absolutt verdt ømt underliv, etterrier og såre brystknopper :hjerte:

Endret av Nautika
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

så fiin fødselshistorie! kjenner meg igjen i rautinga :skratte: men dro du henne ut selv?? du er jo fødekvinnen over alle :strix:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk dra henne ut selv ja! :jepp: Det vil jeg gjøre neste gang også hvis det passer seg sånn :nigo:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fin fødehistorie! :rodmer: Tror ikke jeg hadde turt å dra henne ut selv altså, men er jo egentlig utrolig kult! :jepp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...