Jeg er singel fordi

[gjest 321]

Jeg synes du kommer med utrolig mye bra i denne tråden, men hovedproblemet til mange er at de ikke klarer å se noe bra i seg selv og da har de ikke noe utgangspunkt å jobbe fra.

Mange ønsker heller ikke å stille spørsmål om hva det er som gjør at de ikke blir likt, eller ikke er bra nok for andre. Frykten for å høre negative ting om en selv og få kritikk gjør at de heller bare takler avvisning eller velger å være for seg selv og alene.

Så hva gjør man da?

Takk for det:)

godt spørsmål du har!

Jeg forstår godt at ikke alle har lyst til å stille spørsmål ved hvorfor de ikke blir likt eller ikke er bra nok. Da er det jo faktisk en fare for at man får bekreftet eventuelle negative tanker en måtte ha om seg selv. Og det er derfor skummelt å konfrontere andre med slike spørsmål.

Men dette er i alle fall et alternativ: I så fall kan man ta tak i eventuelle "mangler/forbedringspotensiale" ved seg selv ved å være nysgjerrig og stille spørsmål om hvorfor andre ikke liker deg, eller hvorfor man har en oppfatning av at andre ikke syntes en selv er bra nok.

Denne nysgjerrigheten kan bidra til at man faktisk får en avkreftelse på ting? Kanskje man kun har hatt en tolkning om hva andre tror og mener om en selv, og at denne tolkningen ikke stemmer overens med virkeligheten (hva folk egentlig mener). Dette kan i såfall være en lettelse å få avkreftet. Og man får kanskje et nytt syn på ting?

En annen mulighet er å jobbe aktivt med å bry seg mindre om andres oppfatning av en selv, og heller flytte fokuset til å prøve å bli et bedre menneske og trives bedre med seg selv uavhengig av hva andre syntes. Men dette er jo såklart ikke noe som skjer over natten og krever endel jobbing med tankesettet.

De fleste har jo også endel automatiske tankebaner som ofte er svært negative og lite hensiktsmessige. Dette kan man jo blant annet ved hjelp av kognitiv terapi eller andre tanke-endringsmetoder snu på. Men da må man være åpen for endring. Hvis man hele tiden bare slår seg til ro med at "Jeg er bare sånn" eller "Dette kommer Aldri til å bli annerledes" Så er man ikke åpen for å forandre på ting, og da blir såklart det hele mye vanskeligere.

Men det er et vanskelig spørsmål du kommer med og jeg tror også det er individuelt for hver enkelt person hva som blir riktig å gjøre. Og hvordan man skal gå fram for å få det bedre med seg selv.

Dette var sikkert ganske virrete, men det er i alle fall mine tanker rundt temaet..

(Virkeligheten er jo også subjektiv og oppleves ulikt for alle.)

[Nettinettet]

Jeg sliter med depresjon. Jeg har valgt å leve alene nå. Jeg finner bare menn som ikke er bra for meg, finner meg i for mye og gir for mange sjanser. Dette gjelder forsåvidt fra venner, og. Finner de som ikke er bra for meg. Syns lang vei at jeg ikke har noe respekt for meg selv.

Anonymous poster hash: cd65d...fa3

Vil bare sende over en stoooor klem og si at jeg vet godt hvordan du har det <3 Håper du finner noe som fungerer for deg, for å bli frisk! <3

[Nettinettet]

Takk for det:)

godt spørsmål du har!

Jeg forstår godt at ikke alle har lyst til å stille spørsmål ved hvorfor de ikke blir likt eller ikke er bra nok. Da er det jo faktisk en fare for at man får bekreftet eventuelle negative tanker en måtte ha om seg selv. Og det er derfor skummelt å konfrontere andre med slike spørsmål.

Men dette er i alle fall et alternativ: I så fall kan man ta tak i eventuelle "mangler/forbedringspotensiale" ved seg selv ved å være nysgjerrig og stille spørsmål om hvorfor andre ikke liker deg, eller hvorfor man har en oppfatning av at andre ikke syntes en selv er bra nok.

Denne nysgjerrigheten kan bidra til at man faktisk får en avkreftelse på ting? Kanskje man kun har hatt en tolkning om hva andre tror og mener om en selv, og at denne tolkningen ikke stemmer overens med virkeligheten (hva folk egentlig mener). Dette kan i såfall være en lettelse å få avkreftet. Og man får kanskje et nytt syn på ting?

En annen mulighet er å jobbe aktivt med å bry seg mindre om andres oppfatning av en selv, og heller flytte fokuset til å prøve å bli et bedre menneske og trives bedre med seg selv uavhengig av hva andre syntes. Men dette er jo såklart ikke noe som skjer over natten og krever endel jobbing med tankesettet.

De fleste har jo også endel automatiske tankebaner som ofte er svært negative og lite hensiktsmessige. Dette kan man jo blant annet ved hjelp av kognitiv terapi eller andre tanke-endringsmetoder snu på. Men da må man være åpen for endring. Hvis man hele tiden bare slår seg til ro med at "Jeg er bare sånn" eller "Dette kommer Aldri til å bli annerledes" Så er man ikke åpen for å forandre på ting, og da blir såklart det hele mye vanskeligere.

Men det er et vanskelig spørsmål du kommer med og jeg tror også det er individuelt for hver enkelt person hva som blir riktig å gjøre. Og hvordan man skal gå fram for å få det bedre med seg selv.

Dette var sikkert ganske virrete, men det er i alle fall mine tanker rundt temaet..

(Virkeligheten er jo også subjektiv og oppleves ulikt for alle.)

Synes ikke dette var virrete i det hele tatt, men veldig godt forklart. Jeg har ofte hoppet over den fasen med å stille seg selv spørsmål, og bare gitt råd om å spørre andre med en gang. Lurt, fordi det er jo mindre skummelt! Det skal jeg virkelig ta med meg videre!

[Yme]

Helt enig! Men jeg tror at hvis vi lærer ungene våre å være snille mot hverandre og fremheve det positive og ikke det negative hos seg selv og andre, så kan det skje en samfunsendring.

Det er mange følelsesmønstere som er genetiske, så det er ikke alt som kan endres gjennom miljø.

Det er for eksempel mange studier som har vist at dårlig selvtillit kan være bestemt av genetisk materiale, som da betyr at dette menneske faktisk aldri kan få en god selvfølelse.

Jeg tror fortsatt man kan komme langt ved å lære barna sine at følelser ikke er farlige, og at det er helt greit at man har det vondt innimellom, så de slipper å bli konfliktskye og "hjelpesløse" så langt det er mulig for dem, ut ifra dems genetiske disposisjon.

[Nettinettet]

Det er mange følelsesmønstere som er genetiske, så det er ikke alt som kan endres gjennom miljø.

Det er for eksempel mange studier som har vist at dårlig selvtillit kan være bestemt av genetisk materiale, som da betyr at dette menneske faktisk aldri kan få en god selvfølelse.

Jeg tror fortsatt man kan komme langt ved å lære barna sine at følelser ikke er farlige, og at det er helt greit at man har det vondt innimellom, så de slipper å bli konfliktskye og "hjelpesløse" så langt det er mulig for dem, ut ifra dems genetiske disposisjon.

Jeg bruker mye tid på å studere menneskers temperament (lynne) og der viser det seg at man kan være født med en emosjonell pakke som er ferdig lagd. Denne bestemmer hvordan vi tenker om ting, hvordan vi reagerer med automatikk osv. Men det jeg har sett er at alle disse tingene er mulig å endre på, selv om man er født sånn. Arv har sin del, miljø har sin del.

Jeg har f.eks sett mye av meg i min sønn, og dette var en av årsakene til at jeg valgte å ta tak i meg selv. Jeg unner ikke han å ha det sånn som jeg hadde det i oppveksten. Ved at jeg ble tryggere på meg selv, fikk jeg en bedre innsikt over hva jeg kan gjøre for å skape andre følelser i han. I dag 5 år senere er han en gutt uten den usikkerheten han hadde med automatikk og er blitt utrolig flink til å akseptere følelser og handle ut i fra disse på en god og trygg måte.

Innlegget er ryddet for svar til slettet innhold.

Yvonne (mod)

Endret 20. oktober 2014 av Yvonne

[gjest 321]

Det er mange følelsesmønstere som er genetiske, så det er ikke alt som kan endres gjennom miljø.

Det er for eksempel mange studier som har vist at dårlig selvtillit kan være bestemt av genetisk materiale, som da betyr at dette menneske faktisk aldri kan få en god selvfølelse.

Jeg tror fortsatt man kan komme langt ved å lære barna sine at følelser ikke er farlige, og at det er helt greit at man har det vondt innimellom, så de slipper å bli konfliktskye og "hjelpesløse" så langt det er mulig for dem, ut ifra dems genetiske disposisjon.

mange studier som har vist at dårlig selvtillit kan være bestemt av genetisk materiale? Dette har jeg aldri lest en eneste studie om, har du linker til dette? I så fall hadde det vært interessant å lese om.

Selvtillit er forresten noe man bygger seg opp ved følelse av mestring innenfor ulike områder. Det ville derfor vært veldig merkelig om dette kun var genetisk bestemt.

Du skriver også ganske bastant at dette mennesket faktisk aldri kan få en god selvfølelse? Er du helt seriøs i denne påstanden. Og hvilke grunnlag har du for en slikt type påstand?

Jeg mener ikke å kritisere, men syntes det var så fryktelig bastant det du skrev her. Så er ganske nysgjerrig på hva som har gjort at du tenker på denne måten. Eventuelt hvilke forskningsartikler e.l. du har lest som bekrefter disse påstandene?

[AnonymBruker]

Det er så alt for mange mennesker der ute som lar fortiden ødelegge for seg, ikke gjør det! hvis et menneske ikke vil ha deg i livet sitt : så hva??? dere skal bruke tid på en som vil det!

Opp med hodet, begynn å lev!

Anonymous poster hash: 60f3f...c6c

[AnonymBruker]

Vil bare sende over en stoooor klem og si at jeg vet godt hvordan du har det <3 Håper du finner noe som fungerer for deg, for å bli frisk! <3

Takk.

Jeg har begynt å skjønne greia nå og jeg har begynt å skjønne hva som er poenget. Det er tøft å endre seg, men ting er i gang.

Jeg føler at jeg fortjener bedre, men det er etterpåklokskapen som snakker. Derfor jeg velger å være alene nå. Jeg vil ha en som behandler meg bra, ikke en som gjør meg mer deprimert.

Anonymous poster hash: cd65d...fa3

[Yme]

mange studier som har vist at dårlig selvtillit kan være bestemt av genetisk materiale? Dette har jeg aldri lest en eneste studie om, har du linker til dette? I så fall hadde det vært interessant å lese om.

Selvtillit er forresten noe man bygger seg opp ved følelse av mestring innenfor ulike områder. Det ville derfor vært veldig merkelig om dette kun var genetisk bestemt.

Du skriver også ganske bastant at dette mennesket faktisk aldri kan få en god selvfølelse? Er du helt seriøs i denne påstanden. Og hvilke grunnlag har du for en slikt type påstand?

Jeg mener ikke å kritisere, men syntes det var så fryktelig bastant det du skrev her. Så er ganske nysgjerrig på hva som har gjort at du tenker på denne måten. Eventuelt hvilke forskningsartikler e.l. du har lest som bekrefter disse påstandene?

"Det er for eksempel mange studier som har vist at dårlig selvtillit kan være bestemt av genetisk materiale, som da betyr at dette menneske faktisk aldri kan få en god selvfølelse"

"Kan" som i "Vi har gjort studier som viser at dette kan være genetisk bestemt" som igjen betyr at de ikke er sikre, men at om det viser seg at de har rett, betyr det at mennesker som har et genmateriale som sørger for at de har dårlig seltillit, ikke vil kunne forandre på dette.

Jeg veit ikke hvor jeg skal finne lenker til dette, i og med at det ikke er noe jeg har lest på nettet, men siden du syns det er interessant, finner du sikkert noe om det på google.

[gjest 321]

"Det er for eksempel mange studier som har vist at dårlig selvtillit kan være bestemt av genetisk materiale, som da betyr at dette menneske faktisk aldri kan få en god selvfølelse"

"Kan" som i "Vi har gjort studier som viser at dette kan være genetisk bestemt" som igjen betyr at de ikke er sikre, men at om det viser seg at de har rett, betyr det at mennesker som har et genmateriale som sørger for at de har dårlig seltillit, ikke vil kunne forandre på dette.

Jeg veit ikke hvor jeg skal finne lenker til dette, i og med at det ikke er noe jeg har lest på nettet, men siden du syns det er interessant, finner du sikkert noe om det på google.

For det første så skriver du: "mange studier som har vist at dårlig selvtillit kan være bestemt av genetisk materiale, som da betyr at dette menneske faktisk aldri kan få en god selvfølelse"

"

Her blander du begrepene selvtillit og selvfølelse? Dette er jo to helt ulike ting. Og mennesker kan selvsagt ha god selvfølelse uten å ha god selvtillit. Du kan også ha selvtillit på flere områder uten å ha god selvfølelse. Så det du skriver her gir jo ingen mening?

Jeg ser at du skriver Kan (og henviser til forskning), men tror Du allikevel at hvis denne forskningen stemmer så er selvtilliten Ene og alene styrt av et bestemt gen? Selvtillitsgenet..

Hvis dette skulle vært tilfelle og dette genet faktisk hadde eksisteret, så er personer som er født med dette genet dømt til å leve et liv uten muligheter for bedring på selvtilliten.

Da mener du også at opplevelse av mestring gjennom livet ikke har noen innvirkning i det hele tatt?

Det framstår i alle fall som om dette er synspunktene dine ettersom du refererer til den type forskning.

Jeg kan godt få navn på bøker også om dette er noe du har lest der?

[Okapi]

Jeg ser at du skriver Kan (og henviser til forskning), men tror Du allikevel at hvis denne forskningen stemmer så er selvtilliten Ene og alene styrt av et bestemt gen? Selvtillitsgenet..

Hvis dette skulle vært tilfelle og dette genet faktisk hadde eksisteret, så er personer som er født med dette genet dømt til å leve et liv uten muligheter for bedring på selvtilliten.

Dette er en utbredt misforståelse. Det er nesten ingenting som avgjøres av ett enkelt gen. Det er heller snakk om en gitt kombinasjon av gener. Se på det som matlaging: En bløtkake blir helt uspiselig om du tilsetter salmiakk, samtidig som det er akkurat det som gjør salt lakris bedre enn nesten alt.

[gjest 321]

Dette er en utbredt misforståelse. Det er nesten ingenting som avgjøres av ett enkelt gen. Det er heller snakk om en gitt kombinasjon av gener. Se på det som matlaging: En bløtkake blir helt uspiselig om du tilsetter salmiakk, samtidig som det er akkurat det som gjør salt lakris bedre enn nesten alt.

Nettopp, det er det jeg prøver å komme fram til.

[Okapi]

Nettopp, det er det jeg prøver å komme fram til.

Pussig at du sa det motsatte da.

[Yme]

For det første så skriver du: "mange studier som har vist at dårlig selvtillit kan være bestemt av genetisk materiale, som da betyr at dette menneske faktisk aldri kan få en god selvfølelse"

"

Her blander du begrepene selvtillit og selvfølelse? Dette er jo to helt ulike ting. Og mennesker kan selvsagt ha god selvfølelse uten å ha god selvtillit. Du kan også ha selvtillit på flere områder uten å ha god selvfølelse. Så det du skriver her gir jo ingen mening?

Okei.

Jeg ser at du skriver Kan (og henviser til forskning), men tror Du allikevel at hvis denne forskningen stemmer så er selvtilliten Ene og alene styrt av et bestemt gen? Selvtillitsgenet..

Hvis dette skulle vært tilfelle og dette genet faktisk hadde eksisteret, så er personer som er født med dette genet dømt til å leve et liv uten muligheter for bedring på selvtilliten.

Jeg "siterte" noe jeg har lest en gang i tiden, og har ikke skrevet noe om hva jeg egentlig måtte mene om dette. Føler ikke at jeg er kvalifisert til å motsi folk som forsker på sånt, og har derfor ikke noe grunnlag til å betvile det de kommer frem til.

Det var forøvrig snakk om oxytocinrespetor-genet (mulig oxyticin har et annet navn på norsk) . Ikke et "selvtillitsgen".

Da mener du også at opplevelse av mestring gjennom livet ikke har noen innvirkning i det hele tatt?

Jeg har ikke noen spesielle meninger om det der, egentig, men jeg syns det virker som at mennesker som har fått veldig mye "så flink du er!" av foreldrene sine, gjennom barndommen, blir veldig opptatt av andres bekreftelse, uten at jeg veit om det er en relevant observasjon eller ikke.

Det framstår i alle fall som om dette er synspunktene dine ettersom du refererer til den type forskning.

Jeg kan godt få navn på bøker også om dette er noe du har lest der?

Søk på OXTR og "self esteem" eller noe sånt, så kommer det helt sikker opp noe.

[Gjest Sådetså]

Jeg er en dum mann som ikke klarer å la vonde tanker ligge, dem kryper til overflaten å drar hele puslespillet fra hverandre. Når man først ser hva som skjer/har skjedd er det for sent.

Derfor er jeg singel.

[gjest 321]

Pussig at du sa det motsatte da.

Hvis du leser teksten min en gang til, så ser du at jeg spør personen jeg diskuterer med om Han tror at et gen ene og alene bestemmer selvtilliten og om Han derfor mener at en person som er født med dette genet (som jeg selv ikke mener eksisterer) er dømt til et liv med dårlig selvtillit. Ettersom han henviser til forskning som sier dette.

Jeg mener jo altså det motsatte.

[Yme]

Pussig at du sa det motsatte da.

Han skrev det motsatte, fordi han prøver å finne ut om jeg mener at det er sånn det fungerer.

Endret 20. oktober 2014 av Yme

[gjest 321]

Han skrev det motsatte, fordi han prøver å finne ut om jeg mener at det er sånn det fungerer.

Jeg er ei jente og ikke "han". haha. men takk for at du retter opp.

skal faktisk søke opp det genet, så takk.

Diskuterer forresten ikke med deg for å være vanskelig, men syntes det er gøy å høre hva andre mener om slike ting. Så det er ikke meningen å virke kritisk.

[Anglofil]

Tråden er ryddet for avsporinger, reklame og personangrep.

Yvonne (mod)

[Yme]

Jeg er ei jente og ikke "han". haha. men takk for at du retter opp.

skal faktisk søke opp det genet, så takk.

Diskuterer forresten ikke med deg for å være vanskelig, men syntes det er gøy å høre hva andre mener om slike ting. Så det er ikke meningen å virke kritisk.

Men som du og Okapi skriver, er det ikke ett gen som bestemmer dette her. Det er selvfølgelig en stor blanding, og det var derfor jeg skrev ting som "genmaterialet" og ikke "et gen". OXTR er det eneste jeg husker at de nevnte, og jeg lurer på om det muligens er det første genet de har funnet, som de veit at kan gi utfall i et menneskes adferdsmønster.

Jeg har ikke skrevet noe særlig om hva jeg mener om dette, men hvis du vil, kan vi godt ta en diskusjon på det.