studenten har blitt mamma!

[Skyblue]

Gratulerer så mye!! Håper du koser deg med lillegutten og gleder meg til å høre mer!

[Spiremor]

Gratulerer så mye med lillemann!!

[Hvitløk]

Gratulerer

[FruN]

Gratulerer så mye med finingen

[Ruby_Tuesday]

Gratulerer så masse med gutten!!

[Løvsol]

Tenker på deg ♡

Hvordan takler du overgangen til å ha en ny liten sjef i livet ditt?

Er det overveldende?

Fortsatt på sykehuset?

Vil bare si at for meg virket alt veldig overveldende og nesten litt uoverkommelig i noen dager. Det er allerede (nesten) bare kos ♡

gleder meg til å høre mer ♡

[Lilleninja]

Håper du og lillegutt har det bra

[studenten]

Tuuusen takk for alle gratulasjoner

vi har kommet oss hjem (i går), og jeg har verdens snilleste baby. Nå ligger han her og hikker

kommer med fødselshistorien senere i dag, må bare skrible den ned!

Lille B veide 3850 gram og var 51 cm når han kom. Gikk ned til 3545 de to første dagene, men er snart oppe på 3700 igjen nå, så han spiser godt :) han er bare sååååå fiiiiiiin assaaaa helt perfekt!

Må si at jeg gruet meg litt til å komme hjem, men når jeg først var hjemme så var det så mye bedre enn å være på sykehuset! Rolig og fredelig her hjemme, og det går over all forventning. Prøver fortsatt å vende meg til at han er MIN. Det er veldig, veldig rart.

[missdior]

Han er bare såå fin!! Gratulerer igjen, tenk at du nå er mamma. Du har vært gravid i nesten ett år, og nå har du resultatet i armene. Blir jo helt forelska jeg... Håper du koser deg med guttene dine. Gleder meg så sinnsykt til det blir min tur!

[Skyblue]

Åååhh blir bare rørt av å lese dette jeg! Heeeeldige deg! Rart å tenke at han er din ja? Er vel alltid litt merkelig å tenke at man nå er mamma til den lille som ligger ved siden av den første tida. Etter så lang vente tid er babyen plutselig her! Kos deg masse <3

[Teriyaki]

Så herlig!!

Nyt de første to ukene Det er noe eget med akkurat de ukene. Babyen er så veldig nyfødt og ofte så veldig rolig

[studenten]

FØDSELSHISTORIEN - en veldig lang en.

Tirsdag 4. november gikk slimproppen. Trodde ikke at det var noe tegn til at det skulle skje snart og tenkte ikke så mye mer over det. Kl 24 på kvelden begynte jeg å få litt magevondt, og bestemte meg for å legge meg, da jeg trodde det bare var noen andre ulumskheter på gang. Jeg fikk ikke sove noe særlig, men trodde ikke det var rier, da smertene var veldig milde. Allikevel var det bare å stå opp kl 07, da det var nytteløst å sove.

Dagen gikk og det ble stadig litt verre. Jeg startet å ta tiden, og det var alt mellom 7 og 20 minutter mellom. Konkluderte med kynnere og inviterte søstern min over på middag! De kom kl 17, og jeg hadde da rier med 5 minutters mellomrom. Men fordi smertene var så milde trodde jeg fortsatt ikke det var noe på gang, men både samboer og søstern min overtalte meg til å ringe sykehuset og høre om vi skulle komme for å sjekke om det var rier eller bare falsk alarm.

Kom inn til sykehuset kl 20:00 og vi måtte vente en time for å komme inn til modningssjekk. Vi forventet ingen åpning, og var ganske forberedt på å dra hjem igjen! Men hei, på sjekk kl 21:00 var det 3 minutter mellom riene og jeg hadde 5 cm åpning! Vi bestemte oss for å bli på sykehuset. vi skulle egentlig på et annet sykehus en time lenger unna, men jordmor trodde vannet kunne gå når som helst, så vi tok ikke sjansen.

Etter mye venting var smertene begynt å bli rimelig intense og det var 2 minutter mellom. Vi kom inn på fødestua og jeg fikk et stort fint rom med badekar som jeg lå meg oppi. Det var ikke lov med lystgass eller smertelindring i badekaret så jeg pustet så godt jeg kunne, men det var til slutt ingen pause, riene haglet på og det var ekstremt vondt!

Jeg ba om å få komme opp og få epidural eller lystgass da jeg holdt på å bli helt gal der jeg lå, jeg holdt ikke ut. Jordmor ville sjekke åpning og trodde vi straks var i mål pga av hyppigheten på riene.

Klokken var nå 23:30 og jeg hadde bare gått opp til 6-7 cm åpning. Jeg ble SÅ lei meg og desperat og sa at jeg måtte få epidural for å komme meg gjennom dette. Legene kom og jeg fikk epidural kl 01:00 og var da 8 cm åpen. ENDELIG fikk jeg en pause og det var helt fantastisk. Jeg hadde ikke vondt lenger og ble ekstremt trøtt. Riene fortsatte å komme, men dessverre ville ikke babyene komme lang nok ned og jeg måtte bytte stilling hvert kvarter (sideleie, kne, stående osv) for å hjelpe han ned, men det fungerte dårlig.

Klokken 03 var han fortsatt høyt oppe og jordmor begynte å bli bekymret for riene som slet ut både meg og baby og nå måtte jeg hjelpe han ned. Epiduralen ble satt ned for å få litt fortgang igjen.

Kl 04:50 hadde jeg full åpning, men fikk ikke lov til å presse fordi babyen var for langt oppe! Jeg måtte puste gjennom hver rie, det var ekstremt vanskelig å ikke presse! Epiduralen ble fjernet kl 05, og smertene ble verre og verre igjen. Kroppen min var totalutslitt og jeg begynte å kaste opp av utmattelse. Tvang i meg drikke og litt nøtter for å få opp energinivået igjen etterpå!

Litt før 06:00 fikk jeg beskjed om å starte å presse! Endelig! Men fy flate så vondt det var, det var ingen smertelindring og jeg fikk ikke lov å bruke lystgass da det tok en del av styrken i pressingen min. Livmoren min var helt utslitt og jeg måtte gjøre hele jobben selv, da den ikke orket å ”presse med meg”. Jeg tror aldri jeg har vært så sterk i hele mitt liv.

Legen kom inn fordi hjerterytmen til babyen sank for hver rie. Hun foreslo vakuum og klipping, men jordmor ville ikke, da jeg var i stand til å klare det uten hjelp, det bare tok litt tid. Jeg presset og presset og gren og hulket og ba om at han snart måtte være ute!!

Etter 1 time og 20 minutters pressing var jeg helt utslitt og trodde jeg hadde revnet fra topp til tå. Når hodet og skuldrene var ute, fikk jeg tatt han under armene og dro han ut selv og opp på brystet! For en følelse. Det var så merkelig å kjenne at jeg dro han ut, mens noe forsvant ut av kroppen! Kl var nå 07:21, og etter 31 timer var han endelig ute. <3

Jeg fikk ikke en eneste rift!! Fikk tre pyntesting i huden, men slapp revningen heldigvis! Samboer var helt fantastisk hele veien, og han sto foran med jordmor og fikk med seg alt, men det kunne ikke brydd meg mindre da, og han er evig takknemlig for å ha fått oppleve det og fikk lov å se lille B komme til verden.

[Løvsol]

Åj, for en fødsel! Så flink du er ♡ nå er det min tur å bli stolt av deg ♡

gratulerer så mye ♡

Snille bebier er bra. Har også en snill baby. Hun har bare en litt dum døgnrytme;-)

[malicious]

Herlighet.. Jeg sier bare en ting: SUPERWOMAN!

[Fibonacci]

For en flott fødselshistorie! Du var steintøff!

Kos deg masse med gutten din

[lillemeg90]

Så utrolig tøff og flink du er, kjenner jeg blir stolt av deg selv om jeg ikke kjenenr deg!

Kos deg masse med den lille gutten din

[MissStiles]

Fy søren, du er tøff!!

Litt av en historie...

[Teriyaki]

Så flott fødselshistorie!

[Saraby]

Du er så flink!

[Mohair]

Oj! Litt av en jobb du gjorde. Og så fint at jordmor hadde tro på deg. Gratulerer med gutten!!