Hjelpes... Det kommer til å bli litt av et rotehus...!

[AnonymBruker]

Hun skriver jo også at både oppmuntring, familieråd og samtaler med mannen er prøvd. Men når mannen er oppdratt til at det er mammas/konas jobb å holde det ryddig i heimen, og svigermor tviholder på denne oppdragelsen som eneste fasit, mer eller mindre ... Har du forslag til konkrete gulrøtter som er mer forlokkende enn farmors 15 000 kr "å klare seg på i ferien"?

Nå skal det sies at jeg måtte ha både gulrot og pisk om hverandre av kjæresten(!) for å lære. (JA, så lite moden var jeg, som ikke klarte å få inn rutiner på egenhånd, fy skam!) Min mor hadde også prøvd det meste, helt fra tidlig alder. Det var ikke alle rutiner som falt like naturlig inn. Det hjalp heller ikke at pappa var den som hadde flest av sine ting i stua, samtidig som at han terpet på at vi barna måtte rydde etter oss ... Så jeg vet av erfaring at noen trenger sterkere virkemidler enn andre.

Anonymous poster hash: a0d7a...adb

Meg igjen; jeg vil føye til at i jobb- og skolesammenheng var ryddig og pliktoppfyllende av meg. Likeledes når vi var på besøk. Det var bare hjemme jeg bare ikke orket å ta tak, og det samlet seg opp til jeg måtte ta det i store skippertak for å kunne se noe som helst av gulvet. Det var i grunn kjekt å vaske gulv og benker, men det var gørrkjedelig å gjøre ryddingen som måtte gjøres før jeg kunne vaske.

Ufattelig at dere krever belønning for slike selvsagte ting; hvor går dette i lengden, om man ikke kan plukke opp egne agurkskiver uten belønning?!

Anonymous poster hash: a2794...964

Jeg ser at kjæresten min burde ha dumpet meg da, siden jeg ikke evnet å oppføre meg som et voksent menneske? Heldigvis gjorde han ikke det. Han kan være nazi på smårydding på det jevne, men vasking er noe han ikke gidder å engasjere seg i før han må. Jeg syns vasking er kjekt, men hater å rydde.

Anonymous poster hash: a0d7a...adb

[AnonymBruker]

Hun har da ikke bare kjeftet i 20 år. Hun har snakket og hatt familieråd og skakket mye med mannen. Hun har prøvd og prøvd i årevis.

Personlig hadde jeg flyttet fra denne mannen her før vi kom så langt som til å få barn, og det sier noe. Anonymous poster hash: 442a0...5a8

Dersom TS også har forsøkt familieråd, ser det mørkt ut. Jeg fikk mest inntrykk av at hun har mast og kjeftet, og ikke overraskende er det lite effektivt i lengden (man blir vant til konstant masing,mog det mister sin effekt).

Det siste avsnittet er jeg enig med deg i. Jeg hadde aldri orket å ha en så tiltaksløs mann, med et så gammeldags kjønnsrollemønster. Jeg hadde heller ikke orket svigerforeldre som opprettholder de destruktive mønstrene ved å gi det eneste de kan - penger.

Anonymous poster hash: b79c5...2c9

[AnonymBruker]

Dersom TS også har forsøkt familieråd, ser det mørkt ut. Jeg fikk mest inntrykk av at hun har mast og kjeftet, og ikke overraskende er det lite effektivt i lengden (man blir vant til konstant masing,mog det mister sin effekt).

Det siste avsnittet er jeg enig med deg i. Jeg hadde aldri orket å ha en så tiltaksløs mann, med et så gammeldags kjønnsrollemønster. Jeg hadde heller ikke orket svigerforeldre som opprettholder de destruktive mønstrene ved å gi det eneste de kan - penger.

Anonymous poster hash: b79c5...2c9

Dersom du ikke en gang har fått med deg at TS har hatt uttallige familieråd (som har endt med at sønnen har stormet ut og vært sint) så har du virkelig ikke lest tråden. Og det er i grunnen mitt intrykk her også; at du ikke gidder å sette deg inn i den faktiske problemstillingen. Du bare gnåler på TS og tror du har løsningen. Skjerp deg!

Anonymous poster hash: 442a0...5a8

[Gjest Magdalene]

Nettopp! TS skriver jo at hun har ledererfaring fra jobb, men det har tydeligvis ikke latt seg overføre til hjemmebane.

Anonymous poster hash: b79c5...2c9

Den var vel heller myntet på deg som skrev at du ikke hadde unger, men du hadde tross alt ledererfaring.

Jeg mener TS gjør alt rett her jeg. Og det hjelper tydeligvis, for hun har fått to av tre på gli.

[AnonymBruker]

Jeg mener at det største problemet ditt er den manglende respekten familiemedlemmene i mellom og at husarbeidsutfordringen er mer et symptom.

Anonymous poster hash: 03dca...866

[AnonymBruker]

Så du mener at det å isolere seg på en hytte og praktisere en form for silent treatment er veien å gå? Er ikke det barnslig? I

Anonymous poster hash: b79c5...2c9

Hun bedriver da ikke silent treatment. Hun er innom hver dag, snakker med dem, men drar igjen når det som skal gjøres er gjort.

Anonymous poster hash: 03c75...949

[AnonymBruker]

Dere som mener ts bør belønne sine voksne barn og mannen når de begynner å ta ansvar, hvorfor det egentlig?

Å vaske sitt eget tøy, sin egen tallerken, lage sin egen middag, det er så grunnleggende handlinger man er nødt til å kunne for å få hverdagen til å gå rundt. Hvis man ikke er i stand til det og andre slike huslige ting, ja, da finnes det vel omsorgsboliger, men ikke for late jævler...

Familien til ts trenger ingen belønning for å gjøre de enkleste dagligdagse gjremål, de trenger et jævla spark i ræva. Ble sjokkert over ungene som FIKK 15000 hver til å kose seg for i sommer, og sønnen som mente at han ikke trengte å slave for noe, alt blir jo hans en dag.

jeg rister bare på hodet, fortsett, fortsett til hver og en har skjønt det jævla poenget.. klem.

Anonymous poster hash: d9f72...5e0

[kaprifolen]

Ts burde spørre sønnen hvorfor hun skal slave for han, alt dette er jo hennes!

[AnonymBruker]

Nå begynner det å skje noe positivt her ...

Har fått en sms fra datteren min, med spørsmål om ikke jeg kan komme hjem igjen og at hun lover å skjerpe seg å bli flinkere til å rydde etter seg og hjelpe til hjemme.

Vet rett og slett ikke helt hva jeg skal svare....

Er jo kjempeflott at hun vil skjerpe seg, men hva med de andre to...?

Er jeg ufølsom og slem hvis jeg svarer at det er fint, men at det må en innsats til fra de to andre også før jeg kommer hjem... Ikke lett dette her...

Anonymous poster hash: 51855...66a

For en kvinne datteren din er! Hva må til for å få lov til å gå ut med henne?

Anonymous poster hash: 12d6a...a66

[Kattugla]

Nå har TS kjeftet i 20 år, så det er jo tydelig at det ikke har fungert. Da kan det være greit å endre strategi. Snu det til noe positivt. Det burde selvsagt vært gjort for lenge siden. Det ser ærlig talt litt dårlig ut nå. Når man må kontakte Bufetat fordi man ikke har klart å oppdra barna sine - og barna er voksne - ser det dårlig ut. Og faren til barna virker helt fraværende. Han må komme på banen, og da må TS starte med å snakke med fyren. Begge foreldrene har et ansvar for at det har gått så langt.

Anonymous poster hash: b79c5...2c9

Jeg regner med at i løpet av disse 20 årene har TS også prøvd ut belønning - noe som har ikke heller gitt resultat. Når synes du egentlig "barn" er store nok til å tåle konsekvenser, når de ikke viser sine foreldre respekt? 27, 42, eller kanskje når de pensjonerer seg? 19-åringen oppfører seg rett og slett som en bølle mot sin mor og det er han ALTFOR gammel til.

[Antlers]

Dere som mener ts bør belønne sine voksne barn og mannen når de begynner å ta ansvar, hvorfor det egentlig?

Å vaske sitt eget tøy, sin egen tallerken, lage sin egen middag, det er så grunnleggende handlinger man er nødt til å kunne for å få hverdagen til å gå rundt. Hvis man ikke er i stand til det og andre slike huslige ting, ja, da finnes det vel omsorgsboliger, men ikke for late jævler...

Familien til ts trenger ingen belønning for å gjøre de enkleste dagligdagse gjremål, de trenger et jævla spark i ræva. Ble sjokkert over ungene som FIKK 15000 hver til å kose seg for i sommer, og sønnen som mente at han ikke trengte å slave for noe, alt blir jo hans en dag.

jeg rister bare på hodet, fortsett, fortsett til hver og en har skjønt det jævla poenget.. klem.

Anonymous poster hash: d9f72...5e0

Jeg mener familien skal belønne hverandre med gode ord, hyggelige ting de kan gjøre sammen, og ting hver enkelt ønsker seg (som et mål å jobbe mot) - ikke at TS skal stå der som sjefen som deler ut godbiter fordi alle gjør som de har fått beskjed om. Familierådet skal handle om hva hver enkelt person synes er rimelig og rettferdig fordeling av arbeid, og argumenter skal ikke uten videre avfeies, selv ikke når de provoserer kraftig. Still heller gjennomtenkte spørsmål som får den det gjelder til å revurdere holdningene sine. Frekke, anklagende eller passiv-aggressive spørsmål øker bare motviljen og kan fjerne den lille spiren av motivasjon som finnes der inne. Ikke fortell dem hvem som skal gjøre hva i huset; presenter heller flere ting som må gjøres, forklar hvorfor, og spør hvem som vil ha hovedansvar for hva.

Jeg har god erfaring med å få folk til å innse verdien av rydding; positiv effekt på både sex og samliv, bedre samhold og fellesskapsfølelse når alle jobber mot et felles mål, mindre mas og stress i hverdagen, ting står klart til bruk på faste plasser når man trenger dem, osv. Jeg har fått folk som tidligere ikke har giddet å løfte en finger til å finne en slags rutine (som varierer fra person til person) som de synes er grei å forholde seg til. Dette gjelder både folk med psykiske utfordringer og vanlige, oppegående mennesker som bare har blitt sånn fordi de er vant med at andre rydder etter dem.

I enkelte av disse tilfellene har det vært helt avgjørende å få vedkommendes partner til å innse at h*n ikke sitter på fasiten for hvordan ting skal gjøres. Roteren blir mer samarbeidsvillig av å selv få ta del i utformingen av rengjøringsplanen. Det er helt utrolig hva folk kan pirke på bare fordi det ikke er gjort på den måten det vanligvis gjøres (jeg kan være sånn selv, bare så det er nevnt). Det er utrolig viktig å ikke ødelegge mestringsfølelsen, for den er en viktig del av motivasjonen.

Man kan få lov til å mene hva man vil om belønning av voksne mennesker, men å nekte å ta det i bruk fordi man selv mener de burde klare å rydde uten løser i alle fall ingen problemer. Situasjonen er jo dessuten slik at mann, datter og sønn er barn når det kommer til rengjøring og rutiner. Da gir det liten mening å klage på at de ikke kan oppføre seg som voksne mennesker, samtidig som man nekter å forholde seg til nivået man selv beskylder dem for å ligge på (noe man på toppen av det hele selv har mye skyld i).

Det handler ikke om at man ikke skal kunne kreve noe, men at man må være bevisst på å motivere og gi positiv tilbakemelding, og da må man muligens revurdere egne oppfatninger (som også kan være gamle, inngrodde og lite hensiksmessige, akkurat som resten av familiens uvaner) av hvordan ting skal gjøres. Å tre ting ned over hodet til folk resulterer ofte i at de går helt i vranglås, fordi det blir "meg mot dem" - et svært dårlig utgangspunkt for å få ting til å fungere.

[AnonymBruker]

Hva mener du TS skal revurdere? At osten skal tilbake til kjøleskapet, eller at søpla skal i søpledunken?

Det er ikke så mye mer TS har bedt dem om egentlig. De har ikke blitt bedt om vasking av noe slag.

Anonymous poster hash: 442a0...5a8

[Gjest Sitronmelisse]

Det handler ikke om at man ikke skal kunne kreve noe, men at man må være bevisst på å motivere og gi positiv tilbakemelding, og da må man muligens revurdere egne oppfatninger (som også kan være gamle, inngrodde og lite hensiksmessige, akkurat som resten av familiens uvaner) av hvordan ting skal gjøres. Å tre ting ned over hodet til folk resulterer ofte i at de går helt i vranglås, fordi det blir "meg mot dem" - et svært dårlig utgangspunkt for å få ting til å fungere.

Det handler jo ikke om å tre ting ned over hodet på mann og barn heller her da. Det handler om å tre til side slik at mann og barn selv kan begynne å se og ta grep.

Synes jeg ser at jeg skulle kreve lønn eller ros for å bære kaffekoppen på plass til skittenvogna på jobb, gitt.

Mora di jobber ikke her", står det der...

[Antlers]

Hva mener du TS skal revurdere? At osten skal tilbake til kjøleskapet, eller at søpla skal i søpledunken?

Det er ikke så mye mer TS har bedt dem om egentlig. De har ikke blitt bedt om vasking av noe slag.

Anonymous poster hash: 442a0...5a8

Nei. Jeg mener hun skal revurdere strategi om hun ønsker å oppnå noe positivt og varig, fokusere på det absolutt viktigste og muligens revurdere oppfatning av hva som er korrekt fremgangsmåte når det skal ryddes/vaskes. Agurk som limer seg fast til fjøla er f.eks unødvendig ekstrarbeid, går etterhvert utover hygienen, og det blir urimelig at hun selv skal ta jobben med å fjerne den. Om det derimot ligger igjen noen smuler på fjøla så trenger man ikke lage noen stor sak ut av det. Det er faktisk ikke alle som har behov for å tørke av fjøla hver gang man smører seg en brødskive men det er noe som må gjøres innimellom. Som et kompromiss kan TS derfor være hard på at agurk på fjøla utgår, men velge å overse smulene. Dette er bare et eksempel. Jeg kjenner hverken TS eller familien, og kan ikke vite nøyaktig hva som fungerer best for dem.

Det handler jo ikke om å tre ting ned over hodet på mann og barn heller her da. Det handler om å tre til side slik at mann og barn selv kan begynne å se og ta grep.

Synes jeg ser at jeg skulle kreve lønn eller ros for å bære kaffekoppen på plass til skittenvogna på jobb, gitt.

Mora di jobber ikke her", står det der...

Det handler om hvordan de andre opplever det, og å få beskjed om at "heretter skal det være sånn og sånn, ellers kommer jeg til å gjøre ditt og datt" vil oppleves som å få noe tredd ned over hodet. Man står ikke klar for å si "Herregud så flink du var som bar den kaffekoppen fra A til B! ", men det regnes som normal folkeskikk å si takk når noen tar med seg koppen din i tillegg til sin egen. En bitteliten greie, som vi allikevel sier takk for. Ser ikke hva som skal være så galt med å rose noen, enten det er for å gjøre små ting som de ikke er vant til, eller takke noen som trofast gjør det de alltid har gjort. Det er koselig å få høre et "Takk, Henriksen! Godt jobba!" når man leverer en hasterapport man egentlig skulle hatt litt lenger tid på utføre, og det er koselig å høre "Jeg er så glad for at du setter ting på plass etter å ha brukt dem. Det letter virkelig på jobben for meg :)"

Belønning trenger ikke være noe barnslig eller parodisk. Det brukes stadig vekk, i alle slags miljøer. En vinflaske eller en weekendtur fra jobben, en sjokoladeplate til seg selv når man har tatt den ukentlige gulvvasken. Grillfest for naboer som var med på dugnaden, en hundrelapp til 13-åringen som klippet plenen for bestefar, eller sponsing av førerkort til sønnen hvis han lover å ikke begynne å røyke. Måten det foregår på tilpasses situasjonen og personen det gjelder. Verre er det ikke.

[AnonymBruker]

Jeg har da ikke fått inntrykk av at TS ikke vil belønne de spm gjør en innsats med positive ord. Det føler jeg meg faktisk helt sikker på at hun ville. Men det forutsetter at det er noe positivt å kommentere.

Og hvor har du fått det fra at hun henger seg opp i detaljer som brøsmuler? De andre i huset gjør jo INGENTING! Når de ikke en gang klarer å sette osten tilbake i kjøleskapet, ser jeg ikke helt at det du skriver om her har relevans.

Anonymous poster hash: 442a0...5a8

[Gjest Sitronmelisse]

Belønning trenger ikke være noe barnslig eller parodisk. Det brukes stadig vekk, i alle slags miljøer. En vinflaske eller en weekendtur fra jobben, en sjokoladeplate til seg selv når man har tatt den ukentlige gulvvasken. Grillfest for naboer som var med på dugnaden, en hundrelapp til 13-åringen som klippet plenen for bestefar, eller sponsing av førerkort til sønnen hvis han lover å ikke begynne å røyke. Måten det foregår på tilpasses situasjonen og personen det gjelder. Verre er det ikke.

Positiv feedback har nødvendigvis ikke så god virkning i lengden - på rutinepreget "arbeid" som det å rydde etter seg hver dag er. Ungdommene synes kanskje det er litt stas de første gangene, men så blir det kjedeligere og kjedeligere å sette den osten tilbake til kjøleskapet, og hva skal forelder gjøre da? Enda mer ros..?

[Antlers]

Jeg har da ikke fått inntrykk av at TS ikke vil belønne de spm gjør en innsats med positive ord. Det føler jeg meg faktisk helt sikker på at hun ville. Men det forutsetter at det er noe positivt å kommentere.

Og hvor har du fått det fra at hun henger seg opp i detaljer som brøsmuler? De andre i huset gjør jo INGENTING! Når de ikke en gang klarer å sette osten tilbake i kjøleskapet, ser jeg ikke helt at det du skriver om her har relevans.

Anonymous poster hash: 442a0...5a8

Hun nevnte fjøl og agurk i hovedinnlegget. Det var et eksempel. Et forslag til kompromiss i en tenkt situasjon hvor man som regel, og forståelig nok, er for stresset og oppgitt til å se at man overkjører de andre ved å selv lage reglene for hvordan alt skal gjøres. Når folk er plassert i hver sin ende av skalaen, må man bli enige om regler sammen, ikke bare legge egen standard til grunn. Her er et annet eksempel:

Rotehoder: "Det er praktisk å ha skoene stående i gangen, da kan jeg hoppe inn i hvilket par jeg vil når jeg skal ut. Ikke noe stress å lage seg en liten sti mellom alle skoene".

Rydderen: "Det er upraktisk å ha flere par sko stående i gangen, for da snubler man bare over dem, dessuten ser det så rotete ut. De må alltid settes inn i skapet etter bruk"

Kompromiss: Sko som brukes sjelden plasseres i skapet. Alle får ha tre par stående fremme (kjøp en ekstra hylle om nødvendig). Rydderen kan selv velge å bare ha ett par stående fremme, noe som minsker litt på "rotet".

Jeg tror forresten heller ikke at TS ikke har noen hyggelige ord på lur, men hun har sagt at et belønningssystem er uaktuelt, noe jeg personlig synes er litt synd, fordi det kunne skapt sterkere fellesskapsfølelse for alle og økt motivasjonen. Jeg synes ikke det er det spor rart at hun ønsker endringer hjemme (noe jeg håper hun får til), men metoden er aggressiv, minst 10 år på overtid, og kun basert på hva hun mener er rettferdig. Om hun får familien til å rydde opp hjemme og roser dem opp i skyene for dette, er det uansett bare ros for at de gjorde som de fikk beskjed om under press (som små barn), ikke for at de selv har begynt å se på noe som en rutine. Metoden forsterker inntrykket av at det å rydde er noe negativt og et realt slit.

[Antlers]

Positiv feedback har nødvendigvis ikke så god virkning i lengden - på rutinepreget "arbeid" som det å rydde etter seg hver dag er. Ungdommene synes kanskje det er litt stas de første gangene, men så blir det kjedeligere og kjedeligere å sette den osten tilbake til kjøleskapet, og hva skal forelder gjøre da? Enda mer ros..?

Sant nok. Det er naturligvis ikke en magisk formel som løser alt av problemer for evig fremtid, men når man har gjort de faste oppgavene (man selv har vært med på å utforme) en stund, har man jo faktisk skapt en god rutine, og da er det lettere å holde seg til den enn om man bare har tatt et skippertak fordi man har fått et ultimatum. I alle fall etter så mange år med inngrodde uvaner. Jeg tenker at ros alene ikke nødvendigvis er nok, men litt større belønninger som et mål (først kanskje i slutten av uken, deretter i slutten av måneden, osv) vil sammen med ros/mer positiv tone være en god motivasjon. Mindre mas og stress i hverdagen er også en motivasjon, og er noe som vil merkes etter kort tid.

Hva er alternativet? At TS skal melde seg ut av hverdagslivet og oppholde seg på hytta hver gang det blir rotete? Sikkert godt å komme seg vekk fra rotet, men det høres ikke ut som den mest konstruktive løsningen.

[AnonymBruker]

Selfølgelig er det ti år på overtid, men det er vel ikke spesielt konstruktivt å gnåle om det NÅ er det vel? For en som etterlyser konstruktive løsninger, synes jeg ikke du er spesielt konstruktiv.

Jeg synte TS gjør helt rett i å ikke legge opp til noe belønningssystem. Når det først har gått så langt som det har i dette tilfellet må man sette hardt mot hardt. Noe annet nytter ikke.

Og nei, jeg synes ikke TS skal reise på hytta hver gang det blir rotete. Jeg synes derimot at barna skal flytte ut om de ikke klarer å leve etter de nye forventningene. Og jeg synes gubben skal være riktig glad for at han fremdeles er gift, og i den ånd gå å ta en skikkelig prat med sin mor om hvordan de begge skal respektere og behandle TS bedre enn de har gjort hittil.

Anonymous poster hash: 442a0...5a8

[AnonymBruker]

Gleder meg til å høre hvordan middagen med manne har gått!!! Forhåpentligvis får du han "på laget" også, ts!!! 😊

Anonymous poster hash: d688c...ff9