Gå til innhold

4 års prøver har blitt 3-barnsmamma med grått hår!


Solsikke84

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

10 minutt til legekontoret åpner... Jeg er faktisk nervøs! Lillejenta skyver seg bakover og i ring på gulvet, sint fordi det ikke går fremover... Jaja, kryper straks :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ojoj!! Gratulerer så masse!! Håper du får UL ganske fort, skjønner at det er vanskelig å forholde seg til uten noen form for dato! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk time torsdag hos gyn! Ikke på sykehuset og kun satt av 15min til bekreftelse av svangerskap og svangerskapslengde.

Fikk mannen til å stikke ut nå snart for å kjøpe en dobbel pak clearblue digital.. Han har hjemmekontor hele uka som betyr at ingen får gjort noe. :P

Torsdag kl 10:15.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, hjemme på dagtid med mann er oppskriften på uvirksom dag her også! ;) Bra du fikk time så fort, blir jo utrolig spennende da!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Woohoo, gratulerer så mye :strix: For en fantastisk nyhet :) Spennende.

Endret av pusilus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge testene ble 3+.

Nervene er i helspenn til hvor langt jeg er på vei. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ramla inn på de to siste sidene, men her skjer det visst ting! Har litt lyst på to tette selv, men må få ut den første først... Syns det er jævlig å være gravid også, så mulig planen blir revurdert. Vi får se. Spennende å følge med her uansett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gratulerer så masse! Vi er nesten i samme båt, men jeg vet hvor langt jeg er på vei! Blir 15-16 mnd mellom mine! Syns det er spennende! Lykke til på ul på torsdag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :) Legen ordnet time hos gyn via telefon, så jeg ble ikke undersøkt der. Skulle nesten ønske det, så han kunne bekreftet om det er livmoren jeg kjenner. Kanskje jeg skal på helsestasjonen og veie Tuva i morgen, og smyger meg inn til en jordmor. :P jeg hadde faktisk gjort det, men jeg vet de har tette program, så sjansen er liten for å få noe ut av det. Men.. Halvannen dag til. Klarer jo det. Men er jeg rett så heldig så er det livmor jeg kjenner, og da tipper jeg at jeg er mellom uke 11-12 og uke 17. For det er ikke antydning til å kjenne liv.

Nesten så jeg angrer på at jeg ikke kjøpte doppler i fjor på disse tider... Halvannen dag.

Neste år i mars er det kanskje fire mennesker i dobbeltsenga vår... Oj oj. Hva sier jeg på jobb!!?

Endret av Solsikke84
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååh. En dag igjen. Nå kjenner jeg at frykten har kommet snikende. Frykten for at det er noe dødt der, blighted ovum eller noe annet galt. Jeg har ikke akkurat verdens beste historikk mtp å være gravid...Og i et sekund tenkte jeg at det gjør ingenting om det har gått galt, fordi dette var jo litt raskere enn vi hadde tenkt. Og da ble jeg totalt overveldet av kullsvart samvittighet, tenke noe sånt om denne uskyldige skapningen. Mannen tenker utelukende positivt, både med at dette skal gå bra, med svangerskapet... og at det skal gå bra med to tette, at sjefen min vil være forståelig... Og i går ettermiddag kom han hjem med Stokke Tripp-Trapp stol. To stk. Da måtte jeg flire litt. Snakk om å være positivt innstilt. Han trakk på skuldrene og mente at vi sikkert kom til å ha bruk for to en eller annen gang, om ikke annet så når Tuva skal ha venner på besøk om noen år...

Økonomisk så hater jeg litt at jeg valgte lang permisjon og 80% lønn, for neste foreldrepenger blir jo basert på et snitt av foreldrepengeutbetalinger jeg får nå, ikke sant? Kanskje jeg er hedig, og har termin i november eller noe sånt, da får jeg jobba noen måneder med full lønn før ny permisjon.

Det føles ut som om dette er 87% skrekkblandet stressefryd og 10% pur glede og 3% angst for at noe er veldig galt.

...hva skjer med Tuva om barnet er sykt og trenger masse oppfølging? Klarer jeg å ta meg av begge, når de er så små og trenger foreldrenes oppmerksomhet så mye?

For å snu tankene litt inn på Tuva så er hun helt herlig. Hun øver på stavelser høyt og tydelig hver dag. Nå er B-lyden morsomts. Babababa bubububu, bibibibi... Hele dagen lang, fulgt av frydefulle hvin hver gang hun ser bikkja og massiv sutrefest når hun er trøtt. For hun har lakenskrekk på dagtid. Å legge henne til å sove på dagen er et lite mareritt. Hun gnir seg rød i øya, sutrer og er kjempetrøtt, og vi bysser, triller, kjører turer, legger i vogn, vugge, seng, vår seng.. hun begynner å vise trøtthetstegn etter omtrent to timer våken, og vi bruker mellom en og to timer på å legge henne til hver lur. Så de siste to ukene har gått bort til å... legge henne. Rett og slett. Vil ikke gi opp og la henne slite seg ut heller. Jeg tror det er tennene oppe som er på vei gjennom. Hun har fått tre stk nede og tannkjøttet er veldig lyst og hardt i overkjeven nå.

Men på kvelden er hun lettlagt. Og hun sover 11-12 timer i strekk hver natt, våkner ikke opp for matinger lengre. Så jeg føler ikke jeg kan klage så mye. Dette sovestyret på dagen er vel en fase, regner jeg med. (Om noen vil bekrefte at denne fasen snart går over, så setter jeg pris på det).

Er jeg alene om å ønske meg en hel skokk unger, forresten? :) Alle jeg snakker med, drømmer om 2, maks 3. Jeg drømmer om 3-6 stk. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Også vekten min da! Nå er jeg endelig på vei nedover 80-tallet, og dagdrømte om å sette inn høygiret og bli kvitt seks kilo til sommeren og ta sommeren på 70-tallet på vekta (og for en som veide over 120 kilo for noen år siden er dette helt utrolig) meeeen... jeg kan jo ikke slanke meg nå. :P

Ny gravidstartvekt: 87 kilo. La oss håpe jeg ikke er langt over 90 etter neste fødsel... Jeg skal klare 79 og mindre. Snart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tekola

Det er mange tanker som raser igjennom hodet når man er nygravid, eller bare gravid, eller nybakt mamma, eller bare mamma. Og det er helt naturlig! Det er som ei jeg snakket med som sliter med angst. De aller fleste har tenkt de tankene hun får angst av å tenke, det er bare at de fremstår som så mye skumlere for henne. Jeg tenker at det er bedre å tenke "Jaja, går det galt så får jeg litt mer tid med den eldste alene", si det høyt, kikke inn i skapet, og så la det være med det, enn å tenke det, dytte det lengst mulig vekk og bort, og eventuelt la deg vokse seg til noe stort og skummelt. Om det ga mening :fnise:

Så gøy at mannen er så positiv, da! Og ja, dere får bruk for to, uansett! :)

Så flink du har vært med vektnedgang! Det går nok bra videre også, skal du se! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid ønsket meg 2-3 unger, men nå har jeg fire! ;) Og det anbefales absolutt (selv om det kanskje ikke trenger å være under ett år mellom dem alle sammen!), til tross for at det er slitsomt til tider. Nå har jo vi to barn med relativt store behov utover det vanlige (de to eldste er fosterbarn), så det er kanskje greiere med fire "egne". Selv om man jo ikke har ingen garanti for at de ikke har store behov heller..Våre to eldste er ganske mye eldre enn de to minste, og det synes jeg er en kjempefordel! De er 11 og snart 9, og de to minste er snart 3, og 4mnd. Størstebror er jo såpass stor at han kan passe lille på 3 og underholde han mens jeg lager middag for eksempel. Han passer på han når de er ute så han ikke vandrer ut av porten, og er veldig tålmodig med han. De har stor glede av hverandre, og jeg er glad alle ungene har så mange søsken som de kan trives sammen med resten av livet! Har inntrykk av at det er flere og flere som velger å få mange barn, i alle fall i området her som vi bor!

Og tripp-trappstoler får man aldri for mange av! ;) Tenker dere får bruk for dem begge før dere aner!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...