Ble det en AAP-krise for mange?

[AnonymBruker]

Hvorfor er det rart? Når AAP ble innført så erstattet det attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset ufør. Disse ytelsene kunne du få innvilget for flere år om gangen, så hvorfor ikke AAP?

Anonymous poster hash: cb999...ff4

Fordi det høres ulogisk ut at man må søke hvert år de fire første årene. Og hvem er det som kan "bestemme" at man ikke blir frisk eller at man blir mer i syk i løpet av en så lang periode som 5 år. Derfor synes jeg det er rart.

Anonymous poster hash: 2f730...e88

[AnonymBruker]

Det er ikke alle som må søke hvert år de første fire årene. Det kommer helt ann på.

Anonymous poster hash: b8bcd...8ed

[AnonymBruker]

Det er veldig kjent at mennesker opplever f.eks smerte forskjellig. Ta foreksempel noe så enkelt som mensen. Den ene hyler i smerte, den andre går rundt uten. Det er jo akkurat den samme tingen som foregår inne i kroppen, ikke sant?

På den måten har også en sykdom felles ting, men i tillegg er det forskjellig hvordan det oppleves og hvor sterke smertene er.

Er du virkelig så dum at du tror mensen er likt hos alle kvinner? Skjønner du ikke at kroppen fungerer forskjellig?

Jeg besvimte av smerter da jeg var tenåring. Jeg blødde store mengder men dette gav seg da jeg fikk p-piller. Hormonene fjernet smertene så kanskje du da forstår at kroppen min fungerer forskjellig fra min venninne som kun hadde lette blødninger i 4 dager og ikke kjente antydning til smerte?

Anonymous poster hash: e2409...5ae

[AnonymBruker]

Er du virkelig så dum at du tror mensen er likt hos alle kvinner? Skjønner du ikke at kroppen fungerer forskjellig?

Jeg besvimte av smerter da jeg var tenåring. Jeg blødde store mengder men dette gav seg da jeg fikk p-piller. Hormonene fjernet smertene så kanskje du da forstår at kroppen min fungerer forskjellig fra min venninne som kun hadde lette blødninger i 4 dager og ikke kjente antydning til smerte?

Anonymous poster hash: e2409...5ae

Jøss... hva med å lese det du svarer på?

Anonymous poster hash: 2f730...e88

[AnonymBruker]

Jøss... hva med å lese det du svarer på?

Anonymous poster hash: 2f730...e88

Ja og vedkommende påstår at mensen er samme prosess i alles kropper. Det er det ikke. Poenget var at eksempelet var forferdelig dårlig, da hun henviste til smerteterskel og det trenger ikke ha noe å si i det hele tatt.

Anonymous poster hash: e2409...5ae

[AnonymBruker]

Ja og vedkommende påstår at mensen er samme prosess i alles kropper. Det er det ikke. Poenget var at eksempelet var forferdelig dårlig, da hun henviste til smerteterskel og det trenger ikke ha noe å si i det hele tatt.Anonymous poster hash: e2409...5ae

Kom med et superbra eksempel da

Anonymous poster hash: 2c6c1...f45

[AnonymBruker]

Ja og vedkommende påstår at mensen er samme prosess i alles kropper. Det er det ikke. Poenget var at eksempelet var forferdelig dårlig, da hun henviste til smerteterskel og det trenger ikke ha noe å si i det hele tatt.

Anonymous poster hash: e2409...5ae

Prosessen er jo det samme. Det er det man mange sykdommer også. Utfallet, smerteterskel osv osv osv, spiller jo inn slik at alle opplever det ulikt. Jeg skjønner ikke hva som var problemet? Det er jo en kjent sak at mensen oppleves forskjellig, men at selve "prosess" - altså det som skjer i kroppen, er jo det samme. Ingen grunn å vri og vende på det til å bli noe annet vel.

Anonymous poster hash: 2f730...e88

[AnonymBruker]

Greit da misforstod jeg innlegget. Jeg leste det slik at hun mente årsaken til at man opplevde det var forskjellig var ulik smerteterskel.

Anonymous poster hash: e2409...5ae

[AnonymBruker]

Jeg er ganske så sikker på at de aller fleste uføretrygdede i Norge hadde klart å jobbe - i hvert fall litt - hvis de hadde måttet. Siden det er så trygt system her i landet, blir ikke motivasjonen den samme. Ingen MÅ jobbe for å få mat på bordet. Her er motivasjonen heller å få råd til sydenturer og nye elektroniske duppeditter, og det er ikke snakk om å faktisk overleve. Vi er også så heldige at vi kan få støtte til å velge vekk jobb for å "fungere på fritiden". Jeg synes det er fint at vi har et slikt system, men det fungerer nok også mot sin hensikt mange plan. Men det er vanskelig å få frem en indre motivasjon for å jobbe uten å ha et usosialt system. Så det er vel bare prisen vi må betale.

Jeg synes ufattelig synd på unge mennesker som blir stående utenfor arbeidsmarkedet i mange år, kanskje hele livet.

Anonymous poster hash: e1cce...62e

[AnonymBruker]

Nå er det engang slik at vi har dette trygdesystemet her i landet.

Tror det er lettere å jobbe hvis man var i jobb før man ble syk enn å søke på jobber som kanskje fungerer for en som syk. Og det ikke fordi man ikke er kvalifisert, men sjefer vil ikke ha ny og usikker arbeidskraft.

Anonymous poster hash: 2c6c1...f45

[AnonymBruker]

Ok. Ser at tråden er ganske lang, men leste bare de aller første innleggene. Jeg visste faktisk ikke om denne slutt-på-aap-i-mars-greia før jeg leste i denne tråden. Jeg har aap og har fått vedtak ut året. Med mulige gjennopptak under utdannelsen. Da jeg møtte med saksbehandler i januar, sa hun ingenting om at det blir stopp av aap på meg. Min aktivitetsplan er dog fram til 31.mars, kanskje det er en link der? Får ringe dem snart. Takk til trådstarter uansett :-)

Anonymous poster hash: 338c3...0b3

[Gjest Funky Punk]

Aao stopper ikke for ALLE. Dersom du fikk aap f.eks i desember for 4 år siden, så betyr det at den går ut desember i år.

Eller om du fikk vedtatt for 4 år i går, så betyr det at den stopper om 4 år.

[Gjest Gjest]

Ja selvfølgelig må det være særs spesielle grunner, og man må selvfølgelig også søke før aap perioden er over. Men er det virkelig ingen andre som reagerer på at man da ser ut til å få innvilget AAP for 5 år i slengen?? Jeg synes det er kjemperart må jeg innrømme.

Anonymous poster hash: 2f730...e88

Ja, det er vel rart for dem som ikke vet hva AAP er og ikke minst alle de stønadene den i sin tid var ment å erstatte. Jeg anbefaler deg å sette deg inn i den her delikate saken før du snakker.

Jeg er ganske så sikker på at de aller fleste uføretrygdede i Norge hadde klart å jobbe - i hvert fall litt - hvis de hadde måttet. Siden det er så trygt system her i landet, blir ikke motivasjonen den samme. Ingen MÅ jobbe for å få mat på bordet. Her er motivasjonen heller å få råd til sydenturer og nye elektroniske duppeditter, og det er ikke snakk om å faktisk overleve. Vi er også så heldige at vi kan få støtte til å velge vekk jobb for å "fungere på fritiden". Jeg synes det er fint at vi har et slikt system, men det fungerer nok også mot sin hensikt mange plan. Men det er vanskelig å få frem en indre motivasjon for å jobbe uten å ha et usosialt system. Så det er vel bare prisen vi må betale.

Jeg synes ufattelig synd på unge mennesker som blir stående utenfor arbeidsmarkedet i mange år, kanskje hele livet.

Anonymous poster hash: e1cce...62e

Som jeg skrev innledningsvis: Det kommer ikke alltid an på klienten, norsk arbeidsliv må også ta sin del av "skylden" her, frasen inkluderende arbeidsliv er blank løgn, det blir mye godt det samme som de her fosterforeldrene som snakker om at "her er vi en stor lykkelig familie", men som ikke vil bruke av sine egne penger på fosterbarnet. Det her vet du med deg selv når du tenker deg om. Og når det kommer til idiotien din om sydenturer og elektroniske duppeditter; er det ikke greit at også folk som ikke har flerfoldige hundretusen (om ikke millioner på bok) har penger til selvrealiseringen når behovet for tak over hodet og mat i magen er dekket???

[Tabris]

Jeg er en av dem som lar meg provosere av de som slenger ut "det er bare å ta seg sammen og få seg en jobb!" Noen kan det, absolutt, men for mange er det mye mer komplisert enn som så. Og for mange er det helt utelukket.

Men jeg skal være ærlig nok og si at jeg lar meg også provosere av de som er ufør pga depresjon som hele tiden oppdaterer Facebook om den siste sydenturen hun og samboeren skal på, hvor fantastisk forholdet og livet hennes er for tiden, hvordan hun ordner og styrer hjemme for barna - ispedd disse klissete visdomshjørnet-bildene om "De usynlige sykdommene".

Jeg jobber fulltid og vel så det i en krevende jobb, uten min inntekt hadde vi ikke kunnet eid leiligheten vi har. Skal vi kjøpe oss f.eks en rasehund, en bil, reise på ferie osv så må vi spare og planlegge for å få det til - også kommer slike som henne som får alt dette og mere til i fanget mens hun går hjemme og skriver på FB om kjærligheten og det flotte livet - fordi hun er gift med en mann som jobber.

Kanskje det gjør meg til et fordomsfullt og dømmende mennesker, men jeg lar meg faktisk provosere.

Endret 23. mars 2014 av Tabris

[Gjest Gjest]

Jeg er en av dem som lar meg provosere av de som slenger ut "det er bare å ta seg sammen og få seg en jobb!" Noen kan det, absolutt, men for mange er det mye mer komplisert enn som så. Og for mange er det helt utelukket.

Men jeg skal være ærlig nok og si at jeg lar meg også provosere av de som er ufør pga depresjon som hele tiden oppdaterer Facebook om den siste sydenturen hun og samboeren skal på, hvor fantastisk forholdet og livet hennes er for tiden, hvordan hun ordner og styrer hjemme for barna - ispedd disse klissete visdomshjørnet-bildene om "De usynlige sykdommene".

Jeg jobber fulltid og vel så det i en krevende jobb, uten min inntekt hadde vi ikke kunnet eid leiligheten vi har. Skal vi kjøpe oss f.eks en rasehund, en bil, reise på ferie osv så må vi spare og planlegge for å få det til - også kommer slike som henne som får alt dette og mere til i fanget mens hun går hjemme og skriver på FB om kjærligheten og det flotte livet - fordi hun er gift med en mann som jobber.

Kanskje det gjør meg til et fordomsfullt og dømmende mennesker, men jeg lar meg faktisk provosere.

Kan være at vedkommende prøver desperat å holde humøret oppe. For det høres jo litt i overkant ut.

[Tante-Sofie]

Kanskje det gjør meg til et fordomsfullt og dømmende mennesker, men jeg lar meg faktisk provosere.

Jeg kan på en måte forstå deg, samtidig tenker jeg at det vi viser fram på sosiale medier er aldri halve sannheten og mennesker med uføretrygd må vel få lov å glede seg over ting de også? Jeg har en kronisk sykdom som innebærer ganske sterke smerter (men jeg er ikke ufør likevel altså), og det er ikke det jeg skriver om på FB akkurat. Hvis man er deprimert, er det i hvert fall positivt om man klarer å se lysglimt i hverdagen.

[Rosalie]

Alle de her som sitter og syter over late syke bør huske en ting: Arbeidsgivere jevnt over er ikke interessert i å ha et menneske der som de vet antageligvis trenger en del sykemeldinger/ tilretteleggelser, i praksis så blir det da arbeidslivet selv som skviser ut folk som bare trenger litt hjelp for å yte sin del. Det her er bittert for folk som virkelig vil jobbe, for det er ikke mye mer som er skremmende enn å stå utenfor betalt arbeid i vår del av verden og folk gir rett og slett opp med å sloss pga fordommer og beskyldninger om latskap. Noe jeg skjønner godt.

Så hva skal vi som samfunn gjøre?

Sosialstønad går på det kommunale budsjettet og må søkes om kontinuerlig og gjør folk usikre om de har penger til rett tid neste mnd, søkeren er også pliktig til å gjøre ditt og datt for å få de usle 5000 i mnd, noe som kan bli tøft når folk er syke. Slik jeg ser det er det uaktuelt å legge et beist av en byrde over på kommunen når det kommer til kronisk syke mennesker som lokal arbeidsliv ikke er interessert i. Vi må få de over på uføretrygd (som jo betales ut fra statlige budsjett) sånn at de vet hvordan de skal forholde seg til økonomi i hverdagen sin. Samtidig bør vi være ops på firmaer som gjerne vil ha arbeidsledige i arbeidspraksis (og som i realiteten gjør samme jobb som de som har jobb der, men som ikke mottager lønn, men trygd/stønad), men som ut fra observasjon aldri hyrer noen. For det der er moderne human trafficking, eller sosial dumping som vi kaller det på norsk.

Problemet er at diskusjonen rundt det her er uærlig. Det er fokus på late feite syke nordmenn mens norsk arbeidslivs rolle i saken tones ned.

(Beklager folkens, men jeg ble fagperson her)

Takk og amen!

[Gjest Raggy]

Nei det ble ikke krise og jeg mottar AAP på ørtende året. Det blir hele tiden forlenget så lenge jeg aktivt søker behandling. Må si at det meste av tiden har jeg stått i kø i påvente av behandling og ser jo at rehabiliteringen/avklaringen kunne gått mye kjappere visst jeg hadde fått hjelp fortere. Føler meg som en kasteball i helsesystemet der jeg blir sendt rundt fra det ene stedet til det andre.

Men sånn er realitetene. Jobbe vil jeg så gjerne, det er kjipt å på et vis bli umyndigjort fordi en blir syk. Jeg må hele tiden brette ut om livet mitt til nav og gå igjennom tiltak som føles nedverdigende fordi jeg misslykkes. Men så klart er jeg glad for at jeg har noe å leve av, det at jeg har jobbet store deler av livet gir meg også en midre følelse av å snylte på systemet.

Mon tro hvordan jeg stiller i et jobbintervju etter mange år som syk og borte fra arbeidslivet....

[Gjest Gjest]

Takk og amen!

Vær så god.

[AnonymBruker]

Jeg er ganske så sikker på at de aller fleste uføretrygdede i Norge hadde klart å jobbe - i hvert fall litt - hvis de hadde måttet. Siden det er så trygt system her i landet, blir ikke motivasjonen den samme. Ingen MÅ jobbe for å få mat på bordet. Her er motivasjonen heller å få råd til sydenturer og nye elektroniske duppeditter, og det er ikke snakk om å faktisk overleve. Vi er også så heldige at vi kan få støtte til å velge vekk jobb for å "fungere på fritiden". Jeg synes det er fint at vi har et slikt system, men det fungerer nok også mot sin hensikt mange plan. Men det er vanskelig å få frem en indre motivasjon for å jobbe uten å ha et usosialt system. Så det er vel bare prisen vi må betale.

Jeg synes ufattelig synd på unge mennesker som blir stående utenfor arbeidsmarkedet i mange år, kanskje hele livet.

Anonymous poster hash: e1cce...62e

Det er slett ikke synd på meg selv om jeg ikke er i jobb. Er superglad at jeg slipper det. Takk gud for at trygdesystemet virker som det gjør!

Anonymous poster hash: 90cd5...8e9