Gå til innhold

Ble det en AAP-krise for mange?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Fordi jeg er syk og kommer ikke til å bli friskere. Derfor vil jeg på uføre, mest pga tryggheten. Slippe å måtte søke om penger hele tiden og aldri vite om man får det eller ikke.

Sistnevnte forverrer min helsetilstand drastisk, altså utrygghet og stress.

Utrygghet og stress forverrer alles mentale helse. Man behøver ikke være syk for å oppleve det.

Anonymous poster hash: 2f730...e88

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Funky Punk

Utrygghet og stress forverrer alles mentale helse. Man behøver ikke være syk for å oppleve det.

Anonymous poster hash: 2f730...e88

Sliter ikke nevneverdig med min mentale helse.

Utrygghet og stress trigger derimot min fysiske smerte.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

NAV kan gi lønnstilskudd i en kortere periode, men ikke som varig løsning. Og med mindre de dekker 100%, hjelper det jo ikke "meg som bedrift". Om jeg f.eks. trenger 1 person i 100% stilling, hjelper det ikke om jeg får en person som kan utføre 25% (og det er det jeg vil anta at en mann i rullestol kan i butikk, om jeg legger godviljen til) av arbeidet, og jeg må lønne ham 25% mens NAV gir ham de resterende 75%, fordi det vil innebære at jeg må ansette en annen person til å dekke opp de resterende 75% av ikke-utfør arbeid. Dette innebærer økte arbeidsgiveravgifter, risiko for økt utlegg på sykepenger osv. Anonymous poster hash: 888aa...ae5

Nav betaler sykepenger for kronisk syke.

Anonymous poster hash: 0aaa8...13d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Alle de her som sitter og syter over late syke bør huske en ting: Arbeidsgivere jevnt over er ikke interessert i å ha et menneske der som de vet antageligvis trenger en del sykemeldinger/ tilretteleggelser, i praksis så blir det da arbeidslivet selv som skviser ut folk som bare trenger litt hjelp for å yte sin del. Det her er bittert for folk som virkelig vil jobbe, for det er ikke mye mer som er skremmende enn å stå utenfor betalt arbeid i vår del av verden og folk gir rett og slett opp med å sloss pga fordommer og beskyldninger om latskap. Noe jeg skjønner godt.

Så hva skal vi som samfunn gjøre?

Sosialstønad går på det kommunale budsjettet og må søkes om kontinuerlig og gjør folk usikre om de har penger til rett tid neste mnd, søkeren er også pliktig til å gjøre ditt og datt for å få de usle 5000 i mnd, noe som kan bli tøft når folk er syke. Slik jeg ser det er det uaktuelt å legge et beist av en byrde over på kommunen når det kommer til kronisk syke mennesker som lokal arbeidsliv ikke er interessert i. Vi må få de over på uføretrygd (som jo betales ut fra statlige budsjett) sånn at de vet hvordan de skal forholde seg til økonomi i hverdagen sin. Samtidig bør vi være ops på firmaer som gjerne vil ha arbeidsledige i arbeidspraksis (og som i realiteten gjør samme jobb som de som har jobb der, men som ikke mottager lønn, men trygd/stønad), men som ut fra observasjon aldri hyrer noen. For det der er moderne human trafficking, eller sosial dumping som vi kaller det på norsk.

Problemet er at diskusjonen rundt det her er uærlig. Det er fokus på late feite syke nordmenn mens norsk arbeidslivs rolle i saken tones ned.

(Beklager folkens, men jeg ble fagperson her)

  • Liker 34
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ditt tap og din uvitenhet.

Han jobbet like godt og selvstendig som alle andre. Tok samtig sosionom-utdanning på universitetet og nå er han i full tid jobb. Når man har levd hele livet i en rullestol så er man temmelig selvstendig etterhvert.

Der er mer tak i ham enn de fleste deltakerne i denne tråden.

Anonymous poster hash: 83b2d...cf0

Dette handler ikke om uvitenhet i det hele tatt, men om fakta. En som sitter i rullestol, vil han kunne plassere varer som er i øyehøyde for voksne mennesker? Løfte tunge esker fulle av varer? Flytte paller ved bruk av jekketralle? Hjelpe kunder med funksjonshemninger? Sitter man i rullestol rekker man ikke opp til kassa engang fordi den er beregnet på voksne mennesker som står, altså må man ha en tilpassning allerede der. Det handler ikke om å kunne jobbe selvstendig, det handler om fysiske begrensninger.

Anonymous poster hash: 888aa...ae5

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sliter ikke nevneverdig med min mentale helse.

Utrygghet og stress trigger derimot min fysiske smerte.

Men da er du vel også vel vitende om at mental helse også gir utslag i fysisk helse og smerte. Det er ikke noe nytt, og gjelder alle.

Det jeg prøver å si, er at utrygghet og stress ikke bare er negativt for en som allerede er syk - det er like belastende også for de som ikke er syke fra før. Det kan sogar skape sykdom. Fakta som gjelder alle.

Anonymous poster hash: 2f730...e88

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Blomst83

Alle de her som sitter og syter over late syke bør huske en ting: Arbeidsgivere jevnt over er ikke interessert i å ha et menneske der som de vet antageligvis trenger en del sykemeldinger/ tilretteleggelser, i praksis så blir det da arbeidslivet selv som skviser ut folk som bare trenger litt hjelp for å yte sin del. Det her er bittert for folk som virkelig vil jobbe, for det er ikke mye mer som er skremmende enn å stå utenfor betalt arbeid i vår del av verden og folk gir rett og slett opp med å sloss pga fordommer og beskyldninger om latskap. Noe jeg skjønner godt.

Så hva skal vi som samfunn gjøre?

Sosialstønad går på det kommunale budsjettet og må søkes om kontinuerlig og gjør folk usikre om de har penger til rett tid neste mnd, søkeren er også pliktig til å gjøre ditt og datt for å få de usle 5000 i mnd, noe som kan bli tøft når folk er syke. Slik jeg ser det er det uaktuelt å legge et beist av en byrde over på kommunen når det kommer til kronisk syke mennesker som lokal arbeidsliv ikke er interessert i. Vi må få de over på uføretrygd (som jo betales ut fra statlige budsjett) sånn at de vet hvordan de skal forholde seg til økonomi i hverdagen sin. Samtidig bør vi være ops på firmaer som gjerne vil ha arbeidsledige i arbeidspraksis (og som i realiteten gjør samme jobb som de som har jobb der, men som ikke mottager lønn, men trygd/stønad), men som ut fra observasjon aldri hyrer noen. For det der er moderne human trafficking, eller sosial dumping som vi kaller det på norsk.

Problemet er at diskusjonen rundt det her er uærlig. Det er fokus på late feite syke nordmenn mens norsk arbeidslivs rolle i saken tones ned.

(Beklager folkens, men jeg ble fagperson her)

Utrolig bra sagt! Kloke ord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Funky Punk

Men da er du vel også vel vitende om at mental helse også gir utslag i fysisk helse og smerte. Det er ikke noe nytt, og gjelder alle.Det jeg prøver å si, er at utrygghet og stress ikke bare er negativt for en som allerede er syk - det er like belastende også for de som ikke er syke fra før. Det kan sogar skape sykdom. Fakta som gjelder alle. Anonymous poster hash: 2f730...e88

En frisk person er da bedre rustet til å takle stress.

Hva er det du vil frem til egentlig?

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Utrolig bra sagt! Kloke ord.

Takk, jeg har nemlig ikke bare min frekkhet og skilte med utpå forumet. :danse:

Endret av Gjest
  • Liker 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En frisk person er da bedre rustet til å takle stress.

Hva er det du vil frem til egentlig?

Jeg vil frem til nøyaktig det jeg først skrev: nemlig at utrygghet og usikkerhet skaper problemer for alle. Og at det ikke bare gjelder de som fra før er syke. Det var en kommentar til det du selv skrev om at du ville bli enda mer syk om du måtte søke sosial støtte og manglet tryggheten av en uføretrygd. Jeg forstår det. De fleste forstår det. Poenget mitt var at dette gjelder jo alle - ikke bare de som er syke fra før. Det er som sagt en kjent sak at økonomisk utrygghet og usikkerhet tærer på kropp og sjel, og man kan bli både psykisk og fysisk syk av det.

Ikke ta alt så personlig. Ikke alle er ute etter å "ta" noen her. Men man må få lov å poengtere det åpenbare.

Anonymous poster hash: 2f730...e88

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Funky Punk

Tar ikke alt personlig. Skjønte ikke helt hva du ville frem til iht denne diskusjonen, og poengtere at det er en viss forskjell mellom syke og friske mennesker hvordan de klarer å håndtere stress og usikkerhet.

Når jeg var frisk så håndterte iallefall jeg stress mye bedre enn hva jeg klarer nå.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette handler ikke om uvitenhet i det hele tatt, men om fakta. En som sitter i rullestol, vil han kunne plassere varer som er i øyehøyde for voksne mennesker? Løfte tunge esker fulle av varer? Flytte paller ved bruk av jekketralle? Hjelpe kunder med funksjonshemninger? Sitter man i rullestol rekker man ikke opp til kassa engang fordi den er beregnet på voksne mennesker som står, altså må man ha en tilpassning allerede der. Det handler ikke om å kunne jobbe selvstendig, det handler om fysiske begrensninger.

Anonymous poster hash: 888aa...ae5

Men kjære deg. Han satt i kassen når han var på jobb - det var der han var ansatt og han gjorde en kjempejobb. Den mest populære i kassen - det var alltid kjempehyggelig å gå til ham. Han kjørte til jobb på egenhånd, kjørte av bilen og inn i butikken hvor han bykset seg inn i kassen på egenhånd - samtidig som han slo sammen rullestolen og plasserte den bak seg. Når han skulle til pause eller arbeidsdagen var over så slo han opp rullestolen og hoppet galant fra stolen og over i rullestolen.

De som virkelig er syke ser muligheter og ikke begrensninger. Så lenge de ikke møter på arbeidsgivere som du så går dette veldig godt - da er de høyt skattede arbeidstakere. Jeg hadde aldri i livet vært redd for å ansette ham i min butikk - tvert imot. Jeg setter pris på positivitet og pågangsmot. Optimister er langt mer populære enn pessimister som det florerer av i denne tråden.

Når det gjelder min venn i butikken så ble han faktisk ansatt i ny-jobben før han var ferdig på universitetet. Dette på grunn av skoleprestasjoner - men like måte på grunn av sin vennlige og utadvendte væremåte.

Anonymous poster hash: 83b2d...cf0

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Gjest

Men kjære deg. Han satt i kassen når han var på jobb - det var der han var ansatt og han gjorde en kjempejobb. Den mest populære i kassen - det var alltid kjempehyggelig å gå til ham. Han kjørte til jobb på egenhånd, kjørte av bilen og inn i butikken hvor han bykset seg inn i kassen på egenhånd - samtidig som han slo sammen rullestolen og plasserte den bak seg. Når han skulle til pause eller arbeidsdagen var over så slo han opp rullestolen og hoppet galant fra stolen og over i rullestolen.

De som virkelig er syke ser muligheter og ikke begrensninger. Så lenge de ikke møter på arbeidsgivere som du så går dette veldig godt - da er de høyt skattede arbeidstakere. Jeg hadde aldri i livet vært redd for å ansette ham i min butikk - tvert imot. Jeg setter pris på positivitet og pågangsmot. Optimister er langt mer populære enn pessimister som det florerer av i denne tråden.

Når det gjelder min venn i butikken så ble han faktisk ansatt i ny-jobben før han var ferdig på universitetet. Dette på grunn av skoleprestasjoner - men like måte på grunn av sin vennlige og utadvendte væremåte.

Anonymous poster hash: 83b2d...cf0

Nu slutter du.

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

NAV burde dekke denne ekstrakostnaden så bedriftene har råd til å ha folk med redusert arbeidskapasitet. Må være bedre at NAV reduserer litt av kostnadene slik at samfunnet og bedrifter som en total tjener på det. Og ikke minst de som er syke og kanskje kan bidra litt, det ville vært et løft!

Nei vet du det skal ikke NAV dekke nei, bedriftene må ta full arbeidsgiveransvar. Og folk må motta lønn og ikke trygd.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kjære deg. Han satt i kassen når han var på jobb - det var der han var ansatt og han gjorde en kjempejobb. Den mest populære i kassen - det var alltid kjempehyggelig å gå til ham. Han kjørte til jobb på egenhånd, kjørte av bilen og inn i butikken hvor han bykset seg inn i kassen på egenhånd - samtidig som han slo sammen rullestolen og plasserte den bak seg. Når han skulle til pause eller arbeidsdagen var over så slo han opp rullestolen og hoppet galant fra stolen og over i rullestolen.

De som virkelig er syke ser muligheter og ikke begrensninger. Så lenge de ikke møter på arbeidsgivere som du så går dette veldig godt - da er de høyt skattede arbeidstakere. Jeg hadde aldri i livet vært redd for å ansette ham i min butikk - tvert imot. Jeg setter pris på positivitet og pågangsmot. Optimister er langt mer populære enn pessimister som det florerer av i denne tråden.

Når det gjelder min venn i butikken så ble han faktisk ansatt i ny-jobben før han var ferdig på universitetet. Dette på grunn av skoleprestasjoner - men like måte på grunn av sin vennlige og utadvendte væremåte.

Anonymous poster hash: 83b2d...cf0

Du beskriver en person som kun er lam og som ikke har andre plager. Det blir helt annerledes å takle livet sitt da, enn når du har kroniske smerter og sykdommer.

Du har jo ikke peiling på hva du snakker om, tydeligvis.

Anonymous poster hash: 48872...09a

  • Liker 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg fikk ung uføre, søkte i august og fikk det igjennom i februar. Siden jeg har hørt så mange skrekkhistorier om søknadsprossesen, var jeg helt sikker på at jeg trengte en advokat. Jeg satt å ventet på et avslag alle månedene.



Anonymous poster hash: 0f923...245
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar ikke alt personlig. Skjønte ikke helt hva du ville frem til iht denne diskusjonen, og poengtere at det er en viss forskjell mellom syke og friske mennesker hvordan de klarer å håndtere stress og usikkerhet.

Når jeg var frisk så håndterte iallefall jeg stress mye bedre enn hva jeg klarer nå.

Uenig. Ingen vet hvordan de takler denslags får man står mitt oppi det. Dessuten er sykdom så mangt. Dvs. mange ulike type sykdommer og grunner til at folk søker uføre. Man må ikke dra alle over en kam...

Selv har jeg vært uføre i 3 år, men føler likevel jeg takler stress og usikkerhet bedre enn mange av mine venner til tross for at jeg er uføre og de er friske.

Anonymous poster hash: 2f730...e88

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ciegus

Men da er du vel også vel vitende om at mental helse også gir utslag i fysisk helse og smerte. Det er ikke noe nytt, og gjelder alle.

Det jeg prøver å si, er at utrygghet og stress ikke bare er negativt for en som allerede er syk - det er like belastende også for de som ikke er syke fra før. Det kan sogar skape sykdom. Fakta som gjelder alle.

Anonymous poster hash: 2f730...e88

Hvordan er dette relevant? Hun har jo ikke påstått noe annet akkurat...

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er dette relevant? Hun har jo ikke påstått noe annet akkurat...

Les gjerne svarene og hvorfor jeg påpekte dette i første omgang.

Anonymous poster hash: 2f730...e88

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...