Ble det en AAP-krise for mange?

[Gjest Funky Punk]

Derimot så ser jeg ganske mange reklamerer for blogger og skriver på facebook ang kreftdiagnosen sin da

[AnonymBruker]

Hva er det som er så ille om man går over til sosialen? Fordeler og ulemper? Må man jobbe da på tvang?

Anonymous poster hash: 5202e...228

[Gjest Funky Punk]

Hva er det som er så ille om man går over til sosialen? Fordeler og ulemper? Må man jobbe da på tvang?

Anonymous poster hash: 5202e...228

Det blir satt helt andre krav. Man faller vel innunder kategorien "frisk og arbeidsledig". Man må søke hver mnd om eventuell strømregning og legeutgifter, ergo så vet man aldri om man får det dekket.

Når man allerede er ganske syk så kan det bli en vanskelig påkjenning med mye stress og utrygghet

[AnonymBruker]

Jeg synes bare det er tragisk at så mange unge mennesker velger å søke uføretrygd når de faktisk kan bidra til samfunnet. Og ja, jeg vet hva smerter er. Har en mann med langt fremskreden kreft med spredning. Men han går faktisk på jobb hver dag allikevel. For ham er det er stort nederlag å legge seg ned. Så selv om han har så vondt hver ettermiddag og kveld at jeg gråter på hans vegne så står han opp hver morgen og går på jobb. Anonymous poster hash: 83b2d...cf0

Ville bare si at det var et uhell å plusse på innlegget ditt.

Jeg er ikke så inne i dette temaet, men hva er det som er så negativt med å gå fra AAP til sosialtrygd?

Hva er det som er så ille om man går over til sosialen? Fordeler og ulemper? Må man jobbe da på tvang? Anonymous poster hash: 5202e...228

For det første er det man får utbetalt på sosialtrygd mye mindre enn minstesats på AAP. Man må søke om pengene for hver gang, og NAV stiller da krav om at man ikke kan ha mer enn xxx i husleie, ikke ha bil, ikke ha husdyr etc etc.

Hvis man er syk så fortjener man virkelig et mer verdig liv...

Anonymous poster hash: 343d2...d77

[Gjest pærecider]

Jeg ønsker ikke å diskutere din sykdom spesifikt, men kanskje du kan prøve å forklare hva det er som gjør at to stykker med samme sykdom kan ha to forskjellige holdninger til den? Hypotetisk sett; den ene jobber, den andre har meldt seg ut av arbeidslivet. Hvorfor tror du det er sånn? Nøyaktig hva er det som gjør alle ulike, som du sier? Jeg spør, fordi jeg vet jo ikke.

Kan det ha noe med med hvilke holdninger man er oppvokst med (er mamma og tante og gammelonkel uføretrygdede?), hvilke holdninger som eksisterer der man bor (på bygda vs. by for eksempel?), en holdning om at "det er så mange uføretrygdede her i landet, da er iallefall jeg for syk til å jobbe"? Har det noe med at noen bukker under det man opplever som et arbeidspress, mens noen klarer å forholde seg til at man ikke kan være best i alt, men likevel prøver å være den beste man kan være med sine forutsetninger? Kan det være at noen velger å ha en lav stilling slik at man faktisk klarer å gå på jobb når man må være på jobb? Kan det hende noen har inntrykk av at man alltid skal ha energi til å leve livet fullt ut selv om man jobber fullt, og har man ikke det, er man "for syk til å jobbe"? Kan det hende at noen tror det ikke finnes en eneste arbeidsgiver der ute som ønsker å tilrettelegge for en medarbeider som de anser som verdifull for bedriften selv om de ikke er på topp hele tiden? Og at det derfor bare er å gi opp først som sist? Kan det hende noen ikke ønsker å ha en drittjobb de takler, og derfor melder seg ut av arbeidslivet i stedet? For eksempel en med sosial angst; kan ikke denne fungert i en vaskejobb på kveldstid, der vedkommende aldri hadde trengt å forholde seg til andre mennesker? Og at den ubehagligeheten det ville vært å forholde seg til arbeidsgiver en gang i blant ville vært en liten pris å betale med tanke på å kunne være i arbeid? Kan det hende at noen synes det er greit at ting er ubehagelig til tider, mens andre ønsker å unngå alt som føles ubehagelig, alltid? Jeg synes iallefall det er viktig å reflektere over slike ting, med tanke på hvor ekstremt syke og stakkarslige nordmenn er. Forøvrig skulle jeg ønske uføretrygdede kunne diskutere dette litt mer objektivt, uten å dra inn "jeg er så syk" som et argument hver gang. Det er ikke interessant å høre om brukeres personlige sykdom, men heller deres betraktninger rundt selveproblemstillingen. Anonymous poster hash: 3b2e9...251

Skal ta det bit for bit. Du spør om to med samme sykdom har samme sykdomsforløp, og det er feil. Noen har kanskje en alvorligere variant av samme sykdom, noen får kanskje uheldige bivirkninger av medisiner som de uansett må ta for å holde seg i live, noen har rett og slett dårligere helse enn den arbeidsføre med samme sykdom. Et eksempel: jeg har diabetes type1, det samme har min mannlige kollega. Likevel har sykdommen behandlet oss ulikt, faktorer son kjønn, gener og alder spiller inn.

Uføretrygdede foreldre avler uføretrygdede barn. Korrekt, nyere forskning viser at det er slik. Her tror jeg faktorene er mange. Det ene er at det faktisk er gener som avgjør, barna arver foreldrenes dårlige helse. Men også kunnskap, barn av uføretrygdede vet mer on NAV-systemet og hvordan man kan navigere seg der. Her har jeg et annet eksempel. Jeg sendte en søknad om transportpenger, og kunne ikke forstå hvorfor den ikke kom gjennom, alt var korrekt fylt ut, bekreftelse fra lege og annen nødvendig dokumentasjon. Så får jeg vite at man må printe ut en bestemt forside og legge den ved, sende den til rett del av NAV. Det står info på NAVs hjemmesider, men ikke tydelig nok. En annen gang måtte jeg sende til NAV SKanning, men kunne ikke finne rett adresse før jeg snakket med saksbehandler. Så for en som ikke er kjent med NAV systemet, så er der ikke rart man blir forvirret. Så med uføre foreldre er det naturlig at man vet mer. Også er du inne på dette med holdning. Det er nok riktig blant enkelte at man kan arve den oppfatningen at NAV ordner alt. Spørsmålet er: hvem har den holdningen og hvem er faktisk arbeidsvillige, men for syke. En annen faktor er og tilgang på arbeid. I OSlo og omkringliggende kommuner er det nok enklere å få folk i arbeid. Verre er det på et lite sted i Nord-Norge hvor de færreste har lettere arbeid, men jobber på fiskemottak. Og at de fysisk lettere jobbene krever en spesifikk utdanning.

Du nevner dette med forventninger, jeg hadde en interessant diskusjon med saksbehandleren min om dette. Hun nevnte dette med"det perfekte liv" på face, insta og andre sosiale medier, bloggere etc, hvor man framstiller seg som perfekt, trener fem ganger om dagen, alltid rent hus, nystriglete barn og bikkjer og som har tid til å kose seg med vin hver fredag med tolv venninner. Dette er jo ikke virkeligheten, folk flest er på jobb hver dag og er slitne når de kommer hjem, og den skitne kjøkkenbenken er ikke akkurat noe å ta bilde av på insta. Slikt skaper et forventningspress for mange og når man er sliten etter å ha jobbet, så tror jeg absolutt at noen tror at de er syke eller at det er noe galt med dem. Vanligvis pleier NAV og fastlege å plukke av dem denne ideen ganske kvikt.

Så er det dette med at "men en liten jobb som passer til DEG" må vel være mulig. Ja det går an, men igjen, det avhenger av tilgang på slike arbeidsplasser.

Reflektering er viktig, men det er ikke rart at mange uføre stritter med piggene når noen kommer med ulike motargumenter, siden de har hørt dette lenge, og det er faktisk ekstremt vanskelig å få trygd nå. Er selv syk, men tenker også mye over dette, at det kan bli en kultur for sykeliggjøring av folk, men problemet er at det også rammer de som faktisk er syke. De trenger ikke å bli mistenkeliggjort, selv om det er forståelig, med tanke på hvor mange det som tror at det er bare å få trygda kastet etter seg.

Håper dette ga noen mening, men det er i alle fall hva jeg tenker rundt spørsmålene dine.

[Leo]

Du er ganske uvitende om du ikke vet at to med samme diagnose kan ha ekstremt forskjellige sykdomsforløp, ja.Anonymous poster hash: 888aa...ae5

Og ikke minst forskjellige livssituasjoner. Et menneske med tre små barn har behov for en helt annen energi på hjemmebane enn et menneske uten barn og kanskje få andre forpliktelser og må nødvendigvis fordele den annerledes.

Jeg har forresten sagt det før og jeg sier det igjen; hvor i alle dager finnes alle disse jobbene til mennesker som ikke fungerer 100% fysisk og psykisk og som derfor blir å betrakte som ustabil arbeidskraft? Vi skal ikke lenger tilbake enn til veldig sent i forrige århundre hvor bedriften jeg jobbet i hadde en lettere psykisk utviklingshemmet mann ansatt som fordelte post, gikk ærend og ordnet småting samt en dame som ikke var "helt i vater" som tok telefonen og som kom og gikk litt som det passet henne. De satt ikke akkurat i nøkkelstillinger, men det de bidro med var helt sikkert til glede for alle parter! Slike jobber er rasjonalisert bort i vårt samfunn, men jeg ser jo at de fremdeles finnes i samfunn som påstås å ha færre uføre enn vårt. Problemet i Norge er vel at man betraktes som arbeidsufør i det øyeblikket man ikke lenger kan stille på jobb minst 40 timer i uka og helst gjøre en jobb som for bare et par tiår siden holdt minst to - tre mennesker i ånde.

Hilsen Leo som for tiden forventes å gjøre en jobb som for bare tre år siden ble gjort av sju mennesker...

[Gjest Gjest]

Det er en STOR myte at alle som jobber er friske. VELDIG mange med en kronisk sykdom jobber, og veldig mange som jobber har en kronisk sykdom.

De fleste jeg kjenner til i min omgangskrets er veldig på den "stakkars meg som har en usynlig sykdom, jeg klaaarer ikke jobbe, jeg kan ikke jobbe, jeg har ikke mulighet til å jobbe, jeg elsker å trene og shoppe og reise og dra på cafe og konserter og ut på byen hver helg men jeg klaaaaaarer ikke jobbe, for jeg har en dårlig dag innimellom".

Så har vi dem som har en usynlig sykdom som likevel klarer å jobbe. Disse snakkes det aldri om, for har man en usynlig sykdom og jobber, ja da er man jo egentlig superduperfrisk og kan ikke ytre seg om noe som helst. "Du skulle prøvd å være syk" sier de uføretrygdede. Hva med dem som er syke da? Som har dårlige dager men drar på jobb likevel? Fordi de har skjønt hvordan samfunnet henger sammen, og hvor viktig det faktisk er for helsa å ha en jobb å dra til?

Jeg forstår meg ikke på dere som dyrker "sykdommen" deres og gjør den til deres identitet. Ytterst få er for syke til å bidra til samfunnet.

Anonymous poster hash: 3b2e9...251

De tviholder på en jobb de allerede hadde og som de egentlig er for syke for antageligvis. Og grunnen er som jeg allerede har nevnt: Det finnes ikke noe mer skremmende enn å stå utenfor arbeidslivet.

Nu vet jeg om folk som har gjort hva som helst for få uføretrygd, men den er jo ikke rare greiene hvis man ikke har jobbet mye førut, så vil de ha det i stedet for mer enn det dobbelte i lønn, så vil de jo etterhvert få kjenne at det blir som å pisse i buksa for å holde seg varm.

[AnonymBruker]

Før hadde jeg et sosialt liv etter arbeidstid.

Etter flere års sykefravær med noen forsøk innimellom, var det slik at når jeg var ferdig på jobb, var jeg så sur og sliten og gretten at jeg knapt greide få i meg mat, og ihvertfall ikke være sosial. Jeg isolerte meg fullstendig. Også sa kroppen stopp igjen.

Er det slik jeg skal ha det resten av livet? Slepe meg på jobb, for så å slepe meg hjem igjen og ikke engang orke å ta telefonen før jeg skal på jobb igjen neste dag?

Anonymous poster hash: c0bd0...7c8

[QueenOfTheSidewalk]

Jeg ønsker ikke å diskutere din sykdom spesifikt, men kanskje du kan prøve å forklare hva det er som gjør at to stykker med samme sykdom kan ha to forskjellige holdninger til den? Hypotetisk sett; den ene jobber, den andre har meldt seg ut av arbeidslivet. Hvorfor tror du det er sånn? Nøyaktig hva er det som gjør alle ulike, som du sier? Jeg spør, fordi jeg vet jo ikke.

Anonymous poster hash: 3b2e9...251

Det er veldig kjent at mennesker opplever f.eks smerte forskjellig. Ta foreksempel noe så enkelt som mensen. Den ene hyler i smerte, den andre går rundt uten. Det er jo akkurat den samme tingen som foregår inne i kroppen, ikke sant?

På den måten har også en sykdom felles ting, men i tillegg er det forskjellig hvordan det oppleves og hvor sterke smertene er.

Endret 21. mars 2014 av Evilposelos

[Niennas]

Ryddet for persondebatt.

Niennas, mod.

[AnonymBruker]

Hva er det som er så ille om man går over til sosialen? Fordeler og ulemper? Må man jobbe da på tvang?

Anonymous poster hash: 5202e...228

Kan du ikke google?

Anonymous poster hash: e1112...f90

[AnonymBruker]

Skjønte ikke det siste du skrev med at man ikke kan gjøre endringer etter fire år. Nei, det er vanskelig å gjøre endringer på noe man har gjort, om det er sånn å forstå.Men å få innvilget nye 5 år utover de fire årene høres helt utrolig ut spør du meg. Man får ikke innvilget mer enn ett år av gangen. Hvorfor i alle dager skal man lage en femtidsplan over 5 år hvis man ikke har kommet noen vei etter fire?? Anonymous poster hash: 2f730...e88

Hvorfor få det forlenget så lenge, fordi det er nesten helt sikkert at man kan bli frisk nok. Man kan få lenger enn fire år om det er noen særskilte grunner for det

Når man er innenfor de fire årene som man aap egentlig er kan man forandre planen man har lagd når som helst, om det er behandling eller kurs/skole eller hva som helst. Men når man skal forlenge utover de fire årene så må man legge en ganske fastsatt plan før man får det innvilget. Den planen kan man altså ikke endre på

Anonymous poster hash: f035f...cee

[AnonymBruker]

Hvorfor få det forlenget så lenge, fordi det er nesten helt sikkert at man kan bli frisk nok. Man kan få lenger enn fire år om det er noen særskilte grunner for det

Når man er innenfor de fire årene som man aap egentlig er kan man forandre planen man har lagd når som helst, om det er behandling eller kurs/skole eller hva som helst. Men når man skal forlenge utover de fire årene så må man legge en ganske fastsatt plan før man får det innvilget. Den planen kan man altså ikke endre på

Anonymous poster hash: f035f...cee

At man kan få utvidet aap etter fire år er jeg klar over. Det jeg reagerte på var at den var blitt forlenget med hele 5 år. Jeg trodde virkelig at man kun fikk forlenget med ett år av gangen - ikke fem år i slengen liksom.

Anonymous poster hash: 2f730...e88

[AnonymBruker]

Man kan bare få forlenget en gang etter fireårsperioden er ferdig. Det er dem hvertfall veldig nøye på her

Anonymous poster hash: f035f...cee

[AnonymBruker]

Man kan bare få forlenget en gang etter fireårsperioden er ferdig. Det er dem hvertfall veldig nøye på her

Anonymous poster hash: f035f...cee

Ok. Da har jeg lært noe nytt. Forstår jeg det riktig at man etter 4 år kan søke om forlengelse, men da kun får forlenget èn gang - men den gangen kan da altså være for en periode på hele 5 år?

Anonymous poster hash: 2f730...e88

[AnonymBruker]

Utrygghet og stress forverrer alles mentale helse. Man behøver ikke være syk for å oppleve det. Anonymous poster hash: 2f730...e88

Psykusk stress trigger min fysiske sykdom. Og det er ikke digg

Anonymous poster hash: 2c6c1...f45

[AnonymBruker]

Ok. Da har jeg lært noe nytt. Forstår jeg det riktig at man etter 4 år kan søke om forlengelse, men da kun får forlenget èn gang - men den gangen kan da altså være for en periode på hele 5 år? Anonymous poster hash: 2f730...e88

Man må søke før det har gått fire år, ellers ja, må være spesielle grunner til det da.

Anonymous poster hash: f035f...cee

[AnonymBruker]

Man må søke før det har gått fire år, ellers ja, må være spesielle grunner til det da.

Anonymous poster hash: f035f...cee

Ja selvfølgelig må det være særs spesielle grunner, og man må selvfølgelig også søke før aap perioden er over. Men er det virkelig ingen andre som reagerer på at man da ser ut til å få innvilget AAP for 5 år i slengen?? Jeg synes det er kjemperart må jeg innrømme.

Anonymous poster hash: 2f730...e88

[AnonymBruker]

Ja selvfølgelig må det være særs spesielle grunner, og man må selvfølgelig også søke før aap perioden er over. Men er det virkelig ingen andre som reagerer på at man da ser ut til å få innvilget AAP for 5 år i slengen?? Jeg synes det er kjemperart må jeg innrømme.

Anonymous poster hash: 2f730...e88

Hvorfor er det rart? Når AAP ble innført så erstattet det attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset ufør. Disse ytelsene kunne du få innvilget for flere år om gangen, så hvorfor ikke AAP?

Anonymous poster hash: cb999...ff4

[Petalouda]

Men, med fare for å virke veldig ufølsom nå.

Dette har ingenting med andres sykdom å gjøre, og gir deg ikke rett til å dømme andre på det grunnlaget du har gjort i denne tråden.

Din mann har et valg vedrørende jobben, det er ikke alle som har det samme.

Nei det er det virkelig ikke - og det er nedlatende å tro at det er sånn. Helt enig med Sitronen.