Gå til innhold

anonymas dagbok.


anonyma

Anbefalte innlegg

Den forrige dagboken min var en stressedagbok i forbindelse med den mest hektiske måneden så langt i år. Denne måneden ser ut til å bli den tristeste.

Mannen min holder på å gå fra meg.

Jeg fikk vite om det i dag. Vi har ikke hatt det så allverdens bra i det siste, men at det var så ille hadde jeg ingen aning om. Vi har en ganske hektisk tilværelse begge to med jobber og fritidsaktiviteter, men vi har alltid klart å ha tid til hverandre. Vi traff hverandre gjennom en felles aktivitet og kjente hverandre i mange år før vi ble sammen. Om to uker har vi to års bryllupsdag.

Problemet den siste tiden har nok vært kommunikasjon. Han har vært mye sliten, jobbet mye og har vært endel småsyk. Jeg har vært klar over at det har vært mye stress og usikkerhet i forbindelse med jobben hans, og jeg har prøvd å snakke om det, men han har sagt så mye.

Jeg for min del har hatt det tøft med studier og jobb som tar mye tid, og i tillegg har jeg blitt sittende med størsteparten av ansvaret for husarbeid osv. Og det har til tider irritert meg vannvittig.

I dag var han litt ekstra sur og jeg ble sint og spurte hva galt jeg hadde gjort siden han var så tverr. Da kom alt.

Han følte at alt var bare kaos, at han ikke visste hva han ville med livet sitt, hvordan det gikk på jobben, om han får fortsette der eller om han i det hele tatt kan få seg en ny jobb. Han hadde også hatt en annen, ei som vi kjenner godt begge to. Hun er fortiden bortreist så hun er ikke i bildet nå, men det hadde vært et forhold.

Vi har foreløpig ikke flytta fra hverandre. Han lurte på å kampere på gjesterommet til en kamerat, men det ville ikke jeg. Har på følelsen at det da vil være vanskeligere å komme tilbake. Vi har gjort det sånn at vi har tatt hvert vårt soverom, jeg har flytta PC'n inn på soverommet. Min var lettest å flytte. Han skal bo på arbeidsrommet, har noen ekstra madrasser. Vi har flytta over noe klær og sånt også. Så vi bor liksom i "kollektiv". Vi ble også enige om å søke hjelp sammen, han trenger kanskje hjelp til å finne ut av livet sitt, jeg kan tydeligvis ikke hjelpe mer. Han beklaga sterkt at han hadde gjort dette mot meg.

Så da sitter jeg her da, tårene triller, jeg har snart ikke flere igjen føles det som. Jeg er innstilt på å kjempe for det vi har hatt og vil ikke bare gi opp sånn med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Dette var trist å lese anonyma. Man kan liksom ikke si noe som hjelper i en slik periode. Jeg håper bare du har gode venner eller familie rundt deg som kan ta vare på deg. Så håper jeg at det ordner seg mellom dere.

Ha en god kveld. :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk care.

Nei, det er nok ikke mye som hjelper akkurat nå. Jeg er alene hjemme nå. Gubben dro til en kamerat. Kanskje like greit. Jeg har grått masse, er helt tung i hodet og hals og nese verker.

Tankene svirrer rundt i hodet på meg. Han sier at det ikke er min skyld, ikke noe jeg har gjort eller no sånt. Men allikevel...... NOE må det vel være. Jeg klarer ikke forestille meg livet mitt uten ham heller, selvfølgelig går det videre, men vi har vært så bestevenner og så tett at dette blir uendelig vanskelig dersom det ender med brudd.

Gruer meg til å gå på jobb i morgen, kommer bare til å fortelle til sjefen min og min nærmeste kollega tror jeg.

Gruer meg VELDIG til å fortelle til familien. Vi er ikke veldig nære og jeg har ikke noe særlig godt forhold til min mor. Og de liker ham så godt også.

Spesielt nære venner har jeg ikke, vi har masse felles venner, men ingen bestevenninne eller no. Det savner jeg nå.

Skal snart gå og legge meg. Må prøve å få litt skjønnhetssøvn tror jeg, så ikke jeg ser ut som det vraket i morgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig trist å lese om dette!

Håper dere får god hjelp der dere tar kontakt, og at dere klarer å kommunisere så godt det går i denne tiden. Håper også at du har en forståelsesfull sjef og noen gode kollegaer. Tenker på deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk skal dere ha begge to. Jeg håper jo dette går bra jeg også.

Fikk selvfølgelig ikke sove i går, bare lå og kverna. Tok en Paralgin Forte som jeg hadde igjen fra tidligere, hadde vondt i hele kroppen, frøs og svetta om hverandre. Har fått sove litt da, men ikke spesielt godt. Er kjempetrøtt nå, tårene ligger rett under overflaten, har ikke spist noe, eier ikke matlyst.

Jeg følte meg ganske bra i dag morges, var klar for å gå på jobb og sånt. Møtte gubben på vei til badet like før jeg skulle gå og da kom alt tilbake igjen. Måtte vente litt med å gå da. Håper ikke jeg ser altfor sliten ut.

Har ikke fortalt det til noen på jobben ennå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tusen takk care.

Dagen ble ikke så verst. Jeg fikk gjort endel av det jeg måtte gjøre. Etterhvert ble jeg så uvel og trøtt at jeg måtte gå hjem. Vi var litt plaga av et magevirus eller no i helga, var kjempekvalm i går også, uavhengig av det som har skjedd.

Jeg gikk derfor etpar timer tidligere og har sovet litt. Føler meg bedre nå. Er til og med sulten.

I kveld skal jeg ut av huset, har vanlig aktivitetsdag på tirsdag, det blir sikkert bra.

Fortalte det til min nærmeste kollega også, hun er bare helt fantastisk. Vi snakka lenge. Vi er egentlig litt like av type og forstår hverandre godt. Kjente at jeg faktisk har mange tanker om hva jeg vil gjøre framover uavhengig av hvordan dette går, kjente på meg selv at jeg er "fit for fight". Det var litt godt. Men tårene var ikke langt unna da...........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ny dag.

I natt har jeg faktisk sovet og er ikke så vrak som i går. Utrolig hvor mye det har å si.

Det gikk ganske greit å holde maska ovenfor andre i går også. Har hverken lyst eller tenkt å fortelle det til "gud og hvermann". Men jeg tenker på det hele tiden merker jeg. Selv om jeg holdt på med andre ting i går så ligger det helt framme i tankene.

Vi traff hverandre litt på kvelden i går, var seint hjemme begge to men jeg måtte se litt på CSI så jeg ble sittende i stua og da måtte vi jo omgås. Det går faktisk ganske greit, tok meg i å tenke at "her er det jo ikke noe galt", vi var jo akkurat som vanlig.

I kveld skal vi ingenting så da blir det tid til å snakke litt, vi avtalte det i går. Gruer meg litt til det, kommer nok til å blir tungt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, oj, oj dette var litt verre enn jeg trodde. Dette forholdet hadde vært en anelse mer seriøst enn jeg forestilte meg.

Det betyr f eks at han nesten gikk fra meg for henne for ca et halvt år siden og at han ikke vet hvordan ting går nå hun kommer tilbake om et halvt år. DET var et skikkelig slag i trynet. Han snakka masse om sterk forelskelse og sånt. Mente han hadde fått det ganske bra ut av systemet men ikke helt.

Så hva gjør vi da? Føler nå at ting er satt på vent til hun kommer hjem. Jeg vil IKKE ha det sånn. Jeg prøvde å få fram at vi må bygge vårt forhold sterkt nok til at det ikke skjer noe når hun kommer hjem, men jeg har en snikende følelse at han er veldig avventende. Men jeg har sagt at han ikke kan få i pose og sekk og at det må være vilje til å bygge vårt forhold. Den viljen visste han ikke hvor sterk var :fy_fy: Fy skam seg, voksne mannen. Hadde veldig lyst å slå ham i hodet med noe hardt, fikk lov og så, men jeg avsto. Hadde nok slått litt for hardt ja.................

Vi fikk snakka om masse annet også, praktiske ting som vi må løse i hverdagen, ble enige om at vi skal omgås som vanlig og prøve å gjøre hyggelige ting sammen. For å ikke miste den personlig kontakten helt.

For han så hjalp det nok at vi flytta på hvert sitt rom. Han får være litt alene.

Og så er det hundre andre ting som svirrer i hodet mitt. Ting om meg, ting om oss, tanker om hvordan vi har hatt det i alle disse årene og hva jeg synes er viktig å ta vare på. Har tenkt å rable ned etterhvert.

Han skal sjekke ut familierådgivning i morgen. Vi var enige om å komme i gang med det så fort som mulig.

Tusen takk for klemmen care, du får en tilbake :klem:

God natt

Endret av anonyma
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!

Kom tilfeldigvis over dagboka di, og måtte seff lese litt...

Var veldig trist dette her, og jeg kan skjønne at du har det vondt og er fortvilet. Jeg aner ikke hvordan jeg selv ville taklet noe sånt.

Håper det ordner seg for deg på en eller annen måte.

Stå på og ta vare på deg selv :D

:klem:

D.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er positivt er han selv vil til familierådgiver. Trist at det var et sterkere forhold enn du hadde ant. Kan tenke meg at det var et hardt slag. Jeg prøver å kjenne litt på denne vonde følelsen du kan ha, men den blir for vond å kjenne på. Jeg føler med deg og håper at det går bra med deg.

Ha en god dag. :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det går sånn passe tror jeg. Han fikk snakka med familiekontoret i går. De skal behandle saken vår og så får vi beskjed om time. Det kunne ta 2-3 uker. Litt ventetid, men ikke så lenge som jeg frykta.

Lurer på hva man gjør på sånn rådgivning jeg?

Har begynt med litt "terapi" for meg selv. Har kjøpt en liten notatbok med krokodille på, skriver ned tanker om ditt og datt. Har veldig mye i hodet mitt nå og det er greit å få det ned.

Har også begynt å planlegge litt for sommeren. Vi ble enige om ikke å ta ferie sammen, så jeg prøver å komme meg med på en workshop. Men det blir svindyrt. Teller på knappene nå. Jeg har penger til det, men da blir det mindre til andre ting jeg har lyst til. Men jeg har veldig lyst å dra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, jeg skal på tur. Venter bare på svar ang flybillett. Om den går i orden er alt greit. Om ikke så må jeg improvisere litt.

Føles litt som våpenstillstand i heimen nå. Begge føler seg fram litt, hva kan vi gjøre/si/mene. Er liksom veldig høflige og snille. I går kveld var vi borte begge to. Så hverandre ikke før i ettermiddag.

Jeg var tidlig ferdig på jobb og så var jeg og hentet mp3-spilleren min på posten! Hadde egentlig tenkt å vente med å bestille til feriepengene kom, men det er jo bare noen få dager til. Har lasta ned noe musik og har masse fra før. Har drivi og konvertert og fått over p minidisc, men direkte mp3 er jo mye enklere. Nytt leketøy!

Kjøpte også Return of the King i dag, har seff sett den før, men må jo ha den på DVD. Har sett litt på ekstramaterialet sammen med gubben, men så sovna han på sofaen og da gikk jeg inn på rommet mitt, han kan få sove i fred. La et teppe over ham. Bryr meg jo fortsatt om ham da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Snublet bare innom her i boka. Blir helt trist av å lese. Håper dere finner ut av hva dere begge vil. Klem!

:trøste:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, anonyma. Dette var veldig trist å lese. :( Jeg håper virkelig dere finner ut av det. Terapi kan helt sikkert være til nytte. Jeg håper du får en OK helg. Klem fra hanni

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann.

Har lest dagboken din og føler med deg i den utrolig vonde situasjonen du er i nå. Har heldigvis ikke opplevd samlivsbrudd, men har mistet begge fordrene mine så jeg vet litt om sorg og sorgreaksjoner.

Håper du finner en god venninne og støtte deg på, det trenger du i tiden som kommer.

Ta vare på deg selv så godt du kan.

Masse gode :klem: èr fra Betty

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...